Da bjørnen ble stubbrumpet - prosjekt hos toåringene

I januar startet vi med blanke ark hos toåringene og hadde ikke noen klar plan på hva vi ville jobbe med. Men en dag fortalte en voksen eventyret om bjørnen som ble stubbrumpet. Uten rekvisitter, uten bilder, bare muntlig fortelling. Barna satt som tente lys, og levde seg godt inn i fortellingen. Ansiktsuttrykkene viste stor medfølelse for bjørnen som satt fast halen i isen og dermed mistet halen.
Eventyret ble fortalt flere ganger i løpet av noen dager, og barna var like engasjerte hver gang. Et lite prosjekt var i startfasen. Fra før var Bjørnen sover en av favorittsangene, og nå ville vi bygge videre på fasinasjonen for bjørnen. Vi satte i gang å lage et stort veggbilde av en bjørn, et samarbeidsprosjekt.

 Vi startet med å male mange brune ark, ikke med brun maling, men med alle farger, slik at vi fikk mange ulike nyanser av brunt.

Deretter rev vi arkene i biter, fant en fin bjørnetegning vi brukte som mal, klippet ut en stor bjørnefigur. Barna satte i gang å lime på brune lapper.

Det ble en stor og fin bjørn i collageteknikk. Et barn kontrollerer at resultatet ble som forventet. Vi laget en hale som kan tas av.

Vi laget bøker med fine bilder av bjørn og rev, vi så film av bjørner som fanget fisk i en elv. Her var det mye spennende å snakke om.

Vi trengte også en rev

Reven ble mer og mer interessant underveis. Etter hvert ble det også fortalt et nytt eventyr, Reven som gjeter, også ren, muntlig fortelling. Det er mer avansert enn det første eventyret, men barna lyttet og ble engasjerte. At reven spiste opp alle sauene, kuene og geitene gjorde stort inntrykk, og et par av barna ville bli Spiderman og ta reven. 

Det virker som at reven er spennende fordi den gjør alt det motsatte av det barna har lært at man skal. Den stjeler, den lurer andre, den spiser andre. Det er mye å undre seg over når vi snakker og synger om reven. Heldigvis så blir den ganske snill i Hakkebakkeskogen, det virker å være en trøst for noen. Ellers må det nevnes at reven har fått et ganske frynsete rykte blant toåringene våre.

Sanger og regler:

• Bjørnen sover
• Bamsemannen, fisk med halen, iskaldt iskaldt vann. Huff så kaldt i stumpen, fryser hele rumpen, Bamsemann, å Bamsemann, hvor er din hale nå (mel. Bjørnen sover)
• Vi skal ut på bjørnejakt
• Det var en gang en liten gut som skulle gjete sauer
• 1,2,3,4,5,6,7, reven var en hønsetyv
• Reven lusket til bondens gård .... Hoppe sa gåsa, danse sa reven
• Mikkel rev
• Sanger fra Hakkebakkeskogen

Jungelopplevelser

4-åringene har holdt på med jungelprosjekt noen måneder nå, og her kommer en liten oppsummering siden sist:

Pedagogen hadde en liten utstoppet krokodille (eller er det kanskje en alligator?) hjemme, og den fikk komme på besøk i barnehagen. Barna fikk kjenne på den, men den var gammel og skjør, så vi måtte være veldig forsiktige. Flere barn syntes det var spennende å prøve å tegne den. Vi fikk noen flotte krokodilletegninger som kunne flytte ut i elva på veggbildet.

En vinterferiedag, tok vi turen til Zoologisk museum og veksthusene i Botanisk hage. I veksthusene var det varmt og klamt, og spennende planter, særlig de flytende, gigantiske bladene i dammen og kaktusene gjorde inntrykk. Inne på Zoologisk museum fikk barna knipse bilder av det de likte å se på, og det ble mange fine bilder å vise på skjermen i gangen etterpå.

En tur til Reptilparken måtte jo også erfares. Alle mulige slanger og krypdyr, dyr vi aldri hadde sett eller hørt om før, og vi så at en krokodille kunne være mye annet enn alligator også, for det var mange ulike typer. Og vi fikk hilse på en kongepyton, klappe på og kose med den. Den hadde nettopp badet, så den var litt klam, men alle barna turte å kjenne på den. Etterpå måtte vi rense hendene med desinfeksjonsmiddel. 

Jungelen vår i barnehagen har tatt mer og mer form. Et kamuflasjenett i taket forvandlet hele rommet, et papprør ble til palme, og en enorm mengde dyr som barna har tegnet har flyttet inn i jungelmaleriene. 

Nå er våren her, og fokuset blir rettet mer og mer utenfor husveggene, så nå blir det mer aktuelt å lete etter norske småkryp i jorda, studere fugler som kvitrer, og kanskje vi finner vår egen jungelskog rett inn i Nordmarka...

Jungel hos fireåringene

På nyåret fikk vi nye plastikkdyr av den eksotiske varianten, og disse dyrene ble så populære at vi tenkte at vi kunne lage et lite prosjekt ut av det, og lage jungel i byggekroken vår. Barna syntes det var en god ide, og et par smågrupper malte store veggbilder, grønne som jungler.


Deretter fikk noen barn i oppgave å tegne tiger. Vi satte opp bilde på storskjerm og satte tigerfigurer på bordet. Oppgaven ble godt mottatt, og de første dyrene flyttet inn i jungelbildet.

En annen dag fikk barna mulighet til å tegne sjiraff på samme måte. Nesten alle ville være med. Det ble også et par slanger, for det bor slanger i jungelen. Vi voksne ble ganske positivt overrasket over den store entusiasmen for å tegne etter fotografier.

En liten morsom observasjon: Da vi satte opp bilde av elefant, også fotografert fra siden, ble tegningene tegnet forfra (de lignet nesten litt på Fantorangen).

En liten gjeng ville være med å lage elv, slik at vi kan ha krokodiller. Vi studerte bilder av jungelelver, og fant ut at de som oftest var grønne eller brune, men også noen ganger litt blå. Vi fant stoff i blått og grønt som lignet på vann, og forsøkte å få til perspektiv slik vi hadde sett på bildene.

Et av barna var på ferie og sendte oss et stilig bilde som passet fint i jungelen.  Vi har også brukt projektor til å se på saktefilm av gepard i full sprang.

Tegnegleden har fortsatt, og mange ulike dyr har fått plass på jungelbildene; elefanter, sommerfugler, apekatter, og mer skal det nok bli.

Vi har også sett at man kan bygge jungeldyr med lego. Vi har noen enkle oppskrifter, og en av dem er sjiraff, så det har barn bygget selv. En voksen bygget en dag en sebra og en krokodille. En liten gruppe fikk med seg disse dyrene og en kasse med lego og oppgaven: kan dere bygge noen legofigurer til en jungelfilm. Da ble det bygget en sjiraff til, en dinosaur og et spøkelse. Så skulle vi prøve å lage en liten animasjonsfilm. 

Først måtte vi ha scenen klar. Et barn ville ha med de kobbermalte steinene og lage en elv til krokodillen. Og en bru. Skulle krokodillen prøve å ta dyrene eller ville den være venn? Den skulle være slem. Etter litt diskusjon fant vi etter hvert ut at sebraen skulle ha bursdag, og sjiraffene skulle gå over brua for å bli med på festen. Krokodilla skulle prøve å ta sjiraffene. Hva skulle vi gjøre med spøkelset? Det ble litt vanskelig å få den til å sveve. Hva om dinosaurusen kom og skremte krokodilla? Ja! 

På denne måten lekte vi frem en liten filmsnutt. En times jobb ble til 4 sekunders film:

Filmen ble vist til nesten hele barnehagen da vi hadde kino med filmer laget i Myrertoppen. (Dem er det mange av. Sjekk YouTube-kanalen vår!)

Vi har vært på biblioteket og lånt både fakta og fiksjon om eksotiske dyr.

Hvordan kan vi bygge videre på dette prosjektet nå?

Kan vi lage en fortsettelse på filmen?

Kan vi bygge flere jungeldyr av lego?

Kan vi lage jungeldyr på andre måter?

Dra til Zoologisk museum? Og veksthusene!
Kan vi fordype oss mer i tegning og studier av enkelte dyr?
Hvordan holde interessen oppe? Det er et stort tema. Skal vi utforske alt, eller snevre inn?
Hvordan bruker barna jungelen nå?

Slott som veggbilde

Hos fireåringene, som har bygget slott i hele høst:

-Kan vi lage slott på andre måter?
-Vi kan lage et bilde av et slott!

Og dermed ble den ideen sådd. Vi hadde en stor og kraftig plate, som vil malte gress og himmel på. deretter googlet vi og fant inspirasjon på nett, og fant ut at det kunne være fint å lage et litt tredimensjonalt bilde ved hjelp av dorullsylindre. Barna tok med sylindre hjemmefra, og alle barna var i løpet av noen uker (!) innom og malte og pyntet dem.

Så startet monteringen:

Ganske fint allerede, med melkekartonger som grunnmur og borg. Men vi hadde mer materiale.

En gruppe barn fullførte bildet i dag. Det trengtes sol, et tre, blomster, et nett, skjerf (eller vimpel?), trollet måtte få en plass og flere tårn, med tak.

Etter hard jobbing ble resultatet slik:

En fugleoppdagelsestur som ikke ble helt som planlagt, men fin allikevel

Treåringene har begynt å vise interesse for fugler og vi har laget et fugletre-maleri hvor vi henger opp bilder av fugler vi har sett eller hørt.

Vi dro ut på tur for å oppdage fugler,  med fuglebok og fugleapp, til en liten, vernet edelløvskog med yrende fugleliv. Og jeg hadde store forhåpninger om stor fugleentuiasme blant barna:

På vei til bussen, oppdager et barn at det sitter en fugl i et tre, rett ved oss. Det er en ringdue og jeg forteller at den kan vi kjenne igjen på den hvite flekken på halsen som ser ut som en ring. Barna er musestille, og lister seg forsiktig nærmere. Helt til den flyr vekk, og vi går videre. Lenger nede i gaten oppdager vi et stokkandpar. Vi kan gå svært nærme og se på dem, og barna er interesserte. Så, etter en busstur, er vi  fremme ved turmålet. 

I det vi trer inn i skogen hører vi det kvitrer i alle retninger, og barna lytter og er interesserte. Jeg tenker at vi ikke stopper opp nå, siden vi skal være i skogen lenge, så vi kan sjekke ut fuglene når vi sitter ned eller er ved leirplassen. Det blir til at vi spiser litt utenfor skogen, siden det allerede var mange skoleelever der. Barna blir oppmerksomme på en skjære og en kråke som er veldig interesserte i maten vår. 

Etter måltidet går vi tilbake til skogen for å lytte og utforske fuglene. Leirplassen er nå ledig og vi setter fra oss sekkene. Svusj – alle barna er i gang med å utforske skogen! De klatrer på veltede trær, finner pinner og fisker i vannet, de plukker fine steiner og pynter med blader i en liten dam, de leker og fantaserer, de balanserer over bekken, på steiner og små bruer, de kryper over og under veltede trær, de tøyer grensene sine, blir tøffere og tøffere, de plumper og skifter sokker. 

Mitt ”Ååå, hører dere den fuglen der?” blir helt malplassert i denne settingen, og jeg kjenner det i det jeg sier det. Det blir sagt med en litt flau tone, og det er så vidt et barn titter skrått bort på meg et lite øyeblikk. Den andre pedagogen møter blikket mitt og smiler forståelsesfullt. Her er det mestring og utforskning av de fysiske, nære elementene som gjelder. Det er viktigere ting på gang akkurat nå. Et barn er etter hvert innom fugleboken en liten stund, mer for å trykke litt på lydknappen og bla litt frem og tilbake, enn for å sjekke ut en reell fugl. En svarttrost kvitrer meget lystig like over oss en god stund. Da får jeg fokuset til et par barn en liten stund før de fortsetter med sine ting. 

Så er tiden inne for å pakke sammen og gå tilbake til bussen. Jeg forteller barna at mens de har lekt har vi hatt mye sang fra svarttroster og bokfinker rundt oss. Vi har god tid på veien og stopper litt opp før vi går ut av skogen. Da er med ett barnas fokus på fugler der igjen. ”Jeg hører en meisefugl!” ”Det er mange fugler!”. Det kvitres ivrig i trærne over oss. Jeg holder opp en fugleapp som foreslår at vi hører en hagesanger, barna er interesserte og vil gjerne se på bildet av fuglen og høre lyden på appen. Et skilt ved inngangen til skogen har bilde av en fugl, og et barn påpeker dette. Det er jo en kjøttmeis, den fuglen vi også hører og som barna kjenner lyden til nå. ”Den synger ikke noe fint”. 

Refleksjoner:

Jeg tenker at den siste kommentaren kan være en reaksjon på at vi nå hele dagen har hørt sangfugler med vakre triller vi vanligvis ikke hører når vi er sammen, og at kjøttmeisens enkle og monotone lyd som vi kjenner fra før, plutselig oppleves litt platt. Da tenker jeg at barna har fått noe ut av målet mitt allikevel. I tillegg har de selv skapt utrolig mye læring og erfaring på andre måter i møte med skogen, mye mer enn jeg noensinne kunne planlegge.

De store fugleoppdagelsene gjøres på vei til og fra skogen, mens skogsturen fylles med lek og annen utforsking. Jeg har gjort denne erfaringen flere ganger før, når vi har gått til vår nærskog. Men i den skogen er det mindre kvitring enn det er i hagene langs veien. Og dermed tenkte jeg at det var noe av problemstillingen. Dagens erfaring viser at det sannsynligvis ikke var hovedårsaken. Det er barnas utforskertrang og lekebehov som er årsaken. Barnas møte med skogen som helhet, og alle skogens små detaljer. 

Hva gjør dette med pedagogens rolle? Hva med planene og målene? Skal de følges eller forkastes? Hva med barns medvirkning? Hvordan kan vi se på det som skjedde i lys av demokratiske prosesser? Hvordan ville turen blitt om jeg hadde krevd alles oppmerksomhet på leirplassen? Ville de lært mer, eller mindre? 

Planetprosjekt med 4åringene - del 3: Navneskilt til planetene

4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig. 

Se del 1: Fantasiverdensrom 
og del 2: Samarbeid om Solsystemet

Da det fine solsystemet vårt hadde kommet opp på veggen, ble vi gjort oppmerksomme på følgende fra ett av barna: «Hvordan kan foreldrene vite hvilken planet som er hvilken? Det er jo ikke sikkert de kan navnene på dem?» Vi brukte som vanlig bamsemøtet til idémyldring og problemløsning i fellesskap, og kom fram til at vi måtte lage merkelapper skulle henge under planetene.

Aktivitet: lage navneskilt til planetene

Mål: øve samarbeid og kommunikasjon

Verktøy og materialer : Lilla og hvite skilt

                                     Forskjellige skriveredskap

                                     Utskrift av planetenes navn i to utgaver: små bokstaver og store bokstaver

Arbeidsmetode: To og to barn som samarbeidet gjennom kommunikasjon, dialog og lydhørhet

Instrukser: Bli enige om farge på skiltet (lilla eller hvit)

                  Bli enige om skriveredskap – to ulike farger

                  Bli enige om hvem som skriver store og hvem som skriver små bokstaver

                  Bli enige om hvem som begynner

                  Bli enige hvem som skriver øverst og hvem som skrive nederst på skiltet 

Barna hadde stort utbytte av denne aktiviteten. Det var veldig stas og spennende i seg selv å skulle skrive «ordentlige» bokstaver som ble «ordentlige» skilt. Vi har lenge hatt stående en liten bokstavstasjon med magnetbokstaver, magnettavle og bokstavkort der hvert barn og personalet er representert med egen forbokstav. Dette er et yndet sted både til rollelek, utforskning og «innimellom-slagene-aktivitet». Vi har registrert at enkelte av barna så vidt har begynt å tegne bokstaver og ord på tegninger og små lapper, og mange har eldre søsken som de nok også er blitt inspirert av. 

Hovedformålet i denne aktiviteten var imidlertid ikke skrivingen i seg selv, men en øvelse i tett samarbeid, dialog og lydhørhet. I dette ligger også verbal trening, språkforståelse, argumentasjon, selvregulering, fokus og trening i å følge bestemte instrukser. Egenskaper som langt på vei er hovedkomponenter og avgjørende i all sosial omgang hele livet.

Barna jobbet i par, stort sett de samme to som hadde laget respektive planet. Så nøyaktig som mulig ble de forklart hva de skulle gjøre; foran seg hadde de en prototyp og utskrift av planetens navn skrevet med både små og store bokstaver. De fikk tydelig beskjed om at oppgaven var å samarbeide og snakke sammen. Dette er begreper og terminologi bamsebarna er kjent med i hverdagen, dermed var instruksene ganske klare for alle.

Det var interessant å observere de ulike parene mens de jobbet. Noen trengte mye tid og ytterligere forklaring på hvilken form for samarbeid som krevdes for å begynne. Særlig var det vanskelig å starte dialogen på egen hånd. Andre kjørte på og gikk i gang nesten før de hadde forstått hele oppgaven. Den siste varianten var tilsynelatende de som  møtte størst utfordring i dialog og lydhørhet. I sin iver og begeistring ble lytte-delen nesten borte for dem, og de trengte flere påminnelser underveis om å høre etter, tenke seg om og avvente litt før de handlet.

Som pedagog var jeg aktivt tilstede hele tiden, men overlot til barna selv å løse utfordringene med å finne ord og uttrykke seg. Det hendte at jeg stoppet dem dersom jeg registrerte at partneren ble overkjørt; de fikk da oppfordring om å henvende seg til den de samarbeidet med, som da også måtte forklare egne tanker. Barna ble tvunget til å kommunisere ut hva de tenkte eller mente, og det dukket opp noen utfordringer: hvordan forholder man seg når partneren ikke er enig; hvordan uttrykker man uenighet uten å bli sur/lei seg; hvordan reagere når man tilsynelatende ikke får noen respons …. De fleste barn i denne alderen er godt vant med å «bli lest», så dette var ganske vanskelig for mange.

Samtidig er bamsebarna veldig godt kjent med hverandre, det er lite tilbakeholdenhet i det generelle samspillet de har med hverandre i hverdagen. Dermed får de godt utbytte av øvelser og aktiviteter som dette, der de skal gå et skritt lenger enn å «leke sammen og være venner». Her er det viktig å kunne føle seg trygg og komfortabel for å kunne bidra til godt samarbeid. For det var kommunikasjonen og dialogen de to barna imellom som utgjorde selve aktiviteten. 

Det var fascinerende å overvære den store graden av omsorg barna utviste i denne aktiviteten: De støttet, veiledet og anerkjente hverandre i arbeidet både underveis og da de var ferdige. Slike observasjoner bl.a, forteller meg at vennskapsorienteringen og den sosiale kompetansehevingen som vi startet med ifjor, har effekt og gir barna gode holdninger til hverandre (se Mindfulness med bamsegruppa og Vennskap på agendaen).

Da skiltene til slutt var ferdig laminerte, brukte vi et bamsemøte til å montere dem under respektive planet. Barna var veldig engasjerte og svært stolte over egen innsats. Denne delen av prosjektet fullførte solsystemet vårt perfekt!

Alle valg hvert enkelt barn ønsket å gjøre i denne aktiviteten, måtte de forsikre seg om at partneren var enig i. Dersom det oppsto uenighet, måtte de snakke seg frem til et annet valg eller et kompromiss. Dette er vanskelig for 4åringer; de er relativt godt vant til at omgivelsene tilrettelegger for så lite diskusjon som mulig. Såpass små mennesker er fremdeles spontane i tanke og handling, de har lite lytte-trening og de har så vidt begynt å ta ansvar for sine egne valg eller meninger. Etter hvert som de blir eldre vil det bli forventet at de mestrer de sosiale kodene. Det er derfor viktig at det på dette alders- og utviklingsnivået, tilrettelegges for barnas sosiale kompetanseheving med kommunikasjon, lydhøret og løsningsfokusering som nøkkelfaktorer. 

Denne delen av planetprosjektet tilrettela for at barna virkelig fikk testet ut alle sine hittil erfarte kommunikative evner. De har øvd pinsettgrep og skrivemotorikk, øye-hånd-koordinasjon og de har fått verdifull visuell trening. Aktiviteten krevde også at de måtte bruke beregning og størrelse for å kunne gjøre plass til to skrevne planetnavn under hverandre på samme skiltet. 

OBS: Dette var som nevnt ingen øvelse i skrivetrening; så selve det skrivetekniske i form av rettskriving, bokstaver riktig vei og på rett linje, er i denne sammenhengen fullstendig uvesentlig. Skriving ble kun valgt for å tilføre noe nytt og fordi det passet seg sånn rent praktisk. I barnehagen er vi til enhver tid opptatt av å styrke barnas sosiale kompetanse, mens skolen til sin tid får ta seg av lese- og skriveopplæringen.

Planetprosjekt med 4åringene - del 2: Samarbeid om Solsystemet

4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig. Se del 1: Fantasiverdensrom

På bamsemøter og gjennom bøker har vi forsket mer på verdensrommet og solsystemet vårt. Noen av barna presenterte bidrag de hadde med hjemmefra: noen fine faktabøker, og bilder av det første levende vesenet i verdensrommet, hunden Laika som vi også måtte lese litt om.

Enda mer kunnskap og fakta fikk vi da et av barna hadde med seg brettspillet «Planetreisen». Selve spillebrettet forestilte et flott bilde av solsystemet med alle planetene, og barna fikk umiddelbart lyst til å lage et «ordentlig» verdensrom med de riktige planetene plassert i riktig rekkefølge. Morgenmøtet ble brukt til idémyldring, planlegging og enkle instruksjoner slik at samtlige bamser hadde samme forståelse.

Aktivitet: Solsystemet vårt

Mål: Samarbeid og kommunikasjon, visuell trening og beregning, fargeblanding

Verktøy og materialer: Gråpapir

                                          Flytende akrylmaling

          Glitter

          (tomme) Pappkartonger

           Maleruller og pensler

           Ullremse

           Paljetter

Arbeidsmetode: Solsystemet ble fordelt slik at to og to barn jobbet med én planet hver. Parene studerte spillebrettet, og ble (med litt hjelp) enige seg imellom om hvilken planet de skulle bruke. Vi plasserte bordene slik at det til enhver tid var 4-6 arbeidsstasjoner i aksjon. Bakgrunnen ble malt av 4 tilfeldig valgte barn. Aktiviteten ble tilbudt over flere uker.

Instrukser: Parene ble oppfordret til å snakke sammen og lytte til hverandre, det var viktig at de til enhver tid var enige om avgjørelsene og at begge hadde noenlunde samme forståelse av oppgaven.

Vi printet ut bilder av hver planet for at barna enkelt skulle kunne forske seg fram til hvilken farge planeten deres skulle males i. De studerte bildet og fant fargene de trengte for å kunne blande til rett nyanse. På skåler og prøveark satte de i gang med utblanding og testing, dette var både spennende og morsomt. En fin utforskningsaktivitet i seg selv. Innimellom fikk de litt veiledning og assistanse fra personalet, men stort sett klarte barna seg overraskende godt på egen hånd. 

Det var veldig vellykket å jobbe i par, selv om enkelte partnere tilsynelatende ikke hadde det beste utgangspunktet (når begge to er like innadvendte og stille f.eks). Det virket uansett som at barna selv hadde stort utbytte av partnerarbeid. Vi la bl.a merke til at barn som ellers kan ha store utfordringer med fokus, jobbet intenst og lenge sammen med partner på denne oppgaven. Kanskje ga det mer mening, motivasjon og glede å kunne sitte i tosomhet?

En annen ting er at denne arbeidsformen ga barna gode muligheter til språktrening, argumentasjon og lyttetrening, turtaking i en dialog: det oppleves lettere for enkelte å bidra i dialog med én annen, fremfor å skulle heve røsten i samling med mange. 

Et morgenmøte ble brukt til å bli enige om hvor vi skulle henge opp solsystemet. Alle var enige om at det beste forslaget var å henge det i garderoben over barnas hyller, for da ville foreldrene se det med en gang og hver dag. Barna var veldig stolte over egen innsats, og det var stor begeistring da det kom opp på veggen!

I denne delen av prosjektet var det samarbeid og kommunikasjon som var hovedformålene. Aktiviteten og gjennomføringen tilrettela i stor grad for at barna måtte ta i bruk all sin vilje og evne til samarbeid. Det var avgjørende at de kommuniserte slik at partneren forstod og kunne komme med respons. Her trengte enkelte par noe veiledning fra personalet. Barna fikk også øvd øye-hånd-koordinasjon, og de fikk visuell trening gjennom å jobbe etter bilder og mal, å beregne størrelser og fargeblanding. 

Planetprosjekt med 4åringene - del 1: Fantasiverdensrom

4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig.

I slutten av januar tok vi med noen av barna på besøk til Museet for Samtidskunst. Der så vi bl.a utstillingen til Anna Eva Bergmann, der en samling bilder illustrerte kunstnerens forestilling om planeter. I mange av disse bildene var det brukt metallfolie som effekt, noe barna fant særlig tiltrekkende.

Senere leste vi boken "Garmanns hemmelighet" av Stian Hole i en høytlesningsstund. Den handler om Garmann og Johanne som finner noe de tror er en romrakett. Sammen fabulerer de mye om verdensrommet, stjerner og planeter, og de drar på fantasireiser ut i verdensrommet.

Disse to opplevelsene inspirerte barna til å utforske mer om planeter og verdensrom. På et morgenmøte kom barna med innspill, og vi ble enige om å lage vårt eget fantasiverdensrom med våre egne fantasiplaneter.

Aktivitet: Fantasiverdensrom med planeter

Mål: Leke fram egen fantasi og utfolde seg med ulike materialer og verktøy

Verktøy og materialer:  Gråpapir
                                       Pappkartonger
                                       Hobbylim
                                       Flytende akrylmaling
                                       Glitter
                                       Aluminiumsfolie
                                       Barberskum
                                       Pensler og maleruller

Arbeidsmetode: Frivillig aktivitet over flere dager der barna valgte ut ifra interesse der og da

Vi laget en verdensrombakgrunn av et stort gråpapirark. Barna malte ut svart, blå, lilla og sølvmetallic akrylmaling med små maleruller. Vi strødde også på litt glitter for å få stjerneeffekt.

Noen startet på planetene: Først måtte de finne noe rundt som kunne fungere som mal, og fant ulike størrelser som kakeboks og taperull. De tegnet rundt malen, og fikk hjelp fra personalet til å skjære de ut.

Da pappen var ferdig utskåret til planet-rundinger, limte de på aluminiumsfolie som underlag for videre arbeid. Noen av planetene ble kun malt i metallic-farge.

Vi laget en morsom blanding av  barberskum og maling. Dette ga en flott krater- og struktureffekt da det tørket.

Fantasiverdensrommet vårt fikk plass på veggen over byggekroken. Barna er daglig bortom for å kikke, snakke og undersøke.

I denne delen av prosjektet har barna brukt alle sine sanser, fått oppleve en annerledes verden utenfor barnehagen, øvd mye på selvregulering i forbindelse med bytur og museumstur, latt fantasien spinne rundt et tema med utgangspkt i en historie, fått bruke sine egne ideér i utformingen av et større fellesprosjekt, vært kreative og erfart ulike materialer.

Hakkebakkeskogen - veggbilde

3-åringene har jobbet mye med Hakkebakkeskogen. Det siste vi gjorde var å lage et veggbilde sammen: