Å åpne opp for det spontane og uregjerlige - makuleringsfest hos 4åringene

På fredag var det på tide å rydde opp i papirene som hadde samlet seg på kontorpulten vår. Min medarbeider hentet makuleringsmaskinen inne hos styrer. Da hun tok den med seg fra kontoret nevnte styrer i forbifarten at den måtte tømmes før bruk. Inne på Bamseavdelingen så medarbeideren min seg rådvill rundt etter et sted å tømme papiret. Et barn så dette og henvendte seg til henne: Hva skal du? Medarbeider: Makulere gamle papirer, men nå ser jeg etter et sted å tømme maskina. Barn: kan vi få det? Medarbeider: Hva skal dere gjøre da? Barn: Vet ikke. Medarbeideren min fulgte etter barnet inn på rommet der barna lekte. Hun tømte papirstrimlene på gulvet foran barna. En bølge av frydefulle hvin og hoppende kropper startet i det en dusj av flagrende hvite strimler traff gulvflaten.

Denne åpenheten for usikkerhet og det uplanlagte syntes å gi rom for det kaotiske og uregjerlige. Det skapte spenning, og jeg er takknemlig for å ha medarbeidere som klarer å se muligheter for glede og spenning, heller enn rot og ryddetid. Det plutselige og eksperimentelle er verdifulle elementer for leken, og i dette tilfellet holdt aktiviteten på i flere timer, hele dagen. Måltidet kunne vi ta ute, ryddingen tok vi på ettermiddagen. Det ble en søppelsekk full. Frem til da måkte vi strimler, baset i strimler, byggde vi med strimler, gravde vi oss ned i strimler. Hele kroppen fikk utfolde seg i store bevegelser for armer og bein; kravlende, hoppende, dansende, I dag, er det mandag, barnet fra fredag gløtter bort på søppelsekken full av strimler som står borte ved veggen. Barnet: Kan vi leke med det vi lekte på fredag? Min medarbeider nølte ikke: Ja værsågod! Igjen treffer strimlene gulvflata. Flere føtter og armer finner veien til gulvet badet i hvitt.

Skygger på veggen

2-3 åringene har fått en overhead prosjektor og den fikk vi på stjerne lov å låne. Med inspirasjon fra hva vi hadde sett ekorna gjøre med skygger, satte vi opp overheaden og gikk i gang med å legge forskjellige gjenstander på overheaden. Barna samlet seg rundt og prøvde mange forskjellige gjenstander, stener, skumfigurer, blonder, perler osv. Det var moro å se hvordan noen av barna kastet på masse og var tydelig opptatt av mengde, mens andre plukket alt av. Andre la på en og en ting og så på veggen hvordan skyggen ble. De brukte mange forskjellige metoder og lærte nye av å se på hverandre.

Det var interessant og se hvor lang tid og hvor vanskelig det var for mange av 1-2 åringene å forstå og se at det som skjedde på overheaden også skjedde på veggen. Men etter en stund og med litt forklaringer, begynte de fleste og se at om de la på nye gjenstander eller flyttet på ting, endret det på veggen seg. Som ekorna måtte vi også se på skyggene våre. Barna stilte seg opp en etter en og vi fikk tatt skyggebilder. Etter å ha printeren ut alle bildene satte vi oss ned sammen med barna og så på bildene,og alle barna kjente igjen hverandre ut i fra skyggebildene.

Skyggebilder

Vi (2-3-åringene) fikk oss ny overhead i forrige uke, og nå har vi forsket litt videre med den. I dag så vi at vi fikk veldig skarpe skygger hvis vi sto foran lerretet. Dermed kom idéen med å lage skyggebilder, og resultatet ble slik:

Prosessen: hvert barn sto sidelengs rett foran lerretet, voksen tok bilde av skyggen. Bildene ble redigert med beskjæring og mer kontrast. 

Barna valgte seg en ramme og pyntet med paljetter, glitter og oppklipte cd-plater. Alt var veldig lystbetont, og vi fikk laget alle disse på én dag.

Kroppen fortsetter - Hånda

Småbarns avdelingen forsetter med tema kroppen og har sett litt nærmere på hendene. Vi synger mange sanger hvor vi bruker hendene, bland annet "tommelfinger", "vi klapper hendene" og "lille gutt kan tromme". En av de voksne på avdelingen tok en dag ned et ark på gulvet og begynte å tegne rundt hånden sin, barna strømmet til og synes dette var moro å se på. Og så klart måtte vi tegne rundt hendene til barna også, en etter en. Til slutt klippet vi ut alle hendene og for at barna skulle kjenne igjen sin hånd, limte vi på bilde av ansiktene deres.

Vi limte hendene fast på gulvet slik at barna kunne legge hånden sin oppå. De målte og så forskjell på sin egen hånd i forhold til de andre barna og iforhold til de voksnes hender.

Før vi viste ordet av det brukte vi kroppen vår innenfor den matematiske verden.

Kroppen

Småbarna (1-2år) har denne vinteren om temaet "kroppen". Barna var veldig opptatt av å navngi og peke på de forskjellige kroppsdelene og sanger som hadde med kroppen å gjøre var veldig populære. Derfor bestemte vi oss for å fortsette dette og kanskje ta det noen skritt videre.

Vi startet med å rydde avdelingen og ta vekk mye av lekene barna var gått litt lei, eller som vi så de ikke var interessert i. Isteden ryddet vi frem alle dokkene vi hadde og store puter og madrasser vi kunne lage hinderløyper el. med, for å utfordre kroppen grovmotorisk. 

Vi  startet med å fokusere på ansiktet, da vi så at det var det barna var mest opptatt av. Så vi tok bilder av alle barnas ansikt, prosessen med å ta bildene synes barna var artig, da de hele tiden ville se seg selv og være med å bestemme hvordan vi skulle ta bilde av de andre barna.  Deretter delte vi bildene i tre deler, øyne, nese og munn. Så hang vi de opp på veggen i barnas høyde slik at de kunne gå å se på seg selv og de andre barna. Det var stor stas når bildene ble hengt opp og moro å se om de kjente igjen seg selv og de andre barna. 

Mange av barna synes det var vanskelig å finne bildet av seg selv, og vi kunne se at det var øynene som var det mest igjenkjennbare. Men etter å ha snakket litt sammen og sammen med en voksen husket barna hvilke bilde som var sitt, og det var stas å peke og ta på og ikke minst vise foreldrene når de kom for å hente.