Planetprosjekt med 4åringene - del 3: Navneskilt til planetene

4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig. 

Se del 1: Fantasiverdensrom 
og del 2: Samarbeid om Solsystemet

Da det fine solsystemet vårt hadde kommet opp på veggen, ble vi gjort oppmerksomme på følgende fra ett av barna: «Hvordan kan foreldrene vite hvilken planet som er hvilken? Det er jo ikke sikkert de kan navnene på dem?» Vi brukte som vanlig bamsemøtet til idémyldring og problemløsning i fellesskap, og kom fram til at vi måtte lage merkelapper skulle henge under planetene.

Aktivitet: lage navneskilt til planetene

Mål: øve samarbeid og kommunikasjon

Verktøy og materialer : Lilla og hvite skilt

                                     Forskjellige skriveredskap

                                     Utskrift av planetenes navn i to utgaver: små bokstaver og store bokstaver

Arbeidsmetode: To og to barn som samarbeidet gjennom kommunikasjon, dialog og lydhørhet

Instrukser: Bli enige om farge på skiltet (lilla eller hvit)

                  Bli enige om skriveredskap – to ulike farger

                  Bli enige om hvem som skriver store og hvem som skriver små bokstaver

                  Bli enige om hvem som begynner

                  Bli enige hvem som skriver øverst og hvem som skrive nederst på skiltet 

Barna hadde stort utbytte av denne aktiviteten. Det var veldig stas og spennende i seg selv å skulle skrive «ordentlige» bokstaver som ble «ordentlige» skilt. Vi har lenge hatt stående en liten bokstavstasjon med magnetbokstaver, magnettavle og bokstavkort der hvert barn og personalet er representert med egen forbokstav. Dette er et yndet sted både til rollelek, utforskning og «innimellom-slagene-aktivitet». Vi har registrert at enkelte av barna så vidt har begynt å tegne bokstaver og ord på tegninger og små lapper, og mange har eldre søsken som de nok også er blitt inspirert av. 

Hovedformålet i denne aktiviteten var imidlertid ikke skrivingen i seg selv, men en øvelse i tett samarbeid, dialog og lydhørhet. I dette ligger også verbal trening, språkforståelse, argumentasjon, selvregulering, fokus og trening i å følge bestemte instrukser. Egenskaper som langt på vei er hovedkomponenter og avgjørende i all sosial omgang hele livet.

Barna jobbet i par, stort sett de samme to som hadde laget respektive planet. Så nøyaktig som mulig ble de forklart hva de skulle gjøre; foran seg hadde de en prototyp og utskrift av planetens navn skrevet med både små og store bokstaver. De fikk tydelig beskjed om at oppgaven var å samarbeide og snakke sammen. Dette er begreper og terminologi bamsebarna er kjent med i hverdagen, dermed var instruksene ganske klare for alle.

Det var interessant å observere de ulike parene mens de jobbet. Noen trengte mye tid og ytterligere forklaring på hvilken form for samarbeid som krevdes for å begynne. Særlig var det vanskelig å starte dialogen på egen hånd. Andre kjørte på og gikk i gang nesten før de hadde forstått hele oppgaven. Den siste varianten var tilsynelatende de som  møtte størst utfordring i dialog og lydhørhet. I sin iver og begeistring ble lytte-delen nesten borte for dem, og de trengte flere påminnelser underveis om å høre etter, tenke seg om og avvente litt før de handlet.

Som pedagog var jeg aktivt tilstede hele tiden, men overlot til barna selv å løse utfordringene med å finne ord og uttrykke seg. Det hendte at jeg stoppet dem dersom jeg registrerte at partneren ble overkjørt; de fikk da oppfordring om å henvende seg til den de samarbeidet med, som da også måtte forklare egne tanker. Barna ble tvunget til å kommunisere ut hva de tenkte eller mente, og det dukket opp noen utfordringer: hvordan forholder man seg når partneren ikke er enig; hvordan uttrykker man uenighet uten å bli sur/lei seg; hvordan reagere når man tilsynelatende ikke får noen respons …. De fleste barn i denne alderen er godt vant med å «bli lest», så dette var ganske vanskelig for mange.

Samtidig er bamsebarna veldig godt kjent med hverandre, det er lite tilbakeholdenhet i det generelle samspillet de har med hverandre i hverdagen. Dermed får de godt utbytte av øvelser og aktiviteter som dette, der de skal gå et skritt lenger enn å «leke sammen og være venner». Her er det viktig å kunne føle seg trygg og komfortabel for å kunne bidra til godt samarbeid. For det var kommunikasjonen og dialogen de to barna imellom som utgjorde selve aktiviteten. 

Det var fascinerende å overvære den store graden av omsorg barna utviste i denne aktiviteten: De støttet, veiledet og anerkjente hverandre i arbeidet både underveis og da de var ferdige. Slike observasjoner bl.a, forteller meg at vennskapsorienteringen og den sosiale kompetansehevingen som vi startet med ifjor, har effekt og gir barna gode holdninger til hverandre (se Mindfulness med bamsegruppa og Vennskap på agendaen).

Da skiltene til slutt var ferdig laminerte, brukte vi et bamsemøte til å montere dem under respektive planet. Barna var veldig engasjerte og svært stolte over egen innsats. Denne delen av prosjektet fullførte solsystemet vårt perfekt!

Alle valg hvert enkelt barn ønsket å gjøre i denne aktiviteten, måtte de forsikre seg om at partneren var enig i. Dersom det oppsto uenighet, måtte de snakke seg frem til et annet valg eller et kompromiss. Dette er vanskelig for 4åringer; de er relativt godt vant til at omgivelsene tilrettelegger for så lite diskusjon som mulig. Såpass små mennesker er fremdeles spontane i tanke og handling, de har lite lytte-trening og de har så vidt begynt å ta ansvar for sine egne valg eller meninger. Etter hvert som de blir eldre vil det bli forventet at de mestrer de sosiale kodene. Det er derfor viktig at det på dette alders- og utviklingsnivået, tilrettelegges for barnas sosiale kompetanseheving med kommunikasjon, lydhøret og løsningsfokusering som nøkkelfaktorer. 

Denne delen av planetprosjektet tilrettela for at barna virkelig fikk testet ut alle sine hittil erfarte kommunikative evner. De har øvd pinsettgrep og skrivemotorikk, øye-hånd-koordinasjon og de har fått verdifull visuell trening. Aktiviteten krevde også at de måtte bruke beregning og størrelse for å kunne gjøre plass til to skrevne planetnavn under hverandre på samme skiltet. 

OBS: Dette var som nevnt ingen øvelse i skrivetrening; så selve det skrivetekniske i form av rettskriving, bokstaver riktig vei og på rett linje, er i denne sammenhengen fullstendig uvesentlig. Skriving ble kun valgt for å tilføre noe nytt og fordi det passet seg sånn rent praktisk. I barnehagen er vi til enhver tid opptatt av å styrke barnas sosiale kompetanse, mens skolen til sin tid får ta seg av lese- og skriveopplæringen.

iPad-spilling hos 3-åringene

Barnehagen har forlengst tatt i bruk IKT og iPad i barnas hverdag såvel som et arbeidsverktøy for oss ansatte. Men på hvilken måte får barna ta i bruk iPaden? Hvilke grenser og hva slags bruk mener barnehagen er innafor?
Under fanene “IKT i barnehagen” og “iPad i BHG” kan man lese om hvordan vi impliserer iPad som et av barnas verktøy – bl.a under mottoet “fra konsument til produsent”. Dette er fruktbart og i våre øyne god pedagogikk som gir barna viktige, morsomme og nyttige erfaringer også til senere bruk. Men når en gruppe 3-åringer på morgenen eller ettermiddagen sitter over iPaden; i slike øyeblikk foregår det vel ingen pedagogisk produsering? Hva er det da vi tenker på; har dette noe med fruktbart, pedagogisk og nyttig å gjøre?

Det det ofte handler om i slike settinger er sosiale koder, uuttalte regler for samhandling i et fellesskap: Turtaking, samarbeid, enighet, meningsutveksling, selvregulering og deling for å nevne noe. Dette er ferdigheter som vanskelig kan læres på annen måte enn å erfare, å være i situasjonen. Samtidig ligger det en læringsprosess i spillappene våre, som er nøye utplukket slik at barna skal kunne få et visst læringsutbytte uansett hva som blir valgt (barna ser ikke film på iPaden bl.a).
Så å sitte slik med en iPad og et utvalg venner rundt seg, blir noe helt annet enn når barnet sitter hjemme og spiller. Vi voksne velger ikke iPaden som avslapningsredskap hverken for oss selv eller barna. For det er ingen “slapp-av” for en 3-åring å trene selvregulering, og få de første erfaringene med enighet og meningsutveksling! Tvert imot krever dette aktiv bruk av barnas kognitive ferdigheter som er i utvikling: De må være oppmerksomme på og lytte til hverandre, kommunisere og ta avgjørelser i fellesskap. Et barn sitter aldri alene og spiller med iPad, den blir tatt fram i et fellesskap, barna veiledes i å bruke den i et fellesskap og de får klare “regler” å forholde seg til (èn ad gangen, hver sin gang, slippe til andre etc).
Dersom vi f.eks har iPad’en framme i en halvtime-3kvarter så er det sjelden de samme barna som sitter og spiller hele tiden. Barna går litt til og fra, og gruppesammensetningen endres kanskje i løpet av spilletiden. iPaden er tross alt ikke sååååå spennende; det finnes mange andre og morsomme ting å gjøre i barnehagen også!
Og dette er også en viktig tanke: At iPad ikke opphøyes eller gjøres til noe som er voldsomt sjeldent, spennende og nesten litt “forbudt”. Slik er det jo strengt tatt ikke lenger, både iPad, nettbrett, smarttelefoner og pc’r er blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår. Vi som jobber med 3-åringene har stor tro på å også la det bli en selvfølgelig del av barnas hverdag her i barnehagen. Det er ett av mange ting vi kan holde på med i løpet av en dag.
For vi har selvsagt også andre læringsarenaer der barna får trent sosialisering og fokus, og som virker samlende og bidrar til fellesskapsfølelse. Og disse bruker vi: rollelek, brettspill, ulike hverdagsrutiner, samlingsstunder, høytlesning, egenlesning, ulike bordaktiviteter… Men vi har altså valgt å i tillegg til disse aktivitetene å implisere iPaden. Det er en samlende aktivitet, alle barna liker å holde på med den og den oppfyller mange av deres krav til læring og underholdning. Og ikke minst så har vi bare 1 av den! De må dele, de må vente på tur, de må bli enige om spill/app og de får heller ikke tilgang til den hele dagen, ei heller hver eneste dag.
Med iPaden har vi voksne arrangert en læringsarena som favner alle barna, som løfter fram enkeltbarn og hjelper de som kan ha vansker for å følge annen lek. Det bør legges til at vi voksne har et kritisk og reflektert syn på bruken av iPad og IKT generelt blant våre barn og i vår praksis. Vi er opptatt av å være en barnehage med et mangfoldig tilbud; ikke å være en konseptbarnehage med digitale duppeditter som hovedfokus, eller en nisjebarnehage som opphøyer den ikke-tekonologiske barndommen. Vi vil gi barna den hverdagen de lever i nå.

IKT og iPad er ikke hverdagen vår, men det er en del av hverdagen!

Klangstaver

Av og til tar vi frem klangstavene med 2-åringene. Det er spesielt to aktiviteter vi pleier å gjøre:

Først får fire barn en klangstav hver. Gjerne C, E, G og C, slik at tonene tilsammen utgjør en akkord, og gir en fin klang. Når de begynner å spille, oppstår gjerne en slags rytme, og vi synger i en takt og tone som passer:

Der sitter NN

og der sitter NN

Nå skal vi synge og spille litt med dere

Og der sitter NN

og der sitter NN

Nå skal vi synge og spille litt med dere

Trallallallalla.......

Ofte har vi også med rytme-egg, slik at de som ikke har klangstaver, rister på egg. Så bytter barna på til alle har fått spille. 

Etterpå lages en femtoneskala i kassa, dvs to staver, ta bort en, tre staver, ta bort en, to staver... Når man spiller med denne skalaen, vil alt harmonere, og ingenting blir feil eller stygt å høre på. Det blir fint uansett. Ett og ett barn får spille på klangstavene.

Det er Norge i rødt, hvitt og blått del 2

 

  

  

  

  

 

  

  

    

   

  

Balansekunst

Alle de store jumboduplo-klossene var snudd oppned og lå på rekke bortover gulvet. Med litt voksenhjelp begynte en Stjerne og gå bortover klosserekken, veldig forsiktig for klossene kunne lett velte. Og så var det litt rart å gå oppå de harde kantene. Etterhvert fikk hun til helt uten hjelp, det var stas! 

Nå kom det til flere Stjerner som også ville prøve seg. Alle var like konsentrerte når de gikk, en fot ad gangen, og veldig nøye med hvor de satte plasserte foten. 

Foruten balansetrening fikk vi øvd masse på turtaking under denne lille aktiviteten: 

Barna fant nemlig raskt ut at det ikke gikk an å gå mer enn en ad gangen bortover klossene. Dumt var det også hvis to barn startet å gå samtidig fra hver sin ende, da ble det krasj på midten! 

Sammen med den voksne fant de ut at det var lurt at man bare gikk i én retning ad gangen, og at de som kom etter måtte vente en liten stund. Man måtte også passe på at man holdt god avstand mens man gikk så man ikke krasjet i den som var foran.

Hmm, litt vanskelig å skulle huske på alle de tingene på en gang, men med litt voksen assistanse og veiledning fikk de det til og de holdt lenge på med denne klosse-balanseringen.

Maling på isblokker.

I dag fant vi noen fine isblokker ute på Stjerne-siden. Hva kunne man gjøre med dem da? Fant fort ut at vi kunne ta ut maling og noen malekoster. Barna malte ivrig etter tur og syntes det hele var kjempestas. Så nå har vi fått pyntet enda mer med fine farger ute i den fine snøen.

Øvelse gjør mester.

 

 

Før vi gikk ut i dag var barna skjønt enige om at vi skulle gå på andre siden og huske litt. Det som ble mer innteressant var å prøve seg på klatrestativet. Med litt veiledning fra de voksne begynte den første å klatre med forsiktige steg. All klatringen inne på stjerneavdelingen har virkelig gitt resultater. En etter en klatret de opp med minst mulig hjelp fra voksne. Jippi og hurra jomet det oppe fra klatrestativet, tydelig stolte over den store bragden. Vi fikk også trent litt på turtaking siden vi måtte stå i kø og vente. Noen syntes dette var litt vanskelig, mens andre sa klart ifra at vi må vente på tur…

Termos i farta!

3-åringer på tur til Langsetløkka. Bob-bane med termos er moro. Hvem får termosen til å kjøre lengst? Barna sto i kø og ventet på sin tur.

Fargerike mosaikkbilder

 En enkel måte å lime papirmosaikk for Stjernebarna:

Ferdige rammer med kontaktpapir på.

Så er det bare å sette igang å feste 

papirklipp i forskjellig farge og størrelse.

 

Utfordringer: 

 - plukke opp små og større papirbiter fra bordet (finmotorikk, pinsettgrep)

 - plassere bitene på bildet slik at de fester seg (de kan visst ikke ligge oppå hverandre nei...)

- dele med kompisen som sitter ved siden av fordi papirbitene ligger utover bordet (ikke fordelt til hvert barn)