Våren hos ettåringene

Våren nytes hos ettåringene. Barna er ivrige på å komme seg ut, leke i sandkassa, leke med ball, studere blomster, vekster, frøene vi har sådd som vokser til blomster, insekter og kryp, se på flyene som kjører over oss, og fuglene som flyr og som synger for oss.

Vi er også glade i å synge. Akkompagnert av ukulelespill, synger vi Alle fugler, Lille måltrost, Fløy en liten blåfugl, Blomster små og Sommer kommer. Sanger, dikt og bilder av fugler, reder, egg og fugleunger er laminert og ligger tilgjengelig for barna. Her er det mye å snakke om.

Det aller mest spennende er to dikt som handler om trær og fugler og med litt spennende handling. Det ene diktet fant vi hos Fantasifantasten .  Diktet fortelles til hvert enkelt barn, mens hen holder en blå, blå, vakker fuglefjær i hånda.

Inspirert av våren og vår egen blogg, satte vi i gang å lage trær av omrisset til barnas hender.

Trærne ble til en skog inne i tittekassa vår (et gammelt akvarium), sammen med to pyntefugler og et lite "rede" (hvitløkskurv) med "egg".

Her er det andre diktet,  limt fast på baksiden av hånda.

En overordnet plan for vår-temaet hjelper personalet til å jobbe helhetlig og samkjørt. Planen kan utvides underveis, suppleres med flere tanker og ideer fra flere hoder, og den sikrer at alle fagområder dekkes.

Vi lytter til fugler, undrer oss og finner svar

I det siste har vi benyttet oss av appen WhatBird når vi har vært på tur. Vi har hatt tre kjempe fine turer til Grønvold husmannsplass de siste ukene. På vei dit og på stede har vi hørt og sett mange fugler. Vi har også fått gleden av å observere andunger av en ande sort vi ennå ikke har funnet ut av hva heter. De dukket, herjet, lekte, spiste og nærmest sprang bortover vannflaten til barnas store glede. Vi har hatt Stokkender tett på, så tett på at det ble komisk. De fulgte etter barna da barna lekte rundt.

Her blir det bringebær i sommer

En fugleoppdagelsestur som ikke ble helt som planlagt, men fin allikevel

Treåringene har begynt å vise interesse for fugler og vi har laget et fugletre-maleri hvor vi henger opp bilder av fugler vi har sett eller hørt.

Vi dro ut på tur for å oppdage fugler,  med fuglebok og fugleapp, til en liten, vernet edelløvskog med yrende fugleliv. Og jeg hadde store forhåpninger om stor fugleentuiasme blant barna:

På vei til bussen, oppdager et barn at det sitter en fugl i et tre, rett ved oss. Det er en ringdue og jeg forteller at den kan vi kjenne igjen på den hvite flekken på halsen som ser ut som en ring. Barna er musestille, og lister seg forsiktig nærmere. Helt til den flyr vekk, og vi går videre. Lenger nede i gaten oppdager vi et stokkandpar. Vi kan gå svært nærme og se på dem, og barna er interesserte. Så, etter en busstur, er vi  fremme ved turmålet. 

I det vi trer inn i skogen hører vi det kvitrer i alle retninger, og barna lytter og er interesserte. Jeg tenker at vi ikke stopper opp nå, siden vi skal være i skogen lenge, så vi kan sjekke ut fuglene når vi sitter ned eller er ved leirplassen. Det blir til at vi spiser litt utenfor skogen, siden det allerede var mange skoleelever der. Barna blir oppmerksomme på en skjære og en kråke som er veldig interesserte i maten vår. 

Etter måltidet går vi tilbake til skogen for å lytte og utforske fuglene. Leirplassen er nå ledig og vi setter fra oss sekkene. Svusj – alle barna er i gang med å utforske skogen! De klatrer på veltede trær, finner pinner og fisker i vannet, de plukker fine steiner og pynter med blader i en liten dam, de leker og fantaserer, de balanserer over bekken, på steiner og små bruer, de kryper over og under veltede trær, de tøyer grensene sine, blir tøffere og tøffere, de plumper og skifter sokker. 

Mitt ”Ååå, hører dere den fuglen der?” blir helt malplassert i denne settingen, og jeg kjenner det i det jeg sier det. Det blir sagt med en litt flau tone, og det er så vidt et barn titter skrått bort på meg et lite øyeblikk. Den andre pedagogen møter blikket mitt og smiler forståelsesfullt. Her er det mestring og utforskning av de fysiske, nære elementene som gjelder. Det er viktigere ting på gang akkurat nå. Et barn er etter hvert innom fugleboken en liten stund, mer for å trykke litt på lydknappen og bla litt frem og tilbake, enn for å sjekke ut en reell fugl. En svarttrost kvitrer meget lystig like over oss en god stund. Da får jeg fokuset til et par barn en liten stund før de fortsetter med sine ting. 

Så er tiden inne for å pakke sammen og gå tilbake til bussen. Jeg forteller barna at mens de har lekt har vi hatt mye sang fra svarttroster og bokfinker rundt oss. Vi har god tid på veien og stopper litt opp før vi går ut av skogen. Da er med ett barnas fokus på fugler der igjen. ”Jeg hører en meisefugl!” ”Det er mange fugler!”. Det kvitres ivrig i trærne over oss. Jeg holder opp en fugleapp som foreslår at vi hører en hagesanger, barna er interesserte og vil gjerne se på bildet av fuglen og høre lyden på appen. Et skilt ved inngangen til skogen har bilde av en fugl, og et barn påpeker dette. Det er jo en kjøttmeis, den fuglen vi også hører og som barna kjenner lyden til nå. ”Den synger ikke noe fint”. 

Refleksjoner:

Jeg tenker at den siste kommentaren kan være en reaksjon på at vi nå hele dagen har hørt sangfugler med vakre triller vi vanligvis ikke hører når vi er sammen, og at kjøttmeisens enkle og monotone lyd som vi kjenner fra før, plutselig oppleves litt platt. Da tenker jeg at barna har fått noe ut av målet mitt allikevel. I tillegg har de selv skapt utrolig mye læring og erfaring på andre måter i møte med skogen, mye mer enn jeg noensinne kunne planlegge.

De store fugleoppdagelsene gjøres på vei til og fra skogen, mens skogsturen fylles med lek og annen utforsking. Jeg har gjort denne erfaringen flere ganger før, når vi har gått til vår nærskog. Men i den skogen er det mindre kvitring enn det er i hagene langs veien. Og dermed tenkte jeg at det var noe av problemstillingen. Dagens erfaring viser at det sannsynligvis ikke var hovedårsaken. Det er barnas utforskertrang og lekebehov som er årsaken. Barnas møte med skogen som helhet, og alle skogens små detaljer. 

Hva gjør dette med pedagogens rolle? Hva med planene og målene? Skal de følges eller forkastes? Hva med barns medvirkning? Hvordan kan vi se på det som skjedde i lys av demokratiske prosesser? Hvordan ville turen blitt om jeg hadde krevd alles oppmerksomhet på leirplassen? Ville de lært mer, eller mindre? 

Påfugler

Dette prosjektet startet med at en voksen satt og tegnet en påfugl for seg selv (tegningen over). Barna kom borttil og ville bli med. Så var vi i gang. Konsentrasjonen var sterk. Den voksnes rolle i var først og fremst å holde fokuset og holde konsentrasjonen. Det er lett å slutte for tidlig i en så avansert prosess som dette ble. Barna viste seg fra sine beste sider. De fleste gjorde bildet ferdig i løpet av to ulike økter.

Først kom tegningen og en annen dag kom malingen og så for noen litt tegning igjen. Her har den voksne lagt vekt på tydelighet, ikke mye tull og tøys denne gangen. Vi har også skjermet tegnerommet for disse anledningene. Barna får erfare at når de øver vil resultatet bli fint.

Geometriske former har vært tema i dette bilde også. Sirkel, trekant, ovaler. Buete linjer og rette linjer har vi også snakket om og kommer fram spesielt i mønstrene på fjærene og mønstrene på kroppen. Buer og rette linjen kan man også lage med penselen. Flere har gjort dette.

Redskapene barna har brukt er fargeblyanter, fettstifter, vann maling og pastellfarger.
Den voksne spurte nettopp noen av barna hva de lærte av å lage påfugl bildet? Svaret var tydelig; «Vi har lært å konsentrere oss»

Bildene kan du også se her: https://www.flickr.com/photos/55562407@N07/

        

Vi lager trær

Våren vinker og kvitrer til oss fra alle kanter, og vi blir inspirerte. Vi tegner omriss av hånda, en voksen klipper ut, og barna dekorerer hånda, eller trestammen som det nå er blitt.

Dette passer fint med en regle vi har mye moro med nå:

I Hagen står et epletre  ( hånda som et tre)

Så hvitt av blomster kan du se (vifte litt med fingrene)

Der bygger fuglene sitt bo ( hendene som et rede)

Og sover trygt og godt i ro (kinnet mot hendene)

Men plutselig en stille natt (nesten hviske, hendene går lydløst i fanget)

Da smyger seg en sulten katt

Og JAGER FUGLEMOR OG FAR (slår hendene i lårene og roper høyt)

Så godt at fugler vinger har (hendene flyr som en fugl)

Ny leieboer

I dag oppdaget vi at vi har fått noen nye leieboere i fuglekassen vår. Vi har jo pleid å ha kjøttmeis i kassen, men i år var det en svarthvit fluesnapper som hadde kapret boligen,

Kyllinger 2014 oppsummering

Å klekke kyllinger i barnehagen har vært et eventyr, fylt med venting, spenning, glede, bekymring, liv og død, omsorg, stell, 1000 spørsmål, undring, opplevelser, kos og nysgjerrighet. Det var gruppen med 3-4-åringer (Bamsene) som "eide" prosjektet, og hadde rugemaskinen, men alle i barnehagen har hatt glede av kyllingene.

Det startet med at alle Bamsene fikk legge et egg hver i kurven til rugemaskinen. Vi fulgte nøye med på utviklingen ved å lyse på eggene i et mørkt rom. Vi kunne etter hvert tydelig se at det nærmet seg. Men den dagen vi ventet klekking, skjedde det ingenting, og morgenen etter var det fortsatt ikke tegn til liv. Vi begynte å bli litt urolige, men plutselig sa det "pip". To små hull, men vi ble fortsatt holdt på pinebenken. Dagen etter, derimot, ble det full fart i rugemaskinen. Våte, sammenkrøkede vesener ble til lodne, nydelige kyllinger.

Etter et døgn flyttet de over i en kasse, og vi kunne beundre nøstene.  I starten var det voksne som holdt kyllingene, og barna fikk klappe dem. Senere, når barna satt på gulvet, kunne de få holde selv. Det ble mye trafikk inn på pauserommet hvor de sto, mye kos og mange fine øyeblikk med kyllingene. Det ble satt sammen en liten filmsnutt som oppsummerer det meste.

Det var en kylling som var litt puslete. Den vokste ikke noe særlig og begynte å henge med vingene. Plutselig en morgen var den helt død. Vi hadde en fin begravelsesseremoni og vi fikk snakket litt om liv og død. Flere uker senere er dette noe som opptar barna.

En kollega med fotointeresse sørget for flotte portretter av alle kyllingene våre, og vi ga dem navn.
Nå bor kyllingene på et småbruk på Toten. Der har de fått flere kyllingvenner, og "bonden" har fortalt at det går bra med dem og at de spiser veldig mye! - - - -

Fuglekafé

Fuglene kvitrer. På tur i går hørte vi grønnfink, kjøttmeis og blåmeis, samt mange flere fugler. Da er det kjekt å ha med den store fugleboka vår som har lyder vi kan høre på. Det ble mange fine samtaler rundt dette. Hvor bor for eksempel hubroen? Kanskje lurt å ringe bestefar i Molde og høre om det er hubro der? Kan virkelig bittesmå sangfugler fly helt til Afrika!!?! Møter de krokodiller og elefanter?

Det er derimot ikke så lett å se fuglene ute. Da er det fint at vi har funnet Piip-show. Det er en "fuglekafé", dvs et fuglebrett innredet som en kafé. NRK sender direktesending av dette fuglebrettet i tre måneder. Vi har hatt sendingen på storskjerm om morgnene her. Vi har sett kjøttmeis, blåmeis, rødstrupe, spettmeis, skjære og, sist men ikke minst, Espen Ekorn. Vi kan gå tilbake og se om igjen spennende besøk, og det er lagt ut noen videosnutter. Kjempestas!!!

Svarttrosten vår på film

Vi har hatt flere typer fugl innom på fuglematen vi har hengt ut. Men spesielt en svarttrost (eller flere) kommer hver dag, og vi kan gå ganske nær. Flere barn har sett den, men ikke alle. Da var det kjekt å filme den, og nå har alle 3-åringene sett filmen på storskjerm. Det var veldig gøy, og barna har blitt enda mer oppmerksomme når de er ute.

Fuglebesøk

I november laget 3-åringene fuglemat til småfuglene ute. Vi hang dem først utenfor vinduene våre i håp om å få se fuglene på nært hold, men etter å ha ventet langt om lenge, flyttet vi dem ut i trærne ved gjerdet. Det har vært noen skjærer og pilfink og spist på dem, men etter at snøen og kulda kom nå, fikk vi celebert besøk: flaggspett og svarttrost. Det er ikke lett for barna å se dem, for de flyr jo vekk når vi kommer for nært. Men en voksen klarte å ta disse to bildene

Fuglemat

 Matfett, kokos, havregryn, usaltet nøtteblanding med tørket frukt (husk sjekk at ingen har nøtteallergi)

Så venter vi i spenning...

Død og begravelse

Sist uke fant vi to døde fugleunger på to forskjellige dager. Den første, trolig en gråtrost, ble begravet uten særlig oppmerksomhet, men den andre fikk en flott og verdig begravelse…