Denne åpenheten for usikkerhet og det uplanlagte syntes å gi rom for det kaotiske og uregjerlige. Det skapte spenning, og jeg er takknemlig for å ha medarbeidere som klarer å se muligheter for glede og spenning, heller enn rot og ryddetid. Det plutselige og eksperimentelle er verdifulle elementer for leken, og i dette tilfellet holdt aktiviteten på i flere timer, hele dagen. Måltidet kunne vi ta ute, ryddingen tok vi på ettermiddagen. Det ble en søppelsekk full. Frem til da måkte vi strimler, baset i strimler, byggde vi med strimler, gravde vi oss ned i strimler. Hele kroppen fikk utfolde seg i store bevegelser for armer og bein; kravlende, hoppende, dansende, I dag, er det mandag, barnet fra fredag gløtter bort på søppelsekken full av strimler som står borte ved veggen. Barnet: Kan vi leke med det vi lekte på fredag? Min medarbeider nølte ikke: Ja værsågod! Igjen treffer strimlene gulvflata. Flere føtter og armer finner veien til gulvet badet i hvitt.
