Larvene våre ble til sommerfugler

Her om dagen klekket vi ut våre egne sommerfugler, av typen neslesommerfugler.

Vi var så heldige å få sommerfugllarver på Sol. Et par foreldre har skaffet de til oss, med alt utstyr
som trengs. Larvene var morsomme å se på. De kravlet og krøp rundt om kring hele tiden. Vi fikk to bokser med larver. Den ene sto hos 3-4-åringene, og den andre hos 2-3-åringene.

De spiste av maten i boksen, og de vokste seg større. Etter et par uker hang de seg opp i taket på boksen.

Plutselig, over en helg, hadde alle skrelt av seg skinnet og blitt til pupper.

 

Mens vi ventet studerte vi bøker og plansjer og puslet sommerfuglpuslespill. 3-4åringene tegnet larvene, og hang opp en fin tegneutstilling.

Etter noen dager, tok vi av lokkene og la dem i et sommerfuglbur, og plutselig var det en sommerfugl som hadde kommet ut av puppen. Så kom de ut, en etter en. Mange barn var interesserte i sommerfuglene, også barn fra andre avdelinger.

Sommerfuglene fikk litt frukt inn i buret, og etter tre dager måtte de slippes ut i det fri.

Dette har vært utrolig koselig å følge med på. Det har vært fint å se barnas interesse. Ekstra stas var det da sommerfuglene kom ut.

Oppsummering og avrunding av vennskapsprosjekt med 3-4åringene

Vi begynte med mindfulness som et verktøy bl.a for å styrke vennskapsfølelsen hos 3-4åringene, og i den forbindelse hadde vi ulike aktiviteter.Samarbeid, delaktighet, inkludering og omsorg har vært ønskede stikkord for alt vi har lagt til rette for.

 

Barna fikk lage en ny runde med vennskapskort som vi gikk til postkontoret og postet. Det var veldig stas å få brev fra en venn i egen postkasse!

 

Vi startet på et større veggbilde i fellesskap som vi har jobbet med over lengre tid, ideen ble litt til mens vi holdt på og barna bidro med sine små innspill slik at alle virkelig føler seg som en del av sluttresultatet. Barna laget håndavtrykk i gult og oransje; disse klippet vi ut og skulle henges opp som solstråler. Solen klippet vi enkelt ut i gul papp, og så fikk hvert barn klippe ut bildet av seg selv og lime det i sola. Dette var det første vi gjorde: laget en strålende sol bestående av alle 3-åringene!

 

Vi fant ut at vi ville ha blomster som solstrålende ga liv til, og til det trengte vi ulike farger. Inspirert av poster på Pinterest satte vi igang med et “vennskapsfargeblandingsposjekt”: To barn jobbet sammen om å blande farge. Det ene barnet fikk én farge å dyppe hånden i, det andre barnet fikk en annen; og så gned de hendene sine sammen slik at en ny farge kom fram. Deretter samarbeidet de om å smøre fargen ut på ett ark. Barna syntes dette var veldig gøy, og aktiviteten inviterte til samarbeid, kommunikasjon og felles skaperglede.

 

 

Da vi hadde fått blandet en håndfull farger, fikk barna klippe ut former. Vi trengte stilker, blader og kronblader. Her øvet vi koordinasjon, fokus og fingerferdighet. Dette gjorde barna både sammen og hver for seg.

 

 

Vi voksne limte de ulike delene på plass, men barna var delaktige i hvordan det skulle se ut. Vi limte også opp bilder fra arbeidet, for å opprettholde fokuset på den større prosessen det har vært å sette sammen dette bildet. Barna har ofte stått og betraktet bildet, de har stolt vist det fram for foreldre og med egne ord fortalt hvordan de selv har bidratt og hva slags arbeid som ligger bak.

Vi runder av vennskapsprosjektet vårt for iår, men tar mye av det opp igjen ved neste semester etter sommerferien. Erfaringene våre er utelukkende gode, og vi ser, føler og får tilbakemeldinger på små holdningsendringer og økt positivitet hos barna; de har fått vennskap og positivitet innunder huden og mange har tatt det med hjem til foreldre og søsken. Underveis har vi også brukt mye tid når ugreie situasjoner mellom barna har oppstått, slik at de fine ordene barna har lært i samlingsstundene ikke blir tomme fraser. Barna erfarer hvordan de kan benytte seg av disse setningene og ordene for å ordne opp i en konflikt, og de utvikler sin sosiale kompetanse. Det blir spennende å jobbe mere med dette sammen med barna til neste år! 

Politi på besøk

I dag fikk vi besøk av en politimann med motorsykkel. De barna som ville fikk bli med ut på parkeringsplassen og sitte på motorsykkelen. Noen klatret opp med den største selvfølge og lurte på hva hver eneste lille dings var for noe, andre satt litt mer andektig, mens noen bare ville se på. Da politimannen skulle reise videre, fikk vi høre sirenen. Da holdt vi for ørene.

Skyggebilder

Vi (2-3-åringene) fikk oss ny overhead i forrige uke, og nå har vi forsket litt videre med den. I dag så vi at vi fikk veldig skarpe skygger hvis vi sto foran lerretet. Dermed kom idéen med å lage skyggebilder, og resultatet ble slik:

Prosessen: hvert barn sto sidelengs rett foran lerretet, voksen tok bilde av skyggen. Bildene ble redigert med beskjæring og mer kontrast. 

Barna valgte seg en ramme og pyntet med paljetter, glitter og oppklipte cd-plater. Alt var veldig lystbetont, og vi fikk laget alle disse på én dag.

Moro med overhead

En ansatt var på loppemarked og kom over en god, gammel overhead prosjektor. Så fort den var på plass hos 2-3-åringene, var vi i gang å finne ut hva vi kunne gjøre med den:
Vi startet med noen småting.

 Noen skumfigurer var veldig populære

Etter hvert kunne vi begynne å fortelle små historier, og barna lekte med figurene.

 Hekleduk og perlebrett gjorde stort inntrykk

Denne overheaden skal vi ha mye moro med fremover :-)

Vi lager trær

Våren vinker og kvitrer til oss fra alle kanter, og vi blir inspirerte. Vi tegner omriss av hånda, en voksen klipper ut, og barna dekorerer hånda, eller trestammen som det nå er blitt.

Dette passer fint med en regle vi har mye moro med nå:

I Hagen står et epletre  ( hånda som et tre)

Så hvitt av blomster kan du se (vifte litt med fingrene)

Der bygger fuglene sitt bo ( hendene som et rede)

Og sover trygt og godt i ro (kinnet mot hendene)

Men plutselig en stille natt (nesten hviske, hendene går lydløst i fanget)

Da smyger seg en sulten katt

Og JAGER FUGLEMOR OG FAR (slår hendene i lårene og roper høyt)

Så godt at fugler vinger har (hendene flyr som en fugl)

Vennskap på agendaen

I forbindelse med mindfulness-stundene våre har vi satt fokus på “vennskap” blant bamsebarna (3-4år), slik at de bl.a skal få den samme forståelsen av hva som menes når vi ber dem om å “være venner”. Selve begrepet og bruken av ordet kan bli litt diffust for små barn. Voksne er tidlig veldig opptatt av at barna finner en “bestevenn”, mens det i realiteten sjelden er på denne måten småbarna sosialiserer seg og bygger relasjoner til andre barn (se bl.a artikkel: “Slik knytter de minste barna vennskap i barnehagen”)

Vi er opptatt av at alle barna i gruppa vår skal ha noenlunde samme vennskapsfølelse for hverandre, da er det lettere for barna å inkludere hverandre i lek, omsorg og samtale. Vi har snakket om at venner er glade i hverandre og passer på hverandre, og at venner snakker og lytter til hverandre. Og ikke minst er vi veldig enige om at “vi er gode venner” her på bamsegruppa!

Vi passer på at man snakker pent til hverandre og lytter ordentlig til andre, vi bruker bl.a mindfulness-historiene som utgangspunkt. Barna lærer formuleringer for å invitere andre inn i leken (ikke bare måtte spørre om å få være med): “Vil du være med å leke?”, “Skal vi leke sammen?”. Vi øver både i situasjoner som oppstår og i samlingsstunder.

Vi leser et utvalg bøker som alle har vennskap som tema:
 

Barna har laget vennskapskort til hverandre, doble kort med forside og innside:
 
På forhånd hadde jeg laget klart til- og fra-bilder av barna, utstansede papirhjerter og et utvalg mindfulness-sitater. De trakk et tilfeldig til-bilde som skulle limes på forsiden sammen med et hjerte eller flere. På innsiden skulle det limes ett sitat, fra-bildet av dem selv og et hjerte eller flere. Etterpå dekorerte de kortene enda mer med vannmaling. Utfordringer i denne aktiviteten: Å motta instruksjon, å ikke få velge helt fritt hvem de skulle lage kort til, å lime bilde og tekst rett vei.

Vi hang opp alle kortene til utstilling på veggen, og så skal vi ha overrekelse i en samlingsstund senere. Barna kommer nok til å lage flere slike kort framover, for dette syntes de var både gøy og hyggelig.


Vi har også laget et større vennskapsbilde sammen, som har fått hedersplass i gullramma vår:

Diktet i midten er det fine, kjente vennskapsdiktet:

En ring av gull, en riktig stor
Med plass til alle hender
Der ingen er størst
Der ingen er minst
Der ingen er først
Der ingen er sist
Vi holder fast så alle kjenner
At ringen er smidd av gode venner

Alle barna deltar på ulikt tidspunkt og med ulike elementer i disse samarbeidsbildene våre; så endel var med og malte bakgrunnen, noen limte på diktet, noen har vært med å lime gullpaljetter og glitter; og til slutt har hver enkelt limt på sitt eget håndavtrykk.

Erfaringene etter noen uker med vennskapsfokus er sålangt gode, og barna virker å mestre den sosiale arenaen sin enda litt bedre. De er mer mottagelige for hverandres omsorg, og ser ut til å ha noe større oppmerksomhet for hverandre i hverdagen. Vi fortsetter dette temaet videre framover.

Mindfulness med Bamsegruppa, 3-4år

I hverdagen er barna travelt opptatt med å ta til seg læring og inntrykk, de eksponeres for både kognitive og fysiske utfordringer gjennom en hel dag. I tillegg er små barn generelt ganske selvrettferdige og svært opptatt av hva andre til enhver tid gjør feil eller annerledes. Det er en måte de lærer om sosiale regler på, en begynnende refleksjon over hva som er rett og galt.

I alt dette kan barna bli slitne, ha problemer med å finne fokus og indre ro, de kan opptre lite inkluderende og enkelte er i forsvarsposisjon store deler av dagen. Vi voksne opplever dette bl.a. ved grupperinger av barn i faste vennerelasjoner som aldri blir utfordret, barn som stenger hverandre ute på ulike måter, barn som snakker nedsettende om hverandre og som har et veldig stort fokus på det negative ved andre (“XX slår meg”, “XX er slem”, “XX rydder ikke”).

Hos oss gav det seg også utslag i enkelte barn som opptrådte utagerende, som var klønete i sosiale samspill og som speilte den negative omtalen de til stadighet ble møtt med. I en homogen kultur havner en lett i fallgruven “lite romslighet i forhold til ulike personligheter” og merkelappene deles raskt ut. Det kan være skremmende selvoppfyllende å tildele små barn merkelapper som “snill” eller “slem”! Man vil som regel oppleve at de barna man anser som “snille” har høy sosial kompetanse, mens de “slemme” utagerer en del og ofte ødelegger i leken.

Men det er nok heller slik at de negative sidene til de “snille” ikke er like fremtredende, fordi disse ikke trenger å gjøre noe drastisk for å kunne ha tilfredsstillende sosial omgang. De “snille” barna blir også hørt, sett og er etterspurt hos både barn og voksne, og får dermed meget god sosial og kommunikativ språktrening.

De “slemme” barna derimot, må kjempe med nebb og klør i hverdagen. De blir gjentatte ganger og på ulike måter fortalt hvor håpløse de er og hvor lite de er ønsket i lek eller samvær. Dette gjør selvsagt noe med dem; de blir beskjemmet, ydmyket og misforstått, de tyr til drastiske skritt for å bli hørt og sett av de andre.

Vi mennesker vil helst unngå ubehag, og fordi utagerende mennesker oppleves ubehagelige, beskytter vi oss bl.a. ved å stenge ute, baksnakke og ikke gi oppmerksomhet. “Slemme” barn unngås, og får dermed mindre sosial trening og har oftere kommunikasjonsutfordringer.

Vi hadde et sterkt ønske om å bryte den påbegynte negative spiralen, å jobbe imot alt det negative. Men vi ville unngå å sette spesielt fokus på enkeltbarn eller skape ytterligere gnisninger blant barna. Tanken var økt positivitet og inkludering. Samtidig ønsket vi å motvirke stress og indre uro, for å gjøre det lettere for barna å tilegne seg sosial kompetanse.

En av pedagogene foreslo mindfulness for barn, som hun hadde erfaringer med privat. Hun ble i første omgang møtt med sunn skepsis, for hva i all verden er mindfulness; hvordan tilpasses dette barn og er dette i tråd med den førende pedagogikken? Vi fant ut at det verste som kunne skje var at vi ikke likte det, og kjøpte lydfiler til nedlasting fra denne nettsiden: http://www.selvfoelelse-selvtillit.no/

Hva er mindfulness for barn:

I vårt bruk er det en form for mentaltrening der barna blir matet med gode budskap gjennom fantasihistorier der barnet (lytteren) gjøres til hovedperson. En behagelig, rolig damestemme forteller med stemningsfull og beroligende musikk i bakgrunnen. Stemmen snakker direkte til barnet og historiene er spekket med gode ord og skrytende setninger: “Du er så god å leke med!”, “Jeg liker deg kjempegodt!”, “Du er helt perfekt!”, “For et fantastisk barn du er!” o.l.

Hvordan bruker vi det:

Etter å ha forsøkt litt ulike måter å bruke det på, har jeg kommet fram til at barna får best utbytte dersom jeg tilrettelegger for samlingsstunder der vi sammen hører en mindfulness-historie. Alle barna setter seg i en ring, og vi blir i fellesskap enige om kjørereglene: være musestille, sitte eller ligge helt i ro, bare passe på oss selv (slik at sidemannen får være i fred) og prøve å høre ordentlig på fortellingen. Dette er blitt en rutine som fungerer som en startknapp og påminnelse for barna.

Det blir en naturlig, avslappet stemning når historiene begynner, og dette setter barna pris på. De sitter eller ligger etter eget ønske, og innimellom er det noen som sovner. Det er en stor utfordring for barna å holde seg i ro og kun lytte i drøye 15minutter, så jeg må være aktivt tilstede og hjelpe dem med dette. Men det blir en veldig fin hvilestund for alle barna.

Når historien er ferdig, snakker vi litt løst om hva det handlet om, og vi tar tak i de fine ordene og setningene som ble sagt. Barna instrueres i å henvende seg til hverandre etter tur, en og en; og si en av disse setningene. Her sufflerer jeg slik at de ikke mister tråden; “Hei XX, du er veldig god å leke med!”.  Det andre barnet skal svare og si “Hei XX, du er også veldig god å leke med!” Det er viktig at jeg sier setningene korrekt, for barna gjentar nøyaktig det jeg sier.Noen ganger snur de seg til sidemannen mens de sitter i ring, mens andre ganger ber jeg to og to om å stå i midten av ringen sammen.

Dette er en veldig koselig seanse der alle barna blir inkludert, sett og satt pris på av vennene sine. De første gangene var det litt uvant, litt rart og mange var sjenerte. Vi er dessverre ikke vant til å si slike gode ting direkte til hverandre i hverdagen, dette er ikke noe vi lærer barn direkte. Men etter å ha gjort dette en del ganger er det bare smil hos hver og en, og de viser med hele seg hvor godt de synes dette er. Stemningen er varm og inkluderende.

Vi avslutter alltid med å stå i ring og holde hverandre i hendene, så ser vi på hverandre, smiler og sier “Vi er gode venner!” i kor, etterfulgt av en kollektiv, stor klem.

Hvorfor gjør vi dette:

Mindfulness-stundene hos oss er blitt fine små avbrekk i en hektisk barnehagehverdag der det utelukkende handler om å gi hverandre gode ord som ikke anklager eller setter noen i dårlig lys. Ved å fokusere på den enkeltes positive sider, gjøres de evt negative sidene litt mindre synlige. Barna får øve seg på å se hverandre i kun positivt lys, bli mer oppmerksomme og åpne mot hverandre. Med dette har vi tro på at barna på sikt vil kunne behandle hverandre på en mer inkluderende måte i hverdagen, fordi de ikke lenger vil være fullt så opphengt i hverandres feil og mangler til enhver tid.

Vi ser små tegn allerede; barna leker oftere sammen på tvers av opprinnelige, faste relasjoner, og mange virker å ha blitt kjent med hverandre på en ny måte. Samspillet barna imellom ser således ut til å ha blitt påvirket i positiv retning ved at den sosiale omgangen er noe utvidet og at samtaler barna imellom flyter lettere.

I forhold til Reggio Emilia-filosofien mener vi at mindfulness for barn er et godt supplement i hverdagen, det glir fint inn i den pedagogiske tankegangen som hyller det reflekterte, selvstendige mennesket og den enkeltes bidrag i et større fellesskap.