Ettåringer rydder etter maten

Ettåringer er kompetente. Ettåringer kan!

 

 

 

De eldste ettåringene lærte det først: Gå ned fra stolen, smekka og koppen oppi tallerkenen, bære det bort til tralla... Noen jobber raskt og effektivt, noen vakler ustø bortover, må kanskje sette tallerkenen på gulvet litt og ta nytt tak før jobben fullføres...

Jobben er lystbetont og gjøres ofte med et smil om munnen, de yngste tar etter de eldste. Og sist, men ikke minst, jobben avsluttes med applaus :-)

Smøre selv

På formiddagen har vi varmlunsj og etter barna har hvilt og summet seg litt er det tid for måltid kl 14:00. Det er så fint å lage sin egen mat.

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy, del to

Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon.
Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan "gå inn i" og oppleve.

Se: Snø i rommet

Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.

Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.

Farger i bevegelse 

Farger i bevegelse med skyggelek 

Vi leker med skygger og farger i bevegelse

 

Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige (Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter) i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser.


Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Se filmer nederst i innlegget

Projektor som skaper estetiske dimensjoner 

Jeg har observert barna i en del situasjonene når vi har omskapt rommet med bruk av projektor og iPad/PC. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.


Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller Kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.


Til sist kommer begeistring, også begeistringen spiller seg ut hos det enkelte barnet i dets opplevelser men veldig ofte oppstår det samspill også her.

Lek hos toddlere

Toddlerenes lek handler ofte om gjentakelsen og en enkel struktur, gjentakelse begeistrer og skaper glede og enkel struktur gjør det lettere å delta. Da blir det enklere å «tone» seg inn på hverandres følelser som igjen gjør handlingsmåtene og meningen med leken klar for dem. Det er i disse situasjonene vi mener vi kan identifisere topp stemning, les innlegget "Medvirkning hos ettåringene".

Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur. Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.

Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet.

Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.

Eksempel:

Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.


Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy

Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Her utforsker avdelingen hvilke muligheter vi kan skape med teknologien, vi bruker iPad og projektor. Vi har tidligere lekt oss med ris i kar og farger i bevegelse over risen med hjelp av projektor og iPad. Det ble en sansemotorisk opplevelse for barna, vi utforsker nye muligheter i hvordan teknologien kan bidra til at vi skaper estetiske dimensjoner.

Vi har hatt snø over store deler av rommet for å skape vinterstemning inne da det var et skuffende vinterlandskap ute. Vi har lekt oss med farger i bevegelse på vegg, gulv og klosser og dyr som skaper skygger på vegg. Vi utforsker hvordan vi kan skape nye opplevelser som bidrar til undring, utforsking og begeistring. Den estetiske læringsmåten har å gjøre med hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og streber etter en forståelse. Kunnskapen vi tilegner oss er forankret i kroppen og rommer sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer. Slike dimensjoner forsøker jeg å oppnå med og bruke projektor for å endre rommet. Skape nye opplevelser, rom for ny undring, utforsking, glede og samspill.

I barnehagen utforsker vi i ett lekende miljø, og praksisen omtales sjeldent som undervisning men i denne sammeneheng har jeg hentet inspirasjon fra undervisningsforskning: Mer om undervisningens estetiske dimensjon - Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
(https://utdanningsforskning.no/artikler/undervisningens-estetiske-dimensjon---om-a-vage-a-ta-i-bruk-det-uforutsigbare/). 

Gøy sammen, lek med biler

Barna leker lenge med disse tre bilene. De teller en, to og tre og så slipper de bilene så de ruller nedover bakken. Barna løper en etter en etter hver sin bil. De leker sammen, de venter på tur, de hjelper hverandre når bilen skjærer ut fra "løypa". De holder på lenge disse tre barna med disse tre bilene. Ett par andre barn kommer og viser interesse, vi blir sammen enige om at dette er gøy å gjøre sammen. Tilskuerne får prøve, de teller sammen en, to og tre og en ny runde med biler suser nedover og nye barn løper etter.

Det er så gøy når vi har flere av samme ting. Leke sammen om og med skaper samhørighet og felles opplevelser. Det kan være klosser, kastanjer, baller, tøystykker, fjær, korker, kopper, tepper eller som i dette tilfellet: biler.

Musikk skaper bevegelse og glede

Vi spiller en del musikk på avdelingen, det er en salig blanding av kjente barnesanger, rocke musikk og litt mer pop aktiv country som f.eks sangen Jolene av og med Dolly Parton. Akkurat denne sangen har en del ved seg som setter i gang bevegelse i føttene til både store og små, enkelte mer enn andre.

Musikk er glede, musikk skaper energi og det utvikler seg som oftes til bevegelse, dans og latter. Denne dagen tar to av barna hverandre i hendene og starter og danse i ring, ett tredje ban er i nærheten og de forsøker å inkludere henne i ringen. Hun stoppet litt opp, det kan se ut til at hun var mer klar for å observere det hele en stund først. De to andre tar hverandre i hendene igjen og fortsetter. De danser og ler, holder hverandre i hendene og hopper og spretter. Det tredje barnet observerer smilende. Med knekk i knærne og sving i overkroppen starter hun langsomt sin egen dans sammen med den voksne, etter hvert er også hun klar for å danse med de andre barna.

Vi leker med baller - finmotorikk i praksis

Vi ønsker og skape interessante aktiviteter og fokuspunkter for barna og observere de pedagogiske mulighetene det gir.  I felles undring over interessante materialer opplever vi stadig nye ting sammen. Både barn og voksne lærer, ser nye løsninger og gleder seg sammen. 

Vi har eggekartonger som er malt i mange farger og en boks med fargeglade baller i ulike størrelser.  Disse to sammen skaper utrolig mye fokus, konsentrasjon, utforsking og glede hos ett-toåringene. Barna leker med disse på mange ulike måter. Barna kaprer, deler og sortere. De roter, herjer og fokuserer. De nærmer seg disse tingene på ulike måter, noen eksempler: 

1, snu hele eggekartongen på hode, la ballene dette ut for så og plukke dem opp igjen. 2, finne de minste ballene og putte dem i hullene. 3, finne kun de største ballene og legge dem der det har vært egg. 4, velge seg en farge og bruke baller i alle størrelser og legge dem rundt i kartongen, 5, gripe så mange baller som mulig med begge hender og kaste de rundt til stormende jubel fra seg selv og andre. 6, plukke opp fra gulvet det de andre kaster rundt og fylle alle ledige plasser i sin egen kartong. 7, forsiktig ta en ball, studere den nærmere for så å putte den i munn. 8, plukke baller ut fra andres brett og legge i eget. 9, plukke baller fra hvor som helst og putte de tilsynelatende tilfeldig hvor som helst. Mens dette gjøres plundrer små fingre blant annet med å få de aller minste opp fra gulvet, fra kartongens små og store "rom".

Vulkanen

(Selve filmen finner du her)

I starten av februar begynte Maxi (førskolebarna) arbeidet med en animasjonsfilm. Vi hadde først en samling hvor vi snakket om hva animasjon er og hvordan man lager en animasjonsfilm. Vi så noen eldre filmer som tidligere førskolebarn har lagd, blant annet "Hvalen kommer". Deretter hadde vi det første redaksjonsmøtet hvor vi begynte på manuset. Alle fikk komme med innspill om hva filmen skulle handle om, og en voksen snekret dette sammen til et lite omtrentlig manus. Alle fikk med seg minst en av ideene sine i filmen. Vi hadde flere små redaksjonsmøter underveis i filmingen.

Selve animeringen ble gjort i grupper av tre og tre barn om gangen. En var filmsjef som var ansvarlig for å ta selve bildene og passe på at hender, bein og hoder ikke kom med på bildene, mens de to andre flyttet rundt på folk og fe. En økt varte mellom en time og halvannen time, alt ettersom hvor lenge barna ville. Vi hadde i alt fjorten animajonsøkter, og alle barna fikk være med tre ganger hver.



Den overordnede handlingen var at det var et par som fikk billetter til Island for å se på en vulkan. Det var grunntanken for filmen. Alt det som skjedde mellom der (og det var relativt mye) ble stort sett til på veien, mange av ideene var fra barna, og en del av de var fra den voksne.

Hver animasjonsøkt startet med et lite møte hvor vi ble enige om hva som skulle skje den økten. En voksen gjorde hovedforbredelsene med kulissene, men ofte hjalp barna til med å ordne dette. Så var det bare å sette i gang med animeringen.

I slutten av mars, etter fjorten økter og mange, mange tusen bilder kunne vi endelig anse oss som ferdige med filmingen. Filmen hadde blitt over tolv minutter lang! Den kunne helt sikkert ha blitt mye lenger, men et sted måtte vi stoppe. Vi hadde alt satt datoen for premierefesten, og vi var langt fra ferdig. For vi måtte jo legge på stemmer og lyder.

Stemmene stod selvsagt barna selv for, de som ville fikk "solostemmer" mens de som ikke ville var en del av "gruppestemmer". Lydeffekter var en mer omfattende oppgave som den voksne gjorde alene.

Selvsagt gikk førpremieren for Ekornbarna i vasken (dårlig generalprøve er jo alltid positivt for premieren) grunnet litt tekniske vanskligheter. Men etter noen svette kveldstimer kvelden før premieren løste dette seg og alt var endelig klart for stor premierefest torsdag 27.april.

Filmplakat var lagd, egenlagde invitasjoner var sendt til foreldrene i posten, popkornet var poppet, kanapeene var klare, jordbærene lå badet i boblevannet og den røde løperen var rullet ut. Dresskoden var selvsagt på plass, så både barn og foreldrene hadde pyntet seg litt ekstra denne dagen.

Før selve hovedfilmen ble barnas egne animasjonsfilmer vist. Dette er filmer barna har lagd underveis og etter at Vulkanen var ferdig, og disse filmene er lagd uten noen form for innblanding av de voksne med unntak av det tekniske. Det var filmer som "Dragefilmen", "De tre små på jakt", "Flyet", og "Sloss".

Så var det klart for hovedfilmen, og fem barn ønsket velkommen og fortalte litt om prosessen og filmen før vi snurret i gang filmen. Det vanket både applaus og godord fra foreldrene da filmen var ferdig.

Filmfesten forløp uten de alt for store skandalene (ikke som vi fikk med oss iallefall) og filmen ble godt mottatt av publikumet.

Vi tror barna sitter igjen med gode opplevelser fra et veldig fint fellesprosjekt, der de har fått nyttige erfaringer med å medvirke, delta og samarbeide. I tillegg har de bidratt til at et ferdig produkt vokste fram. Kommunikasjon, diskusjon, kompromisser og endringer har det vært hele veien, men ingen konflikter, skuffelser eller sure miner. Vi merker godt i hvor stor grad barna har utviklet seg på de ulike områdene, og hvordan de både intuitivt og ved tilrettelegging tar i bruk tilegnet og ny kompetanse.

Litt teknisk informasjon til slutt.

Vi brukte iStopMotion på iPad til selve animeringen. Dette er et veldig enkelt og godt program som barna har ingen vanskeligheter med å bruke. Vi brukte stort sett seks bilder per sekund for å få litt lengde på filmen og for å ikke animere oss i hjel. Vi animerte en og en scene og vi stod igjen med en 50-60 filmklipp til slutt.

Disse klippene lagt inn i iMovie og vi fikk en svær filmfil tilbake. For "teksteffekter", stemmer og lydeffekter brukte vi Pinnacle Studio 20.5 Ultimate som er mye mer kraftig og oversiktlig enn iMovie. Det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

Ett-toåringers møte med fjær

Vi utforsker materiale fjær og hvordan de ulike barna på avdelingen nærmer seg dette. Tidligere har vi utforsket hva som skjer når vi tar ris i dette karet og hvordan det blir når vi tilfører farger i bevegelse med projektor. Nå var det fjær, mye fjær. Dagen etter dette lå det noen fjær rundt i krokene, da fikk vi oppleve hvor stas det kan være med noen få fjær...

Denne dagen utforsker barna mengden. Vi voksne kaster fjær opp i luften og ser hvordan barna responderer. Noen jakter en fjær, noen forsøker å hermer etter oss voksne å kaste fjær opp i luften, enkelte barn fin-studerer en fjær over lengre tid mens andre samler. En del av barna vil gjerne sitte oppe i karet, noen fikser det selv noen fikser det via oss voksne. Barna er tydelige i kroppsspråk og fakter, de signaliserer tydelig og er trygge på sine omgivelser. De boltrer seg, utforsker på egenhånd og i møte med de andre.

Vi tilfører ark og lim. Enkelte av barna synes lim er ugreit i denne sammenhengen, noen synes det er ugreit i alle sammenhenger. Det å få noen på hendene som ikke forsvinner kan være veldig forstyrrende og faktisk komme i veien for videre lek hvis det ikke fikses og det pokker så fort. 

Jeg lager "fluepapir" av arkene, jeg tilfører lim på hele arket og lar barna få arket. Enkelte av barna blir veldig fascinert av effekten som oppstår, fjærene henger fast...Noen plukker de av, andre legger nye på. Noen av barna blir mest opptatt av fingrene sine og fingrenes møte med dette materialet som nå er mellom dem og arket, fjærene forsvinner fra enkelte av barnas fokus for en stund til fordel for dette.

Vi jobber med de yngste, de skal møte ulike materialer og bruke sansene sine. Barna skal få erfaringer i møte med ulike materialer på forskjellige måter. I dette møte kan det også oppstå produkter som her, ark med fjær. Fargerike bilder med barnets navn som de skal få med hjem sammen med dokumentasjon om denne opplevelsen. For her går opplevelse og produkt hånd i hånd.