Ris på avdelingen

Hvorfor ris over alt? Vi ønsker rett og slett å gi barna rike og varierte erfaringer, ikke nødvendigvis fordi det har en målbar nytteverdi men fordi det er gøy, nytt og spennende.

Taktil sansing

Ett av barna står ved badekaret og holder ut hånden. Det kan hende hun husker på tidligere erfaringer med vannlek hvor vi har hellet vann fra ulike høyder og sett hvordan vannet spruter når det treffer hendene våre. Jeg tar en neve ris og heller på hånden hennes. Noen sekkunder ett er at riser har truffet sier hun «Au» og ser på meg. «Var det vondt?» spør jeg «Det må jeg prøve». Så heller jeg ris på min egen hånd og kjenner at det prikker i håndflaten. «Au!» Sier jeg og ler, det var jo litt vondt jo. Barnet ler og strekker ut hånden igjen, jeg heller ris og hun sier au og ler. Flere barn gjør det samme og vi heller på hverandre, ler og kjenner. Et annet barn fyller en kopp med ris og heller hele koppen over hodet til gutten ved siden av henne. Hun ser forventningsfullt på meg. Jeg må le, og begge barna smiler mens det renner ris nedover ørene til gutten. Jeg husker at akkurat disse barna var med å helle vann i hodet på hverandre for noen uker siden da vi drev med vannlek. Vannet over hodet gjorde at barna gispet av overraskelse og hylte av fryd etterpå. Risen gir en annen reaksjon, jeg lar et barn helle ris over hodet mitt og kjenner at det kiler i nakken og nedover halsen.

Å åpne opp for det spontane og uregjerlige - makuleringsfest hos 4åringene

På fredag var det på tide å rydde opp i papirene som hadde samlet seg på kontorpulten vår. Min medarbeider hentet makuleringsmaskinen inne hos styrer. Da hun tok den med seg fra kontoret nevnte styrer i forbifarten at den måtte tømmes før bruk. Inne på Bamseavdelingen så medarbeideren min seg rådvill rundt etter et sted å tømme papiret. Et barn så dette og henvendte seg til henne: Hva skal du? Medarbeider: Makulere gamle papirer, men nå ser jeg etter et sted å tømme maskina. Barn: kan vi få det? Medarbeider: Hva skal dere gjøre da? Barn: Vet ikke. Medarbeideren min fulgte etter barnet inn på rommet der barna lekte. Hun tømte papirstrimlene på gulvet foran barna. En bølge av frydefulle hvin og hoppende kropper startet i det en dusj av flagrende hvite strimler traff gulvflaten.

Denne åpenheten for usikkerhet og det uplanlagte syntes å gi rom for det kaotiske og uregjerlige. Det skapte spenning, og jeg er takknemlig for å ha medarbeidere som klarer å se muligheter for glede og spenning, heller enn rot og ryddetid. Det plutselige og eksperimentelle er verdifulle elementer for leken, og i dette tilfellet holdt aktiviteten på i flere timer, hele dagen. Måltidet kunne vi ta ute, ryddingen tok vi på ettermiddagen. Det ble en søppelsekk full. Frem til da måkte vi strimler, baset i strimler, byggde vi med strimler, gravde vi oss ned i strimler. Hele kroppen fikk utfolde seg i store bevegelser for armer og bein; kravlende, hoppende, dansende, I dag, er det mandag, barnet fra fredag gløtter bort på søppelsekken full av strimler som står borte ved veggen. Barnet: Kan vi leke med det vi lekte på fredag? Min medarbeider nølte ikke: Ja værsågod! Igjen treffer strimlene gulvflata. Flere føtter og armer finner veien til gulvet badet i hvitt.

Vennskap på agendaen

I forbindelse med mindfulness-stundene våre har vi satt fokus på “vennskap” blant bamsebarna (3-4år), slik at de bl.a skal få den samme forståelsen av hva som menes når vi ber dem om å “være venner”. Selve begrepet og bruken av ordet kan bli litt diffust for små barn. Voksne er tidlig veldig opptatt av at barna finner en “bestevenn”, mens det i realiteten sjelden er på denne måten småbarna sosialiserer seg og bygger relasjoner til andre barn (se bl.a artikkel: “Slik knytter de minste barna vennskap i barnehagen”)

Vi er opptatt av at alle barna i gruppa vår skal ha noenlunde samme vennskapsfølelse for hverandre, da er det lettere for barna å inkludere hverandre i lek, omsorg og samtale. Vi har snakket om at venner er glade i hverandre og passer på hverandre, og at venner snakker og lytter til hverandre. Og ikke minst er vi veldig enige om at “vi er gode venner” her på bamsegruppa!

Vi passer på at man snakker pent til hverandre og lytter ordentlig til andre, vi bruker bl.a mindfulness-historiene som utgangspunkt. Barna lærer formuleringer for å invitere andre inn i leken (ikke bare måtte spørre om å få være med): “Vil du være med å leke?”, “Skal vi leke sammen?”. Vi øver både i situasjoner som oppstår og i samlingsstunder.

Vi leser et utvalg bøker som alle har vennskap som tema:
 

Barna har laget vennskapskort til hverandre, doble kort med forside og innside:
 
På forhånd hadde jeg laget klart til- og fra-bilder av barna, utstansede papirhjerter og et utvalg mindfulness-sitater. De trakk et tilfeldig til-bilde som skulle limes på forsiden sammen med et hjerte eller flere. På innsiden skulle det limes ett sitat, fra-bildet av dem selv og et hjerte eller flere. Etterpå dekorerte de kortene enda mer med vannmaling. Utfordringer i denne aktiviteten: Å motta instruksjon, å ikke få velge helt fritt hvem de skulle lage kort til, å lime bilde og tekst rett vei.

Vi hang opp alle kortene til utstilling på veggen, og så skal vi ha overrekelse i en samlingsstund senere. Barna kommer nok til å lage flere slike kort framover, for dette syntes de var både gøy og hyggelig.


Vi har også laget et større vennskapsbilde sammen, som har fått hedersplass i gullramma vår:

Diktet i midten er det fine, kjente vennskapsdiktet:

En ring av gull, en riktig stor
Med plass til alle hender
Der ingen er størst
Der ingen er minst
Der ingen er først
Der ingen er sist
Vi holder fast så alle kjenner
At ringen er smidd av gode venner

Alle barna deltar på ulikt tidspunkt og med ulike elementer i disse samarbeidsbildene våre; så endel var med og malte bakgrunnen, noen limte på diktet, noen har vært med å lime gullpaljetter og glitter; og til slutt har hver enkelt limt på sitt eget håndavtrykk.

Erfaringene etter noen uker med vennskapsfokus er sålangt gode, og barna virker å mestre den sosiale arenaen sin enda litt bedre. De er mer mottagelige for hverandres omsorg, og ser ut til å ha noe større oppmerksomhet for hverandre i hverdagen. Vi fortsetter dette temaet videre framover.

FN-utstilling hos Bamsene

Barna laget 7 ulike produkter til utstillingen. Med unntak av ett, brukte de maling som uttrykksform.

Vi hadde på forhånd valgt ut «trær om høsten» som gjennomgangstema for utstillingen, slik at vi fikk en rød tråd i de fleste bildene. Valget falt på trær bl.a fordi vi er mye ute på tur der trærne blir lagt merke til, og endringene om høsten gjerne er et samtaleemne. På turene våre har barna tatt bilder av trærne, og vi har i samlingsstunder og sansekasser sett på hvordan bladene endrer farge og struktur. Dette var et fint utgangspunkt for fokus også på farger, og barna fikk erfaring med riktig fargeblanding underveis i utstillingsprosjektet. Vi planla løst i forkant at barna skulle få prøve seg på ulike teknikker for å oppnå ulike uttrykk. Det var ingen fastlagt plan for hvor mange produkter eller nøyaktig hva barna skulle lage. 

Hånd-trær:

Barna skulle lage avtrykk av håndflaten og håndleddet med egenblandet brunfarge, og lage blader med egenblandet grønnfarge og oransjfarge. Vi brukte flytende, matt akrylmaling. En voksen ledet og fant de riktige fargene å blande med. Her var det fargeblandingen som var hovedfokuset, barna ble i liten grad instruert underveis i selve malingen, og de fikk mye frihet i utformingen. Felles utgangspunkt var to avtrykk av hendene som trestammer. 

Akvarell-trær:

Barna malte med vannfarger på engangsvaskekluter, som ga en flott akvarelleffekt. De startet med å tegne opp trestammen med brun fettstift. Dette var ganske vanskelig og mange trengte voksenhjelp. Selve malingen var noe instruert og med på forhånd valgte farger som harmonerte med «høst» og «blader». Vi brukte temperablokker og vann, og det var viktig at de skylte penselen hver gang de skulle bytte farge. De var veldig fokuserte og reagerte med forundring over akvarelleffekten; «fargene mine blir blandet litt». 

Fot-trær:

Barna skulle lage avtrykk av foten og så «prikke» blader i ulike farger med pekefingeren. Selve fotavtrykk-seansen syntes barna var morsom og rar. De måtte ta av seg sokkene, ha maling under foten (det kilte!) og etterpå vaske foten i en balje med vann. Mye fnising og litt skepsis. Bladene skulle lages ved å dyppe pekefingeren i flytende, blank akrylmaling, og så lage prikker rundt fotavtrykket. Prikkingen utfordret barna, bl.a fordi de ikke fikk smøre malingen utover og rundt på arket. Det var også vanskelig å bare skulle bruke pekefingeren

Limte-trær

Barna fikk en kopi av et tre uten blader, og de skulle klippe småbiter av grønt, gult, oransje og rødt papir, lime disse på og rundt treet slik at det fikk blader. En fin pusleoppgave som samlet to aktiviteter de har holdt sporadisk på med gjennom hele høsten: klipping og liming. Det var ikke alle barna som fikk til å klippe såpass små biter, så noen har revet i stedet. 

Akvarellutsnitt:

Barna skulle male med vannfarger. De hentet vann i koppen, fant pensel og fikk et utvalg temperablokker. Instruksjonen var å skylle penselen mellom hver gang de skulle bruke en ny farge, og passe på at arket ikke ble ødelagt av vann; utover det fikk de full frihet. De var overraskende nøye på å skylle penselen, og barna likte svært godt å «forberede» før malingen kunne starte.

Maleriutsnitt:

Barna skulle male med flytende, blank akrylmaling og tynnere pensler. Malingen ble helt i paletter med én pensel i hver farge. Instruksjonen var å bytte pensel når de skulle bytte farge, slik at fargene holdt seg rene på paletten, samt at ikke alt så brunt ut på papiret. Noen av barna var veldig nøye, og malte de ulike fargene helt atskilt, mens andre var en del røffere. 

Blad-trykk:

Barna skulle lage flerfarget trykk av et stort blad. På et brett hadde vi flytende, blank akrylmaling i flere farger. Instruksjonen var å velge et blad, legge det oppå malingen på brettet, presse ned slik at fargene festet seg, ta bladet opp og presse det ned på et ark. Barna fikk mye voksenhjelp gjennom hele prosessen, for det var mye å koordinere: man måtte passe at bladet ikke ble revet i, at det ikke ble for mye maling på og at man ikke smurte fargene utover på arket. Men resultatet begeistret veldig, og barna var veldig kry over at de hadde laget «regnbuetrærne», som en av jentene kalte dem.

Da vi snakket om utstillingen før vi hang opp bildene, var barna veldig opptatt av "hvor henger mine bilder?" Derfor samlet vi hvert barns produkter under et foto av dem, slik at det tydelig kom fram hvor de enkelte barnas bilder hang. Bamsebarna syntes dette var veldig fint, og gledet seg til å vise fram for sine familier.

Lunsj er godt og gjør at vi vokser, selv om det kanskje blir litt søl!

Vi øver oss på håndens motorikk og det å treffe munnen

Kasseprosjekt

Froskene har de siste ukene holdt på med et lite kasseprosjekt. Vi har bygd en søppelkasse som skal stå på parkeringsplassen hvor vi kan kaste diverse søppel, før vaktmesteren kommer for å kjøre det bort. Før har vi bare satt det på utsiden av gjerdet, men det har jo ikke sett så veldig pent ut.
En voksen tok seg av innkjøpt og kapping av materialene, så det ble nesten som et lite byggesett. Men før vi kunne starte på prosjektet, måtte selvsagt en arbeidstegning på plass.

Da det var unnagjort var det bare å sette i gang med spikringen. Alle froskene fikk tilbudet om å være med, men et par stykker var borte under byggeperioden og noen få ville ikke være med. Vi hadde fem arbeidslag bestående av fire barn, hvor hvert arbeidslag lagde en side hver (inkl gulvet). Kassen ble bygd av 2”2 – konstruksjonsvirke som “skjellet” og kledning på sidene og i gulvet. Planen er å male kassen etterhvert, men siden materialene er impregnerte så må de stå en stund før de kan males.
Vi lagde en time-laps-film av prosjektet også, men den blir ikke lagt på nett da den ikke er anonymifisert.