Da bjørnen ble stubbrumpet - prosjekt hos toåringene

I januar startet vi med blanke ark hos toåringene og hadde ikke noen klar plan på hva vi ville jobbe med. Men en dag fortalte en voksen eventyret om bjørnen som ble stubbrumpet. Uten rekvisitter, uten bilder, bare muntlig fortelling. Barna satt som tente lys, og levde seg godt inn i fortellingen. Ansiktsuttrykkene viste stor medfølelse for bjørnen som satt fast halen i isen og dermed mistet halen.
Eventyret ble fortalt flere ganger i løpet av noen dager, og barna var like engasjerte hver gang. Et lite prosjekt var i startfasen. Fra før var Bjørnen sover en av favorittsangene, og nå ville vi bygge videre på fasinasjonen for bjørnen. Vi satte i gang å lage et stort veggbilde av en bjørn, et samarbeidsprosjekt.

 Vi startet med å male mange brune ark, ikke med brun maling, men med alle farger, slik at vi fikk mange ulike nyanser av brunt.

Deretter rev vi arkene i biter, fant en fin bjørnetegning vi brukte som mal, klippet ut en stor bjørnefigur. Barna satte i gang å lime på brune lapper.

Det ble en stor og fin bjørn i collageteknikk. Et barn kontrollerer at resultatet ble som forventet. Vi laget en hale som kan tas av.

Vi laget bøker med fine bilder av bjørn og rev, vi så film av bjørner som fanget fisk i en elv. Her var det mye spennende å snakke om.

Vi trengte også en rev

Reven ble mer og mer interessant underveis. Etter hvert ble det også fortalt et nytt eventyr, Reven som gjeter, også ren, muntlig fortelling. Det er mer avansert enn det første eventyret, men barna lyttet og ble engasjerte. At reven spiste opp alle sauene, kuene og geitene gjorde stort inntrykk, og et par av barna ville bli Spiderman og ta reven. 

Det virker som at reven er spennende fordi den gjør alt det motsatte av det barna har lært at man skal. Den stjeler, den lurer andre, den spiser andre. Det er mye å undre seg over når vi snakker og synger om reven. Heldigvis så blir den ganske snill i Hakkebakkeskogen, det virker å være en trøst for noen. Ellers må det nevnes at reven har fått et ganske frynsete rykte blant toåringene våre.

Sanger og regler:

• Bjørnen sover
• Bamsemannen, fisk med halen, iskaldt iskaldt vann. Huff så kaldt i stumpen, fryser hele rumpen, Bamsemann, å Bamsemann, hvor er din hale nå (mel. Bjørnen sover)
• Vi skal ut på bjørnejakt
• Det var en gang en liten gut som skulle gjete sauer
• 1,2,3,4,5,6,7, reven var en hønsetyv
• Reven lusket til bondens gård .... Hoppe sa gåsa, danse sa reven
• Mikkel rev
• Sanger fra Hakkebakkeskogen

Julehilsen fra 2-åringene i Myrertoppen

Grafisk trykk med fotocollage og klistremerker. Vi malte først på glassplate, og trykker arket på platen etterpå.

Syltetøylokk blir ble fin juletrepynt sammen med pappmasjé og kongler.

Julekalenderen førte til god skjeggvekst på nissen. 

God jul!

Larveprosjekt hos 2-åringene, del 2

Etter å funnet levende larver, lest om den Lille larven Aldrimett og gjenskapt bilder fra boka, ville vi  nå utforske litt videre. Larvene våre gikk i  dvale, så det skjer absolutt ingenting i terrariumet vårt. Men vi har sett på bilder og filmer av ekte larver, vi har lekt larver, krøpet som larver, sunget om, lært dikt og pratet mye om larver.

Vi hang opp bilder av våre larver og noen andre typer larver, og vi så at de var veldig ulike; grønne, brune, stripete, prikkete, med gult og rødt og hvitt, og hårete... Da barna skulle male i små grupper, var oppgaven: Hvordan kan en larve se ut?

Maling i primærfager i skåler og runde malesvamper ble satt frem. Barna fant ulike måter å bruke malesvampene, noen laget mange runde avtrykk, mens andre malte som med pensel, og noen gjorde begge deler.

Neste maleprosjekt var å lage sommerfugler. Maling på  halve arket, og trykk på andre siden. Senere tok vi bilde av barna hengende etter hendene, som ble til kroppen på sommerfuglen.

Det var stor begeistring både under maleprosessen, fotograferingen og det å få henge opp bildet av seg selv på sommerfuglvingene. Det er egentlig noen veldig blide fjes her, men de har blitt redigert pga personvern. Bildene ble sendt hjem etter FN-dagen, men vi hang opp kopier av dem, siden barna er så opptatt av dem. Vi snakker mye om bildene hver eneste dag.

Larveprosjekt hos 2-åringene: Del 1, Den lille larven Aldrimett

Vi fant larver på sensommeren, rigget i stand et terrarium hos 2-åringene, og dermed var et nytt prosjekt i gang.

Barna syntes det var veldig spennende å se på larven da den krøp rundt i full fart.

Plutselig en dag la den seg til ro med litt jord og bark på kroppen. Av og til pulserer den litt.

Vi begynte å lese om den lille larven Aldrimett, vi så på film om larven Aldrimett, og vi gjenskapte bildene fra boka.

Vi satte i gang å male, hovedaklig med primærfargene, men når fargene blandet seg ble det nye farger i ulike nyanser.

Vi har sett på og snakket om illustrasjoner av metamorfosen.

Vi har studert blader på lysbord. Blader er jo larvemat, så vi har puttet blader i terrariumet.

 Vi kan synge om larver, krype som larver med kroppene våre, og vi lagde noen larver til å leke med.

- Larven er sulten. Spise appelsiner!

Vi fant et par larver til, av en annen type, kravlende og morsomme, ganske store. De flyttet også inn i terrariumet, men snart var de bortgjemt inni blader og jord... Vi må fortsatt vente i spenning...

Rammeplan for barnehagen sier:

Barnehagen skal fremme læring

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.

Vår utfordring videre blir å holde prosjektet levende, observere og finne ut hva ved larvene barna er opptatt av, hjelpe barna å utforske larver, men samtidig la de levende larvene være i fred. Vi må finne flere måter å leke, uttrykke, lage og undre oss over larver. Hvordan kan vi i enda større grad la barnas egne uttrykk komme til syne? Prosjektet fortsetter, og vi tenker tverrfaglig i våre planer videre.

Forskning i barnehagen - barns væremåte

"Dette lurer jeg på!"

"Hvorfor er det slik?"

Barnets strategier

Tester ut og gjentar

Deler med andre

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy, del en

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy del to (mange filmer)

Smøre selv

På formiddagen har vi varmlunsj og etter barna har hvilt og summet seg litt er det tid for måltid kl 14:00. Det er så fint å lage sin egen mat.

Vi utforsker lysbordets muligheter

Verksted hos toåringene- med ispinner

Toåringene maler til jul

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy, del to

Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon.
Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan "gå inn i" og oppleve.

Se: Snø i rommet

Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.

Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.

Farger i bevegelse 

Farger i bevegelse med skyggelek 

Vi leker med skygger og farger i bevegelse

 

Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige (Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter) i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser.


Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Se filmer nederst i innlegget

Projektor som skaper estetiske dimensjoner 

Jeg har observert barna i en del situasjonene når vi har omskapt rommet med bruk av projektor og iPad/PC. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.


Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller Kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.


Til sist kommer begeistring, også begeistringen spiller seg ut hos det enkelte barnet i dets opplevelser men veldig ofte oppstår det samspill også her.

Lek hos toddlere

Toddlerenes lek handler ofte om gjentakelsen og en enkel struktur, gjentakelse begeistrer og skaper glede og enkel struktur gjør det lettere å delta. Da blir det enklere å «tone» seg inn på hverandres følelser som igjen gjør handlingsmåtene og meningen med leken klar for dem. Det er i disse situasjonene vi mener vi kan identifisere topp stemning, les innlegget "Medvirkning hos ettåringene".

Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur. Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.

Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet.

Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.

Eksempel:

Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.


Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.

Tegning med ett - og toåringene

Dette var ett populært hjørne hos toåringene. Vi teipet opp ark og med en eske satt opp ned fikk vi også bord til å tegne på. Når tusjene ble tatt frem gikk stemningen i været. Med voksne tett på og fokus på kun en tusj av gangen, sette korken på før man velger seg en ny tusj. Det ble stas i seg selv det med kork, kork av og kork på. Kork av og kork på. Bytte tusj, kork av og kork på. Enkelte barn satt ganske lenge og hold på med kork før de i det hele tatt tegnet en strek.


Og det er fint, det er fint å undersøke og finne ut av hvordan ting henger sammen, for så å utforske videre hva man så kan få til med tusjen. Ekstra artig var det at det også var mulig og samles om et så lite "bord" som vi kunne tegne på. Dette ble en veldig fin felles aktivitet, samtidig som mange hold på helt individuelt. Det viktigste var at det var en eller to voksne tett på når tusjene var fremme. Barna nærmet seg materialene på ulike måter og med forskjellige strategier. Noen bruker kort tid mens andre gjerne kunne gjort det hele dagen om det ikke var for at barnehagehverdagen har en del andre elementer i seg også.