Leire prosjekt

Leire prosjekt Våren 2019

Dette er en fortelling om en gruppe barn, 4 og 5 år gamle og deres møte med leire. De ble kjent med leiren, utforsket og formet. Figurer og dyr ble en fantastisk og flott utstilling rett før sommeren. Først nå, et år seinere har vi voksne klart å oppsummere sortere og samle dokumentasjonen. 

Den tørre leiren er knust med hammer. Vannet er hellet i karet og det har stått over natten. Neste dag er det spennende og deilig å putte hendene nedi. En taktil møteplass.

I løpet av våren har Safirbarna blitt godt kjent med leire. De begynte «fra scratch» med å utforske den harde leiren, dele den i mindre biter, for så å finne ut teknikken for å få leiren myk, deilig og  formbar.

En voksen introduserte leiren en helt vanlig formiddag midt på gulvet i lekerommet. Hun snakket, viste, inspirerte og lot barna utforske. I løpet av formiddagen var de fleste av barna innom det spontant utformede leireverkstedet. Det som skjedde morgenen etter var magisk. Etter frokost samlet seg noen barn rundt boksen med leire. De fortsatte å utforske, bruke kunnskapene de hadde tilegnet seg fra dagen før og fikk helt på egen hånd i stand et kreativt flyt. De fant løsninger og fikk til forming av leiren.

Vi voksne lurte egentlig på hva som skjedde, så dette måtte vi bruke et avdelingsmøte på å reflektere rundt. Vi landet i å være fornøyde med oss selv, stolte over barna og trygge i pedagogikken og verdiene våre. Vi tror at vi har klart å skape et «rom» der barna er respektert, tas på alvor og medvirker på høy nivå. De er deltakere! Rammene er tydelige, barna vet hva som er innenfor og hva vi forventer. De vet også at da er mulighetene uendelige. De får lov til å være selvstendige, la kreativiteten blomstre, utforske, prøve, undersøke og leve med hele seg selv i sin barnehage. Boksen full av leire, leirkladd og vann, hadde uten egentlig pedagogisk tanke, blitt stående fra dagen før. Barna viste nysgjerrighet, ro, løsnings fokus, orden og mestring da de fortsatte arbeidet med leiren. Ingen voksen «blandet» seg oppi, det ble flere og flere barn, leirfigurer ble skapt og plassert ut i konstruksjons- og lekemiljøer.

Så fortsatte arbeidet med leire de neste dagene og barna fikk veiledning og undervisning i hvordan håndtere dette materiale.

Leiren formes. Barna lar seg inspirere av alt som er omkring dem.

Hver form har sin historie og uttrykk.

De integreres i lekemiljøet.

 En mus. Den vil være med og leke.           Kameler og sebraer. De er to familier. De er på vandring.

                                          Pappa sebraen.                    Møteplass med leire midt i lekemiljøet.

                                   Veiledning.                                  Hender og leire.

Redskapet til å lage merker i leiren er her en fargeblyant.

En hard kompakt leirblokk. 

Det er 100 måter å bruke en hard leireblokk på.

Barna kobler inn andre elementer, dette er helt naturlig.

Når den store leirblokken skulle deles i mindre biter så krevde det flere styrker: hjerne, muskler, kreativitet og ikke minst samarbeid. Flere av barna interesserte seg veldig for det ene barnet som hadde hentet verktøy og målbevisst arbeidet med den harde blokken. De satte seg på behørig avstand (brekkjernet er stort og tungt) og snakket med det arbeidende barnet. De snakket også med hverandre om mønster i leiren, resultatet arbeideren fikk til, teknikken hans, hva leiren skulle brukes til og mye annet. En fantastisk stund med læring i fellesskap, deling og inspirasjon helt på barnas premisser, deres initiativ og i deres form.

Keramikkovnen får vi låne på folkehøyskolen som ligger i nærheten. Figurene settes forsiktig ned i ovnen. Figurene er brent og vi må bruke varmehansker for å tømme ovnen.

                         Vi kjenner på den varme ovnen.          Figurene er pakket inn i silkepapir. Vi går rolig                                                                          tilbake til barnehagen og videre arbeid.

Enhjørningen får farger og et glitrende horn.Vannfaste farger.

Utstilling! Dette ble en lekeplass, med fortellinger og flere scenario. Alle barna er involverte og fortsetter med historiene sine. Vi laget utstillingen i god tid, før vi inviterte foreldrene og familie til å oppleve.

En drage i papp får sin naturlige plass, bak dragen er det en sort vokter. Den passer på drage hulen som ligger bak.

                En sebrafamilie.                                                          Det er en skilpadde. Den liker å bade. 

                                                                                                     Den har spist opp sjø gresset.

Et stoff som ble gitt oss, mens vi holdt på, ble en fin himmel og barna ville lage sommerfugler.

Det store i det lille. Alt henger sammen. Fugl og fisk. Vi er en del av jorden. Det lille i det store.

  

Barna forteller om sine figurer. En av de voksne skriver et dikt om utstillingen.

Barns initiativ leder til felles aktivitet i sandkasse

Barna henter vann og blander vann og sand i og rundt sandkassa. Barna bærer ut skum fra vasken inne. Det blir mye skum på toppen av gryta. Barna snakker mens de rører.
Hvit skum. Voksen sitter ved siden av å hører det og spør om det finnes farget skum. Vi kan farge det. Hvordan? Et barn kommer med forslag om å blande konditorfarge. Voksen finner frem grønn konditorfarge, men det er for lite farge. Barna rører og ser og opplever, men det virker ikke. Voksen lurer på om det er mulig å få grønn farge på en annen måte. Barna tar gress oppi gryta og blander og rører. Hva kan vi gjøre? Barna henter enda mer gress. 2 åringene og 3 åringene er med å rører, løfter det våte gresse og blander enda mer gress.

Voksen spør om hvordan man kan få grønt ellers. Barna roper maling som vi har inne. Ønsker dere å finne ut av det spør voksen. Noen av 4 og 5-åringene løper inn for å finne grønn maling men kommer ut å sier at de finner ikke grønn farge. Voksen blir med inn. Andre voksen er fortsatt ute med barna som rører i gryta med skum oppi.
Voksen spør om det går an å lage grønn farge.  Vi tar lilla og rosa sier barna da. Vi går ut å blander sier voksen. Alle går ut med farger, noen glass og tre pensler. Barna ser helt oppslukt ut og flere kommer å ser.
Det blir ikke grønt. Kan vi blande sort og brunt spør barna. Barna blander. Her er barn i alle aldre.

Barna eier situasjonen og dette prosjektet. De er engasjerte og det smitter på andre. De prøver ut.

Det blir fortsatt ikke grønt. Voksen henter resten av malingen vi har inne og setter de et stykke unna. Barna velger farger og fortsetter å blande. Det er en farge dere ikke har prøvd sier voksen. Barna kommer med mange forslag, men alle de fargene har vi prøvd. Et barn i utkanten av gruppa roper Gult. Vi har blått og rosa å velge mellom nå, som vi skal blande med gult. Voksen spør om hvem velger blått og hvem velger rosa. Det var nå flertall om å ta den blå. Barna blander og grønnfargen kommer frem. Barna tok grønnfargen oppi skummet og det ble blålig.
Noen av de mindre barna overtar, de ønsker å male. Voksnen spør om hva kan vi male på. Barna finner frem planker og starter å male. Voksen finner også frem en papplate. Det er mange barn som blander farger, finner frem forskjellig utstyr som pinner, blader å male med, og maler sammen.

Vi er to voksne tilstede under hele utforskningen. Vi sier ikke mye, men er der og følger det barna gjør ved å lytte, støtte og stille noen spørsmål til barna så de kan finne løsninger sammen. Det er barna som utformer miljøet og viser vei i hele prosjektet. Det er barnas nysgjerrighet og interesser som er drivkraften her som vi voksne støtter opp under.
Hvordan foregår læring her?

Vennlighet og varme hjerter

Safirbarna, 4-åringene, har og har hatt fokus på vennlighet, varme hjerter og å gjøre hyggelige ting for hverandre. Dette kobler vi også opp mot årets tema som er CARE i barneperspektiv. Vi ønsker å utvide vennskap og venne-begrepet til å romme vennlighet i hverdagen og mer generelt i samfunnet. For å fange opp dette temaet lagde vi en litt annerledes adventskalender.

Adventskalenderen i 2018 var hjertelig, kreativ og gavmild.

Et navn ble trukket ut av juleboksen hver dag. Barnet tok ned dagens hjerte og fant et navn på baksiden. Barnet valgte en julepynt som ble malt, pyntet og laget skikkelig fin. Denne ble gitt til personen som hadde sitt navn skrevet bak på hjertet. Å lage noe som blir til stor glede for andre er veldig fint. Å leve seg inn i hva en annen person liker og blir glad for er en viktig utfordring og en utvidelse av barnas erfaringsverden. Julepynten ble over rukket med stas og en god juleklem!

 

Så kom første fredag i desember og vi tenkte: hvordan kan vi glede mennesker rundt oss litt ekstra og vise «care»? Vi landet på å gi noe godt til foreldrene, ikke bare «våre» foreldre, men alle som kommer innom barnehagen. Vi hadde mye pepperkakedeig, så da brukte vi en formiddag til å bake pepperkaker som skulle gis bort.

Vi ordnet et fint julebord ute på verandaen. Dekket på med varm julesaft og pepperkaker. Barna sto og hilste velkommen, serverte og sa God Jul!

Vi gjentok suksessen neste fredag, og da ble det servert kakao i vinterkulden.

Dagen da det ble servert julegrøt med mandel i, fortsatte vi med vennlighet. Barnet som fant mandelen reiste seg på krakken og fikk fine vennlige ord om seg selv, av de andre.

Å si fine ord til hverandre i strukturert form er noe vi gjør nå og da. Etter jul har det begynt et nytt barn i gruppen. Etter noen uker hos oss var det på tide med en stor dose vennlige ord til han.

Selvfølgelig markerte vi Hjertedagen (Valentinsdagen) også. Barna laget hjertekort til hverandre. Stilig pyntet kort med et vennlig ord til en venn på avdelingen. Kortene ble overrukket i samlingsstund og de fine ordene ble både gitt og tatt imot med mye glede og varme.

Selvfølgelig fortsetter vi å spre vennlighet og varme rundt oss fremover!