fredag 27. mai 2016

Toddlere på heldagstur

   

13 toddlere, 4 voksne og kokken dro i går på en heldagstur på Langsetløkka i det flotte været. 

Etter vi hadde lagt fra oss sekkene og alt utstyret vi hadde med oss oppe på "Heksegryta" så gikk vi på oppdagelsestur langt inne i skogen. Vi kom ikke så langt før vi fant en maurtue. Vi hadde snakket og sett på maur på steiner på vei til Landsettløkke, inne og ute i barnehagen. Vi måtte se nærmere på maurtua. Hva gjør maurene? Hvordan ser de ut? Store, små? Er det forskjellige farge på de? Bor de her? Hvordan lager de huset?

Det var fantastisk å se barna løpe rundt og utforske ting i skogen, og den friheten og plassen de hadde for å gjøre det. Vi opplevde barna som blide, fornøyde, utforskende og det var ingen konflikter.

Det var mye opp- og nedover bakker, store steinhauger vi krabbet og klatret på. Vi fikk utfordre oss motorisk, fysisk og psykisk.

Vi hadde også lagt opp til en liten skogquiz for barna. Vi hadde på forhånd skrevet ut bilder av forskjellige ting vi kunne finne i skogen og laminert de. Kongler, maurtuer, løvetann, avblomstrede løvetann og steiner. Så gikk vi på oppdagelses tur for å se om vi kunne finne noe av det som var avbildet . 

Det var mange nye og spennende lyder i skogen, blant annet masse fuglesang. Hvilken fugl kan det være? Det måtte vi finne ut ved å bruke en fugleapp (Digitale verktøy på tur er et must) Vi skulle være helt stille og høre etter om vi hørte noen fugler. Var det en eller flere? Hva sa de? Kunne vi se noen fugler?

Det var også mye annet spennende å se på, vi så Maridalsvannet, forskjellige typer trær, nye materialer, lukter, lyder og teksturer. Alle sansene var i bruk!

Vi fant masse forskjellige kongler, i ulike størrelser. Noen var hele, men noen var det spist på. Vi prøvde å finne ut hvilket dyr kunne ha spist på de. Kan det være en som hopper i trær og har en lang hale? "Mikkel Rev" ropte en. "Ekorn" ropte et annet barn. 
Vi måtte også ikke minst ta konglen i hånda å kjenne på den. Var de myke, ruglete, glatte, stakk den osv.

 Hva er de rosa bærene? Kan vi spise de nå? Når kan vi det? Vi kjente på de små bladene til blåbærlyngen og så måtte vi smake på et rosa umodne blåbær.

 "Maurtue!" 
"Å, er det maurtue der også?"
"Ja for det er jo mange maur her"

 Barn ble også kjent med mange nye skapninger, mange var kjent fra før, men så kanskje litt annerledes ut enn de har sett før. De hadde andre farger eller var kanskje mindre eller større enn barna hadde sett tidligere.

 Mange barn synes det var spennende med vann. De var stadig innom vannpytten å lekte. Barna fisket, kastet pinner, så seg selv i vannspeilet og kjente på det kjølige vannet.

 Vi hadde med oss barnehagens kokk som laget lunch i skogen. Det ble grillet hamburgere, med diverse tilbehør. Som ble inntatt på pledd og stubber rundt bålplassen.

Etter en lang dag med masse nye inntrykk, nye opplevelser, ny kunnskap, skogquiz og felles opplevelser ble barna hentet på Langsetløkka av foreldrene.

Det var en flott tur som frister til gjentagelse!

torsdag 26. mai 2016

Pedagogikk i utvikling

I dag har jeg, en av barnehagens pedagoger, fullført en ettårig Reggio Emilia-inspirert videreutdanning i regi av Alba barnehager, Reggio Emilia Institutet og Norsk Reggio Emilia Nettverk. Det har vært en utrolig spennende og lærerik prosess, helt ulikt all annen skole eller kursing jeg har vært borti før. Vi har dokumentert, reflektert, diskutert, presentert, sanset, tolket; uttrykt oss med ord, dikt, film, bilder, papir, med kropper og alt mulig annet; vi har samlet, utforsket, undersøkt, konstruert, formet; vi har vært på Tjøme, Jessheim, Kreativt gjenbrukssenter MUV, Bislet, i Vigelandsparken, på høyskoler, samt i barnehager i Porsgrunn. Vi har lest og lært om filosofi, epistemologi, ontologi, fenomenologi, sosiokulturelt læringsperspektiv, sosialkonstruktivisme og postkonstruksjonisme, estetikk og poetikk og mye annet.


Og hva har jeg lært? Jeg har lært at barnehagene i Reggio Emilia er helt unike på grunn av den sterke verdiforankringen de har utviklet gjennom over 40 år. Jeg har lært om hvordan man kan se på barn som aktive skapere av egen kunnskap og kultur i samspill med andre barn, omgivelsene og oss voksne.  Jeg har lært at fantasi, ferdigheter og fakta går hånd i hånd, og at estetikk er sansekunnskap.  Ateljékultur, prosjekterende arbeid og pedagogisk dokumentasjon er veien å gå. Jeg har lært om ulikhet som verdi og demokrati som bærende prinsipp. Det handler om alt fra det nære og sanselige til de store visjonene om hvordan å bevare et fredelig og demokratisk samfunn. Alt henger sammen med alt.

Dette er så stort og komplekst at det ikke går an å forklare i korte trekk. Men jeg har forsøkt å illustrere hvordan noe av det jeg har lært har påvirket arbeidet mitt i denne lille filmen her. Den var en del av min avsluttende presentasjon på utdanningen.


Jeg har delt ny kunnskap med kollegaene mine underveis i utdanningen, og vi er ikke ferdig utlært. Dette er ikke en quick-fix metode som bare er å sette i verk. Vi må hele tiden jobbe med oss selv, dokumentere, reflektere, sette ny kurs og reflektere mer. Vi må hele tiden forsøke å belyse og utvikle verdiene våre og vårt syn på barn, kunnskap og læring, for det er dette som styrer praksisen vår.

Jeg tillater meg å gjengi dette diktet, skrevet av Reggio Emilia-filosofiens grunnlegger:



Tvert i mot, det er hundre som finns!
Dikt av Loris Malaguzzi.
Til norsk ved Kari Carlsen og Jan-Erik Sørenstuen

Et barn er laget av hundre.
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og snakke på

Hundre alltid hundre
måter å lytte på
å undres på og like på
hundre lyster til å forundre seg og like
hundre lyster til å synge og forstå
hundre verdener å oppdage
hundre verdener å finne opp
hundre verdener
å drømme fram

Et barn har hundre språk
(og hundre hundre hundre til)
men frarøves nittini.
Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen.

Vi ber barnet om:
å tenke uten hender
å handle uten hode
å lytte men ikke snakke
å forstå uten gleden ved
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.

Man ber dem om:
å bare oppdage
den verden som allerede finns
og av alle hundre
frarøver man dem de nittini andre.

Man sier til dem:
at leken og arbeidet
virkeligheten og fantasien
vitenskapen og fantasteriet
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er hverandres motsetninger.
Vi sier til dem:
at det ikke finnes hundre.
Men barnet sier:
Tvert imot, det er jo hundre som finns!


Til slutt en stor takk til lærerne på utdanningen, Mona, Per og Hilde.

onsdag 25. mai 2016

Barns brysomme rettigheter

"At foreldre som stiller kritiske spørsmål kan være brysomme, er ikke en god nok begrunnelse for å fjerne dagens juridiske krav til foreldresamtykke." Les mer her:


http://www.dagbladet.no/kultur/barns-brysomme-rettigheter/60139344


Og signér oppropet om du er enig: http://www.opprop.net/forum/166090

Utvikling av barnas egne spillverdener med Unreal Development Kit



I Myrertoppen har vi ansatte med mye kunnskap innen forskjellige emner. En av disse ressurspersonene kan mye om spillutvikling, animasjon og 3D grafikk. Dermed fikk vi en mulighet til å gå mere inn i utvikling av spill og spillverdener. Vi har tatt i bruk Unreal Development Kit (UDK). Det en spillmotor som også kan brukes som animasjonsverktøy. UDK lar deg utvikle baner og funksjoner spillet skal ha. Spillene kan brukes på PC/Mac/Android og iOS. Vår spillutvikler har fikset litt og gjort slik at barna lettere kan navigere på egenhånd i dette verktøyet, noe de nå gjør.


Hva kan UDK brukes til?

UDK er hovedsakelig for utvikling av spill, men har også andre muligheter som animasjon og visuell fremstillelse av prosjekter.

Hva får barna ut av UDK?

Barna vil tidlig få en forståelse av hvordan oppbygning av spill foregår, og ikke minst god manøvrering av PC. De lærer tidlig om funksjonen av hotkeys og kan derfor lettere og raskere manøvrere seg rundt og få til å lage det de ønsker. De vil også bli satt på prøve når det kommer til logikk både i plassering, rotasjon og skalering av objekter, til mulighetene de har når de skal lage spillets funksjoner (koding). Dette synes barna er utrolig artig, utfordrende og de forsøker til de får det til. De er så motivert for å komme videre i utviklingen av sin verden.

Planlegging/samarbeid:

Å lage spill krever mye planlegging både når det kommer til spillets utseende og spillets funksjoner, da kommer samarbeid godt med. Barna kan lufte ideer, diskutere og reflektere spillets utseende og funksjoner for å så skape det.

Visjon

Visjonen var og finne ut av en tilnærming som passet til bruk med 5-åringer. Vi utforsket hvor barna var og hvor langt vi kunne komme sammen når det kommer til bruk av PC. Ideen var at barna lager hvert sitt level som til slutt settes sammen til en stor verden som kan utforskes på PC/Pad-ene på huset.

Konklusjon

Resultatet viser til god oppfattelse av programmet og en bratt læringskurve.


fredag 13. mai 2016

En fugleoppdagelsestur som ikke ble helt som planlagt, men fin allikevel

Treåringene har begynt å vise interesse for fugler og vi har laget et fugletre-maleri hvor vi henger opp bilder av fugler vi har sett eller hørt.

Vi dro ut på tur for å oppdage fugler,  med fuglebok og fugleapp, til en liten, vernet edelløvskog med yrende fugleliv. Og jeg hadde store forhåpninger om stor fugleentuiasme blant barna:

På vei til bussen, oppdager et barn at det sitter en fugl i et tre, rett ved oss. Det er en ringdue og jeg forteller at den kan vi kjenne igjen på den hvite flekken på halsen som ser ut som en ring. Barna er musestille, og lister seg forsiktig nærmere. Helt til den flyr vekk, og vi går videre. Lenger nede i gaten oppdager vi et stokkandpar. Vi kan gå svært nærme og se på dem, og barna er interesserte. Så, etter en busstur, er vi  fremme ved turmålet. 

I det vi trer inn i skogen hører vi det kvitrer i alle retninger, og barna lytter og er interesserte. Jeg tenker at vi ikke stopper opp nå, siden vi skal være i skogen lenge, så vi kan sjekke ut fuglene når vi sitter ned eller er ved leirplassen. Det blir til at vi spiser litt utenfor skogen, siden det allerede var mange skoleelever der. Barna blir oppmerksomme på en skjære og en kråke som er veldig interesserte i maten vår. 

Etter måltidet går vi tilbake til skogen for å lytte og utforske fuglene. Leirplassen er nå ledig og vi setter fra oss sekkene. Svusj – alle barna er i gang med å utforske skogen! De klatrer på veltede trær, finner pinner og fisker i vannet, de plukker fine steiner og pynter med blader i en liten dam, de leker og fantaserer, de balanserer over bekken, på steiner og små bruer, de kryper over og under veltede trær, de tøyer grensene sine, blir tøffere og tøffere, de plumper og skifter sokker. 






Mitt ”Ååå, hører dere den fuglen der?” blir helt malplassert i denne settingen, og jeg kjenner det i det jeg sier det. Det blir sagt med en litt flau tone, og det er så vidt et barn titter skrått bort på meg et lite øyeblikk. Den andre pedagogen møter blikket mitt og smiler forståelsesfullt. Her er det mestring og utforskning av de fysiske, nære elementene som gjelder. Det er viktigere ting på gang akkurat nå. Et barn er etter hvert innom fugleboken en liten stund, mer for å trykke litt på lydknappen og bla litt frem og tilbake, enn for å sjekke ut en reell fugl. En svarttrost kvitrer meget lystig like over oss en god stund. Da får jeg fokuset til et par barn en liten stund før de fortsetter med sine ting. 

Så er tiden inne for å pakke sammen og gå tilbake til bussen. Jeg forteller barna at mens de har lekt har vi hatt mye sang fra svarttroster og bokfinker rundt oss. Vi har god tid på veien og stopper litt opp før vi går ut av skogen. Da er med ett barnas fokus på fugler der igjen. ”Jeg hører en meisefugl!” ”Det er mange fugler!”. Det kvitres ivrig i trærne over oss. Jeg holder opp en fugleapp som foreslår at vi hører en hagesanger, barna er interesserte og vil gjerne se på bildet av fuglen og høre lyden på appen. Et skilt ved inngangen til skogen har bilde av en fugl, og et barn påpeker dette. Det er jo en kjøttmeis, den fuglen vi også hører og som barna kjenner lyden til nå. ”Den synger ikke noe fint”. 

Refleksjoner:

Jeg tenker at den siste kommentaren kan være en reaksjon på at vi nå hele dagen har hørt sangfugler med vakre triller vi vanligvis ikke hører når vi er sammen, og at kjøttmeisens enkle og monotone lyd som vi kjenner fra før, plutselig oppleves litt platt. Da tenker jeg at barna har fått noe ut av målet mitt allikevel. I tillegg har de selv skapt utrolig mye læring og erfaring på andre måter i møte med skogen, mye mer enn jeg noensinne kunne planlegge.

De store fugleoppdagelsene gjøres på vei til og fra skogen, mens skogsturen fylles med lek og annen utforsking. Jeg har gjort denne erfaringen flere ganger før, når vi har gått til vår nærskog. Men i den skogen er det mindre kvitring enn det er i hagene langs veien. Og dermed tenkte jeg at det var noe av problemstillingen. Dagens erfaring viser at det sannsynligvis ikke var hovedårsaken. Det er barnas utforskertrang og lekebehov som er årsaken. Barnas møte med skogen som helhet, og alle skogens små detaljer. 

Hva gjør dette med pedagogens rolle? Hva med planene og målene? Skal de følges eller forkastes? Hva med barns medvirkning? Hvordan kan vi se på det som skjedde i lys av demokratiske prosesser? Hvordan ville turen blitt om jeg hadde krevd alles oppmerksomhet på leirplassen? Ville de lært mer, eller mindre? 

tirsdag 10. mai 2016

Oppsummering av prosjekt med skygger

En vakker vinterdag, hos treåringene, strålte plutselig skarpt lys inn gjennom vinduet fra lav vintersol. Pedagogen tipset at par barn om våre nye regnbueklosser og deretter om mulighet for å tegne omriss. Barna oppdaget lange, vakre skygger. Mer om dette her.

Dagen etter dro vi på tur til en snødekt fotballbane, forberedt med uttynnet maling i flasker. Mer om dette her.

Neste uke dro vi på ny leting etter skygger:
Snøen var forsvunnet, og alt så annerledes ut. Ivrige barn fant mange skygger. 

På samme tur oppdaget noen av barna skygger i is.

Vi la til rette for å oppdage skygger ute i barnehagen:

På neste tur var det også fin sol, men gleden over å endelig være på tur i skogen, gjorde det mindre interessant å studere skygger. Pedagogens behov for å fortsette prosjektet førte til en ny måte å bruke bloggen på sammen med barna. Mer om det her.

Erfaringen med å bruke bloggen som pedagogisk dokumentasjon sammen med barna kan leses om her

Barna fortsatte å se skygger overalt. Personalet laget en liten plan for hva vi kunne tilføre av ideer og aktiviteter. Nå ble det ikke alt vi fikk gjort, men vi fikk dekket nokså mange fagområder underveis likevel. Mer om dette her.

I tillegg til alle skyggene vi laget selv, studerte vi noen bilder av kunst med skygger. Det ble noen fine samtaler rundt disse. Les om det her.

Veggene på avdelingen har lenge vært dekorert med bilder fra prosjektet. Til tider har de vært interessante, og til tider ikke så spennende. Alle blogginnleggene har blitt printet ut og laminert til en bok. Den har ikke vært så interessant, selv om den har blitt lagt strategisk frem og nevnt flere ganger. Det kan jo bety at det finnes grenser for hvor mye barna vil snakke om de samme bildene som har hengt fremme, og at det oppstår andre og nye ting som er mer spennende. Kanskje om noen uker eller måneder, så vil boken bli interessant på nytt. Kanskje bilder må opp på storskjerm. Eller kanskje livet går videre med nye spennende prosjekter. Tiden vil vise :-)



tirsdag 3. mai 2016

Treåringer og tulipaner

Tulipanene ute i blomsterbedet har lenge vært på vei opp fra jorda, men det tar sin tid før de vil springe ut i blomst. 3-åringene har laget tulipaner med håndtrykk, og de har fargelagt tulipantegninger.


Men tulipanene lot fortsatt vente på seg.
Utålmodig pedagog kjøpte en bukett tulipaner til 3-åringene, og ga utfordringen:
- Nå kan dere forsiktig studere tulipanene!


- Se her, se du også!!!

Barna kjente, følte, klemte forsiktig. (Kan dere som leser fornemme følelsen av knirkende tulipanblader i hendene?)

Neste utfordring: 
- Kan dere male en tulipan?





Dette var en oppgave som utfordret barna mer enn de er vant til. Å skulle male en konkret ting de har foran seg er nytt for dem. Noen tok utfordringen på strak arm, og syntes det var gøy,  mens andre heller ville male andre ting. Noen valgte en kombinasjon: En fortalte at det var tulipan, Elsa og Anna på bildet, en annen malte tulipan og batman-kaktus. Flere av barna inspirerte også hverandre. Barna har alltid maling tilgjengelig, derfor males det generelt mye. Det å få en konkret oppgave kan være med på å utvikle repertoaret. Og hvor ofte kan man få bruke flere av sansene, holde og kjenne på en tulipan? Barna viste stor forsiktighet og behandlet blomstene veldig pent. 

Her er noen andre bilder som ble laget i samme moment:


Når tulipanene ute kommer i blomst, så må vi ta med staffeliet og malingen ut!!!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails