En tur i mai – Lyttende pedagogikk i hverdagen

 

En onsdag i mai var to voksne og 4 barn på tur i skogen ved Langsetløkka, som er nærmiljøet til barnehagen vår.

Turen var et spontant forslag, men passet godt da det var fint vær og alle voksne var til stede. Vi hadde dermed en god mulighet til å ta med noen av de eldste barna på en litt lenger tur. Siden turen var spontan, hadde vi ikke laget noen konkret plan eller mål for turen. Vi bestemte oss rett og slett for å følge barna og lytte til deres oppdagelser på veien. Det eneste vi voksne hadde som en enkel plan, var å komme oss til skogen og ta det derfra.

Oppdagelsene til barna startet med en gang de ble sluppet løs fra «toget» (vognen vi har med oss på tur). Jeg og den andre voksne står og ser opp mot skogen og snakker løst om hvor det kan være fint å begynne å gå. Da sier den ene gutten «Se! Sopp» og peker ned på bakken, vi voksne følger ikke helt med og tenker at det er jo ikke sopp her. Gutten gir seg ikke og fortsetter «Se, se, sopp!». Han får oppmerksomheten vår, og vi får oss en liten overraskelse når det faktisk er to sopper på bakken. Vi blir litt flaue over at vi ikke fulgte bedre med, men også overasket over at disse små 2-åringene faktisk vet hva sopp er og klarer å kjenne de igjen i friluft ute i skogen og ikke i en bok, på tv eller i en middag hjemme.

Oppdagelsene fortsetter og vi finner flere sopp, vi utforsker mose, vi ser på maur og finner en kjempestor maur-tue. Vi snakker om at det er her maurene bor, vi ser på store røtter som kommer opp fra bakken, og vi finner noen små dammer – som for oss voksne er nettopp bare små dammer. Her igjen blir vi overasket over hva disse små kan, og hva de viser oss. De kaller den lille vanndammen for en fiskedam og finner frem store pinner og begynner «å fiske». I den samme dammen finner de ut at de vil kaste noen steiner og sier «plopp» i det steinen treffer vannet. Her ser vi at barna viser forståelse for lydord - når steinen treffer vannet sier den «plopp». En lyd de klarer å uttrykke i ord. De viser også undring for lyden, som de klarer å utskille, sette i sammenheng og repetere. Dette er en viktig del av språkforståelsen og læringen av det verbale språket som er oppbygget av lyd. Så ser vi at steinen lager ringer i vannet, det blir et mønster og handling og konsekvens får en sammenheng. Vi ser dermed at en liten vanndam som vi voksne ikke hadde vist så stor interesse av, kan være med på å fremme undring og utforskning innenfor språk, lyder, fantasi, rollespill og matematikk. Alt dette kun ut ifra barnas egne interesse og entusiasme for denne vanndammen, og at vi voksne tok oss tid til å være med på denne undringen, lytte med dem, oppdage ringene i vannet sammen med dem, og forstå at pinnene de hentet skulle brukes til å «fiskes med».

 

Videre på turen finner vi en liten «hytte» bygd av pinner og trær. Denne blir også oppdaget av barna først, den ene gutten roper «Hus!», og vi bruker her god tid på å oppdage dette «huset». Hvordan kommer vi oss opp dit? Vi må klatre opp en liten fjellvegg, den er bratt, og barna øver seg her på å vente på tur, og på å få en hjelpende hånd på toppen hvor det er ekstra bratt. Vi sitter deretter en liten stund og slapper av inni «huset». Rett før vi oppdaget huset så vi også et rådyr, vi benytter dermed denne lille hvilestunden til å se om vi igjen kan se dette rådyret. Å vente på tur - turtaking, var også en god erfaring vi fikk med oss i flere forskjellige settinger. Ikke bare opp denne lille fjellvegen, men på stien, opp små skråninger og ned små bakker. Barna viser hele veien god forståelse for dette og er flinke til å vente på tur og på hverandre. Alle må få bli med, og det er de gode på. De viser overaskende god forståelse for dette på turen, siden vi har latt de styre veien har de selv gått først i «rekken» hele turen. De stoppet flere ganger, så bak seg, og sjekket at alle var med før de fortsatte videre. De viste stor interesse for de andre barna som var med, hva oppdager de? Hva ser de der? De oppdaget, snakket, undret seg sammen og inkluderte hverandre hele veien. Hvis de ikke så et av de andre barna på et tidspunkt snudde de seg mot oss voksne og spurte «Hvor er …?», og viser både god oppmerksomhet og omtanke for hverandre. Vi har ikke vært på så mange turer i løpet av deres første år i barnehagen, men likevel viser de stor forståelse for samhold og tilhørighet. Erfaringer de har fått fra å være sammen i barnehagen, og som de klarer å ta med seg og videreføre på tur. 

Det var en kjempefin tur med mange spennende oppdagelser. Alt på barnas egne premisser og interesser, de styrte hvor vi gikk, hva vi skulle stoppe og se på og undre oss over. Vi hadde mange spennende og fine samtaler, og fikk med oss viktige erfaringer som vi tar med oss videre på våre neste turer. Dette viser hvor mye vi kan lære av barn hvis vi lar de styre og tar oss tid til å lytte og undre oss sammen med dem. Vi hadde kanskje ikke oppdaget og lært så mye hadde vi voksne skullet styre hele turen, dette så vi fra første minutt hvor de oppdager sopper og vi holder på å overse dette.

Verdiene og ledeordene våre som Lyttende pedagogikk, Dialog, Mestring, Utforskning, Oppdagelse og Inkludering (Myrertoppen Barnehage- https://norlandiabarnehagene.no/myrertoppen/pedagogikk/) er tydelig til stede i løpet av denne turen. Vi kan også koble til Barnehagelovens paragraf 2 – Barnehagens innhold (https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-17-64) samt Rammeplan for Barnehager (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/)

Barns initiativ leder til felles aktivitet i sandkasse

Barna henter vann og blander vann og sand i og rundt sandkassa. Barna bærer ut skum fra vasken inne. Det blir mye skum på toppen av gryta. Barna snakker mens de rører.
Hvit skum. Voksen sitter ved siden av å hører det og spør om det finnes farget skum. Vi kan farge det. Hvordan? Et barn kommer med forslag om å blande konditorfarge. Voksen finner frem grønn konditorfarge, men det er for lite farge. Barna rører og ser og opplever, men det virker ikke. Voksen lurer på om det er mulig å få grønn farge på en annen måte. Barna tar gress oppi gryta og blander og rører. Hva kan vi gjøre? Barna henter enda mer gress. 2 åringene og 3 åringene er med å rører, løfter det våte gresse og blander enda mer gress.

Voksen spør om hvordan man kan få grønt ellers. Barna roper maling som vi har inne. Ønsker dere å finne ut av det spør voksen. Noen av 4 og 5-åringene løper inn for å finne grønn maling men kommer ut å sier at de finner ikke grønn farge. Voksen blir med inn. Andre voksen er fortsatt ute med barna som rører i gryta med skum oppi.
Voksen spør om det går an å lage grønn farge.  Vi tar lilla og rosa sier barna da. Vi går ut å blander sier voksen. Alle går ut med farger, noen glass og tre pensler. Barna ser helt oppslukt ut og flere kommer å ser.
Det blir ikke grønt. Kan vi blande sort og brunt spør barna. Barna blander. Her er barn i alle aldre.

Barna eier situasjonen og dette prosjektet. De er engasjerte og det smitter på andre. De prøver ut.

Det blir fortsatt ikke grønt. Voksen henter resten av malingen vi har inne og setter de et stykke unna. Barna velger farger og fortsetter å blande. Det er en farge dere ikke har prøvd sier voksen. Barna kommer med mange forslag, men alle de fargene har vi prøvd. Et barn i utkanten av gruppa roper Gult. Vi har blått og rosa å velge mellom nå, som vi skal blande med gult. Voksen spør om hvem velger blått og hvem velger rosa. Det var nå flertall om å ta den blå. Barna blander og grønnfargen kommer frem. Barna tok grønnfargen oppi skummet og det ble blålig.
Noen av de mindre barna overtar, de ønsker å male. Voksnen spør om hva kan vi male på. Barna finner frem planker og starter å male. Voksen finner også frem en papplate. Det er mange barn som blander farger, finner frem forskjellig utstyr som pinner, blader å male med, og maler sammen.

Vi er to voksne tilstede under hele utforskningen. Vi sier ikke mye, men er der og følger det barna gjør ved å lytte, støtte og stille noen spørsmål til barna så de kan finne løsninger sammen. Det er barna som utformer miljøet og viser vei i hele prosjektet. Det er barnas nysgjerrighet og interesser som er drivkraften her som vi voksne støtter opp under.
Hvordan foregår læring her?

En ny øy hos fireåringene

En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.

Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.

Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 

Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.

  

Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.

Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!

Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.

Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.

Norlandia Quest 2019 - Go Green - Kildesortering på Myrertoppen

Til miljøprosjektet Go Green, satte vi fokus på avfall. Vi kildesorterer, og har som mål å redusere og gjenbruke mest mulig av avfallet vi produserer. Vi har satt opp en liten gjenbruksstasjon som vi inviterte alle barnehagens familier til å benytte. Barna tok med seg (rent) avfall hjemmefra. I samlingsstunder og smågrupper har alle avdelingene sett igjennom og sortert alt som er blitt tatt med. Vi har også laget grønn pynt ute og inne.

Hos 1-åringene, Ekornene:
Vi får gjenbruksmaterialer fra foreldrene, som skal lekes med, utforskes, gjenbrukes og kanskje til slutt sorteres som avfall. Vi satser også på grønn stemning, skapt i et samspill mellom små og store:

 

Hos 2-åringene, Trollene:
Vi fant vintergrønne planter ute, og frøs de ned i former som ble fine å leke med ute.
Vi samlet avfallet vi hadde fått inn i en stor haug på gulvet i Trollsamlingen, og så nøye igjennom alt. Noe var papp og papir, noe var metall, noe var glass, og ganske mye var plast. Det var litt vanskelig å kjenne forskjellen på plast- og metallboks, men noen fant ut at lyden var litt ulik når man dunket det i gulvet. Glasset var tungt mens papiret var mye lettere. Vi tok turen inn til gjenbruksstasjonen vår her i barnehagen, og sorterte alt oppi riktige bokser.

3-åringene, Humlene:

Vi blandet grønt vann i former og satte ut i kulda så de ble til grønne isformer. Disse ble satt sammen til en lekker lyslykt ute. Inne malte vi sylteglass som vi lyste opp med lyslenke som fin pynt i vinduet vårt. 

Vi fikk inn masse gjenbruksmateriell, som vi samlet i en stor kasse og undersøkte. Det var veldig stas å sortere alle tingene i vår egen gjenbruksstasjon, og barna fant veldig mye de ville beholde for å leke med. Vi har også sett endel på forskjellige episoder fra Planetpatruljen om å passe på miljøet vårt.

 

4-åringene, Safir:

Samlingsstund med sortering. Hvilke materiale er tingene laget av og i hvilken beholder skal vi sortere dem? Hvert av barna fikk ta en ting fra speilbrettet også fant vi ut sammen riktig sted å kaste det. Noen av tingene kunne vi også bruke på nytt i lek og læring.

5-åringene, Marmor:

Vi laget en stor og flott Go Green plakat som vi hang opp på gjenbruksstasjonen vår. Vi malte og pyntet sylteglass grønne og fine. Vi frøs ned vann med grønne ting i, blant annet de kunstige plantene våre. Det ble stilig pynt ute. 

Vi så på film fra en stor gjenbruksstasjon for å lære litt om hvordan søppel blir sortert, og utvalgte episoder fra Planetpatruljen. Den ene handlet om å kaste batterier, og hva som skjer når sånn type avfall kastes i vanlig restavfall. Og vi sorterte søppel vi samlet inn, barna fant mye de nå bruker til ulike aktiviteter og lek.

Plastreduksjon:

Vi ønsker å redusere plastforbruket vårt, et prosjekt som førskolebarna i fjor satte i gang. Nå har Norlandia fått produsert bomullsposer med kort hank til å sende hjem skittentøy i. Barna i Myrertoppen selger nettene til foreldrene for kr 10. Inntektene går til Impande, et prosjekt hvor Norlandia samarbeider om å bygge barnehager i Afrika.

Go Green prosjektet stopper ikke opp, det fortsetter her hos oss. Vi har lært litt om hvordan vi kan ta vare på miljøet vårt i hverdagen, og vi har fått gode rutiner for kildesortering av eget avfall. Dette er det verdifullt og morsomt å ha som en del av alt annet i barnehagehverdagen.

Mugg, uttørking og fordervelse...

I forbindelse med Norlandias Science Quest og at vi skulle veie matavfallet vårt, tenkte vi å satse på et prosjekt med miljøvern, kildesortering og et lite forskningsprosjekt som skal gå over tid. Hva skjer egentlig med mat når det blir liggende? Er det forskjell på mat i tett glass og i åpent glass? Vi startet med eple og banan... (Vi forsøkte oss på et par druer også, men de forsvant etter et par dager. Smakte visst godt :-))

... og så et glass med blomkålsuppe og brød.

I dag, 11 dager senere, studerte en gruppe barn litt ekstra nøye hva som har skjedd:

Banan uten lokk har blitt sort.

Eple uten lokk har blitt slik:

Eple med lokk har blitt slik:

• Eple med lokk blir mer rusten ...... jeg mener råtten!!
• Den uten lokk blir fortest råtten.
• Hva er det grønne der?
• Det er mugg ..... og det stikker sånn inni der (peker på halsen)
• Hvordan har den kommet?
• For det eplet får ikke luft

Vi undersøkte videre. Eplebiten som hadde ligget uten lokk, kunne vi ta opp og holde. Den var lett og tørr.

• Men eplet som lå uten lokk har blitt mindre...
• Ja kanskje det har fått krympern!!!
• Ja sånn som fru Dust fikk krympern da herr Dust lagde stokken hennes lenger og lenger. Ha ha!!
• Det er fordi det har fått luft.

Men glasset med blomkålsuppe har ikke forandret seg så veldig. Men vi vet at det stinker oppi der, fordi det testet vi for noen dager siden. 

• Skal vi åpne det glasset så må vi gå ut
• Ja, vi går ut.... UÆÆÆ DET LUKTER BÆSJ!!!

Vi går inn igjen og lukter på bananen som har ligget i lukket glass

• Mmmm. Det lukter godt!

Forskning i barnehagen - barns væremåte

"Dette lurer jeg på!"

"Hvorfor er det slik?"

Barnets strategier

Tester ut og gjentar

Deler med andre

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy, del en

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy del to (mange filmer)

Film i barnehagen

I Myrertoppen barnehage bruker vi film på forskjellige måter. Ofte er det en del av større arbeid med utgangspunkt i hva barna er opptatt av. Vi ønsker å skape sammen med barna og har siden 2010 hatt fokus på "Fra konsument til produsent". I 2010 opprettet vi YouTube kontoen til Myrertoppen barnehage, der legger vi kun ut filmer hvor barna ikke kan kjennes igjen. Vi kan ikke si de er helt anonymisert da det er åpenbart at de går i Myrertoppen barnehage.

Personvern og etikk

Det er viktig å reflektere over hva man velger å publisere enten det er "ikke gjennkjennelig" eller ei. Det er også viktig å reflektere over hvem, hva og hvorfor- vi har jobbet med bildebruk og kommunikasjon i sosiale medier siden vi opprettet denne bloggen i 2010.

Digital kompetanse i barnehagen handler om de voksne, og det er viktig med profesjonsfaglig digital kompetanse slik at vi kan ta kloke valg i vår praksis og i den pedagogiske bruken med barna.

Vi må ta hensyn til personvern og reflektere gjennom en del etiske problemstillinger før vi publiserer. Det er heller ikke gitt at fordi barna synes det er ok nå, at de synes det er ok om 10 år derfor velger vi alltid å bruke ikke gjenn kjennelige bilder. Les mere om nettvett på DuBestemmer.no

Det første vi delte der var en tegnet bok, presentert i en Power Point presentasjon som ble lastet opp til Slide Share slik at vi fikk laget et bokshow. Det var bilder av en bok noen jenter hadde samarbeidet om å lage. Vi tok bilde side for side og delte innholdet som "film", det synes barna var utrolig stas. Vi har laget stopmotion filmer blant annet fra barnas tegneprosesser både enkeltbarn og felles prosjekter. Utgangspunktet har vært å skape kreativt innhold sammen med barna, arbeid med pedagogisk dokumentasjon og fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse (se også her)

Film som verktøy

Film er et verktøy i de ulike prosessene vi er i, både kreativt med barna og i dokumentasjonsarbeidet underveis og i etterkant.I 2012 deltok vi  i ett Nordisk eTwinning prosjekt med IKT i barnehagen, hovedfokus da var film fra nærmiljøet og deling av dette med barnehager i Finland, Sverige og Danmark. Delingen foregikk via noen dyr som ble sendt mellom barnehagene og så tatt med ut i barnehagenes nærmiljø.

Vi har i mange år laget film fra skiskole, både for og med barna (skiskole i barnehagen), skiskole med skiforeningen  og skilek i barnehagen.

Film som felles inspirasjon og kunstuttrykk

Film gir fine opplevelser, det kan være inspirerende, morsomt  og det kan bidra til felles referanser i barns lek. Vi vet at medieinntrykk påvirker barns lek og det er viktig å forholde seg til i barnehagen. Vi voksne har en del referanser basert på medieinntrykk fra vår egen barndom, dette er verdifulle referanser å ta med videre men det er viktig å ikke marginalisere verdien av barnas egne referanser fra det medielandskapet de selv beveger seg i og som blir den del av barnas egen kultur, her og nå.

Barns lek er det viktigste vi holder på med. 

Eksempler: 

Barnas lek (bygging), barna bruker teknologi (apper), fagområdene i barnehagen (Antall, rom og form) når vi gjør nye oppdagelser (skyer i bevegelse), tematikk barna er opptatt av (Humler, det store kappløpet, fugler, rumpetroll). Når vi undere oss (Hvor blir det av det hvite i snøen når snøen smelter?) spennende saker i nærmiljøet (riving av hus), fra forskjellige turer (på ski i skogen, på ski i nærmiljøet), fra viktige datoer, høytider og arrangementer ( VM-løypa 2015 og VM-løypa 2013) tematikk de voksne ønsker å jobbe med (Trafikk, vi lager papir), for å illustrere ulike samlinger (Bukkene bruse på storskjerm), saker vi undrer oss over (veps eller humle?), når leirefigurene er for skjøre til å leke med kan (leirlek i barnehagen) og for å illustrere vi bruker forskjellige verktøy for å skape film.

Vi har laget større produksjoner og film fra kyllinger som klekker seg ut av egget, vi har laget film fra tur til Bogstad gård,  Vi har laget animasjonsfilm med plastelina, tegninger, maur og maurtue, humlefigurer, Lego, ryddetid, Minecraft figurer etc.

Vi bruker film for å illustrere eksperimenter og andre pedagogiske prosesser

Planetprosjekt med 4åringene - del 2: Samarbeid om Solsystemet

4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig. Se del 1: Fantasiverdensrom

På bamsemøter og gjennom bøker har vi forsket mer på verdensrommet og solsystemet vårt. Noen av barna presenterte bidrag de hadde med hjemmefra: noen fine faktabøker, og bilder av det første levende vesenet i verdensrommet, hunden Laika som vi også måtte lese litt om.

Enda mer kunnskap og fakta fikk vi da et av barna hadde med seg brettspillet «Planetreisen». Selve spillebrettet forestilte et flott bilde av solsystemet med alle planetene, og barna fikk umiddelbart lyst til å lage et «ordentlig» verdensrom med de riktige planetene plassert i riktig rekkefølge. Morgenmøtet ble brukt til idémyldring, planlegging og enkle instruksjoner slik at samtlige bamser hadde samme forståelse.

Aktivitet: Solsystemet vårt

Mål: Samarbeid og kommunikasjon, visuell trening og beregning, fargeblanding

Verktøy og materialer: Gråpapir

                                          Flytende akrylmaling

          Glitter

          (tomme) Pappkartonger

           Maleruller og pensler

           Ullremse

           Paljetter

Arbeidsmetode: Solsystemet ble fordelt slik at to og to barn jobbet med én planet hver. Parene studerte spillebrettet, og ble (med litt hjelp) enige seg imellom om hvilken planet de skulle bruke. Vi plasserte bordene slik at det til enhver tid var 4-6 arbeidsstasjoner i aksjon. Bakgrunnen ble malt av 4 tilfeldig valgte barn. Aktiviteten ble tilbudt over flere uker.

Instrukser: Parene ble oppfordret til å snakke sammen og lytte til hverandre, det var viktig at de til enhver tid var enige om avgjørelsene og at begge hadde noenlunde samme forståelse av oppgaven.

Vi printet ut bilder av hver planet for at barna enkelt skulle kunne forske seg fram til hvilken farge planeten deres skulle males i. De studerte bildet og fant fargene de trengte for å kunne blande til rett nyanse. På skåler og prøveark satte de i gang med utblanding og testing, dette var både spennende og morsomt. En fin utforskningsaktivitet i seg selv. Innimellom fikk de litt veiledning og assistanse fra personalet, men stort sett klarte barna seg overraskende godt på egen hånd. 

Det var veldig vellykket å jobbe i par, selv om enkelte partnere tilsynelatende ikke hadde det beste utgangspunktet (når begge to er like innadvendte og stille f.eks). Det virket uansett som at barna selv hadde stort utbytte av partnerarbeid. Vi la bl.a merke til at barn som ellers kan ha store utfordringer med fokus, jobbet intenst og lenge sammen med partner på denne oppgaven. Kanskje ga det mer mening, motivasjon og glede å kunne sitte i tosomhet?

En annen ting er at denne arbeidsformen ga barna gode muligheter til språktrening, argumentasjon og lyttetrening, turtaking i en dialog: det oppleves lettere for enkelte å bidra i dialog med én annen, fremfor å skulle heve røsten i samling med mange. 

Et morgenmøte ble brukt til å bli enige om hvor vi skulle henge opp solsystemet. Alle var enige om at det beste forslaget var å henge det i garderoben over barnas hyller, for da ville foreldrene se det med en gang og hver dag. Barna var veldig stolte over egen innsats, og det var stor begeistring da det kom opp på veggen!

I denne delen av prosjektet var det samarbeid og kommunikasjon som var hovedformålene. Aktiviteten og gjennomføringen tilrettela i stor grad for at barna måtte ta i bruk all sin vilje og evne til samarbeid. Det var avgjørende at de kommuniserte slik at partneren forstod og kunne komme med respons. Her trengte enkelte par noe veiledning fra personalet. Barna fikk også øvd øye-hånd-koordinasjon, og de fikk visuell trening gjennom å jobbe etter bilder og mal, å beregne størrelser og fargeblanding.