Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy

Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Her utforsker avdelingen hvilke muligheter vi kan skape med teknologien, vi bruker iPad og projektor. Vi har tidligere lekt oss med ris i kar og farger i bevegelse over risen med hjelp av projektor og iPad. Det ble en sansemotorisk opplevelse for barna, vi utforsker nye muligheter i hvordan teknologien kan bidra til at vi skaper estetiske dimensjoner.

Vi har hatt snø over store deler av rommet for å skape vinterstemning inne da det var et skuffende vinterlandskap ute. Vi har lekt oss med farger i bevegelse på vegg, gulv og klosser og dyr som skaper skygger på vegg. Vi utforsker hvordan vi kan skape nye opplevelser som bidrar til undring, utforsking og begeistring. Den estetiske læringsmåten har å gjøre med hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og streber etter en forståelse. Kunnskapen vi tilegner oss er forankret i kroppen og rommer sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer. Slike dimensjoner forsøker jeg å oppnå med og bruke projektor for å endre rommet. Skape nye opplevelser, rom for ny undring, utforsking, glede og samspill.

I barnehagen utforsker vi i ett lekende miljø, og praksisen omtales sjeldent som undervisning men i denne sammeneheng har jeg hentet inspirasjon fra undervisningsforskning: Mer om undervisningens estetiske dimensjon - Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
(https://utdanningsforskning.no/artikler/undervisningens-estetiske-dimensjon---om-a-vage-a-ta-i-bruk-det-uforutsigbare/). 

Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter

Vi tumler og bruker kroppene våre mye på Humlene. Vi har 14 vidunderlige ettåringer, stadig vekk besøk av toåringene og innimellom stikker noen av de større barna innom. Det er deilig å hoppe, herje, tumle, leke og utforske med store og små bevegelser. Vi har en stor fin grønn matte som gjør denne leken innbydende for barn og voksne. I tillegg har vi en stor fin grønn sirkel i mykt materiale, to halvsirkler, en del klosser og sylinderformede puter i samme materiale. Vi bruker det litt om hverandre og ommøblerer med dette og annet inventar/utstyr jevnlig.

Det oppstår mange fine møter mellom barn og voksne i denne leken. Barna møtes med kroppene sine, bevegelser, ord og rekvisitter. Nå halvveis ut i første barnehageåret ser vi at de i økende grad kommuniserer med hverandre i samhandling over objektene. De finner felles lek, de tøyser og tuller, de gjemmer seg, bytter på, hermer, utforsker, plasserer seg strategisk til for å observere eller søker ro og hvile. Objektene og rommene har betydning for hvordan barna får utfoldet seg.

De yngste barna uttrykker seg gjennom kroppslig kommunikasjon, som er med på å utvikle personligheten deres. Det vil si at barnet under de to første årene uttrykker seg på forskjellig måte som er en helhet av tanker, følelser, sanser, og kroppslig motorikk (Løkken, 2004; Jansen, 2013).

Å forstå barnets følelsesmessige og kroppslige uttrykksmåter, stiller krav til kompetente voksne som kan tolke og lytte til barnas kroppslige uttrykk. Barnet får en opplevelse av seg selv gjennom samspill og relasjoner med andre og utvikles etter kvaliteten på interaksjonene (Øie et al., 2012).

For å få et godt samspill mellom barn og voksne er det avgjørende at en tolker de kroppslige signalene fra de yngste barna. Det er spesielt viktig før barnet har fått ett verbalt språk. Man må blant annet ta hensyn til barnets kroppsspråk og følelsesuttrykk (Løkken, 1996). Ved at personalet i barnehagen er sensitive og responderer overfor barnets uttrykk og søken etter nærhet og oppmerksomhet, kan det være avgjørende for hvordan barnet utvikles over tid (Kunnskapsdepartemenet, 2009;Zachrisson et al.,2010).

Om Maxi-årets innhold og formål 2016-2017 - skoleforberedende gruppe

Maxi er siste år i barnehagen; det er her vi samler 5åringene som skal begynne på skolen høsten etter. Barna har gått i samme gruppe siden de startet som 1åringer, vi er aldersdelt og bytter lokaler hvert år. Det har vært noe utskiftning av personal, men én pedagog har fulgt gruppa i alle 5 årene.

Det er for tiden en viktig pågående debatt om skolens innhold, tilpasning bhg-skole, hvordan det er for en liten kropp å begynne i 1.klasse osv. I henhold til våre erfaringer, synes det viktig at man allerede tidlig i barnas barnehagekarriere har et bevisst forhold til hva man ønsker at barna skal sitte igjen med etter endt barnehageløp, og hvordan man tilrettelegger for dette.

På Myrertoppen anses skoleforberedelse ikke som en løsrevet del, men en helhetlig prosess; noe som griper inn i barnas praktiske liv. Vi jobber skoleforberedende gjennom hele barnehagekarrieren med utgangspunkt i gjennomtenkte og relevante forventninger, krav og tilrettelegging som svarer til barnas modenhet. Vi fokuserer på utvikling og trening av selvstendighet, kognitive ferdigheter, kommunikasjon, sosiale ferdigheter og samarbeidsevner. I alt dette tar vi tak i nysgjerrighet og utforskning av språk, antall, rom og form.

Hva mener vi er avgjørende å kunne eller ha kjennskap til før man begynner på skolen?

Praktisk og mental selvstendighet henger sammen, og med god tilrettelegging vil barna utvikle en følelse av kontroll og at de mestrer sin egen hverdag. Vi har tro på at dette gjør dem bedre rustet og mer kapable til læring og fornying av kunnskap. Det gir også et godt grunnlag for å kunne ta reflekterte og relevante valg i hverdagen.

Gjennom å videreføre og videreutvikle de foregående års erfaring og trening i selvstendighet på ulike områder, gir vi barna en opplevelse av sammenheng som er meningsdannende og utviklende. At barna kan mestre sin egen praktiske hverdag, gjør at de som småskolebarn har større potensial til å ta inn over seg det nye miljøet skolen tilbyr. Vi trener derfor på praktisk selvstendighet i alle 5 barnehageårene, godt tilrettelagt i henhold til de ulike modenhetsnivåene, og med tanke på utvikling og progresjon.

Som en Reggio Emilia-tilrettelagt barnehage, tar vi aktivt i bruk rommet som den 3. pedagog. Dvs at på Maxi har vi i år en fysisk tilrettelegging som på sikt trener barna i det mer stillesittende arbeidet på skolen. I praksis betyr det at barna har noe færre muligheter til herje-, løpe- og kroppslig lek, mens det er tilrettelagt for økt trening og aktivitet sittende rundt bord. Det at vi har noe mindre areal, gjør også at barna må ta hensyn til hverandre, rom og materialer på en litt annen måte.

Vi tilbyr også flere materialer som inviterer til roligere og mer fokusert aktivitet, både fordi slike aktiviteter er mer attraktive for barna i denne alderen, og som en bevisst tilpasning mot skolens fysiske miljø. Barna er selvsagt fri til å ta i bruk materialene på sine egne måter, det er viktig at vi også gir godt rom for kreativitet og nytenkning, prøving og feiling.

Det å kunne be om hjelp når man trenger det, er en svært viktig del av selvstendighetstreningen med tanke på skolestart. Å kunne vurdere selv når man har behov for hjelp, for så å oppsøke personal eller andre som kan bistå, kan være avgjørende for om dagen oppleves positivt eller ei. Når barna er blitt såpass store, er også de kommunikative evnene bedre utviklet. Dermed utløses økte krav og forventninger til den enkeltes ansvar for sitt eget ve og vel, det er viktig at barna er i stand til å ta vare på seg selv gjennom bl.a å kunne oppsøke voksen støtte ved behov.

Vi har i tillegg et større, gjennomgående fokus på barnas sosiale kompetanseheving i løpet av alle 5 årene de har gått her. Det å være trygg i seg selv, kunne ta initiativ til å bygge relasjoner, ha noe kunnskap om hvordan man kommuniserer på en god måte, og å kunne opptre som en god venn; mener vi er viktig for skolestartende barn.

Vi har valgt bort den tradisjonelle «førskoleklubben» med organiserte skoletematiske oppgaver en bestemt tid i løpet av uken. Noe av grunnen til dette, er naturlig nok at barna faktisk er samlet i en form for «førskoleklubb»; hele hverdagen, tilbud av materialer/aktiviteter og det fysiske miljøet er tilrettelagt med vekt på det skoleforberedende uten behov for nærmere organisering.

Vi er også av den formening at en slik form for innlæring står i sterk kontrast til Reggio Emilia-tilretteleggingen vår for kreativ utfoldelse og lekende utforskning. I tillegg mener vi at slik systematisk innlæring av skrive- eller tallsystemer, er det skolen som bør stå for. Her i barnehagen skal vi gi barna lekende erfaringer, gjerne med bokstaver og tall, men holde oss fra å «leke skole». I barnehagen tar vi ansvar for å styrke hele barnas utvikling og potensiale, slik at de ved skoleporten står rustet til å ta imot den mer systematiserte innlæringen skolen legger opp til. 

 

Vi legger til rette for lek med klosser, stort og smått

Rommet som den tredje pedagog

Vi har nå sett at toåringene er blitt mye mer fysiske og driver mer med kroppslig lek. De hopper, kaster, klatrer, flytte på, kryper over, under og gjennom. Hinderløype er super populært. Barna har i det siste utforsket de store tingene, som puter, bord, stoler, benker, dører osv. Derfor valgte vi å gjøre endringer på rommet.

Vi gjør hele tiden små tilpasninger for å treffe der barna er nå. Det fysiske rommet skal tilpasses barnas behov og derfor er i stadig endring. Bevegelse og fysisk utfoldelse er en stor del av det å være toåring. Derfor har vi tatt bort noen av de små tingene. De blir selvfølgelig ikke fjærnet for godt, men kan heller bli tatt frem i noen tilfeller. Vi har skapt mer plass til de store aktivitetene som blant annet hopping og hinderløyper.

Barna er nå i en fase hvor samarbeid er veldig viktig og ikke minst gøy. Barna gjør ting sammen og ved siden av hverandre, fremfor alene. De øver seg på å vente på tur, gjøre ting helt likt, bruke syn og sanser til å se om "er det klart for at jeg kan hoppe nå?". Finne løsninger sammen. Rommet er like viktig som alt det andre pedagogiske arbeidet som må synligjøres mer synes vi. Rommet fremhever det pedagogiske arbeidet og inspireres til mer lek og læring. Barna blir invitert til lek og utforskning i det de kommer inn . Rommet inspirerer til selvstendig undring og utforskning.

Vi ser også at barna er veldig på det å telle. Vi teller ofte ved bordet, samlingsstunder, hvor mange barn er vi i dag?, hvor mange er borte?, også når vi skal hoppe, løpe eller liknende. "1-2-3. Hopp!" Vi ser at barna tar tellingen med videre i leken. Barna sorterer og teller mange gjenstander. Etter farger, størrelser osv. Derfor lagde vi en fargerik tellevegg med antall, farger og former. Barna tok i bruk veggen med en gang, "1-2-3-4, perler"' "1 rød blomst"...

Vi ser at endringen på rommet allerede nå har ført til mer samarbeid, og tettere sosiale relasjoner mellom barna i gruppa. Barna trenger nå ikke lenger å kaste leker rundt, ut av kasser ol, for å finne noe å leke med. Rommet inspirerer å til lek som barna er opptatt av og som er tilpasset deres nivå og gir muligheter til å pushe deres egne grenser.

"Rom, møblering og materiell utgjør vesentlig elementer for lek og læring, barns medvirkning og mestring..." (Odegard)