Tur med mestring

4 åringene går stadige nye steder lenger og lenger unna barnehagen.

Stier, skrenter, steiner, røtter og ulent terreng gjør turen spennende, utfordrende og legger til rette for mange nye inntrykk og nye arenaer for mestingsfølelse. Sist tur ble det mye klatring i både "fjell" og trær og mestingsfølelsen og smilene var store på barna som klatret seg oppover i høyden.

Vi synes det er viktig at barn får være fysiske og brukt kroppen sin både til klatring i fjell og trær. Naturen må sees, føles og erfares! Selvfølgelig er sikkerhet viktig og vi er alltid en voksen som står og passer på i tilfelle noen skulle ramle.

En ny øy hos fireåringene

En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.

Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.

Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 

Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.

  

Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.

Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!

Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.

Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.

Forskning i barnehagen - barns væremåte

"Dette lurer jeg på!"

"Hvorfor er det slik?"

Barnets strategier

Tester ut og gjentar

Deler med andre

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy, del en

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy del to (mange filmer)

Tung og lett, glatt og ru. Vi kaster ball

Vi leker sammen med baller. En er veldig pung, de andre er lette. Noen er glatte, rue, piggete, i stoff. Vi sender fra person til person og kjenner litt etter, snakker sammen og undrer oss litt før ballene kastes fra barn til barn. Så ny ball, nye runder med felles undring før ballen kastes videre. Oj, den var jo helt anneledes og kaste også...

Vi lager byggeklosser av snø

Da vi gikk ut tok vi med oss noen frosne «klosser» vi skulle utforske og leke med. Det synes barna var gøy i ca tre minutter... Snøen er magisk kram nå. Helt fantastisk å bygge med. Så vi startet med å lage «klosser» av snø sammen med toåringene, dette ble starten på en borg. Det skapte stor interesse hos de eldre barna. Så nå er det et samarbeidsprosjekt på gang. Vi gleder oss til å se hvordan det utvikler seg.

Smøre selv

På formiddagen har vi varmlunsj og etter barna har hvilt og summet seg litt er det tid for måltid kl 14:00. Det er så fint å lage sin egen mat.

Vi utforsker lysbordets muligheter

Verksted, vi lager dorullgarasje

Vi lager garasje av doruller. Disse blir pyntet og fikset på, vi har tilgjengelig forskjellige småsaker i forskjellige farger, noen glitrer, det er ulike teksturer, størrelser, former osv. Dette er interessante materialer på flere måter. Barna elsker å samle, putte oppi, tømme ut, plukke opp igjen, bære rundt på, lime fast, plukke av, lime igjen... osv..

Verksted hos toåringene- med ispinner

Toåringene maler til jul

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy, del to

Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon.
Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan "gå inn i" og oppleve.

Se: Snø i rommet

Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.

Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.

Farger i bevegelse 

Farger i bevegelse med skyggelek 

Vi leker med skygger og farger i bevegelse

 

Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige (Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter) i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser.


Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Se filmer nederst i innlegget

Projektor som skaper estetiske dimensjoner 

Jeg har observert barna i en del situasjonene når vi har omskapt rommet med bruk av projektor og iPad/PC. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.


Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller Kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.


Til sist kommer begeistring, også begeistringen spiller seg ut hos det enkelte barnet i dets opplevelser men veldig ofte oppstår det samspill også her.

Lek hos toddlere

Toddlerenes lek handler ofte om gjentakelsen og en enkel struktur, gjentakelse begeistrer og skaper glede og enkel struktur gjør det lettere å delta. Da blir det enklere å «tone» seg inn på hverandres følelser som igjen gjør handlingsmåtene og meningen med leken klar for dem. Det er i disse situasjonene vi mener vi kan identifisere topp stemning, les innlegget "Medvirkning hos ettåringene".

Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur. Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.

Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet.

Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.

Eksempel:

Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.


Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy

Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Her utforsker avdelingen hvilke muligheter vi kan skape med teknologien, vi bruker iPad og projektor. Vi har tidligere lekt oss med ris i kar og farger i bevegelse over risen med hjelp av projektor og iPad. Det ble en sansemotorisk opplevelse for barna, vi utforsker nye muligheter i hvordan teknologien kan bidra til at vi skaper estetiske dimensjoner.

Vi har hatt snø over store deler av rommet for å skape vinterstemning inne da det var et skuffende vinterlandskap ute. Vi har lekt oss med farger i bevegelse på vegg, gulv og klosser og dyr som skaper skygger på vegg. Vi utforsker hvordan vi kan skape nye opplevelser som bidrar til undring, utforsking og begeistring. Den estetiske læringsmåten har å gjøre med hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og streber etter en forståelse. Kunnskapen vi tilegner oss er forankret i kroppen og rommer sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer. Slike dimensjoner forsøker jeg å oppnå med og bruke projektor for å endre rommet. Skape nye opplevelser, rom for ny undring, utforsking, glede og samspill.

I barnehagen utforsker vi i ett lekende miljø, og praksisen omtales sjeldent som undervisning men i denne sammeneheng har jeg hentet inspirasjon fra undervisningsforskning: Mer om undervisningens estetiske dimensjon - Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
(https://utdanningsforskning.no/artikler/undervisningens-estetiske-dimensjon---om-a-vage-a-ta-i-bruk-det-uforutsigbare/).