Leire prosjekt

Leire prosjekt Våren 2019

Dette er en fortelling om en gruppe barn, 4 og 5 år gamle og deres møte med leire. De ble kjent med leiren, utforsket og formet. Figurer og dyr ble en fantastisk og flott utstilling rett før sommeren. Først nå, et år seinere har vi voksne klart å oppsummere sortere og samle dokumentasjonen. 

Den tørre leiren er knust med hammer. Vannet er hellet i karet og det har stått over natten. Neste dag er det spennende og deilig å putte hendene nedi. En taktil møteplass.

I løpet av våren har Safirbarna blitt godt kjent med leire. De begynte «fra scratch» med å utforske den harde leiren, dele den i mindre biter, for så å finne ut teknikken for å få leiren myk, deilig og  formbar.

En voksen introduserte leiren en helt vanlig formiddag midt på gulvet i lekerommet. Hun snakket, viste, inspirerte og lot barna utforske. I løpet av formiddagen var de fleste av barna innom det spontant utformede leireverkstedet. Det som skjedde morgenen etter var magisk. Etter frokost samlet seg noen barn rundt boksen med leire. De fortsatte å utforske, bruke kunnskapene de hadde tilegnet seg fra dagen før og fikk helt på egen hånd i stand et kreativt flyt. De fant løsninger og fikk til forming av leiren.

Vi voksne lurte egentlig på hva som skjedde, så dette måtte vi bruke et avdelingsmøte på å reflektere rundt. Vi landet i å være fornøyde med oss selv, stolte over barna og trygge i pedagogikken og verdiene våre. Vi tror at vi har klart å skape et «rom» der barna er respektert, tas på alvor og medvirker på høy nivå. De er deltakere! Rammene er tydelige, barna vet hva som er innenfor og hva vi forventer. De vet også at da er mulighetene uendelige. De får lov til å være selvstendige, la kreativiteten blomstre, utforske, prøve, undersøke og leve med hele seg selv i sin barnehage. Boksen full av leire, leirkladd og vann, hadde uten egentlig pedagogisk tanke, blitt stående fra dagen før. Barna viste nysgjerrighet, ro, løsnings fokus, orden og mestring da de fortsatte arbeidet med leiren. Ingen voksen «blandet» seg oppi, det ble flere og flere barn, leirfigurer ble skapt og plassert ut i konstruksjons- og lekemiljøer.

Så fortsatte arbeidet med leire de neste dagene og barna fikk veiledning og undervisning i hvordan håndtere dette materiale.

Leiren formes. Barna lar seg inspirere av alt som er omkring dem.

Hver form har sin historie og uttrykk.

De integreres i lekemiljøet.

 En mus. Den vil være med og leke.           Kameler og sebraer. De er to familier. De er på vandring.

                                          Pappa sebraen.                    Møteplass med leire midt i lekemiljøet.

                                   Veiledning.                                  Hender og leire.

Redskapet til å lage merker i leiren er her en fargeblyant.

En hard kompakt leirblokk. 

Det er 100 måter å bruke en hard leireblokk på.

Barna kobler inn andre elementer, dette er helt naturlig.

Når den store leirblokken skulle deles i mindre biter så krevde det flere styrker: hjerne, muskler, kreativitet og ikke minst samarbeid. Flere av barna interesserte seg veldig for det ene barnet som hadde hentet verktøy og målbevisst arbeidet med den harde blokken. De satte seg på behørig avstand (brekkjernet er stort og tungt) og snakket med det arbeidende barnet. De snakket også med hverandre om mønster i leiren, resultatet arbeideren fikk til, teknikken hans, hva leiren skulle brukes til og mye annet. En fantastisk stund med læring i fellesskap, deling og inspirasjon helt på barnas premisser, deres initiativ og i deres form.

Keramikkovnen får vi låne på folkehøyskolen som ligger i nærheten. Figurene settes forsiktig ned i ovnen. Figurene er brent og vi må bruke varmehansker for å tømme ovnen.

                         Vi kjenner på den varme ovnen.          Figurene er pakket inn i silkepapir. Vi går rolig                                                                          tilbake til barnehagen og videre arbeid.

Enhjørningen får farger og et glitrende horn.Vannfaste farger.

Utstilling! Dette ble en lekeplass, med fortellinger og flere scenario. Alle barna er involverte og fortsetter med historiene sine. Vi laget utstillingen i god tid, før vi inviterte foreldrene og familie til å oppleve.

En drage i papp får sin naturlige plass, bak dragen er det en sort vokter. Den passer på drage hulen som ligger bak.

                En sebrafamilie.                                                          Det er en skilpadde. Den liker å bade. 

                                                                                                     Den har spist opp sjø gresset.

Et stoff som ble gitt oss, mens vi holdt på, ble en fin himmel og barna ville lage sommerfugler.

Det store i det lille. Alt henger sammen. Fugl og fisk. Vi er en del av jorden. Det lille i det store.

  

Barna forteller om sine figurer. En av de voksne skriver et dikt om utstillingen.

En ny øy hos fireåringene

En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.

Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.

Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 

Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.

  

Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.

Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!

Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.

Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.

Verksted, vi lager dorullgarasje

Vi lager garasje av doruller. Disse blir pyntet og fikset på, vi har tilgjengelig forskjellige småsaker i forskjellige farger, noen glitrer, det er ulike teksturer, størrelser, former osv. Dette er interessante materialer på flere måter. Barna elsker å samle, putte oppi, tømme ut, plukke opp igjen, bære rundt på, lime fast, plukke av, lime igjen... osv..

Vulkanen

(Selve filmen finner du her)

I starten av februar begynte Maxi (førskolebarna) arbeidet med en animasjonsfilm. Vi hadde først en samling hvor vi snakket om hva animasjon er og hvordan man lager en animasjonsfilm. Vi så noen eldre filmer som tidligere førskolebarn har lagd, blant annet "Hvalen kommer". Deretter hadde vi det første redaksjonsmøtet hvor vi begynte på manuset. Alle fikk komme med innspill om hva filmen skulle handle om, og en voksen snekret dette sammen til et lite omtrentlig manus. Alle fikk med seg minst en av ideene sine i filmen. Vi hadde flere små redaksjonsmøter underveis i filmingen.

Selve animeringen ble gjort i grupper av tre og tre barn om gangen. En var filmsjef som var ansvarlig for å ta selve bildene og passe på at hender, bein og hoder ikke kom med på bildene, mens de to andre flyttet rundt på folk og fe. En økt varte mellom en time og halvannen time, alt ettersom hvor lenge barna ville. Vi hadde i alt fjorten animajonsøkter, og alle barna fikk være med tre ganger hver.



Den overordnede handlingen var at det var et par som fikk billetter til Island for å se på en vulkan. Det var grunntanken for filmen. Alt det som skjedde mellom der (og det var relativt mye) ble stort sett til på veien, mange av ideene var fra barna, og en del av de var fra den voksne.

Hver animasjonsøkt startet med et lite møte hvor vi ble enige om hva som skulle skje den økten. En voksen gjorde hovedforbredelsene med kulissene, men ofte hjalp barna til med å ordne dette. Så var det bare å sette i gang med animeringen.

I slutten av mars, etter fjorten økter og mange, mange tusen bilder kunne vi endelig anse oss som ferdige med filmingen. Filmen hadde blitt over tolv minutter lang! Den kunne helt sikkert ha blitt mye lenger, men et sted måtte vi stoppe. Vi hadde alt satt datoen for premierefesten, og vi var langt fra ferdig. For vi måtte jo legge på stemmer og lyder.

Stemmene stod selvsagt barna selv for, de som ville fikk "solostemmer" mens de som ikke ville var en del av "gruppestemmer". Lydeffekter var en mer omfattende oppgave som den voksne gjorde alene.

Selvsagt gikk førpremieren for Ekornbarna i vasken (dårlig generalprøve er jo alltid positivt for premieren) grunnet litt tekniske vanskligheter. Men etter noen svette kveldstimer kvelden før premieren løste dette seg og alt var endelig klart for stor premierefest torsdag 27.april.

Filmplakat var lagd, egenlagde invitasjoner var sendt til foreldrene i posten, popkornet var poppet, kanapeene var klare, jordbærene lå badet i boblevannet og den røde løperen var rullet ut. Dresskoden var selvsagt på plass, så både barn og foreldrene hadde pyntet seg litt ekstra denne dagen.

Før selve hovedfilmen ble barnas egne animasjonsfilmer vist. Dette er filmer barna har lagd underveis og etter at Vulkanen var ferdig, og disse filmene er lagd uten noen form for innblanding av de voksne med unntak av det tekniske. Det var filmer som "Dragefilmen", "De tre små på jakt", "Flyet", og "Sloss".

Så var det klart for hovedfilmen, og fem barn ønsket velkommen og fortalte litt om prosessen og filmen før vi snurret i gang filmen. Det vanket både applaus og godord fra foreldrene da filmen var ferdig.

Filmfesten forløp uten de alt for store skandalene (ikke som vi fikk med oss iallefall) og filmen ble godt mottatt av publikumet.

Vi tror barna sitter igjen med gode opplevelser fra et veldig fint fellesprosjekt, der de har fått nyttige erfaringer med å medvirke, delta og samarbeide. I tillegg har de bidratt til at et ferdig produkt vokste fram. Kommunikasjon, diskusjon, kompromisser og endringer har det vært hele veien, men ingen konflikter, skuffelser eller sure miner. Vi merker godt i hvor stor grad barna har utviklet seg på de ulike områdene, og hvordan de både intuitivt og ved tilrettelegging tar i bruk tilegnet og ny kompetanse.

Litt teknisk informasjon til slutt.

Vi brukte iStopMotion på iPad til selve animeringen. Dette er et veldig enkelt og godt program som barna har ingen vanskeligheter med å bruke. Vi brukte stort sett seks bilder per sekund for å få litt lengde på filmen og for å ikke animere oss i hjel. Vi animerte en og en scene og vi stod igjen med en 50-60 filmklipp til slutt.

Disse klippene lagt inn i iMovie og vi fikk en svær filmfil tilbake. For "teksteffekter", stemmer og lydeffekter brukte vi Pinnacle Studio 20.5 Ultimate som er mye mer kraftig og oversiktlig enn iMovie. Det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

5åringenes arbeid med FN og Barnekonvensjonen

På Maxi har vi fordypet oss litt i barnekonvensjonen for bl.a å utvide barnas perspektiv på sitt eget liv og at det finnes en større verden der utenfor Kjelsås. Vi tok utgangspunkt i PlanNorges materialer, og fant vår egen vri.

Vi brukte vår egen arbeidsmetode med store dokumentasjonsark for å lage plakater til de enkelte artiklene i barnekonvensjonen. I forkant har vi snakket litt om det på barnemøter slik at barna hadde en samlet idé om hva dette dreide seg om før vi gikk i gang med plakatene.

Aktivitet:
Lage plakater til Barnekonvensjonen

Mål:
Utvidet perspektiv på verden - hvorfor er barnekonvensjonen viktig
Refleksjon over egen situasjon
Språktrening

Verktøy og materialer:
Utskrevne enkeltartikler fra Barnekonvensjonen
"Vennebøker" og utskrevne bilder fra bøkene
Stort ark A3
Sakser, lim og penn

Arbeidsmetode:
Gruppeaktivitet med inntil 3 barn og 1 personal
På egnet sted ved eget bord

Gjennomføring og instrukser:
Vi leser opp alle artiklene, barna snakker og blir enige om hvilken artikkel de vil jobbe med, og som de klipper ut og limer på arket. Barna finner i samarbeid det bildet de synes passer, klipper ut og limer på arket. De må passe på at det de limer er riktig vei (i fht skrift) og at det blir plass til å skrive rundt.
Vi leser den av "Vennebøkene" som tilhører den utvalgte artikkelen. Vi samtaler og snakker om det vi har lest, og barnas egne tanker om den utvalgte artikkelen. Personal noterer fortløpende barnas uttalelser.

Fordi dette arbeidet var identisk i arbeidsmetode som dokumentasjonsarbeidet, var det relativt enkelt for barna  å forstå hva som skulle gjøres og hvordan. De fikk likevel en ny utfordring fordi det denne gangen ikke handlet om dem direkte, de hadde ingen bilder av seg selv eller eget produkt å snakke ut ifra. I stedet var utgangspunktet ganske abstrakt og mindre håndgripelig for dem.

Dette krevde noe mer innspill fra meg som pedagog, barna trengte kanskje flere hjelpespørsmål både til utsagn og formuleringer. De trengte også å få satt igang refleksjonen på en litt annen måte. Jeg valgte å skissere sammenheng mellom den aktuelle artikkelen de jobbet med og deres eget liv (Hvordan er det hjemme når du f.x har lyst til noe annet enn mamma; hvordan løser dere det?). På denne måten fikk barna et kjent utgangspunkt som vi spant litt videre på gjennom samtale.

Jeg opplevde at barna satte stor pris på dette arbeidet, og det var stor motivasjon for å lære mer om barnekonvensjonen. De synes det er stas å få arbeide mer med noe de har oppfattet er viktig for barn verden over. Det å utfordre barna i å reflektere og sette ord på de tankene som dukker opp, virker å være effektfullt i forhold til språktrening og observasjon av barnas ordforråd og begrepsforståelse. Det tilrettelegges for litt andre måter å formulere seg på enn når man prater med utgangspunkt i noe konkret og selvopplevd. Det er interessant også å høre barnas tankespinn rundt de ulike artiklene og hvordan de (med litt hjelp) finner sammenheng til eget liv.

Bøkene og bildene til PlanNorge ble veldig populære, barna synes det er morsomt å jobbe utifra dette materialet, og de kan enkelt relatere seg til historiene i bøkene.

Både barna og vi personal er blitt veldig fornøyde med resultatet, som vi har hengt opp på dokumentasjonsveggen vår.

I denne aktiviteten har barna jobbet innenfor disse fagområdene: Etikk, religion og filosofi, Kommunikasjon, språk og tekst, Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form. De har øvd koordinasjon, finmotorikk, konsentrasjon, samarbeid, refleksjon og språk.