Våren hos ettåringene

Våren nytes hos ettåringene. Barna er ivrige på å komme seg ut, leke i sandkassa, leke med ball, studere blomster, vekster, frøene vi har sådd som vokser til blomster, insekter og kryp, se på flyene som kjører over oss, og fuglene som flyr og som synger for oss.

Vi er også glade i å synge. Akkompagnert av ukulelespill, synger vi Alle fugler, Lille måltrost, Fløy en liten blåfugl, Blomster små og Sommer kommer. Sanger, dikt og bilder av fugler, reder, egg og fugleunger er laminert og ligger tilgjengelig for barna. Her er det mye å snakke om.

Det aller mest spennende er to dikt som handler om trær og fugler og med litt spennende handling. Det ene diktet fant vi hos Fantasifantasten .  Diktet fortelles til hvert enkelt barn, mens hen holder en blå, blå, vakker fuglefjær i hånda.

Inspirert av våren og vår egen blogg, satte vi i gang å lage trær av omrisset til barnas hender.

Trærne ble til en skog inne i tittekassa vår (et gammelt akvarium), sammen med to pyntefugler og et lite "rede" (hvitløkskurv) med "egg".

Her er det andre diktet,  limt fast på baksiden av hånda.

En overordnet plan for vår-temaet hjelper personalet til å jobbe helhetlig og samkjørt. Planen kan utvides underveis, suppleres med flere tanker og ideer fra flere hoder, og den sikrer at alle fagområder dekkes.

CARE, Norlandias verdier i barneperspektiv

Norlandias verdier er oppsummert i bokstavene CARE:

• Competent
• Ambitious
• Respectful
• Energetic 

Dette er verdiene vi ansatte skal jobbe etter. Men vi har tenkt at dette kan overføres til barna også. Så med litt andre ord har vi landet på:

• Vi kan - det er klart at barn kan, vi må bare gi dem muligheten!
• Vi utforsker - nysgjerrige barn
• Vi er sammen - det er ikke alltid lett, men vi må øve. Det er vel ikke alltid lett for voksne heller å være sammen på en god måte?
• Vi leker - barn i sin naturlige form? Det lekende barnet, det er da de er aller mest energiske?

Hos ettåringene har vi sett på hvordan dette kan utarte seg. 

Kanskje de kan mer enn man skulle tro? Øvelse gjør mester?

Se mer her:  Vi kan

De utforsker alt som utforskes kan, både når vi vil at de skal utforske og når vi har andre mål: 

Se mer her: Vi utforsker

De er sammen på godt og vondt, og de øver på å få det til best mulig:

 Se mer her:  Vi er sammen

De leker konstant, med alt... eller utforsker de? :

Se mer her: Vi leker

Vi leker - en skildring og litt gjetting

1-åringene leker. Det myldrer av aktivitet, leker tas frem, forlates midt på gulvet til fordel for en ny og spennende ting. Vi kaller det lek, men er det nødvendigvis lek? 

Her er en som leker med klosser - eller kanskje hun konstruerer? Kanskje hun ser for seg et stort, stilig byggverk? Kanskje Oslo Plaza eller Eiffeltårnet? Kanskje det bygges kun fordi det såå gøy når det raser, det er så spennende at det kribler i magen? Stolt når det høye tårnet blir stående?

Her da, dette må jo være lek: " Ha det! Tikken, søpe is!" "Å, skal du i butikken og kjøpe is, kan du kjøpe en til meg også?"

Flere henger seg med på leken: "Søpe is, jeg og!" Dette må jo være lek.. eller er det en form for utforskning dette også? Hvordan føles det å være mamma og pappa, ansvarlig, voksen, gå med veske, da er man viktig da, eller?

En annen er klar for storhandelen, vant retten til handlekurven, kanskje det måtte forhandles litt. 

Plutselig er tyllen fremme. Latter, slør, lek .... eller utforskning? De ser på hverandre, tar en svingom, møtes igjen, ler, tar tyllen av og på, finner en annen farge. Verden blir annerledes når man ser gjennom tyllen, forskjellige farger...

Barna får leke med plaster.  Plaster på finger´n, plaster på kosedyret, plaster i panna, øye midt i panna, morsomt! Eller er dette også utforskning?

For kaldt til å gå ut, men snøen kan komme inn. Da kan vi leke med snøen inne. Putte ting i snøen, ta ut snø, kaste på gulvet, putte hendene nedi, "kaldt!",  en bil ned i snøen...

... snøen kan puttes i vasken, skru på vannet, snøen smelter. Lek, eller utforskning?

Om vi ser lek eller utforskning handler om hvilke "briller" vi ser med. Men det er ganske tydelig at dette er meningsfullt for barna, der de bruker sansene, kroppene, møtes med blikk og etter hvert flere og flere ord. Lek og utforskning i skjønn forening, og de lærer masse, om seg selv og verden, sammen.

Vi er sammen! Ettåringenes sosiale liv i barnehagen

Det er særlig én ting barnehager kan tilby som foreldrene som oftest ikke kan tilby hjemme: en hel flokk med barn! Her er det alltid noen å være sammen med. Om det er vanskelig å finne noen å være sammen med, så gir vi dem noe å være sammen om. Det viktigste er kanskje ikke å ha den ene bestevennen, ikke alle barn har det, men det er viktig å ha flere man kan gjøre spennende ting sammen med.

Ettåringene er sosial vesener. Til å begynne med kanskje de er mest opptatt av å bli kjent med de voksne og miljøet rundt seg, men det tar ikke lang tid før barna setter pris på fellesskapet. Å være sammen om å danse er mye morsommere enn å danse alene. Å synge sammen er morsommere enn å synge alene. Å leke sammen er morsommere enn å leke alene, selv om begge deler er fint til hver sin tid. Å utforske sammen er morsommere enn å utforske alene. 

Så handler det om å gi barna muligheter til å gjøre ting sammen - hva slags leker og materialer gir vi dem? Hvordan kan vi skape møteplasser i hverdagen?

 

Og så er det ikke noen vei utenom. Barna må krangle også. Så fort et barn løfter opp en leke, så er den aktivert. Da blir den interessant i andre barns øyne. Toddlerloven sier at "Alt jeg har lyst på er mitt". Barna kan være utrolig omsorgsfulle med hverandre, men ikke hvis det er interessekonflikt. Det kan dyttes, bites, skrikes, slås osv. 

Men vi øver på å løse dette. Når vi er barnas høyttalere og setter ord på hva de vil, så hjelper det mye. Feks: " Ikke ta leken fra ham, du kan heller si - Kan jeg få?". Ofte appellerer dette til den andres empati, og barnet får leken. Eller så er ikke det andre barnet ferdig ennå, og den som spurte må vente til leken blir ledig. "Kan jeg få etterpå?" er gjerne en god avslutningsreplikk som ender med et ja. Hva vi tilbyr av leker og hvordan vi organiserer gruppen, kan også påvirke mengden konflikter. 

Uansett om det går en kule varmt mellom barna til tider, så ser vi mye omsorg, empati og gode handlinger barna imellom, som trøst, hjelp og smil. Det er godt å være sammen.

Når 1-åringer tegner.....

.... da foregår det mye utforskning. Det tegnes mye, armenes bevegelser kombinert med blyantenes avtrykk på arket er spennende, men det er noen andre ting også man bare MÅ finne ut av...

(Her er ett stort ark teipet fast i bordet, fire barn av gangen kommer inn og tegner. Fargeblyantene står i tre kopper, det er ikke satt frem stoler, barna kan bevege seg rundt bordet)

Alle spørsmålene nedenfor er pedagogens tolkning av barnas handlinger. Kan det være dette de utforsker?

Kan jeg ta ut alle blyantene av koppen?

Kan koppen bli full?

Kan vi ta alle koppene? Og kanskje gå en tur med dem?

Kan jeg ta en kopp og ha den heeelt for meg selv? Er den min da?

Hvor fort kan blyanter trille når jeg slipper dem på bordet?

Faller de ned???

Kan jeg tømme koppen helt?

Hvordan er det å rope ØØØØØ inn i koppen?

Når blyanter faller ned, hvor blir det av dem da? 

Får jeg litt skryt hvis jeg rydder opp alle blyantene?

Kan jeg tegne rett på bordet?

Hvis én ikke får lov å tegne på bordet, kanskje jeg kan tegne på bordet?

Hvis jeg velger en annen farge, er det greit da?

Kan jeg tegne på veggen, da?

Kan jeg tegne over hele arket?

Kan jeg tegne oppi en kork?

(Noen barn har kommet inn i tegnerommet med våte ermer etter å ha utforsket litt i vasken)

Kan jeg tegne med tre blyanter samtidig?

Arket ble plutselig vått. Kan jeg tegne på det våte?

Hei, trengs det et feiebrett oppå bordet?

Kan jeg ta med hele arket og gå?

En slik setting innebærer tydeligvis mye mer enn å tegne. Her er det storstilt utforskning av både fysiske lover og vårt lille samfunns normer og regler. Vi skal tegne på arket, vi tegner sammen, ingen eier blyantene, vi må dele og bytte på, blyantene må være på bordet, så de ikke blir borte når man trenger dem. Det er mye å snakke om. De fysiske lovene taler for seg selv, men vi snakker om dem også. 

Vårt barnesyn: Barn er kompetente, de utforsker og skaper sin egen kunnskap i samspill med de andre barna, de voksne og materialer/miljøet rundt seg. Dette barnesynet påvirker hvordan man som voksen møter barna i slike situasjoner.