Viser innlegg med etiketten NærmiljøSamfunn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten NærmiljøSamfunn. Vis alle innlegg

tirsdag 22. juni 2021

En tur i mai – Lyttende pedagogikk i hverdagen

 

En onsdag i mai var to voksne og 4 barn på tur i skogen ved Langsetløkka, som er nærmiljøet til barnehagen vår.

Turen var et spontant forslag, men passet godt da det var fint vær og alle voksne var til stede. Vi hadde dermed en god mulighet til å ta med noen av de eldste barna på en litt lenger tur. Siden turen var spontan, hadde vi ikke laget noen konkret plan eller mål for turen. Vi bestemte oss rett og slett for å følge barna og lytte til deres oppdagelser på veien. Det eneste vi voksne hadde som en enkel plan, var å komme oss til skogen og ta det derfra.

Oppdagelsene til barna startet med en gang de ble sluppet løs fra «toget» (vognen vi har med oss på tur). Jeg og den andre voksne står og ser opp mot skogen og snakker løst om hvor det kan være fint å begynne å gå. Da sier den ene gutten «Se! Sopp» og peker ned på bakken, vi voksne følger ikke helt med og tenker at det er jo ikke sopp her. Gutten gir seg ikke og fortsetter «Se, se, sopp!». Han får oppmerksomheten vår, og vi får oss en liten overraskelse når det faktisk er to sopper på bakken. Vi blir litt flaue over at vi ikke fulgte bedre med, men også overasket over at disse små 2-åringene faktisk vet hva sopp er og klarer å kjenne de igjen i friluft ute i skogen og ikke i en bok, på tv eller i en middag hjemme.






Oppdagelsene fortsetter og vi finner flere sopp, vi utforsker mose, vi ser på maur og finner en kjempestor maur-tue. Vi snakker om at det er her maurene bor, vi ser på store røtter som kommer opp fra bakken, og vi finner noen små dammer – som for oss voksne er nettopp bare små dammer. Her igjen blir vi overasket over hva disse små kan, og hva de viser oss. De kaller den lille vanndammen for en fiskedam og finner frem store pinner og begynner «å fiske». I den samme dammen finner de ut at de vil kaste noen steiner og sier «plopp» i det steinen treffer vannet. Her ser vi at barna viser forståelse for lydord - når steinen treffer vannet sier den «plopp». En lyd de klarer å uttrykke i ord. De viser også undring for lyden, som de klarer å utskille, sette i sammenheng og repetere. Dette er en viktig del av språkforståelsen og læringen av det verbale språket som er oppbygget av lyd. Så ser vi at steinen lager ringer i vannet, det blir et mønster og handling og konsekvens får en sammenheng. Vi ser dermed at en liten vanndam som vi voksne ikke hadde vist så stor interesse av, kan være med på å fremme undring og utforskning innenfor språk, lyder, fantasi, rollespill og matematikk. Alt dette kun ut ifra barnas egne interesse og entusiasme for denne vanndammen, og at vi voksne tok oss tid til å være med på denne undringen, lytte med dem, oppdage ringene i vannet sammen med dem, og forstå at pinnene de hentet skulle brukes til å «fiskes med».

 




Videre på turen finner vi en liten «hytte» bygd av pinner og trær. Denne blir også oppdaget av barna først, den ene gutten roper «Hus!», og vi bruker her god tid på å oppdage dette «huset». Hvordan kommer vi oss opp dit? Vi må klatre opp en liten fjellvegg, den er bratt, og barna øver seg her på å vente på tur, og på å få en hjelpende hånd på toppen hvor det er ekstra bratt. Vi sitter deretter en liten stund og slapper av inni «huset». Rett før vi oppdaget huset så vi også et rådyr, vi benytter dermed denne lille hvilestunden til å se om vi igjen kan se dette rådyret. Å vente på tur - turtaking, var også en god erfaring vi fikk med oss i flere forskjellige settinger. Ikke bare opp denne lille fjellvegen, men på stien, opp små skråninger og ned små bakker. Barna viser hele veien god forståelse for dette og er flinke til å vente på tur og på hverandre. Alle må få bli med, og det er de gode på. De viser overaskende god forståelse for dette på turen, siden vi har latt de styre veien har de selv gått først i «rekken» hele turen. De stoppet flere ganger, så bak seg, og sjekket at alle var med før de fortsatte videre. De viste stor interesse for de andre barna som var med, hva oppdager de? Hva ser de der? De oppdaget, snakket, undret seg sammen og inkluderte hverandre hele veien. Hvis de ikke så et av de andre barna på et tidspunkt snudde de seg mot oss voksne og spurte «Hvor er …?», og viser både god oppmerksomhet og omtanke for hverandre. Vi har ikke vært på så mange turer i løpet av deres første år i barnehagen, men likevel viser de stor forståelse for samhold og tilhørighet. Erfaringer de har fått fra å være sammen i barnehagen, og som de klarer å ta med seg og videreføre på tur. 

Det var en kjempefin tur med mange spennende oppdagelser. Alt på barnas egne premisser og interesser, de styrte hvor vi gikk, hva vi skulle stoppe og se på og undre oss over. Vi hadde mange spennende og fine samtaler, og fikk med oss viktige erfaringer som vi tar med oss videre på våre neste turer. Dette viser hvor mye vi kan lære av barn hvis vi lar de styre og tar oss tid til å lytte og undre oss sammen med dem. Vi hadde kanskje ikke oppdaget og lært så mye hadde vi voksne skullet styre hele turen, dette så vi fra første minutt hvor de oppdager sopper og vi holder på å overse dette.

Verdiene og ledeordene våre som Lyttende pedagogikk, Dialog, Mestring, Utforskning, Oppdagelse og Inkludering (Myrertoppen Barnehage- https://norlandiabarnehagene.no/myrertoppen/pedagogikk/) er tydelig til stede i løpet av denne turen. Vi kan også koble til Barnehagelovens paragraf 2 – Barnehagens innhold (https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-17-64) samt Rammeplan for Barnehager (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/)



mandag 23. september 2019

Tur med mestring

4 åringene går stadige nye steder lenger og lenger unna barnehagen.


Stier, skrenter, steiner, røtter og ulent terreng gjør turen spennende, utfordrende og legger til rette for mange nye inntrykk og nye arenaer for mestingsfølelse. Sist tur ble det mye klatring i både "fjell" og trær og mestingsfølelsen og smilene var store på barna som klatret seg oppover i høyden.


Vi synes det er viktig at barn får være fysiske og brukt kroppen sin både til klatring i fjell og trær. Naturen må sees, føles og erfares! Selvfølgelig er sikkerhet viktig og vi er alltid en voksen som står og passer på i tilfelle noen skulle ramle.





tirsdag 12. mars 2019

CARE, Norlandias verdier i barneperspektiv

Norlandias verdier er oppsummert i bokstavene CARE:

  • Competent
  • Ambitious
  • Respectful
  • Energetic 
Dette er verdiene vi ansatte skal jobbe etter. Men vi har tenkt at dette kan overføres til barna også. Så med litt andre ord har vi landet på:
  • Vi kan - det er klart at barn kan, vi må bare gi dem muligheten!
  • Vi utforsker - nysgjerrige barn
  • Vi er sammen - det er ikke alltid lett, men vi må øve. Det er vel ikke alltid lett for voksne heller å være sammen på en god måte?
  • Vi leker - barn i sin naturlige form? Det lekende barnet, det er da de er aller mest energiske?
Hos ettåringene har vi sett på hvordan dette kan utarte seg. 

Kanskje de kan mer enn man skulle tro? Øvelse gjør mester?
Se mer her:  Vi kan

De utforsker alt som utforskes kan, både når vi vil at de skal utforske og når vi har andre mål: 
Se mer her: Vi utforsker

De er sammen på godt og vondt, og de øver på å få det til best mulig:
 Se mer her:  Vi er sammen

De leker konstant, med alt... eller utforsker de? :
Se mer her: Vi leker



Vi leker - en skildring og litt gjetting

1-åringene leker. Det myldrer av aktivitet, leker tas frem, forlates midt på gulvet til fordel for en ny og spennende ting. Vi kaller det lek, men er det nødvendigvis lek? 

Her er en som leker med klosser - eller kanskje hun konstruerer? Kanskje hun ser for seg et stort, stilig byggverk? Kanskje Oslo Plaza eller Eiffeltårnet? Kanskje det bygges kun fordi det såå gøy når det raser, det er så spennende at det kribler i magen? Stolt når det høye tårnet blir stående?

Her da, dette må jo være lek: " Ha det! Tikken, søpe is!" "Å, skal du i butikken og kjøpe is, kan du kjøpe en til meg også?"

Flere henger seg med på leken: "Søpe is, jeg og!" Dette må jo være lek.. eller er det en form for utforskning dette også? Hvordan føles det å være mamma og pappa, ansvarlig, voksen, gå med veske, da er man viktig da, eller?


En annen er klar for storhandelen, vant retten til handlekurven, kanskje det måtte forhandles litt. 

Plutselig er tyllen fremme. Latter, slør, lek .... eller utforskning? De ser på hverandre, tar en svingom, møtes igjen, ler, tar tyllen av og på, finner en annen farge. Verden blir annerledes når man ser gjennom tyllen, forskjellige farger...

Barna får leke med plaster.  Plaster på finger´n, plaster på kosedyret, plaster i panna, øye midt i panna, morsomt! Eller er dette også utforskning?

For kaldt til å gå ut, men snøen kan komme inn. Da kan vi leke med snøen inne. Putte ting i snøen, ta ut snø, kaste på gulvet, putte hendene nedi, "kaldt!",  en bil ned i snøen...

... snøen kan puttes i vasken, skru på vannet, snøen smelter. Lek, eller utforskning?

Om vi ser lek eller utforskning handler om hvilke "briller" vi ser med. Men det er ganske tydelig at dette er meningsfullt for barna, der de bruker sansene, kroppene, møtes med blikk og etter hvert flere og flere ord. Lek og utforskning i skjønn forening, og de lærer masse, om seg selv og verden, sammen.



onsdag 6. mars 2019

Vennlighet og varme hjerter



Safirbarna, 4-åringene, har og har hatt fokus på vennlighet, varme hjerter og å gjøre hyggelige ting for hverandre. Dette kobler vi også opp mot årets tema som er CARE i barneperspektiv. Vi ønsker å utvide vennskap og venne-begrepet til å romme vennlighet i hverdagen og mer generelt i samfunnet. For å fange opp dette temaet lagde vi en litt annerledes adventskalender.
Adventskalenderen i 2018 var hjertelig, kreativ og gavmild.


Et navn ble trukket ut av juleboksen hver dag. Barnet tok ned dagens hjerte og fant et navn på baksiden. Barnet valgte en julepynt som ble malt, pyntet og laget skikkelig fin. Denne ble gitt til personen som hadde sitt navn skrevet bak på hjertet. Å lage noe som blir til stor glede for andre er veldig fint. Å leve seg inn i hva en annen person liker og blir glad for er en viktig utfordring og en utvidelse av barnas erfaringsverden. Julepynten ble over rukket med stas og en god juleklem!

 


Så kom første fredag i desember og vi tenkte: hvordan kan vi glede mennesker rundt oss litt ekstra og vise «care»? Vi landet på å gi noe godt til foreldrene, ikke bare «våre» foreldre, men alle som kommer innom barnehagen. Vi hadde mye pepperkakedeig, så da brukte vi en formiddag til å bake pepperkaker som skulle gis bort.

Vi ordnet et fint julebord ute på verandaen. Dekket på med varm julesaft og pepperkaker. Barna sto og hilste velkommen, serverte og sa God Jul!

Vi gjentok suksessen neste fredag, og da ble det servert kakao i vinterkulden.
Dagen da det ble servert julegrøt med mandel i, fortsatte vi med vennlighet. Barnet som fant mandelen reiste seg på krakken og fikk fine vennlige ord om seg selv, av de andre.

Å si fine ord til hverandre i strukturert form er noe vi gjør nå og da. Etter jul har det begynt et nytt barn i gruppen. Etter noen uker hos oss var det på tide med en stor dose vennlige ord til han.

Selvfølgelig markerte vi Hjertedagen (Valentinsdagen) også. Barna laget hjertekort til hverandre. Stilig pyntet kort med et vennlig ord til en venn på avdelingen. Kortene ble overrukket i samlingsstund og de fine ordene ble både gitt og tatt imot med mye glede og varme.


Selvfølgelig fortsetter vi å spre vennlighet og varme rundt oss fremover!

fredag 22. februar 2019

Norlandia Quest 2019 - Go Green - Kildesortering på Myrertoppen


Til miljøprosjektet Go Green, satte vi fokus på avfall. Vi kildesorterer, og har som mål å redusere og gjenbruke mest mulig av avfallet vi produserer. Vi har satt opp en liten gjenbruksstasjon som vi inviterte alle barnehagens familier til å benytte. Barna tok med seg (rent) avfall hjemmefra. I samlingsstunder og smågrupper har alle avdelingene sett igjennom og sortert alt som er blitt tatt med. Vi har også laget grønn pynt ute og inne.

Hos 1-åringene, Ekornene:
Vi får gjenbruksmaterialer fra foreldrene, som skal lekes med, utforskes, gjenbrukes og kanskje til slutt sorteres som avfall. Vi satser også på grønn stemning, skapt i et samspill mellom små og store:
 



Hos 2-åringene, Trollene:
Vi fant vintergrønne planter ute, og frøs de ned i former som ble fine å leke med ute.
Vi samlet avfallet vi hadde fått inn i en stor haug på gulvet i Trollsamlingen, og så nøye igjennom alt. Noe var papp og papir, noe var metall, noe var glass, og ganske mye var plast. Det var litt vanskelig å kjenne forskjellen på plast- og metallboks, men noen fant ut at lyden var litt ulik når man dunket det i gulvet. Glasset var tungt mens papiret var mye lettere. Vi tok turen inn til gjenbruksstasjonen vår her i barnehagen, og sorterte alt oppi riktige bokser.




3-åringene, Humlene:
Vi blandet grønt vann i former og satte ut i kulda så de ble til grønne isformer. Disse ble satt sammen til en lekker lyslykt ute. Inne malte vi sylteglass som vi lyste opp med lyslenke som fin pynt i vinduet vårt. 
Vi fikk inn masse gjenbruksmateriell, som vi samlet i en stor kasse og undersøkte. Det var veldig stas å sortere alle tingene i vår egen gjenbruksstasjon, og barna fant veldig mye de ville beholde for å leke med. Vi har også sett endel på forskjellige episoder fra Planetpatruljen om å passe på miljøet vårt.



 


4-åringene, Safir:
Samlingsstund med sortering. Hvilke materiale er tingene laget av og i hvilken beholder skal vi sortere dem? Hvert av barna fikk ta en ting fra speilbrettet også fant vi ut sammen riktig sted å kaste det. Noen av tingene kunne vi også bruke på nytt i lek og læring.



5-åringene, Marmor:
Vi laget en stor og flott Go Green plakat som vi hang opp på gjenbruksstasjonen vår. Vi malte og pyntet sylteglass grønne og fine. Vi frøs ned vann med grønne ting i, blant annet de kunstige plantene våre. Det ble stilig pynt ute. 
Vi så på film fra en stor gjenbruksstasjon for å lære litt om hvordan søppel blir sortert, og utvalgte episoder fra Planetpatruljen. Den ene handlet om å kaste batterier, og hva som skjer når sånn type avfall kastes i vanlig restavfall. Og vi sorterte søppel vi samlet inn, barna fant mye de nå bruker til ulike aktiviteter og lek.



Plastreduksjon:
Vi ønsker å redusere plastforbruket vårt, et prosjekt som førskolebarna i fjor satte i gang. Nå har Norlandia fått produsert bomullsposer med kort hank til å sende hjem skittentøy i. Barna i Myrertoppen selger nettene til foreldrene for kr 10. Inntektene går til Impande, et prosjekt hvor Norlandia samarbeider om å bygge barnehager i Afrika.

Go Green prosjektet stopper ikke opp, det fortsetter her hos oss. Vi har lært litt om hvordan vi kan ta vare på miljøet vårt i hverdagen, og vi har fått gode rutiner for kildesortering av eget avfall. Dette er det verdifullt og morsomt å ha som en del av alt annet i barnehagehverdagen.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails