Når 1-åringer tegner.....

.... da foregår det mye utforskning. Det tegnes mye, armenes bevegelser kombinert med blyantenes avtrykk på arket er spennende, men det er noen andre ting også man bare MÅ finne ut av...

(Her er ett stort ark teipet fast i bordet, fire barn av gangen kommer inn og tegner. Fargeblyantene står i tre kopper, det er ikke satt frem stoler, barna kan bevege seg rundt bordet)

Alle spørsmålene nedenfor er pedagogens tolkning av barnas handlinger. Kan det være dette de utforsker?

Kan jeg ta ut alle blyantene av koppen?

Kan koppen bli full?

Kan vi ta alle koppene? Og kanskje gå en tur med dem?

Kan jeg ta en kopp og ha den heeelt for meg selv? Er den min da?

Hvor fort kan blyanter trille når jeg slipper dem på bordet?

Faller de ned???

Kan jeg tømme koppen helt?

Hvordan er det å rope ØØØØØ inn i koppen?

Når blyanter faller ned, hvor blir det av dem da? 

Får jeg litt skryt hvis jeg rydder opp alle blyantene?

Kan jeg tegne rett på bordet?

Hvis én ikke får lov å tegne på bordet, kanskje jeg kan tegne på bordet?

Hvis jeg velger en annen farge, er det greit da?

Kan jeg tegne på veggen, da?

Kan jeg tegne over hele arket?

Kan jeg tegne oppi en kork?

(Noen barn har kommet inn i tegnerommet med våte ermer etter å ha utforsket litt i vasken)

Kan jeg tegne med tre blyanter samtidig?

Arket ble plutselig vått. Kan jeg tegne på det våte?

Hei, trengs det et feiebrett oppå bordet?

Kan jeg ta med hele arket og gå?

En slik setting innebærer tydeligvis mye mer enn å tegne. Her er det storstilt utforskning av både fysiske lover og vårt lille samfunns normer og regler. Vi skal tegne på arket, vi tegner sammen, ingen eier blyantene, vi må dele og bytte på, blyantene må være på bordet, så de ikke blir borte når man trenger dem. Det er mye å snakke om. De fysiske lovene taler for seg selv, men vi snakker om dem også. 

Vårt barnesyn: Barn er kompetente, de utforsker og skaper sin egen kunnskap i samspill med de andre barna, de voksne og materialer/miljøet rundt seg. Dette barnesynet påvirker hvordan man som voksen møter barna i slike situasjoner.

Tegning med ett - og toåringene

Dette var ett populært hjørne hos toåringene. Vi teipet opp ark og med en eske satt opp ned fikk vi også bord til å tegne på. Når tusjene ble tatt frem gikk stemningen i været. Med voksne tett på og fokus på kun en tusj av gangen, sette korken på før man velger seg en ny tusj. Det ble stas i seg selv det med kork, kork av og kork på. Kork av og kork på. Bytte tusj, kork av og kork på. Enkelte barn satt ganske lenge og hold på med kork før de i det hele tatt tegnet en strek.


Og det er fint, det er fint å undersøke og finne ut av hvordan ting henger sammen, for så å utforske videre hva man så kan få til med tusjen. Ekstra artig var det at det også var mulig og samles om et så lite "bord" som vi kunne tegne på. Dette ble en veldig fin felles aktivitet, samtidig som mange hold på helt individuelt. Det viktigste var at det var en eller to voksne tett på når tusjene var fremme. Barna nærmet seg materialene på ulike måter og med forskjellige strategier. Noen bruker kort tid mens andre gjerne kunne gjort det hele dagen om det ikke var for at barnehagehverdagen har en del andre elementer i seg også.

Jungel hos fireåringene

På nyåret fikk vi nye plastikkdyr av den eksotiske varianten, og disse dyrene ble så populære at vi tenkte at vi kunne lage et lite prosjekt ut av det, og lage jungel i byggekroken vår. Barna syntes det var en god ide, og et par smågrupper malte store veggbilder, grønne som jungler.


Deretter fikk noen barn i oppgave å tegne tiger. Vi satte opp bilde på storskjerm og satte tigerfigurer på bordet. Oppgaven ble godt mottatt, og de første dyrene flyttet inn i jungelbildet.

En annen dag fikk barna mulighet til å tegne sjiraff på samme måte. Nesten alle ville være med. Det ble også et par slanger, for det bor slanger i jungelen. Vi voksne ble ganske positivt overrasket over den store entusiasmen for å tegne etter fotografier.

En liten morsom observasjon: Da vi satte opp bilde av elefant, også fotografert fra siden, ble tegningene tegnet forfra (de lignet nesten litt på Fantorangen).

En liten gjeng ville være med å lage elv, slik at vi kan ha krokodiller. Vi studerte bilder av jungelelver, og fant ut at de som oftest var grønne eller brune, men også noen ganger litt blå. Vi fant stoff i blått og grønt som lignet på vann, og forsøkte å få til perspektiv slik vi hadde sett på bildene.

Et av barna var på ferie og sendte oss et stilig bilde som passet fint i jungelen.  Vi har også brukt projektor til å se på saktefilm av gepard i full sprang.

Tegnegleden har fortsatt, og mange ulike dyr har fått plass på jungelbildene; elefanter, sommerfugler, apekatter, og mer skal det nok bli.

Vi har også sett at man kan bygge jungeldyr med lego. Vi har noen enkle oppskrifter, og en av dem er sjiraff, så det har barn bygget selv. En voksen bygget en dag en sebra og en krokodille. En liten gruppe fikk med seg disse dyrene og en kasse med lego og oppgaven: kan dere bygge noen legofigurer til en jungelfilm. Da ble det bygget en sjiraff til, en dinosaur og et spøkelse. Så skulle vi prøve å lage en liten animasjonsfilm. 

Først måtte vi ha scenen klar. Et barn ville ha med de kobbermalte steinene og lage en elv til krokodillen. Og en bru. Skulle krokodillen prøve å ta dyrene eller ville den være venn? Den skulle være slem. Etter litt diskusjon fant vi etter hvert ut at sebraen skulle ha bursdag, og sjiraffene skulle gå over brua for å bli med på festen. Krokodilla skulle prøve å ta sjiraffene. Hva skulle vi gjøre med spøkelset? Det ble litt vanskelig å få den til å sveve. Hva om dinosaurusen kom og skremte krokodilla? Ja! 

På denne måten lekte vi frem en liten filmsnutt. En times jobb ble til 4 sekunders film:

Filmen ble vist til nesten hele barnehagen da vi hadde kino med filmer laget i Myrertoppen. (Dem er det mange av. Sjekk YouTube-kanalen vår!)

Vi har vært på biblioteket og lånt både fakta og fiksjon om eksotiske dyr.

Hvordan kan vi bygge videre på dette prosjektet nå?

Kan vi lage en fortsettelse på filmen?

Kan vi bygge flere jungeldyr av lego?

Kan vi lage jungeldyr på andre måter?

Dra til Zoologisk museum? Og veksthusene!
Kan vi fordype oss mer i tegning og studier av enkelte dyr?
Hvordan holde interessen oppe? Det er et stort tema. Skal vi utforske alt, eller snevre inn?
Hvordan bruker barna jungelen nå?

Mens vi venter på akvariefiskene

Fireåringene arvet et lite akvarie, og til tross for at ingen av oss som jobber med fireåringene har nevneverdig peiling på akvariehold, tenker vi at vi skal gi det en sjanse. Men det tar tid å komme i gang - vi skal arve en pumpe som vi må vente på, og vi må sette oss inn i hvordan det hele skal gjøres. En barnegruppe ble med til biblioteket, hvor vi lånte en bok om akvarier.

Mens vi venter på at ting skal falle litt på plass, lager vi magisk akvarierom med akvariefilm projisert på stort lerret.

Med tegnesaker fremme, ble det stor aktivitet. Og barna fikk spørsmålet: Kan du tegne hvordan du tenker at et akvarie kan se ut?

Det ble en fin samling med akvarietegninger. Her er noen eksempler:

- En som bor i et akvarie, men jeg vet ikke hva det er.

- Akvarium!

- Fengselsakvarie med to tyvefisk. Politifisk nedenfor.

- Fisk som er litt god til å ta krabber. Spiser havgress. De liker alt i gull.

- To fisk som er venner.

En annen gang satte vi frem maling, sammen med akvariefilm:

- Den fisken har spist en blekksprut.

- En diger hai som har spist opp en fisk, så ble den så stor!

- En fin og god fisk som har spist en blekksprut.

Temaet med fisk, hai, krabber og blekksprut som spiser hverandre går igjen i maleriene.

Det er tydelig at barna snakker mye sammen om hva de maler underveis, og de inspirerer hverandre. I denne maleøkten, kom det klart frem at barna er opptatt av hvem som spiser hvem. Og vi spør oss om dette er mulig å utforske videre på noen måte? Noen barn sier de har sett filmen om Nemo, men den må vi styre unna i barnehagen, siden det er 7 års-grense på filmen. Men boka kan vi lese i. Det er spennende. Og vi ser på ekte Nemo- og Doryfisker som svømmer mellom anemoner på film. 

Noen barn syntes det var veldig lenge å vente, og begynte å pynte akvariet utvendig.

Så litt praktiske forberedelser: Skylle steiner.

Vi fikk tak i en pumpe, som måtte testes og renses litt.

Og endelig en dag, kom en av de voksne med planter. På tide å fylle opp med vann:

Grumsete i starten, enda så mye vi skyllet.

Bakgrunn ble laget i fine farger av en gruppe. Nå er igrunnen alt klart. Nå skal det bare stå og godgjøre seg en stund før vi anskaffer fisker. Enda litt mer venting!

Selvportrett med følelser

I august og begynnelsen av september arbeidet vi med selvportretter, mye i arbeid med lysbrett. Vi opplevde at barna syns dette med å jobbe med ulike teknikker på selvportrett var gøy. Da et av barna valgte å tegne seg selv i to ulike varianter; «dette er den glade meg og dette er den triste meg», ble vi inspirert til å ta følelser med videre inn i arbeidet med selvportretter i andre halvdel av september samt oktober.

Valget om å jobbe med følelser handlet også om at vi opplevde barna som lite observante/oppmerksomme på hverandres ulike måter å uttrykke følelser i leken. Hvordan ser vi egentlig ut i ansiktet når vi blir litt redde? Kan jeg se på ansiktet til vennen min om han synes leken er morsom eller ikke? Hvordan ser jeg om noen blir sint, lei seg, redd eller glad? Som en del av den sosiale kompetansehevingen hos barna, syntes vi det var viktig å utforske følelsene sint, trist, redd og glad. Å lettere kunne gjenkjenne de ulike følelsene i hverandres ansiktsuttrykk, gir barna økt forståelse for hverandre og gode verktøy i konflikthåndtering og kommunikasjon.

I forkant av barnas egen skapende virksomhet, introduserte vi hver følelse med kunstverk knyttet til følelsen. Her ønsket vi å vise barna bredde i ulike kunstuttrykk, og valgte både realistisk, abstrakt og ekspressiv kunst. Barna fikk studere bildene både i smågrupper og hele barnegruppen sammen. Dette ga barna fine muligheter til undring og utveksling av meninger. Vi har fortløpende laminert og bundet sammen kunstverkene til kunstbøker/følelsesbøker som stadig ligger tilgjengelig for barna.

Sint

Trist

Redd

Glad

I samtaler rundt både kunstverkene i forkant og barnas egne arbeider har vi jobbet med følelsesbevissthet. Vi har snakket om; hvordan barna på ulikt vis kjenner følelsen i kroppen, på hvilke ulike måter gjøres følelsene med og i kroppene våre, hvordan ser vi på andre at de har denne følelsen og hva er ulike grunner til at vi kjenner denne følelsen. I dette samtalearbeidet var det viktig for oss å løfte frem barnas ulike måter å kjenne, være og synliggjøre disse følelsene.

Videre har vi fotografert barna der de gjenskaper et kroppslig uttrykk for følelsen i gester og ansiktsuttrykk. Disse fotoportrettene har vi hengt opp i svart-hvitt-utskrifter på veggen. Barna viser mye interesse og de har hatt stort utbytte av å se og prate om disse bildene. 

I formingsarbeidet har det vært spennende å høre barnas uttalelser om de ulike kunstuttrykkene i relasjon til følelsene. Vi merket oss at det er noen kunstverk de i større grad har spontan fascinasjon for med «oj» eller «wow», «rart», «regnete». På denne måten kom de med umiddelbare bedømminger av bildene i utrop eller gjennom gester. Følelsene sint, glad og redd virket de sikrere på ved at de kjappere fant frem grimaser og positurer som signaliserte det å være sint, glad og redd. Tristfølelsen trengte de litt veiledning på å kjenne etter hvordan uttrykkes/kjennes i kroppen, spesielt hvordan ansiktet uttrykker tristhet. Så er også sint, glad og redd mer utadrettet følelser, mens tristhet ikke produserer lyd og gester mot andre i samme grad. Det er muligens en mer innadrettet følelse.

Sint: maleri- vannmaling på papir

Trist: maleri- vannmaling på papir

Redd: tegning- fettstift på sort papp

Glad: tegning-fettstift og uttynnet vannmaling på akvarellpapir

Barna laget også "Sinte Masker" og "Glade klipp-og-lim Collager" på papp.