Larveprosjekt hos 2-åringene: Del 1, Den lille larven Aldrimett

Vi fant larver på sensommeren, rigget i stand et terrarium hos 2-åringene, og dermed var et nytt prosjekt i gang.

Barna syntes det var veldig spennende å se på larven da den krøp rundt i full fart.

Plutselig en dag la den seg til ro med litt jord og bark på kroppen. Av og til pulserer den litt.

Vi begynte å lese om den lille larven Aldrimett, vi så på film om larven Aldrimett, og vi gjenskapte bildene fra boka.

Vi satte i gang å male, hovedaklig med primærfargene, men når fargene blandet seg ble det nye farger i ulike nyanser.

Vi har sett på og snakket om illustrasjoner av metamorfosen.

Vi har studert blader på lysbord. Blader er jo larvemat, så vi har puttet blader i terrariumet.

 Vi kan synge om larver, krype som larver med kroppene våre, og vi lagde noen larver til å leke med.

- Larven er sulten. Spise appelsiner!

Vi fant et par larver til, av en annen type, kravlende og morsomme, ganske store. De flyttet også inn i terrariumet, men snart var de bortgjemt inni blader og jord... Vi må fortsatt vente i spenning...

Rammeplan for barnehagen sier:

Barnehagen skal fremme læring

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.

Vår utfordring videre blir å holde prosjektet levende, observere og finne ut hva ved larvene barna er opptatt av, hjelpe barna å utforske larver, men samtidig la de levende larvene være i fred. Vi må finne flere måter å leke, uttrykke, lage og undre oss over larver. Hvordan kan vi i enda større grad la barnas egne uttrykk komme til syne? Prosjektet fortsetter, og vi tenker tverrfaglig i våre planer videre.

Bok til og av femåringene

 

"Geitekillingen som kunne telle til ti" og følelser

I det treåringene satte seg til rette i samlingsstunden, var det et barn som begynte å telle de andre barna. Det ble ikke så godt mottatt: - Nei, ikke telle meg! - Ikke tell meg!

Da var det bare å roe gemyttene og sette i gang med å fortelle historien om Geitekillingen som kunne telle til ti, spontant og uten bok. Barna fulgte interessert med, det var gøy å telle sammen, og alle var enige om at det var fint å kunne telle. Etterpå snakket vi om alle følelsene som dyrene i historien viser: nysgjerrig (-Hva gjør du?), engstelig (-Jeg tør ikke), usikker (-Jeg veit ikke om jeg får lov av mora mi), sint (-Kom, kalven min, så tar vi´n), redd (-Båten synker!!) og glad (-Hurra for geitekillingen).

Vi fortalte historien flere ganger de neste dagene og ukene, ved hjelp av Nasjonalbibliotekets e-bokarkiv, siden vi ikke har boka i barnehagen, og ved hjelp av rekvisitter.

Vi har fortsatt å snakke mye om følelser i disse samlingene. Hvordan ser vi ut når vi er glad, trist, sint, overrasket mm? Se på meg, hva er jeg nå? Hvordan kjennes det ut å være glad, trist eller sint? Hva kan gjøre oss glade, triste eller sinte? Og hva kan vi gjøre da? Hva liker vi at andre gjør? Og hva liker vi ikke?

Treåringene våre viser mye omsorg, empati og støtte overfor hverandre i hverdagen, men det er ikke alltid lett å holde igjen hvis de blir irriterte eller sinte, eller hvis noe er veldig fristende. Det er mye følelser i sving og ikke alltid så lett å forstå hva som rir i en selv bestandig. Å snakke om og bevisstgjøre barna i forhold til følelser er en fin ting og noe de setter stor pris på. Etter hvert vil det forhåpentligvis bli lettere å forstå seg selv og andre, og å sette ord på følelsene sine. Og viktigst av alt for oss å huske på: Barn gjør så godt de kan!

Jobbeboka

I august ba vi foreldrene sende oss et bilde av seg selv på jobben, eller noe de driver med mens barna er i barnehagen. Etter en stund hadde vi fått fra alle, og vi laget en bok med alle jobb-selfiene. Denne boka er fremdeles den mest populære boka vi har. Det er så mange spennende ting å snakke om. Det er brannmenn, politi, sykepleiere, forskere, fallskjermhoppere. En jobber med ishockey, en på trykkeri og kjører truck, en jobber i barnehagen vår, og mange jobber på kontor. Det sier seg selv at det er masse å snakke om her, og barna får begreper om hva "på jobben" egentlig er for noe, og at det kan være så mye forskjellig.

Barna vil til tider helst ligge over boka og ha alt for seg selv, men de har blitt rausere med å bytte på etter hvert. Nå finner de hverandres foreldre og sier: " Her er mammaen din! Her er pappaen til ...", og så sendes boka på rundgang. Barna er tydelig stolte av foreldrene sine, og i det siste har de begynt å nusse på bildene av sin mamma og pappa. Det er mye kjærlighet i denne boka.

Legobok

Barna bygger mye Lego og innimellom er vinduskarmene fulle av flotte figurer, hus og fremkomstmidler. I forrige uke tok vi bilder av alle de flotte byggverkene og lagde en liten Legobok av dem. 

Dragebøker på storskjerm

Nasjonalbibliotekets e-bokarkiv er i flittig bruk hos 3-åringene for tiden. Vi hadde jo ikke akkurat flust av bøker om drager i barnehagen, men her fant vi flere vi kunne bruke. Vi har tatt for oss denne boka først: Dragen og ridderen. Vi har lest den så mange ganger at barna nå kan hele boka utenatt. Den største fordelen med bok på storskjerm er at alle kan se samtidig. Link:  http://www.nb.no/nbsok/nb/684f88dd02111c89954726bc1687e77c;jsessionid=23D657CE6BF7FEBBF02BFE4EFEB93568.nbdigital3?index=5#0

Barn og bøker

Tre av gutta fant frem noen bøker. Bøkene ble bladd fram og tilbake i mens de diskuterte. De var veldig opptatt av boka om dinosaurer. Diskusjonen gikk på hvilke av dinosaurene som var kjøtteter og hvilke som var planteter. Etter en stund henvendte de seg med ønske om at en voksen skulle lese.

[Posted with iBlogger from my iPhone]

Veggmaleri med Jumbo

I september malte 2-åringene et stort veggmaleri som skal romme alle Thorbjørn Egner-figurene som vi er opptatt av. Først har vi tatt grundig for oss boka om Jumbo. Boka går på vers, så den gjenfortelles ordrett, og barna har etter mange repetisjoner lært deler av teksten utenat. Da vi fikk fortellingen opp på veggmaleriet ble det ekstra stas. Jumbo, bjørnen, kråka og anda er flyttbare og beveges rundt i løpet av fortellingen, som et lite teater. Etter hvert skal flere Egner-fortellinger opp på bildet.

Høytlesing

 Vi leser endel bøker i Myrertoppen barnehage. På Månebasen leses det særlig før frokost kl 9:00 og før lunsj 13:00. Barne kommer inn til håndvask og så leses det frem til måltidet. Av og til leses det under måltidet også, men vi har som regel samtaler rundt bordene eller at de voksne forteller fortellinger. Vi voksne har noen figurer som opptrer i ulke sammenhenger som barna elske å høre om.

Høytlesing er veldig populært, vi leser både gamle klassikere og samtidslitteratur. Noen voksne er ekstra gode på høytlesing og for barnas interesse betyr det ofte mer enn kvaliteten på boka som blir lest. Vi er opptatt av historier og historieformidling, enten det er fra bøker, barna eller de voksne til barna.

Historieformidling kan skje på så uendelig mange måter. Illustrerte fortellinger har vi holdt på med lenge i Myrertoppen barnehage, og fremover skal barna også formidle sine fortellinger med digitale verktøy. 


Det var veldig artig da vi leste boken "Monster Frida" for en stund tilbake, for det var så i tråd med hvordan vi  jobber med fortellinger og tegning. 


Vi har en egen blogg hvor barna formidler fortellinger med tegningene sine, men siden vi ikke kan gjøre alt på en gang er det en stund siden det har blitt lagt noe ut der. Men det kommer...

"Ha med dag"

Fredag er "ha med dag" på Måne, da kan barna ha med musikk, bøker og spill. Saker som fler kan ha glede av og barna kan dele med hverandre. I dag skapte denne boken veldig begeistring i barnegruppa og en av de voksne leste den i samlingen før frokost. Før selve samlingen var denne boken i fokus:

Barnebok på iPad

 iPaden er privateid av pedagogen

I det siste har vi sette en del på en bok av Tor Åge Bringsværd som heter "Tambar er et troll" den er illustrert av Lisa Aisato. I forbindelse med at vi snakket om motsetninger i femårsklubben i dag viste den seg nyttig.  De konkrete bildene av motsetninger fra en bok kun om det i kombinasjon med denne historien ble en veldig fin samling med femåringene. Femårsgruppa er delt i to, da vi har sytten av dem på basen. Den andre gruppa gjorde noe tilsvarende, men uten "Tambar er et troll".

Fortellingen er en fin historie om familien Dovre som er troll, og for å kunne leve blant menneskene har de måtte lære å tilpasse seg. Så da vi hadde om motsetninger la vi vekt på motsetningene som var mellom menneskene og trolla. Det var en fin kombinasjon til de mer konkrete boksidene som skulle illustrere motsetninger. Vi hadde e-boka på "autoplay". dermed fikk barna høre Tor Åge Bringsværd lese sin egen bok mens sidene automatisk skled over skjermen. Det var en flott stund for alle involverte, alle fikk se og høre og lot seg rive med.

Vi leser, tegner og forteller

 "Dette er "Monster-Pappa, han finner mat og spiser opp alt sammen selv".

 "Monster- Frida"

 "Hva som helst Monsteret, det kan gjøre hva som helst"...

"Monster Mamma, hun plukker bringebær og blåbær. Men hun deler med pappa`n også"

Etter barna er ferdige med å tegne snakker vi om det de har tegnet. De forteller og forklarer, det er flere fortellinger til hver tegning. I noen av fortellingene er det gjesteopptreden fra de andre barna sine monster også. Inspirasjonen flyter fritt og de bruker fra boka, seg selv og hverandre.