Barnehagen har i alle år hatt kunstutstilling og FN-kafe på FN-dagen for å samle inn penger til fadderbarnet vi har gjennom Plan. Det har vært en fin tradisjon, med stolte barn som har solgt kunst og kaker til foreldrene sine, og god "fortjeneste". Samtidig har vi kjent litt på at det er en smule hektisk i forkant, at det blir mye fokus på produktene - og kakene, og at det, på selve dagen, blir en veldig "full" barnehage med så mange mennesker på alle avdelingene, og parkeringskaos utenfor.
I år kjente vi på at vi ville undersøke om det fantes andre måter å tjene inn pengene på. Kunne vi klare å fokusere mer på hvorfor vi skal samle inn penger enn på å lage kunst? Og kan vi bruke høsten til å lage felles kunstprosjekter i stedet for å fokusere så mye på individuelle produkter? Kunne vi gjøre noe som fikk barna til å få en sterkere følelse av å gjøre en innsats? Kunne vi finne en måte å synliggjøre oss i nabolaget? Og kunne vi unngå å "kreve" penger av alle foreldrene? Personalet diskuterte og grublet en stund, så kom vi på ideen om å lage lotteri i nærbutikken.
Vi diskuterte mye frem og tilbake om barna kunne lage noe som kunne fungere som gevinster, og foreldrene ble involvert. Siden dette var uprøvd, visste vi ikke hvordan responsen blant butikkundene ville bli, og vi tenkte at barna skulle få slippe å oppleve at ting de hadde laget kanskje ikke var attraktive for ukjente mennesker. Men dette kan vi tenke mer på til neste gang. Vi landet i år på å ta i mot hjelp fra noen av foreldrene som ville bake kake til lotteriet. Vi spurte også eierne våre om de hadde noen produkter vi kunne lodde ut. Vi tenkte at dette prosjektet egnet seg best for 4 og 5-åringene.
I ukene før lotteriet har begge gruppene jobbet mye med Barnekonvensjonen og Plans opplegg rundt dette. Vi har fadderbarn gjennom Plan, og vi har
Barnehagepakken deres. Spesielt heftene med små fortellinger fra et hverdagsliv som barna kjenner seg igjen i, som synliggjør Barnekonvensjonen, har vi brukt mye. Vi har koblet historiene og Barnekonvensjonen til hvordan vi skal være mot hverandre, og hvordan barn har det rundt i verden. 5-åringene har laget
egne plakater om Barnekonvensjonen. Det har blitt mange fine samtaler rundt disse temaene. Siste uken var det tid for å forberede lotteriet. 5-åringene lagde selve loddene, med tall fra 1 til 100. 4-åringene lagde plakater:
Så var den store dagen kommet. En fredag, for det er da folk trenger kake, tenkte vi. Vi hadde planlagt å ta med halvparten av hver gruppe ned til butikken etter frokost, og andre halvdel skulle overta etter et par timer. Barna skulle leke på en lekeplass like i nærheten, mens 4 av gangen var inne og "jobbet". Men så ble det et forferdelig vær, med sørpe og gjørme ute. Da fant vi ut at 4 barn ble fulgt ned først (2 fra hver gruppe), og så kom de neste fire/fem og tok over etter en halv time, og så fulgte vi barn opp og ned den lange bakken i rundt regnet fire timer. (Styrer kjørte ned alle gevinstene og hjalp til å henge opp plakater.)
Barna var veldig motiverte og positive, og ting gikk veldig smidig. Barna smatt raskt inn i klærne og gikk kjappere enn vanlig langs veien. Noen var sjenerte, mens andre var ivrige på å spørre folk om de ville kjøpe lodd. Og noen prøvde å fange folks oppmerksomhet, selv om det var litt skummelt. Mange klarte å svare at loddene kostet fem kroner, og at pengene skulle gå til fadderbarnet vårt. Barna tok i mot penger og puttet i "kassa", og noen ganger fikk de hjelpe til å trekke lapper. Alle barna fikk en bolle hver mens de jobbet. Arbeidere trenger jo mat! Noen ville gjerne ha kake også, men vi var jo ikke der for å spise kaker. Vi var der for å tjene penger til Dankan.
Vinnerlodd var 33, 66 og 99. Dvs vinnersjansen var 3:100. Vi hadde 500 lodd, som vi fylte på med underveis, og ca 16 gevinster. Gevinstene var hjemmebakte kaker med cellofan (eller stekepose), noen foreldre hadde kjøpt inn sjokolade eller marsipan som gevinster, og fra Norlandia fikk vi flotte rumpetasker og sitteunderlag i ull. Gevinstene fløy av gårde, og pengene strømmet inn. Totalt fikk vi inn kr 1660. Det var bedre enn forventet. Det er ikke nok penger til å dekke et års fadderskap, men vi har litt penger igjen fra i fjor, så det går greit denne gangen.
Så er jo spørsmålet om vi har oppnådd det vi ønsket? Hvordan opplevdes dette for barna? Lærte de mer av dette enn av kunstutstilling? Vil vi gjøre dette igjen, og skal noe gjøres annerledes. Dette må vi reflektere rundt i fellesskap, og vi må snakke med barna om deres opplevelser. Men i skrivende stund, vil nok undertegnede tørre å påstå at fokuset har blitt flyttet vekk fra barnas egen nytelse i form av kakespising og kunstskryt, til å gjøre noe som utelukkende er for å glede andre, både ved å gi andre mennesker glede og spenning med lodd og gevinster, og ved å kunne gi penger til Plan og fadderbarnet vårt. Barna har ikke gitt uttrykk for at det har vært slitsomt, så belastningen har vært størst for de voksne som har gått mange ganger frem og tilbake til butikken, eller stått med lotteriet i lenger tid av gangen. Men det har vært god stemning og veldig givende på mange måter. Det vanket mange hyggelige tilbakemeldinger fra kundene i butikken, både ukjente og selvfølgelig de kjente som var innom.
(Foreldrene har forresten vært invitert på foreldrekaffe i rolig format avdelingsvis, så de har ikke blitt snytt for en sammenkomst. Det er jo både hyggelig og viktig med noen slike treff.)
En god følelse og mange tanker førte dermed til at fredagskvelden gikk med til blogging...