En onsdag i mai var to voksne og 4 barn på tur i skogen ved Langsetløkka, som er nærmiljøet til barnehagen vår.
Turen var et spontant forslag, men passet godt da det var
fint vær og alle voksne var til stede. Vi hadde dermed en god mulighet til å ta
med noen av de eldste barna på en litt lenger tur. Siden turen var spontan,
hadde vi ikke laget noen konkret plan eller mål for turen. Vi bestemte oss rett
og slett for å følge barna og lytte til deres oppdagelser på veien. Det eneste
vi voksne hadde som en enkel plan, var å komme oss til skogen og ta det derfra.
Oppdagelsene til barna startet med en gang de ble sluppet løs fra «toget» (vognen vi har med oss på tur). Jeg og den andre voksne står og ser opp mot skogen og snakker løst om hvor det kan være fint å begynne å gå. Da sier den ene gutten «Se! Sopp» og peker ned på bakken, vi voksne følger ikke helt med og tenker at det er jo ikke sopp her. Gutten gir seg ikke og fortsetter «Se, se, sopp!». Han får oppmerksomheten vår, og vi får oss en liten overraskelse når det faktisk er to sopper på bakken. Vi blir litt flaue over at vi ikke fulgte bedre med, men også overasket over at disse små 2-åringene faktisk vet hva sopp er og klarer å kjenne de igjen i friluft ute i skogen og ikke i en bok, på tv eller i en middag hjemme.
Oppdagelsene fortsetter og vi finner flere sopp, vi utforsker mose, vi ser på maur og finner en kjempestor maur-tue. Vi snakker om at det er her maurene bor, vi ser på store røtter som kommer opp fra bakken, og vi finner noen små dammer – som for oss voksne er nettopp bare små dammer. Her igjen blir vi overasket over hva disse små kan, og hva de viser oss. De kaller den lille vanndammen for en fiskedam og finner frem store pinner og begynner «å fiske». I den samme dammen finner de ut at de vil kaste noen steiner og sier «plopp» i det steinen treffer vannet. Her ser vi at barna viser forståelse for lydord - når steinen treffer vannet sier den «plopp». En lyd de klarer å uttrykke i ord. De viser også undring for lyden, som de klarer å utskille, sette i sammenheng og repetere. Dette er en viktig del av språkforståelsen og læringen av det verbale språket som er oppbygget av lyd. Så ser vi at steinen lager ringer i vannet, det blir et mønster og handling og konsekvens får en sammenheng. Vi ser dermed at en liten vanndam som vi voksne ikke hadde vist så stor interesse av, kan være med på å fremme undring og utforskning innenfor språk, lyder, fantasi, rollespill og matematikk. Alt dette kun ut ifra barnas egne interesse og entusiasme for denne vanndammen, og at vi voksne tok oss tid til å være med på denne undringen, lytte med dem, oppdage ringene i vannet sammen med dem, og forstå at pinnene de hentet skulle brukes til å «fiskes med».
Videre på turen finner vi en liten «hytte» bygd av pinner og
trær. Denne blir også oppdaget av barna først, den ene gutten roper «Hus!», og
vi bruker her god tid på å oppdage dette «huset». Hvordan kommer vi oss opp
dit? Vi må klatre opp en liten fjellvegg, den er bratt, og barna øver seg her
på å vente på tur, og på å få en hjelpende hånd på toppen hvor det er ekstra
bratt. Vi sitter deretter en liten stund og slapper av inni «huset». Rett før
vi oppdaget huset så vi også et rådyr, vi benytter dermed denne lille
hvilestunden til å se om vi igjen kan se dette rådyret. Å vente på tur - turtaking,
var også en god erfaring vi fikk med oss i flere forskjellige settinger. Ikke
bare opp denne lille fjellvegen, men på stien, opp små skråninger og ned små
bakker. Barna viser hele veien god forståelse for dette og er flinke til å
vente på tur og på hverandre. Alle må få bli med, og det er de gode på. De
viser overaskende god forståelse for dette på turen, siden vi har latt de styre
veien har de selv gått først i «rekken» hele turen. De stoppet flere ganger, så
bak seg, og sjekket at alle var med før de fortsatte videre. De viste stor
interesse for de andre barna som var med, hva oppdager de? Hva ser de der? De
oppdaget, snakket, undret seg sammen og inkluderte hverandre hele veien. Hvis
de ikke så et av de andre barna på et tidspunkt snudde de seg mot oss voksne og
spurte «Hvor er …?», og viser både god oppmerksomhet og omtanke for hverandre.
Vi har ikke vært på så mange turer i løpet av deres første år i barnehagen, men
likevel viser de stor forståelse for samhold og tilhørighet. Erfaringer de har
fått fra å være sammen i barnehagen, og som de klarer å ta med seg og
videreføre på tur.
Det var en kjempefin tur med mange spennende oppdagelser.
Alt på barnas egne premisser og interesser, de styrte hvor vi gikk, hva vi
skulle stoppe og se på og undre oss over. Vi hadde mange spennende og fine
samtaler, og fikk med oss viktige erfaringer som vi tar med oss videre på våre
neste turer. Dette viser hvor mye vi kan lære av barn hvis vi lar de styre og
tar oss tid til å lytte og undre oss sammen med dem. Vi hadde kanskje ikke
oppdaget og lært så mye hadde vi voksne skullet styre hele turen, dette så vi
fra første minutt hvor de oppdager sopper og vi holder på å overse dette.
Verdiene og ledeordene våre som Lyttende pedagogikk,
Dialog, Mestring, Utforskning, Oppdagelse og Inkludering (Myrertoppen
Barnehage- https://norlandiabarnehagene.no/myrertoppen/pedagogikk/)
er tydelig til stede i løpet av denne turen. Vi kan også koble til Barnehagelovens
paragraf 2 – Barnehagens innhold (https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-17-64)
samt Rammeplan for Barnehager (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/)
