Leire prosjekt

Leire prosjekt Våren 2019

Dette er en fortelling om en gruppe barn, 4 og 5 år gamle og deres møte med leire. De ble kjent med leiren, utforsket og formet. Figurer og dyr ble en fantastisk og flott utstilling rett før sommeren. Først nå, et år seinere har vi voksne klart å oppsummere sortere og samle dokumentasjonen. 

Den tørre leiren er knust med hammer. Vannet er hellet i karet og det har stått over natten. Neste dag er det spennende og deilig å putte hendene nedi. En taktil møteplass.

I løpet av våren har Safirbarna blitt godt kjent med leire. De begynte «fra scratch» med å utforske den harde leiren, dele den i mindre biter, for så å finne ut teknikken for å få leiren myk, deilig og  formbar.

En voksen introduserte leiren en helt vanlig formiddag midt på gulvet i lekerommet. Hun snakket, viste, inspirerte og lot barna utforske. I løpet av formiddagen var de fleste av barna innom det spontant utformede leireverkstedet. Det som skjedde morgenen etter var magisk. Etter frokost samlet seg noen barn rundt boksen med leire. De fortsatte å utforske, bruke kunnskapene de hadde tilegnet seg fra dagen før og fikk helt på egen hånd i stand et kreativt flyt. De fant løsninger og fikk til forming av leiren.

Vi voksne lurte egentlig på hva som skjedde, så dette måtte vi bruke et avdelingsmøte på å reflektere rundt. Vi landet i å være fornøyde med oss selv, stolte over barna og trygge i pedagogikken og verdiene våre. Vi tror at vi har klart å skape et «rom» der barna er respektert, tas på alvor og medvirker på høy nivå. De er deltakere! Rammene er tydelige, barna vet hva som er innenfor og hva vi forventer. De vet også at da er mulighetene uendelige. De får lov til å være selvstendige, la kreativiteten blomstre, utforske, prøve, undersøke og leve med hele seg selv i sin barnehage. Boksen full av leire, leirkladd og vann, hadde uten egentlig pedagogisk tanke, blitt stående fra dagen før. Barna viste nysgjerrighet, ro, løsnings fokus, orden og mestring da de fortsatte arbeidet med leiren. Ingen voksen «blandet» seg oppi, det ble flere og flere barn, leirfigurer ble skapt og plassert ut i konstruksjons- og lekemiljøer.

Så fortsatte arbeidet med leire de neste dagene og barna fikk veiledning og undervisning i hvordan håndtere dette materiale.

Leiren formes. Barna lar seg inspirere av alt som er omkring dem.

Hver form har sin historie og uttrykk.

De integreres i lekemiljøet.

 En mus. Den vil være med og leke.           Kameler og sebraer. De er to familier. De er på vandring.

                                          Pappa sebraen.                    Møteplass med leire midt i lekemiljøet.

                                   Veiledning.                                  Hender og leire.

Redskapet til å lage merker i leiren er her en fargeblyant.

En hard kompakt leirblokk. 

Det er 100 måter å bruke en hard leireblokk på.

Barna kobler inn andre elementer, dette er helt naturlig.

Når den store leirblokken skulle deles i mindre biter så krevde det flere styrker: hjerne, muskler, kreativitet og ikke minst samarbeid. Flere av barna interesserte seg veldig for det ene barnet som hadde hentet verktøy og målbevisst arbeidet med den harde blokken. De satte seg på behørig avstand (brekkjernet er stort og tungt) og snakket med det arbeidende barnet. De snakket også med hverandre om mønster i leiren, resultatet arbeideren fikk til, teknikken hans, hva leiren skulle brukes til og mye annet. En fantastisk stund med læring i fellesskap, deling og inspirasjon helt på barnas premisser, deres initiativ og i deres form.

Keramikkovnen får vi låne på folkehøyskolen som ligger i nærheten. Figurene settes forsiktig ned i ovnen. Figurene er brent og vi må bruke varmehansker for å tømme ovnen.

                         Vi kjenner på den varme ovnen.          Figurene er pakket inn i silkepapir. Vi går rolig                                                                          tilbake til barnehagen og videre arbeid.

Enhjørningen får farger og et glitrende horn.Vannfaste farger.

Utstilling! Dette ble en lekeplass, med fortellinger og flere scenario. Alle barna er involverte og fortsetter med historiene sine. Vi laget utstillingen i god tid, før vi inviterte foreldrene og familie til å oppleve.

En drage i papp får sin naturlige plass, bak dragen er det en sort vokter. Den passer på drage hulen som ligger bak.

                En sebrafamilie.                                                          Det er en skilpadde. Den liker å bade. 

                                                                                                     Den har spist opp sjø gresset.

Et stoff som ble gitt oss, mens vi holdt på, ble en fin himmel og barna ville lage sommerfugler.

Det store i det lille. Alt henger sammen. Fugl og fisk. Vi er en del av jorden. Det lille i det store.

  

Barna forteller om sine figurer. En av de voksne skriver et dikt om utstillingen.

En ny øy hos fireåringene

En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.

Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.

Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 

Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.

  

Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.

Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!

Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.

Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.

Tung og lett, glatt og ru. Vi kaster ball

Vi leker sammen med baller. En er veldig pung, de andre er lette. Noen er glatte, rue, piggete, i stoff. Vi sender fra person til person og kjenner litt etter, snakker sammen og undrer oss litt før ballene kastes fra barn til barn. Så ny ball, nye runder med felles undring før ballen kastes videre. Oj, den var jo helt anneledes og kaste også...

Hva er "jobben"?

Oppstarten etter sommeren var ikke bare bare for 2-åringene, men nå går det veldig fint. Vi snakker mye om at mamma og pappa er på jobben, men har barna egentlig noe begrep om hva "jobben" er?  Vi har derfor bedt foreldrene sende oss et bilde av hva de gjør mens barna er i barnehagen. Er de på kontor, kjører bil, på  brannstasjon, sykehus, på trilletur med lillebror, foran pc'n hjemme  vasker gulv? Bildene skal vi sette sammen til en bok som vi kan bla i med barna. Her blir det mye fin språktrening samtidig som barna får begreper om hva "jobben" betyr.

Pusledilla

Vi har funnet fram mange ulike puslespill til 2-3-åringene i det siste. Vi fant raskt ut at puslespill med en og en brikke i form ble for enkelt for denne gjengen. Litt hjelp må man ha innimellom, av typen:  "Hva er det bilde av på den brikken?" eller "Hvilke farger passer der?" eller "Ser du at det er to rette kanter på denne?". Men øvelse gjør mester!  Nå pusles ganske avanserte puslespill, alene eller sammen, på bordet eller på gulvet.

Ukens femårsklubb

I froskeklubben denne uken hadde vi forklaring av objekter og tallek. Den voksne demonstrerte først noen ganger ved å forklare en skjult gjenstand med ord. Hvordan den så ut, form, fasong og hva den brukes til o.l. Deretter fikk barna komme frem en og en og forsøke å forklare en gjenstand. Dette klarte de bra og alle var ivrige med å være med å gjette og for å få komme frem og forklare objekter. Deretter hadde vi litt tallek. Vi har tidligere lagd praktiske mattestykker med klosser og tilsvarende med tall. I dag skulle ungene selv få komme frem og lage sine egne mattestykker. De ble nokså avanserte etterhvert. Særlig da svaret ble -3.