Animerte snøfnugg på veggene

Med to prosjektorer skapte vi vinterstemning i rommet

Skygger, pedagogisk dokumentasjon og refleksjon med barna

I går skrev jeg (3-åringenes pedagog) et blogginnlegg om skygger og pedagogisk dokumentasjon. Jeg startet å skrive det for å ha det for barna og endte opp med en god del refleksjon og bevisstgjøring for meg selv. Jeg skrev om noen tanker for videre arbeid, og det forpliktet meg litt til å gjennomføre dette i dag. Vi hadde basemøte/refleksjonsmøte for ansatte på gruppa, og vi brukte blogginnlegget som utgangspunkt. Hensikten var å dele mine intensjoner rundt prosjektet, få kollegaene interesserte og engasjerte, og at vi sammen kan tenke ut hvordan vi kan drive prosjektet videre. 

Senere på dagen, tok vi en liten samling med treåringene. Vi satte oss i samlings-/lesekroken hvor det henger bilder og blogginnlegg fra tidligere skygge-erfaringer. Jeg spurte om hva vi hadde holdt på med på de bildene som hang fremme. -Skygger!! svarte de. Så viste jeg bildene fra skogen, og barna så straks at det var mange skygger der. Tidligere har det frustrert meg litt at bloggen blir printet litt siden på arket, slik at det blir en del blankt ark på høyre side, men egentlig er jo denne plassen ypperlig til å skrive ned barnas utsagn om bildene. Etter samlingen ble dette hengt opp i kroken med skyggebilder. Fremover nå kan vi både fortsette å snakke om bildene, men også om hva barna har snakket om før. Ved å løfte frem barnas tanker på denne måten, kan man jo håpe at de føler at deres ideer og tanker er verdifulle og at de kan være ganske smarte. 

(Skjønnskrift må innøves på nytt, ser jeg, men det kan skrives på nytt med penn i en roligere setting, før jeg laminerer og putter arkene inn i Skyggeboka som blir til underveis i prosjektet. Blyant er nå lett tilgjengelig like ovenfor bildene i tilfelle det blir flere kloke tanker som kommer frem.)

Da vi var kommet ned til nest siste bilde, begynte det å krible i kroppen til flere. Så sa et barn: -" Jeg kan se skyggen på gulvet", da hun holdt hånda ut foran seg. Da rettet jeg de tre spotlightene i taket ned mot gulvet og foreslo at vi kunne lage skyggedans. Vi sang "Hvor er, hvor er, hvor er skygge, hvor er skygge nå (fra Bjørnen i det blå huset). Barna både danset, stoppet, tittet, forsket, undret og sanset i denne yrende sekvensen. Vi kunne så vidt legge merke til at det faktisk noen steder ble tre skygger, og at noen skygger ble små og korte mens andre ble lengre. Dette er noe vi kan snakke videre om når vi ser på disse bildene:

- "Se på denne skyggen, da!"

Litt mer refleksjon om pedagogisk dokumentasjon:

Ved å bruke dokumentasjonen på denne måten, kan vi begynne å snakke om pedagogisk dokumentasjon. Innenfor Reggio Emilia-filosofien, er pedagogisk dokumentasjon noe som løftes frem som en viktig arbeidsmåte. Det har ikke alltid vært så enkelt å få til, men jeg ser nå at det handler mye om å faktisk sette av tid til det, samt å finne gode og effektive arbeidsmåter, slik at det ikke tar for mye tid. Nå har selve bloggeprosessen og den refleksjonen som har oppstått i dette ført til en liten eureka for skribenten, og nye arbeidsformer har oppstått. Dette har vært en fin erkjennelse for min del, mens andre velger andre måter å jobbe på.  Men det er fint å kjenne på at bloggen kan brukes på flere måter, at den kan være nyttig for mine egne refleksjoner, i samarbeid med kollegaer, som refleksjonsgrunnlag sammen med barna, som inspirasjon på tvers av avdelingene, som informasjon til foreldre og som inspirasjon for hvem som helst som ønsker å inspireres. I morgen skal vi tilbake til samme sted i skogen som sist, og kanskje vi kan ta med utskrift av blogginnlegget og se om skogen har like mye skygger som sist?

Skygger i skogen og pedagogisk dokumentasjon

Treåringene fortsetter å oppdage skygger. Pedagogen (jeg) vil i hvert fall at barna skal fortsette å oppdage skygger... En solfylt dag i skogen bød på dramatiske skygger. Hvor mange av barna som var oppmerksomme på det vites ikke, siden vi ikke snakket veldig mye om det på denne turen. Gleden over å leke i skogen (lenge siden sist) overskygget (ordspill!!! :-)) mitt forsøk på å snakke om skyggene. Denne dagen virket det best å la barna få utfolde seg, og la skogen bli en arena for rollelek og annen utforskning. Men dette blogginnlegget er først og fremst skrevet for barna. Vi kan printe det ut, vi kan vise det på storskjerm, vi kan lage bok av det, sammen med de andre blogginnleggene om skygger. Det kan jo hende at det går an å oppdage skyggene i etterkant av turen også?

Her er en fyr som faktisk la merke til skyggen sin. Senere, når vi skal se på bildene, kanskje vi kan oppdage at sporene hans også har skygger? Eller hva synes barna er mest interessant på bildet?

Et barn oppdaget mens vi var i skogen at det glitret i snøen. 

- Kanskje noen har strødd glitter her? 

På dette bildet kan vi også kanskje oppdage at det er små, små skygger i snøen, for det var ikke så lett å se da vi var der.

Sist, men ikke minst, kan jeg bruke blogginnlegget sammen med medarbeiderne mine, og bruke det som grunnlag for å planlegge hvordan vi kan jobbe videre med lys og skygger. Hvordan kan vi snakke med barna om skygger? Hva kan vi tilføre for å gi barna flere ulike erfaringer med skygger? Hvordan kan vi vite hva som fenger? Hva vil fange barnas interesse? Når blir de fokuserte?

Tidligere blogginnlegg om skygger:

Vintersol og store oppdagelser

Vintersol og skygger i snøen

Treåringene på leting etter skygger

Flere skygge-erfaringer

Skygger i is

Flere skygge-erfaringer

Treåringene har studert skygger i ulike sammenhenger nå, og interessen fortsetter.
En hvit plakat på veggen ble et fint utgangspunkt for å studere skyggene våre ute i barnehagen. Er det en katt her?

Vi fikk lange, rare hoder:

 Her var det ikke lett å se noe ansikt:

Går det an å fange skyggen?

Store, sterke muskler:

Etter en stund var det kommet en annen skygge på arket. Hva er dette? Det viste seg at sola hadde beveget seg bak et tre.
-Det er litt sol der!

Økt oppmerksomhet på skygger er spennende. Barna oppdager stadig skygger på nye steder. Det var for eksempel gøy for tre barn å sitte på blekksprutdumpa, for da la de merke til skyggene som gynget frem og tilbake. Vi kunne til og med se øynene på blekkspruten. Et annet barn oppdaget at det ble skygger i vasken da vi vasket hender i dag.

Barna gjør erfaringer med sansene, blir mer oppmerksomme, og med hver nye erfaring, forstår de litt mer av verden rundt seg.

Skygger i is

Sist gang vi var på lekeplassen var det is på bakken, is med vann under. Da vi tråkket på isen så vi bobler som flyttet seg rundt. Det var fryktelig spennende. Noe av den isen var nå hakket opp i isbiter og boblene var der fremdeles, men nå satt de helt fast og vi kunne se skygger i isen...

Treåringer på jakt etter skygger - Vintersol og skygger i snøen - Vintersol og store oppdagelser

Treåringene på leting etter skygger

Etter forrige ukes tur med skygger i snøen, ville vi fortsette å se etter skygger i dag. Vi ga barna et oppdrag:
- På tur i dag skal vi på jakt etter skygger!
- Det er litt skummelt å gå på jakt.
- Hvis det kommer en bjørn, så tar jeg bare og slår den. 
- Vi kan godt si at vi skal ut og lete etter skygger. Hvor er skyggene våre nå?
- De er borte, fordi sola er borte!
- Da får vi se om skyene forsvinner, slik at vi får sol og skygger

Selv om det var overskyet, kunne vi se skygger under biler og en tilhenger.

Vi kunne se litt skygge under treet. 

Etter en lang stund, kom sola. Da ble det skarpe skygger, langt bortover.
- Se der er skyggen til treet!

- Hvor langt er det?
- Vi må løpe og se!

- Kan du stå inni skyggen min?

- Kan skyggene hoppe?

- Kan skyggene danse?

- Oj! Liggeskygge!!!

Skygge på vegg:

Korte armer:

Lange armer:

 - Se, tauet har skygge!!

Da alle barna stilte opp, ble det mange skygger:

 På vei tilbake hadde bilenes skygger blitt annerledes:

 ... og tilhengeren hadde fått annen skygge:

Vintersol og skygger i snøen

Etter gårsdagens oppdagelser med sollys og fargeklosser, hadde vi voksne tenkt ut en plan for turen med 3-åringene i dag. Vi bestilte sol, gikk til Myrerjordet, en stor fotballbane, og etter noen runder med Haien kommer, så tittet sola frem. Da ble barna oppmerksomme på skyggene sine, som ble godt synlige. Vi hadde med utvannet grønnmaling og tegnet en strek bortover i snøen. Flere av barna kom og stilte seg opp på linja.

Sååå lange skygger! Hvor lange er de egentlig? Vi begynte å tegne langs skyggene - laaaang strek, og et laaaangt hode på toppen.

Et barn la seg ned på tegningen sin, og vi merket av hvor lang kroppen var. Det ble bare som en liten del av den lange skyggen. Hvorfor blir skyggene så lange? Barna hadde ingen svar i dag, men de undret, undersøkte og erfarte.   

- Jeg har stor nese. Der er nesa.

Voksne hadde enda lengre skygger enn barna. - Du er kjempelang!

Etter hvert fikk vi tegnet noen skikkelige omriss:

Ørene på lua måtte med. Det ble nesten som Batman:

På vei tilbake til barnehagen, gikk vi forbi en mur. 

- Se der!!! Hi hi!

- Hi hi, der er vi, hi hi!

Forskning og lek med snøbasseng inne

På grunn av meget mange kuldegrader, var det en god del 3-åringer som ikke tok turen ut i snøen. Så da tok vi like gjerne med snøen inn i stedet. Frydefulle hvin og hoppende kropper vitnet om gledelig overraskelse og stor entusiasme. 

Og hva kan vi gjøre med dette? Det ble hentet kopper og kar og vann, og barna forsket på hva som skjedde da snø og vann ble blandet. "Snøen blir borte." "Det blir vann." "Ta bilde av denne!"

Vi fylte også en mindre kasse med snø

Så begynte det å skje ting: ulike materialer ble hentet og dandert, lek oppsto, vi tittet gjennom fargede "briller" og så hva som skjedde med snøen da.

I det store bassenget tok vi frem maling, og malte snøen. "Det er gøy!"

Det store bassenget ble tømt før stenging, mens boksen blir stående over helgen, så vi kan se hva som skjer med snøen. 

Dette var en fin erfaring. Sansene fikk andre erfaringer enn ute - det å kunne ta i snø og likevel få igjen varmen i fingrene, opplevelsen av snøen som blir borte i en kopp med vann, leken som oppsto og fargene som gjorde at snøen i bassenget plutselig var blitt helt annerledes. De tidligere maleerfaringene ble overført og videreutviklet i møte med snøen. Og ikke minst: fellesskapet med venner, å møtes rundt "det tredje" (snøen og materialene), å være opptatt av noe sammen, inspirere hverandre, lære av hverandre, og bygge videre på noe som andre har begynt på.