Da bjørnen ble stubbrumpet - prosjekt hos toåringene

I januar startet vi med blanke ark hos toåringene og hadde ikke noen klar plan på hva vi ville jobbe med. Men en dag fortalte en voksen eventyret om bjørnen som ble stubbrumpet. Uten rekvisitter, uten bilder, bare muntlig fortelling. Barna satt som tente lys, og levde seg godt inn i fortellingen. Ansiktsuttrykkene viste stor medfølelse for bjørnen som satt fast halen i isen og dermed mistet halen.
Eventyret ble fortalt flere ganger i løpet av noen dager, og barna var like engasjerte hver gang. Et lite prosjekt var i startfasen. Fra før var Bjørnen sover en av favorittsangene, og nå ville vi bygge videre på fasinasjonen for bjørnen. Vi satte i gang å lage et stort veggbilde av en bjørn, et samarbeidsprosjekt.

 Vi startet med å male mange brune ark, ikke med brun maling, men med alle farger, slik at vi fikk mange ulike nyanser av brunt.

Deretter rev vi arkene i biter, fant en fin bjørnetegning vi brukte som mal, klippet ut en stor bjørnefigur. Barna satte i gang å lime på brune lapper.

Det ble en stor og fin bjørn i collageteknikk. Et barn kontrollerer at resultatet ble som forventet. Vi laget en hale som kan tas av.

Vi laget bøker med fine bilder av bjørn og rev, vi så film av bjørner som fanget fisk i en elv. Her var det mye spennende å snakke om.

Vi trengte også en rev

Reven ble mer og mer interessant underveis. Etter hvert ble det også fortalt et nytt eventyr, Reven som gjeter, også ren, muntlig fortelling. Det er mer avansert enn det første eventyret, men barna lyttet og ble engasjerte. At reven spiste opp alle sauene, kuene og geitene gjorde stort inntrykk, og et par av barna ville bli Spiderman og ta reven. 

Det virker som at reven er spennende fordi den gjør alt det motsatte av det barna har lært at man skal. Den stjeler, den lurer andre, den spiser andre. Det er mye å undre seg over når vi snakker og synger om reven. Heldigvis så blir den ganske snill i Hakkebakkeskogen, det virker å være en trøst for noen. Ellers må det nevnes at reven har fått et ganske frynsete rykte blant toåringene våre.

Sanger og regler:

• Bjørnen sover
• Bamsemannen, fisk med halen, iskaldt iskaldt vann. Huff så kaldt i stumpen, fryser hele rumpen, Bamsemann, å Bamsemann, hvor er din hale nå (mel. Bjørnen sover)
• Vi skal ut på bjørnejakt
• Det var en gang en liten gut som skulle gjete sauer
• 1,2,3,4,5,6,7, reven var en hønsetyv
• Reven lusket til bondens gård .... Hoppe sa gåsa, danse sa reven
• Mikkel rev
• Sanger fra Hakkebakkeskogen

En ny øy hos fireåringene

En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.

Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.

Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 

Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.

  

Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.

Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!

Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.

Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.

Larveprosjekt hos 2-åringene: Del 1, Den lille larven Aldrimett

Vi fant larver på sensommeren, rigget i stand et terrarium hos 2-åringene, og dermed var et nytt prosjekt i gang.

Barna syntes det var veldig spennende å se på larven da den krøp rundt i full fart.

Plutselig en dag la den seg til ro med litt jord og bark på kroppen. Av og til pulserer den litt.

Vi begynte å lese om den lille larven Aldrimett, vi så på film om larven Aldrimett, og vi gjenskapte bildene fra boka.

Vi satte i gang å male, hovedaklig med primærfargene, men når fargene blandet seg ble det nye farger i ulike nyanser.

Vi har sett på og snakket om illustrasjoner av metamorfosen.

Vi har studert blader på lysbord. Blader er jo larvemat, så vi har puttet blader i terrariumet.

 Vi kan synge om larver, krype som larver med kroppene våre, og vi lagde noen larver til å leke med.

- Larven er sulten. Spise appelsiner!

Vi fant et par larver til, av en annen type, kravlende og morsomme, ganske store. De flyttet også inn i terrariumet, men snart var de bortgjemt inni blader og jord... Vi må fortsatt vente i spenning...

Rammeplan for barnehagen sier:

Barnehagen skal fremme læring

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.

Vår utfordring videre blir å holde prosjektet levende, observere og finne ut hva ved larvene barna er opptatt av, hjelpe barna å utforske larver, men samtidig la de levende larvene være i fred. Vi må finne flere måter å leke, uttrykke, lage og undre oss over larver. Hvordan kan vi i enda større grad la barnas egne uttrykk komme til syne? Prosjektet fortsetter, og vi tenker tverrfaglig i våre planer videre.

Våren hos ettåringene

Våren nytes hos ettåringene. Barna er ivrige på å komme seg ut, leke i sandkassa, leke med ball, studere blomster, vekster, frøene vi har sådd som vokser til blomster, insekter og kryp, se på flyene som kjører over oss, og fuglene som flyr og som synger for oss.

Vi er også glade i å synge. Akkompagnert av ukulelespill, synger vi Alle fugler, Lille måltrost, Fløy en liten blåfugl, Blomster små og Sommer kommer. Sanger, dikt og bilder av fugler, reder, egg og fugleunger er laminert og ligger tilgjengelig for barna. Her er det mye å snakke om.

Det aller mest spennende er to dikt som handler om trær og fugler og med litt spennende handling. Det ene diktet fant vi hos Fantasifantasten .  Diktet fortelles til hvert enkelt barn, mens hen holder en blå, blå, vakker fuglefjær i hånda.

Inspirert av våren og vår egen blogg, satte vi i gang å lage trær av omrisset til barnas hender.

Trærne ble til en skog inne i tittekassa vår (et gammelt akvarium), sammen med to pyntefugler og et lite "rede" (hvitløkskurv) med "egg".

Her er det andre diktet,  limt fast på baksiden av hånda.

En overordnet plan for vår-temaet hjelper personalet til å jobbe helhetlig og samkjørt. Planen kan utvides underveis, suppleres med flere tanker og ideer fra flere hoder, og den sikrer at alle fagområder dekkes.

CARE, Norlandias verdier i barneperspektiv

Norlandias verdier er oppsummert i bokstavene CARE:

• Competent
• Ambitious
• Respectful
• Energetic 

Dette er verdiene vi ansatte skal jobbe etter. Men vi har tenkt at dette kan overføres til barna også. Så med litt andre ord har vi landet på:

• Vi kan - det er klart at barn kan, vi må bare gi dem muligheten!
• Vi utforsker - nysgjerrige barn
• Vi er sammen - det er ikke alltid lett, men vi må øve. Det er vel ikke alltid lett for voksne heller å være sammen på en god måte?
• Vi leker - barn i sin naturlige form? Det lekende barnet, det er da de er aller mest energiske?

Hos ettåringene har vi sett på hvordan dette kan utarte seg. 

Kanskje de kan mer enn man skulle tro? Øvelse gjør mester?

Se mer her:  Vi kan

De utforsker alt som utforskes kan, både når vi vil at de skal utforske og når vi har andre mål: 

Se mer her: Vi utforsker

De er sammen på godt og vondt, og de øver på å få det til best mulig:

 Se mer her:  Vi er sammen

De leker konstant, med alt... eller utforsker de? :

Se mer her: Vi leker

Vi er sammen! Ettåringenes sosiale liv i barnehagen

Det er særlig én ting barnehager kan tilby som foreldrene som oftest ikke kan tilby hjemme: en hel flokk med barn! Her er det alltid noen å være sammen med. Om det er vanskelig å finne noen å være sammen med, så gir vi dem noe å være sammen om. Det viktigste er kanskje ikke å ha den ene bestevennen, ikke alle barn har det, men det er viktig å ha flere man kan gjøre spennende ting sammen med.

Ettåringene er sosial vesener. Til å begynne med kanskje de er mest opptatt av å bli kjent med de voksne og miljøet rundt seg, men det tar ikke lang tid før barna setter pris på fellesskapet. Å være sammen om å danse er mye morsommere enn å danse alene. Å synge sammen er morsommere enn å synge alene. Å leke sammen er morsommere enn å leke alene, selv om begge deler er fint til hver sin tid. Å utforske sammen er morsommere enn å utforske alene. 

Så handler det om å gi barna muligheter til å gjøre ting sammen - hva slags leker og materialer gir vi dem? Hvordan kan vi skape møteplasser i hverdagen?

 

Og så er det ikke noen vei utenom. Barna må krangle også. Så fort et barn løfter opp en leke, så er den aktivert. Da blir den interessant i andre barns øyne. Toddlerloven sier at "Alt jeg har lyst på er mitt". Barna kan være utrolig omsorgsfulle med hverandre, men ikke hvis det er interessekonflikt. Det kan dyttes, bites, skrikes, slås osv. 

Men vi øver på å løse dette. Når vi er barnas høyttalere og setter ord på hva de vil, så hjelper det mye. Feks: " Ikke ta leken fra ham, du kan heller si - Kan jeg få?". Ofte appellerer dette til den andres empati, og barnet får leken. Eller så er ikke det andre barnet ferdig ennå, og den som spurte må vente til leken blir ledig. "Kan jeg få etterpå?" er gjerne en god avslutningsreplikk som ender med et ja. Hva vi tilbyr av leker og hvordan vi organiserer gruppen, kan også påvirke mengden konflikter. 

Uansett om det går en kule varmt mellom barna til tider, så ser vi mye omsorg, empati og gode handlinger barna imellom, som trøst, hjelp og smil. Det er godt å være sammen.