Nærkontakt med dyr på Losby besøksgård

Noen av disse kyllingene kan ha blitt klekket hos oss i Myrertoppen!!!

- Åå, eselet gråter!!

 Verdens minste hester. De har vært sirkushester.

 Alpakka

Mugg, uttørking og fordervelse...

I forbindelse med Norlandias Science Quest og at vi skulle veie matavfallet vårt, tenkte vi å satse på et prosjekt med miljøvern, kildesortering og et lite forskningsprosjekt som skal gå over tid. Hva skjer egentlig med mat når det blir liggende? Er det forskjell på mat i tett glass og i åpent glass? Vi startet med eple og banan... (Vi forsøkte oss på et par druer også, men de forsvant etter et par dager. Smakte visst godt :-))

... og så et glass med blomkålsuppe og brød.

I dag, 11 dager senere, studerte en gruppe barn litt ekstra nøye hva som har skjedd:

Banan uten lokk har blitt sort.

Eple uten lokk har blitt slik:

Eple med lokk har blitt slik:

• Eple med lokk blir mer rusten ...... jeg mener råtten!!
• Den uten lokk blir fortest råtten.
• Hva er det grønne der?
• Det er mugg ..... og det stikker sånn inni der (peker på halsen)
• Hvordan har den kommet?
• For det eplet får ikke luft

Vi undersøkte videre. Eplebiten som hadde ligget uten lokk, kunne vi ta opp og holde. Den var lett og tørr.

• Men eplet som lå uten lokk har blitt mindre...
• Ja kanskje det har fått krympern!!!
• Ja sånn som fru Dust fikk krympern da herr Dust lagde stokken hennes lenger og lenger. Ha ha!!
• Det er fordi det har fått luft.

Men glasset med blomkålsuppe har ikke forandret seg så veldig. Men vi vet at det stinker oppi der, fordi det testet vi for noen dager siden. 

• Skal vi åpne det glasset så må vi gå ut
• Ja, vi går ut.... UÆÆÆ DET LUKTER BÆSJ!!!

Vi går inn igjen og lukter på bananen som har ligget i lukket glass

• Mmmm. Det lukter godt!

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy, del to

Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon.
Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan "gå inn i" og oppleve.

Se: Snø i rommet

Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.

Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.

Farger i bevegelse 

Farger i bevegelse med skyggelek 

Vi leker med skygger og farger i bevegelse

 

Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige (Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter) i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser.


Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Se filmer nederst i innlegget

Projektor som skaper estetiske dimensjoner 

Jeg har observert barna i en del situasjonene når vi har omskapt rommet med bruk av projektor og iPad/PC. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.


Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller Kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.


Til sist kommer begeistring, også begeistringen spiller seg ut hos det enkelte barnet i dets opplevelser men veldig ofte oppstår det samspill også her.

Lek hos toddlere

Toddlerenes lek handler ofte om gjentakelsen og en enkel struktur, gjentakelse begeistrer og skaper glede og enkel struktur gjør det lettere å delta. Da blir det enklere å «tone» seg inn på hverandres følelser som igjen gjør handlingsmåtene og meningen med leken klar for dem. Det er i disse situasjonene vi mener vi kan identifisere topp stemning, les innlegget "Medvirkning hos ettåringene".

Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur. Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.

Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet.

Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.

Eksempel:

Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.


Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.

Ris på avdelingen

Hvorfor ris over alt? Vi ønsker rett og slett å gi barna rike og varierte erfaringer, ikke nødvendigvis fordi det har en målbar nytteverdi men fordi det er gøy, nytt og spennende.

Taktil sansing

Ett av barna står ved badekaret og holder ut hånden. Det kan hende hun husker på tidligere erfaringer med vannlek hvor vi har hellet vann fra ulike høyder og sett hvordan vannet spruter når det treffer hendene våre. Jeg tar en neve ris og heller på hånden hennes. Noen sekkunder ett er at riser har truffet sier hun «Au» og ser på meg. «Var det vondt?» spør jeg «Det må jeg prøve». Så heller jeg ris på min egen hånd og kjenner at det prikker i håndflaten. «Au!» Sier jeg og ler, det var jo litt vondt jo. Barnet ler og strekker ut hånden igjen, jeg heller ris og hun sier au og ler. Flere barn gjør det samme og vi heller på hverandre, ler og kjenner. Et annet barn fyller en kopp med ris og heller hele koppen over hodet til gutten ved siden av henne. Hun ser forventningsfullt på meg. Jeg må le, og begge barna smiler mens det renner ris nedover ørene til gutten. Jeg husker at akkurat disse barna var med å helle vann i hodet på hverandre for noen uker siden da vi drev med vannlek. Vannet over hodet gjorde at barna gispet av overraskelse og hylte av fryd etterpå. Risen gir en annen reaksjon, jeg lar et barn helle ris over hodet mitt og kjenner at det kiler i nakken og nedover halsen.

Kongekrabbe

Vi fikk kongekrabber i barnehagen, og en av dem var levende!!!
Vi var så heldige at en forelder hentet kongekrabber til oss, og det ble stor stas.

Etter mye jobbing på kjøkkenet, ble krabbene servert med pasta og fruktsalat.

  

En fugleoppdagelsestur som ikke ble helt som planlagt, men fin allikevel

Treåringene har begynt å vise interesse for fugler og vi har laget et fugletre-maleri hvor vi henger opp bilder av fugler vi har sett eller hørt.

Vi dro ut på tur for å oppdage fugler,  med fuglebok og fugleapp, til en liten, vernet edelløvskog med yrende fugleliv. Og jeg hadde store forhåpninger om stor fugleentuiasme blant barna:

På vei til bussen, oppdager et barn at det sitter en fugl i et tre, rett ved oss. Det er en ringdue og jeg forteller at den kan vi kjenne igjen på den hvite flekken på halsen som ser ut som en ring. Barna er musestille, og lister seg forsiktig nærmere. Helt til den flyr vekk, og vi går videre. Lenger nede i gaten oppdager vi et stokkandpar. Vi kan gå svært nærme og se på dem, og barna er interesserte. Så, etter en busstur, er vi  fremme ved turmålet. 

I det vi trer inn i skogen hører vi det kvitrer i alle retninger, og barna lytter og er interesserte. Jeg tenker at vi ikke stopper opp nå, siden vi skal være i skogen lenge, så vi kan sjekke ut fuglene når vi sitter ned eller er ved leirplassen. Det blir til at vi spiser litt utenfor skogen, siden det allerede var mange skoleelever der. Barna blir oppmerksomme på en skjære og en kråke som er veldig interesserte i maten vår. 

Etter måltidet går vi tilbake til skogen for å lytte og utforske fuglene. Leirplassen er nå ledig og vi setter fra oss sekkene. Svusj – alle barna er i gang med å utforske skogen! De klatrer på veltede trær, finner pinner og fisker i vannet, de plukker fine steiner og pynter med blader i en liten dam, de leker og fantaserer, de balanserer over bekken, på steiner og små bruer, de kryper over og under veltede trær, de tøyer grensene sine, blir tøffere og tøffere, de plumper og skifter sokker. 

Mitt ”Ååå, hører dere den fuglen der?” blir helt malplassert i denne settingen, og jeg kjenner det i det jeg sier det. Det blir sagt med en litt flau tone, og det er så vidt et barn titter skrått bort på meg et lite øyeblikk. Den andre pedagogen møter blikket mitt og smiler forståelsesfullt. Her er det mestring og utforskning av de fysiske, nære elementene som gjelder. Det er viktigere ting på gang akkurat nå. Et barn er etter hvert innom fugleboken en liten stund, mer for å trykke litt på lydknappen og bla litt frem og tilbake, enn for å sjekke ut en reell fugl. En svarttrost kvitrer meget lystig like over oss en god stund. Da får jeg fokuset til et par barn en liten stund før de fortsetter med sine ting. 

Så er tiden inne for å pakke sammen og gå tilbake til bussen. Jeg forteller barna at mens de har lekt har vi hatt mye sang fra svarttroster og bokfinker rundt oss. Vi har god tid på veien og stopper litt opp før vi går ut av skogen. Da er med ett barnas fokus på fugler der igjen. ”Jeg hører en meisefugl!” ”Det er mange fugler!”. Det kvitres ivrig i trærne over oss. Jeg holder opp en fugleapp som foreslår at vi hører en hagesanger, barna er interesserte og vil gjerne se på bildet av fuglen og høre lyden på appen. Et skilt ved inngangen til skogen har bilde av en fugl, og et barn påpeker dette. Det er jo en kjøttmeis, den fuglen vi også hører og som barna kjenner lyden til nå. ”Den synger ikke noe fint”. 

Refleksjoner:

Jeg tenker at den siste kommentaren kan være en reaksjon på at vi nå hele dagen har hørt sangfugler med vakre triller vi vanligvis ikke hører når vi er sammen, og at kjøttmeisens enkle og monotone lyd som vi kjenner fra før, plutselig oppleves litt platt. Da tenker jeg at barna har fått noe ut av målet mitt allikevel. I tillegg har de selv skapt utrolig mye læring og erfaring på andre måter i møte med skogen, mye mer enn jeg noensinne kunne planlegge.

De store fugleoppdagelsene gjøres på vei til og fra skogen, mens skogsturen fylles med lek og annen utforsking. Jeg har gjort denne erfaringen flere ganger før, når vi har gått til vår nærskog. Men i den skogen er det mindre kvitring enn det er i hagene langs veien. Og dermed tenkte jeg at det var noe av problemstillingen. Dagens erfaring viser at det sannsynligvis ikke var hovedårsaken. Det er barnas utforskertrang og lekebehov som er årsaken. Barnas møte med skogen som helhet, og alle skogens små detaljer. 

Hva gjør dette med pedagogens rolle? Hva med planene og målene? Skal de følges eller forkastes? Hva med barns medvirkning? Hvordan kan vi se på det som skjedde i lys av demokratiske prosesser? Hvordan ville turen blitt om jeg hadde krevd alles oppmerksomhet på leirplassen? Ville de lært mer, eller mindre? 

Treåringer og tulipaner

Tulipanene ute i blomsterbedet har lenge vært på vei opp fra jorda, men det tar sin tid før de vil springe ut i blomst. 3-åringene har laget tulipaner med håndtrykk, og de har fargelagt tulipantegninger.

Men tulipanene lot fortsatt vente på seg.
Utålmodig pedagog kjøpte en bukett tulipaner til 3-åringene, og ga utfordringen:
- Nå kan dere forsiktig studere tulipanene!

- Se her, se du også!!!

Barna kjente, følte, klemte forsiktig. (Kan dere som leser fornemme følelsen av knirkende tulipanblader i hendene?)

Neste utfordring: 

- Kan dere male en tulipan?

Dette var en oppgave som utfordret barna mer enn de er vant til. Å skulle male en konkret ting de har foran seg er nytt for dem. Noen tok utfordringen på strak arm, og syntes det var gøy,  mens andre heller ville male andre ting. Noen valgte en kombinasjon: En fortalte at det var tulipan, Elsa og Anna på bildet, en annen malte tulipan og batman-kaktus. Flere av barna inspirerte også hverandre. Barna har alltid maling tilgjengelig, derfor males det generelt mye. Det å få en konkret oppgave kan være med på å utvikle repertoaret. Og hvor ofte kan man få bruke flere av sansene, holde og kjenne på en tulipan? Barna viste stor forsiktighet og behandlet blomstene veldig pent. 

Her er noen andre bilder som ble laget i samme moment:

Når tulipanene ute kommer i blomst, så må vi ta med staffeliet og malingen ut!!!