Barns medvirkning i hverdagen er viktig, men oppleves gjerne noe uhåndgripelig. Det kan være kinkig for voksne øyne å se for seg hvordan man skal tilrettelegge slik at barna kan få delta, og samtidig opprettholde en viss struktur og orden. Ingen trives i totalt kaos, men voksnes kaoskontroll kan lett overprøve barns reelle medvirkningi en såkalt hektisk barnehagehverdag.
På bamsegruppa er barnas medvirkning hovedfokus, med gjennomtenkt tilrettelegging og relativt mye valgfrihet i hverdagen. Som 3-åringer har de et generelt stort selvstendighets- og mestringsbehov, så gjennom tilrettelegging for mest mulig selvhjulpenhet i sentrale hverdagsrutiner opplever barna stor grad av deltagelse og medvirkning i egen hverdag.
Foruten å gjøre varierte aktiviteter tilgjengelig for barna til enhver tid, har vi lagt opp måltidene våre slik at barna kan ordne seg mest mulig alene:
Vi har en benk i barnehøyde med alt utstyr barna trenger til måltidene. Når vi skal spise går hver enkelt og finner seg det de trenger - kopp og kniv til frokosten, kopp, tallerken og skje/gaffel til lunsjen. Vi voksne veileder slik at hvert enkelt barn får rom til å finne det de skal ha.
Barna smører maten selv og skjenker drikke selv. Det gir god trening i motorikk og beregning. De som ber om hjelp får veiledning fra oss voksne, men vi passer oss for ikke å gjøre oppgaven for dem: Vi skal hjelpe barna slik at de kan hjelpe seg selv!
Vi oppfordrer til at de skal samarbeide og hjelpe hverandre. Det er god trening i kommunikasjon og sosial kompetanse, samt at de får gode muligheter til å lære av hverandre. Fellesskapsfølelsen blir også styrket gjennom tryggheten i å vite at "vennene mine kan hjelpe meg".
Sammenheng og mening dannes bl.a ved at barna praktiserer reelle årsakssammenhenger: "Når jeg søler, kan jeg hente papir og tørke opp". Det gir også en god følelse å vite at dersom man gjør et lite feilsteg, så kan man ordne opp helt selv.
Vi setter fram all mat på bordene slik at barna kan forsyne seg selv. Økt valgfrihet gjør barna litt mer nysgjerrige på maten, de ser hva de andre spiser og de øver opp vurderingsevne og sultfølelse.
Vi avslutter måltidene med å rydde og vaske bordene, og vi spør da om noen av barna kan tenke seg å hjelpe oss (en litt hyggeligere formulering enn at "Nå må dere vaske!"). Det er alltid noen som vil bidra med hjelp, og igjen opplever de en sammenheng slik at rutinene gjennom dagen gir mening.
