Det er særlig én ting barnehager kan tilby som foreldrene som oftest ikke kan tilby hjemme: en hel flokk med barn! Her er det alltid noen å være sammen med. Om det er vanskelig å finne noen å være sammen med, så gir vi dem noe å være sammen om. Det viktigste er kanskje ikke å ha den ene bestevennen, ikke alle barn har det, men det er viktig å ha flere man kan gjøre spennende ting sammen med.
Ettåringene er sosial vesener. Til å begynne med kanskje de er mest opptatt av å bli kjent med de voksne og miljøet rundt seg, men det tar ikke lang tid før barna setter pris på fellesskapet. Å være sammen om å danse er mye morsommere enn å danse alene. Å synge sammen er morsommere enn å synge alene. Å leke sammen er morsommere enn å leke alene, selv om begge deler er fint til hver sin tid. Å utforske sammen er morsommere enn å utforske alene.
Og så er det ikke noen vei utenom. Barna må krangle også. Så fort et barn løfter opp en leke, så er den aktivert. Da blir den interessant i andre barns øyne. Toddlerloven sier at "Alt jeg har lyst på er mitt". Barna kan være utrolig omsorgsfulle med hverandre, men ikke hvis det er interessekonflikt. Det kan dyttes, bites, skrikes, slås osv.
Men vi øver på å løse dette. Når vi er barnas høyttalere og setter ord på hva de vil, så hjelper det mye. Feks: " Ikke ta leken fra ham, du kan heller si - Kan jeg få?". Ofte appellerer dette til den andres empati, og barnet får leken. Eller så er ikke det andre barnet ferdig ennå, og den som spurte må vente til leken blir ledig. "Kan jeg få etterpå?" er gjerne en god avslutningsreplikk som ender med et ja. Hva vi tilbyr av leker og hvordan vi organiserer gruppen, kan også påvirke mengden konflikter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar