Akvariehold forklart av femåringer

• Fiskene bæsjer rett oppi havet, eller i akvariet.
• A tar det i en bøtte med et rør og suger det opp og heller det i do, og bytter nytt vann.

Vannbytte og rensing av glasset

• Fiskene vil ha mat selv om de er mett.
• Den svarte er litt ensom fordi den andre døde på mandag.
• Vi har fått masse fiskebabyer.

Guppybarna

• Vannet er litt hardt og litt mykt, og den ene fisken måtte flytte fordi den likte det mykt.
• Vi lager hardt vann med sånn pulver. Vi leser på en liste og ser hvem som liker det.
• Vi har sånne dråper for å teste hvor hardt og hvor mykt.
• Den store sugefisken, gibbiceps, måtte vi gi bort fordi den blir for stor.

Ancistrus og Gibbiceps spiser agurk

• De små sugefiskene,  ancistrusene vil gjemme seg under skattekista.

• Vi hadde en kampfisk, men den døde.
• Vi har kjempemange reker

Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter

Vi tumler og bruker kroppene våre mye på Humlene. Vi har 14 vidunderlige ettåringer, stadig vekk besøk av toåringene og innimellom stikker noen av de større barna innom. Det er deilig å hoppe, herje, tumle, leke og utforske med store og små bevegelser. Vi har en stor fin grønn matte som gjør denne leken innbydende for barn og voksne. I tillegg har vi en stor fin grønn sirkel i mykt materiale, to halvsirkler, en del klosser og sylinderformede puter i samme materiale. Vi bruker det litt om hverandre og ommøblerer med dette og annet inventar/utstyr jevnlig.

Det oppstår mange fine møter mellom barn og voksne i denne leken. Barna møtes med kroppene sine, bevegelser, ord og rekvisitter. Nå halvveis ut i første barnehageåret ser vi at de i økende grad kommuniserer med hverandre i samhandling over objektene. De finner felles lek, de tøyser og tuller, de gjemmer seg, bytter på, hermer, utforsker, plasserer seg strategisk til for å observere eller søker ro og hvile. Objektene og rommene har betydning for hvordan barna får utfoldet seg.

De yngste barna uttrykker seg gjennom kroppslig kommunikasjon, som er med på å utvikle personligheten deres. Det vil si at barnet under de to første årene uttrykker seg på forskjellig måte som er en helhet av tanker, følelser, sanser, og kroppslig motorikk (Løkken, 2004; Jansen, 2013).

Å forstå barnets følelsesmessige og kroppslige uttrykksmåter, stiller krav til kompetente voksne som kan tolke og lytte til barnas kroppslige uttrykk. Barnet får en opplevelse av seg selv gjennom samspill og relasjoner med andre og utvikles etter kvaliteten på interaksjonene (Øie et al., 2012).

For å få et godt samspill mellom barn og voksne er det avgjørende at en tolker de kroppslige signalene fra de yngste barna. Det er spesielt viktig før barnet har fått ett verbalt språk. Man må blant annet ta hensyn til barnets kroppsspråk og følelsesuttrykk (Løkken, 1996). Ved at personalet i barnehagen er sensitive og responderer overfor barnets uttrykk og søken etter nærhet og oppmerksomhet, kan det være avgjørende for hvordan barnet utvikles over tid (Kunnskapsdepartemenet, 2009;Zachrisson et al.,2010).

Endelig har vi fått akvariefisk!!!

Fireåringene har ventet og ventet på å få akvariet vi arvet i gang. Og vi har forberedt oss godt. I dag var tiden inne for å skaffe fiskene. En voksen dro av gårde til dyrebutikken for å kjøpe Neontetra og sugefisk. Vi har lært at de skal være nokså hardføre.

Hun som jobbet i dyrebutikken sa at kampfisk også kan bo sammen med de vi hadde planlagt, og de var jo bare sååå fine! Men man kan bare ha én kampfisk, ellers begynner de å sloss. Hun fortalte også hva om skulle til for at fiskene skal få det bra hos oss. For eksempel så må man følge bruksanvisningen på posen vi får fiskene i, for at ikke overgangen til nytt hjem skal bli for stor. Vi måtte også ha weekend-mat, slik at fiskene klarer seg når vi ikke er der.

Alle barna satt ved matbordet og spiste lunsj, da fiskene ankom, og vi fikk snakket om og tittet litt på dem før vi puttet de oppi. Vi gikk grundig til verks, og gjorde som bruksanvisningen sa.

Etter at posene hadde ligget i akvariet, og fått litt og litt vann fra vårt akvarie oppi seg, kunne vi forsiktig slippe fiskene fri. De tre barna som hadde vist mest interesse under fisketilvenningen, fikk tømme en pose hver.

Så nå har vi altså 6 neontetra,...

... en lekker kampfisk...

...og en sugefisk, som spiser alger fra bunnen og glasset.

Medvirkning hos ettåringene

På avdeling Humlene bestemte vi oss tidlig for at ”topp stemning” skulle være utgangspunktet i hverdagen. Så hver gang vi merket at stemningen dalte var det veldig enkelt å spørre seg ”Hvorfor er det ikke topp stemning nå?”. Humlene er en avdeling med ettåringer og deres første møte med barnehagen, daglige spørsmål vi ansatte må spørre oss selv:

"Hva påvirker positivt? Hvordan kan vi skape mer av det?"

"Hva påvirker negativt? Hva kan vi gjøre for å unngå det?"

Endring av vakter, rutiner og planer

Dagene og ukene har gått på avdeling Humlene. Vi har fått nye barn på tilvenning som tilsynelatende ble trygge på oss og sine omgivelser tidligere enn barn som hadde vært hos oss en stund lenger. Det er nokså synlig hva det er som påvirker hvert enkelt barn både i både positiv og negativ retning.

Hva trenger hvert enkelt barn? Hva er det som skaper usikkerhet hos de som virker usikre? Hvilke faktorer er tilstede når det er topp stemning? Fokuset "topp stemning" bidrar til at vi er i bevegelse med våre rutiner, innhold og pedagogiske virke. Vi beveger oss med barna.

Fokuset på "Topp stemning" skaper en observerende holdning rundt alt av rutiner, vi får en systematisk tilnærming i hverdagen ut fra parameteret "topp stemning". Ettåringer på tilvenning legger ikke skjul på hvordan de har det, vi merker om det er topp stemning eller ikke - men hva er topp nok topp stemning? Det som er viktig for oss er relasjonene vi har til barna, de til oss og relasjonene dem i mellom. Når vi har fokus på topp stemning jobber vi i praksis med medvirkning, vi jobber med gode relasjoner og det resulterer i at vi konstant jobber med at barna blir sett og hørt.

Individuelle behov

Det ligger mye omsorg i bestrebelsen etter topp stemning. Det varierer fra barn til barn hva som skal til for å få den gode stemningen, holde på den og hvilke faktorer som bryter den. Det kan være den minste lille ting i tilvenningsperioden: at ett annet barn kommer for nær, døra åpnes, den lukkes(!!) den nærmeste voksne flytter på seg, en voksen fra en annen avdeling oppsøker vår voksen ute og disse avledes av samtale og er ukonsentrert i 15 sekunder. Det er utrolig små marginer og vi må være ”på ballen” hele tiden. Dette skaper et veldig interessant arbeidsmiljø for oss barnehagefolk som er opptatt av mellommenneskelige forhold.

De ansattes tilstedeværelse, blikk, omsorg, observasjon og handling har så stor betydning for barnas hverdag. Det ligger en utrolig makt og et stort ansvar i dette. Derfor er refleksjon og evaluering av både praksis og etiske problemstillinger avgjørende for kvaliteten i vårt arbeid.

De små marginene, tilstedeværelsen og individuelle behov har vært store faktorer i tilvenningstiden. Det har vært litt "unntakstilstand" ett par måneder i oppstarten, men denne "unntakstilstanden" er kick starten i disse barnas barnehagekarriere og det er avgjørende at vi jobber med ett åpent sinn slik at vi kan tilpasse oss barna og deres behov. En del av disse behovene er i utvikling, de er ikke konstante og vi må derfor stadig revurdere og evaluere våre rutiner og praksis.

Nå er alle barna trygge på oss voksne på Humlene, rommene og de andre barna. Vi har jobbet tett med naboavdelingen underveis. Ved passende anledninger har vi hatt besøk av noen toåringer og voksne fra avdelingen har jevnlig vært innom. Vi har besøkt toåringene i små puljer, og vi har vært sammen en del morgener. Dette har vi tatt veldig langsomt, slik at barna i sitt tempo har fått muligheten til å danne relasjoner med barn og voksne på toårsavdelingen. Dette har gjort at vi nå har barn på Humlene som er trygge på barn og voksne fra naboavdelingen. De er trygge når de er hos oss, eller vi hos dem. Trygghet er grunnlaget for all pedagogisk praksis, det er avgjørende for trivsel, lek og læring.

Dette gjør vi:

Vi har bevisst valgt bort primærkontakt. Det vil nok for noen oppleves som ett underlig valg da barnehager i årevis har hatt mye fokus på primærkontak i tilvenningen. Vår begrunnelse for å gå bort fra det er at det gjør barna mer sårbare om vedkommende voksen ikke er tilstede, det vet vi av erfaring faktisk kan skje i barnehageverden. Folk blir syke. Vi ønsket derfor ikke å legge opp til at barna og foreldrene skulle starte med en forståelse av at deres trygghet primært skulle henge på en av våre ansatte. Vi valgte derfor å starte med primærteam, men alle ansatte var oppmerksomme og tilstede underveis. Vi har vært bevisst på å ta ting langsomt for barna og vi har alle vært tilstede hele tiden. Tilvenning er som nevnt litt unntakstilstand, vi må være forberedt på alt. Pedagogene har ikke tatt ut plantid i tilvenningsperioden og vi har prioritert bort møter. Nå er alle barna trygge så vi tar opp plantid og møtevirksomhet som til vanlig drift, men vi må selvsagt fremdeles være forberedt på alt.

Vi starter av og til dagen sammen med toåringene, det er få barn før åtte og dette gjør vi så vi kan bli en fin gjeng for lek. Ettåringene har godt av å se toåringene som lekforbilder. Dette gjorde vi også med enkelte av barna i tilvenningen da nettopp dette med lekforbilder var viktig. De fleste har spist frokost hjemme, men vi har mat tilgjengelig for de som har behov for det.

Måltider

Dermed avviklet vi den den felles frokosten vi startet med i aug. Vi har flyttet måltidet til det innerste rommet for ro og fokus. Barna står opp og spiser til så ulike tider før de kommer til oss i barnehagen, vi benytter heller den tiden med å være tett på barna i deres lek og de som ikke har spist kan fint få frokost hos oss.

Lunsjen starter vi ca 10:15, det er brødmat da det er viktig at barna får i seg mat før soving. Det varierer hvem som er opptatt i lek, er ute eller viser tydelig at de er sultene. Så vi ser an forholdene og barna. Målsetting er rolig måltid med kos og samtale. Lunsjen kan starte med at en voksen og tre barn går og spiser, de sitter sammen ved ett bort og spiser og snakker sammen. Når en eller flere er ferdig, går de ut av rommet og nye barn kommer inn. Eller det kan starte med to voksne og seks barn fordelt på to bord. Det kommer an på omstendighetene, dagsformen og hvert enkelt barn. De som er ute kan fortsette og leke ute.

Ingen barn skal bli tatt ut av lek fordi ett annet barn er sulten. 

Derfor har vi lunsj fra 10.15-11:30. Etter mat er det soving. Noen blir tidlig trøtte, noen står opp 5:00 mens andre sover til 7:00. Derfor legger barna seg også til ulike tidspunkt i barnehagen når de er ett år. Noen sover lenge mens andre sover kort. Så dagene blir litt varierte for hvert enkelt barn. Vi mener at det viktigste når du er ett år er å få dine individuelle behov dekket, da er det økt sannsynlighet for at vi alle får til topp stemning. Gruppetilhørigheten og forståelsen for andres behov er noe vi jobber med underveis og at dette er en del av progresjonen som ligger i det å gå i barnehagen.

Det er varm mat fra ca 13:00-14:30 og etter hvert som barna våkner til og viser tegn på at de vil ha mat så får de det. På samme måte som med tidlig lunsjen, vi rullerer. Hos ettåringene er det ingen målsetting om felles måltid for hele avdelingen. Vi opplever at ettåringene får mere matro og hyggelige samtaler når vi gjør det slik. Det er uansett alltid noen venner å spise sammen med og det blir lettere for de voksne å ha fokus på matro og hyggelig prat når man ikke er så mange på en gang.

Utetid

Enkelte barn er veldig tydelige på at de vil ut mens andre nokså tydelig har helt andre planer. Vi forsøker å møte de som vil ut og samtidig ha en viss rotasjon slik at alle er ute. Nå i oppstarten har ikke det nødvendigvis vært hver dag. Vi tar først ut en liten delegasjon med tre barn sammen med en voksen, da blir det ro og god stemning i garderoben. Deretter er det en ny delegasjon og en voksen til. Så kan det være at ett barn fra første delegasjon ønsker å komme inn, før en evnt tredje delegasjon går ut. Vi får en naturlig flyt i oppgaver og overganger gjennom dagen. Alle trenger ikke gjøre alt på en gang og det gir bedre vilkår for topp stemning.

Når ett barn er kald og vil inn, må ikke vi voksne følge og kle av alle fjorten. Vi kan hjelpe det ene barnet med dets behov, så kan de resterende som er ute fortsette å leke ute. De barna som ikke har kommet ut ennå kan fortsette å kle på seg for så å gå ut og leke. Ettåringene har relativt kort varighet i uteleken sammenliknet med en tre eller femåring, dermed trenger ikke våre rutiner være tilpasset andre enn ettåringene. Vi skal ha gode opplevelser, også ute. Derfor kan utetid for våre yngste variere med alt fra 15 min til over en time. Etter hvert når de kommer inn, en etter en eller i små puljer, så kan de gå til vasken og plaske/vaske hendene selv. Dette kan bli en fin liten stund for noen få, fremfor at alle skal vaske hendene samtidig for å rekke ett felles måltid.

Fokusdager, planlagte aktiviteter og felles utetid

Vaktlistene har også vært endret underveis for økt fleksibilitet ut i fra hva avdelingen har hatt behov for. Med innfridd målsetting om trygghet i barnegruppa så ønsker vi nå å endre vaktene nok en gang slik at vi kan få til ett par fokusdager i uka. På fokusdagene ønsker vi større fleksibilitet med tanke på innhold, mer rom for utetid og ønskede aktiviteter. Dermed har vi lagt til rette for at alle fire ansatte skal være på jobb til kl 9:00 disse dagene.

Vi har hver dag fokus på lek, relasjoner og topp stemning. Det krever tett oppfølging og lite distraksjoner. Når man skal ha aktiviteter med ettåringene kan man kun gjøre det, multitasking, ta i mot beskjeder fra andre etc funker dårlig. Barna er i bevegelse og er flyktige i hva de er opptatt av. Vi ønsker at de skal få mulighet til å erfare og sanse, oppleve og skape. Derfor er det viktig og organisere oss på en slik måte at vi kan være i bevegelse med barna. Vi skal ha tid og rom, nærvær og tette relasjoner. Det er helt avgjørende.

Fokustid, pedagogisk for -og etterarbeid

Vi jobber kontinuerlig med pedagogisk innhold og dokumentasjon. Nå som tilvenningen er over vil vi jobbe mer med pedagogisk dokumentasjon.

                                  

                     

                           

Oppsummering og avrunding av vennskapsprosjekt med 3-4åringene

Vi begynte med mindfulness som et verktøy bl.a for å styrke vennskapsfølelsen hos 3-4åringene, og i den forbindelse hadde vi ulike aktiviteter.Samarbeid, delaktighet, inkludering og omsorg har vært ønskede stikkord for alt vi har lagt til rette for.

 

Barna fikk lage en ny runde med vennskapskort som vi gikk til postkontoret og postet. Det var veldig stas å få brev fra en venn i egen postkasse!

 

Vi startet på et større veggbilde i fellesskap som vi har jobbet med over lengre tid, ideen ble litt til mens vi holdt på og barna bidro med sine små innspill slik at alle virkelig føler seg som en del av sluttresultatet. Barna laget håndavtrykk i gult og oransje; disse klippet vi ut og skulle henges opp som solstråler. Solen klippet vi enkelt ut i gul papp, og så fikk hvert barn klippe ut bildet av seg selv og lime det i sola. Dette var det første vi gjorde: laget en strålende sol bestående av alle 3-åringene!

 

Vi fant ut at vi ville ha blomster som solstrålende ga liv til, og til det trengte vi ulike farger. Inspirert av poster på Pinterest satte vi igang med et “vennskapsfargeblandingsposjekt”: To barn jobbet sammen om å blande farge. Det ene barnet fikk én farge å dyppe hånden i, det andre barnet fikk en annen; og så gned de hendene sine sammen slik at en ny farge kom fram. Deretter samarbeidet de om å smøre fargen ut på ett ark. Barna syntes dette var veldig gøy, og aktiviteten inviterte til samarbeid, kommunikasjon og felles skaperglede.

 

 

Da vi hadde fått blandet en håndfull farger, fikk barna klippe ut former. Vi trengte stilker, blader og kronblader. Her øvet vi koordinasjon, fokus og fingerferdighet. Dette gjorde barna både sammen og hver for seg.

 

 

Vi voksne limte de ulike delene på plass, men barna var delaktige i hvordan det skulle se ut. Vi limte også opp bilder fra arbeidet, for å opprettholde fokuset på den større prosessen det har vært å sette sammen dette bildet. Barna har ofte stått og betraktet bildet, de har stolt vist det fram for foreldre og med egne ord fortalt hvordan de selv har bidratt og hva slags arbeid som ligger bak.

Vi runder av vennskapsprosjektet vårt for iår, men tar mye av det opp igjen ved neste semester etter sommerferien. Erfaringene våre er utelukkende gode, og vi ser, føler og får tilbakemeldinger på små holdningsendringer og økt positivitet hos barna; de har fått vennskap og positivitet innunder huden og mange har tatt det med hjem til foreldre og søsken. Underveis har vi også brukt mye tid når ugreie situasjoner mellom barna har oppstått, slik at de fine ordene barna har lært i samlingsstundene ikke blir tomme fraser. Barna erfarer hvordan de kan benytte seg av disse setningene og ordene for å ordne opp i en konflikt, og de utvikler sin sosiale kompetanse. Det blir spennende å jobbe mere med dette sammen med barna til neste år! 

Vennskap på agendaen

I forbindelse med mindfulness-stundene våre har vi satt fokus på “vennskap” blant bamsebarna (3-4år), slik at de bl.a skal få den samme forståelsen av hva som menes når vi ber dem om å “være venner”. Selve begrepet og bruken av ordet kan bli litt diffust for små barn. Voksne er tidlig veldig opptatt av at barna finner en “bestevenn”, mens det i realiteten sjelden er på denne måten småbarna sosialiserer seg og bygger relasjoner til andre barn (se bl.a artikkel: “Slik knytter de minste barna vennskap i barnehagen”)

Vi er opptatt av at alle barna i gruppa vår skal ha noenlunde samme vennskapsfølelse for hverandre, da er det lettere for barna å inkludere hverandre i lek, omsorg og samtale. Vi har snakket om at venner er glade i hverandre og passer på hverandre, og at venner snakker og lytter til hverandre. Og ikke minst er vi veldig enige om at “vi er gode venner” her på bamsegruppa!

Vi passer på at man snakker pent til hverandre og lytter ordentlig til andre, vi bruker bl.a mindfulness-historiene som utgangspunkt. Barna lærer formuleringer for å invitere andre inn i leken (ikke bare måtte spørre om å få være med): “Vil du være med å leke?”, “Skal vi leke sammen?”. Vi øver både i situasjoner som oppstår og i samlingsstunder.

Vi leser et utvalg bøker som alle har vennskap som tema:
 

Barna har laget vennskapskort til hverandre, doble kort med forside og innside:
 
På forhånd hadde jeg laget klart til- og fra-bilder av barna, utstansede papirhjerter og et utvalg mindfulness-sitater. De trakk et tilfeldig til-bilde som skulle limes på forsiden sammen med et hjerte eller flere. På innsiden skulle det limes ett sitat, fra-bildet av dem selv og et hjerte eller flere. Etterpå dekorerte de kortene enda mer med vannmaling. Utfordringer i denne aktiviteten: Å motta instruksjon, å ikke få velge helt fritt hvem de skulle lage kort til, å lime bilde og tekst rett vei.

Vi hang opp alle kortene til utstilling på veggen, og så skal vi ha overrekelse i en samlingsstund senere. Barna kommer nok til å lage flere slike kort framover, for dette syntes de var både gøy og hyggelig.


Vi har også laget et større vennskapsbilde sammen, som har fått hedersplass i gullramma vår:

Diktet i midten er det fine, kjente vennskapsdiktet:

En ring av gull, en riktig stor
Med plass til alle hender
Der ingen er størst
Der ingen er minst
Der ingen er først
Der ingen er sist
Vi holder fast så alle kjenner
At ringen er smidd av gode venner

Alle barna deltar på ulikt tidspunkt og med ulike elementer i disse samarbeidsbildene våre; så endel var med og malte bakgrunnen, noen limte på diktet, noen har vært med å lime gullpaljetter og glitter; og til slutt har hver enkelt limt på sitt eget håndavtrykk.

Erfaringene etter noen uker med vennskapsfokus er sålangt gode, og barna virker å mestre den sosiale arenaen sin enda litt bedre. De er mer mottagelige for hverandres omsorg, og ser ut til å ha noe større oppmerksomhet for hverandre i hverdagen. Vi fortsetter dette temaet videre framover.