Leire prosjekt

Leire prosjekt Våren 2019

Dette er en fortelling om en gruppe barn, 4 og 5 år gamle og deres møte med leire. De ble kjent med leiren, utforsket og formet. Figurer og dyr ble en fantastisk og flott utstilling rett før sommeren. Først nå, et år seinere har vi voksne klart å oppsummere sortere og samle dokumentasjonen. 

Den tørre leiren er knust med hammer. Vannet er hellet i karet og det har stått over natten. Neste dag er det spennende og deilig å putte hendene nedi. En taktil møteplass.

I løpet av våren har Safirbarna blitt godt kjent med leire. De begynte «fra scratch» med å utforske den harde leiren, dele den i mindre biter, for så å finne ut teknikken for å få leiren myk, deilig og  formbar.

En voksen introduserte leiren en helt vanlig formiddag midt på gulvet i lekerommet. Hun snakket, viste, inspirerte og lot barna utforske. I løpet av formiddagen var de fleste av barna innom det spontant utformede leireverkstedet. Det som skjedde morgenen etter var magisk. Etter frokost samlet seg noen barn rundt boksen med leire. De fortsatte å utforske, bruke kunnskapene de hadde tilegnet seg fra dagen før og fikk helt på egen hånd i stand et kreativt flyt. De fant løsninger og fikk til forming av leiren.

Vi voksne lurte egentlig på hva som skjedde, så dette måtte vi bruke et avdelingsmøte på å reflektere rundt. Vi landet i å være fornøyde med oss selv, stolte over barna og trygge i pedagogikken og verdiene våre. Vi tror at vi har klart å skape et «rom» der barna er respektert, tas på alvor og medvirker på høy nivå. De er deltakere! Rammene er tydelige, barna vet hva som er innenfor og hva vi forventer. De vet også at da er mulighetene uendelige. De får lov til å være selvstendige, la kreativiteten blomstre, utforske, prøve, undersøke og leve med hele seg selv i sin barnehage. Boksen full av leire, leirkladd og vann, hadde uten egentlig pedagogisk tanke, blitt stående fra dagen før. Barna viste nysgjerrighet, ro, løsnings fokus, orden og mestring da de fortsatte arbeidet med leiren. Ingen voksen «blandet» seg oppi, det ble flere og flere barn, leirfigurer ble skapt og plassert ut i konstruksjons- og lekemiljøer.

Så fortsatte arbeidet med leire de neste dagene og barna fikk veiledning og undervisning i hvordan håndtere dette materiale.

Leiren formes. Barna lar seg inspirere av alt som er omkring dem.

Hver form har sin historie og uttrykk.

De integreres i lekemiljøet.

 En mus. Den vil være med og leke.           Kameler og sebraer. De er to familier. De er på vandring.

                                          Pappa sebraen.                    Møteplass med leire midt i lekemiljøet.

                                   Veiledning.                                  Hender og leire.

Redskapet til å lage merker i leiren er her en fargeblyant.

En hard kompakt leirblokk. 

Det er 100 måter å bruke en hard leireblokk på.

Barna kobler inn andre elementer, dette er helt naturlig.

Når den store leirblokken skulle deles i mindre biter så krevde det flere styrker: hjerne, muskler, kreativitet og ikke minst samarbeid. Flere av barna interesserte seg veldig for det ene barnet som hadde hentet verktøy og målbevisst arbeidet med den harde blokken. De satte seg på behørig avstand (brekkjernet er stort og tungt) og snakket med det arbeidende barnet. De snakket også med hverandre om mønster i leiren, resultatet arbeideren fikk til, teknikken hans, hva leiren skulle brukes til og mye annet. En fantastisk stund med læring i fellesskap, deling og inspirasjon helt på barnas premisser, deres initiativ og i deres form.

Keramikkovnen får vi låne på folkehøyskolen som ligger i nærheten. Figurene settes forsiktig ned i ovnen. Figurene er brent og vi må bruke varmehansker for å tømme ovnen.

                         Vi kjenner på den varme ovnen.          Figurene er pakket inn i silkepapir. Vi går rolig                                                                          tilbake til barnehagen og videre arbeid.

Enhjørningen får farger og et glitrende horn.Vannfaste farger.

Utstilling! Dette ble en lekeplass, med fortellinger og flere scenario. Alle barna er involverte og fortsetter med historiene sine. Vi laget utstillingen i god tid, før vi inviterte foreldrene og familie til å oppleve.

En drage i papp får sin naturlige plass, bak dragen er det en sort vokter. Den passer på drage hulen som ligger bak.

                En sebrafamilie.                                                          Det er en skilpadde. Den liker å bade. 

                                                                                                     Den har spist opp sjø gresset.

Et stoff som ble gitt oss, mens vi holdt på, ble en fin himmel og barna ville lage sommerfugler.

Det store i det lille. Alt henger sammen. Fugl og fisk. Vi er en del av jorden. Det lille i det store.

  

Barna forteller om sine figurer. En av de voksne skriver et dikt om utstillingen.