Forskning i barnehagen - barns væremåte

"Dette lurer jeg på!"

"Hvorfor er det slik?"

Barnets strategier

Tester ut og gjentar

Deler med andre

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy, del en

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy del to (mange filmer)

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy

Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Her utforsker avdelingen hvilke muligheter vi kan skape med teknologien, vi bruker iPad og projektor. Vi har tidligere lekt oss med ris i kar og farger i bevegelse over risen med hjelp av projektor og iPad. Det ble en sansemotorisk opplevelse for barna, vi utforsker nye muligheter i hvordan teknologien kan bidra til at vi skaper estetiske dimensjoner.

Vi har hatt snø over store deler av rommet for å skape vinterstemning inne da det var et skuffende vinterlandskap ute. Vi har lekt oss med farger i bevegelse på vegg, gulv og klosser og dyr som skaper skygger på vegg. Vi utforsker hvordan vi kan skape nye opplevelser som bidrar til undring, utforsking og begeistring. Den estetiske læringsmåten har å gjøre med hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og streber etter en forståelse. Kunnskapen vi tilegner oss er forankret i kroppen og rommer sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer. Slike dimensjoner forsøker jeg å oppnå med og bruke projektor for å endre rommet. Skape nye opplevelser, rom for ny undring, utforsking, glede og samspill.

I barnehagen utforsker vi i ett lekende miljø, og praksisen omtales sjeldent som undervisning men i denne sammeneheng har jeg hentet inspirasjon fra undervisningsforskning: Mer om undervisningens estetiske dimensjon - Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
(https://utdanningsforskning.no/artikler/undervisningens-estetiske-dimensjon---om-a-vage-a-ta-i-bruk-det-uforutsigbare/). 

Sirkler på vegg, til sortering og til å bygge med

I våres lekte vi oss en del med sirkle på ulikt vis. Sirkler i bevegelse på vegg, sirkler som vi kan flytte med fingeren på skjerm og sirkler i form av myke kuler i mange farger (pom poms) som vi flytter fra "rom" til "rom" i fargerike eggekartonger.

Denne høsten har startet med ett veldig engasjement for noen sirkelformede sitteputer. Det er stor entusiasme for disse putene som benyttes både til bygging og ymse lek av både ett/toåringene og to/treåringene på naboavdelingen som til stadighet kommer for å benytte seg av de fargerike. Mye av materialene våre har vært pakket vekk da vi har verdt og er under oppussingsprosess, dette har gjort at vi må være desto mere kreativ med det vi har. Disse sirkelformede putene har vært helt fantastiske, stas å sitte på i samling er de også. 

Vulkanen

(Selve filmen finner du her)

I starten av februar begynte Maxi (førskolebarna) arbeidet med en animasjonsfilm. Vi hadde først en samling hvor vi snakket om hva animasjon er og hvordan man lager en animasjonsfilm. Vi så noen eldre filmer som tidligere førskolebarn har lagd, blant annet "Hvalen kommer". Deretter hadde vi det første redaksjonsmøtet hvor vi begynte på manuset. Alle fikk komme med innspill om hva filmen skulle handle om, og en voksen snekret dette sammen til et lite omtrentlig manus. Alle fikk med seg minst en av ideene sine i filmen. Vi hadde flere små redaksjonsmøter underveis i filmingen.

Selve animeringen ble gjort i grupper av tre og tre barn om gangen. En var filmsjef som var ansvarlig for å ta selve bildene og passe på at hender, bein og hoder ikke kom med på bildene, mens de to andre flyttet rundt på folk og fe. En økt varte mellom en time og halvannen time, alt ettersom hvor lenge barna ville. Vi hadde i alt fjorten animajonsøkter, og alle barna fikk være med tre ganger hver.



Den overordnede handlingen var at det var et par som fikk billetter til Island for å se på en vulkan. Det var grunntanken for filmen. Alt det som skjedde mellom der (og det var relativt mye) ble stort sett til på veien, mange av ideene var fra barna, og en del av de var fra den voksne.

Hver animasjonsøkt startet med et lite møte hvor vi ble enige om hva som skulle skje den økten. En voksen gjorde hovedforbredelsene med kulissene, men ofte hjalp barna til med å ordne dette. Så var det bare å sette i gang med animeringen.

I slutten av mars, etter fjorten økter og mange, mange tusen bilder kunne vi endelig anse oss som ferdige med filmingen. Filmen hadde blitt over tolv minutter lang! Den kunne helt sikkert ha blitt mye lenger, men et sted måtte vi stoppe. Vi hadde alt satt datoen for premierefesten, og vi var langt fra ferdig. For vi måtte jo legge på stemmer og lyder.

Stemmene stod selvsagt barna selv for, de som ville fikk "solostemmer" mens de som ikke ville var en del av "gruppestemmer". Lydeffekter var en mer omfattende oppgave som den voksne gjorde alene.

Selvsagt gikk førpremieren for Ekornbarna i vasken (dårlig generalprøve er jo alltid positivt for premieren) grunnet litt tekniske vanskligheter. Men etter noen svette kveldstimer kvelden før premieren løste dette seg og alt var endelig klart for stor premierefest torsdag 27.april.

Filmplakat var lagd, egenlagde invitasjoner var sendt til foreldrene i posten, popkornet var poppet, kanapeene var klare, jordbærene lå badet i boblevannet og den røde løperen var rullet ut. Dresskoden var selvsagt på plass, så både barn og foreldrene hadde pyntet seg litt ekstra denne dagen.

Før selve hovedfilmen ble barnas egne animasjonsfilmer vist. Dette er filmer barna har lagd underveis og etter at Vulkanen var ferdig, og disse filmene er lagd uten noen form for innblanding av de voksne med unntak av det tekniske. Det var filmer som "Dragefilmen", "De tre små på jakt", "Flyet", og "Sloss".

Så var det klart for hovedfilmen, og fem barn ønsket velkommen og fortalte litt om prosessen og filmen før vi snurret i gang filmen. Det vanket både applaus og godord fra foreldrene da filmen var ferdig.

Filmfesten forløp uten de alt for store skandalene (ikke som vi fikk med oss iallefall) og filmen ble godt mottatt av publikumet.

Vi tror barna sitter igjen med gode opplevelser fra et veldig fint fellesprosjekt, der de har fått nyttige erfaringer med å medvirke, delta og samarbeide. I tillegg har de bidratt til at et ferdig produkt vokste fram. Kommunikasjon, diskusjon, kompromisser og endringer har det vært hele veien, men ingen konflikter, skuffelser eller sure miner. Vi merker godt i hvor stor grad barna har utviklet seg på de ulike områdene, og hvordan de både intuitivt og ved tilrettelegging tar i bruk tilegnet og ny kompetanse.

Litt teknisk informasjon til slutt.

Vi brukte iStopMotion på iPad til selve animeringen. Dette er et veldig enkelt og godt program som barna har ingen vanskeligheter med å bruke. Vi brukte stort sett seks bilder per sekund for å få litt lengde på filmen og for å ikke animere oss i hjel. Vi animerte en og en scene og vi stod igjen med en 50-60 filmklipp til slutt.

Disse klippene lagt inn i iMovie og vi fikk en svær filmfil tilbake. For "teksteffekter", stemmer og lydeffekter brukte vi Pinnacle Studio 20.5 Ultimate som er mye mer kraftig og oversiktlig enn iMovie. Det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

Jungelopplevelser

4-åringene har holdt på med jungelprosjekt noen måneder nå, og her kommer en liten oppsummering siden sist:

Pedagogen hadde en liten utstoppet krokodille (eller er det kanskje en alligator?) hjemme, og den fikk komme på besøk i barnehagen. Barna fikk kjenne på den, men den var gammel og skjør, så vi måtte være veldig forsiktige. Flere barn syntes det var spennende å prøve å tegne den. Vi fikk noen flotte krokodilletegninger som kunne flytte ut i elva på veggbildet.

En vinterferiedag, tok vi turen til Zoologisk museum og veksthusene i Botanisk hage. I veksthusene var det varmt og klamt, og spennende planter, særlig de flytende, gigantiske bladene i dammen og kaktusene gjorde inntrykk. Inne på Zoologisk museum fikk barna knipse bilder av det de likte å se på, og det ble mange fine bilder å vise på skjermen i gangen etterpå.

En tur til Reptilparken måtte jo også erfares. Alle mulige slanger og krypdyr, dyr vi aldri hadde sett eller hørt om før, og vi så at en krokodille kunne være mye annet enn alligator også, for det var mange ulike typer. Og vi fikk hilse på en kongepyton, klappe på og kose med den. Den hadde nettopp badet, så den var litt klam, men alle barna turte å kjenne på den. Etterpå måtte vi rense hendene med desinfeksjonsmiddel. 

Jungelen vår i barnehagen har tatt mer og mer form. Et kamuflasjenett i taket forvandlet hele rommet, et papprør ble til palme, og en enorm mengde dyr som barna har tegnet har flyttet inn i jungelmaleriene. 

Nå er våren her, og fokuset blir rettet mer og mer utenfor husveggene, så nå blir det mer aktuelt å lete etter norske småkryp i jorda, studere fugler som kvitrer, og kanskje vi finner vår egen jungelskog rett inn i Nordmarka...

Kan 5-åringer programmere? Klart de kan!

På Maxi har vi vært så heldige at vi har fått noen såkalte programmeringsbier, også kalt Bee-Bot. Disse kan barna bruke til ulike former for programmering og bidrar til å skape en grunnleggende helhetsforståelse av hvordan programmering foregår og hvilke forstemmende konsekvenser det kan få dersom programmeringen inneholder én eneste feil. 

Så hvordan løser barna dette? Selvsagt uten noen form for instruksjoner fra oss voksne. Noe slikt ville vært meningsløst og inneholdt særs lite læring. Dette er de nødt til å finne ut av på egen hånd. Om en "Bee-Bot" ikke går dit barna ønsket, så må de selv, eller i samråd med de andre barna, finne ut av hvorfor det gikk galt og hva kan de gjøre annerledes neste gang. 

Telte de feil? Kom de nær venstreknappen en gang for mye? Eller er det bare Bee-Bot'en" som irriterer fordi den vil? Noen teller ruter for hånd, andre teller uten å bruke fingre og noen teller hver enkelt rute med hele bien fram til målet, før de setter den tilbake til utgangspunktet. 

Om vi forteller dem hvordan dette skal gjøres vil det muligens ende opp med en forståelse av at kun én måte å gjøre det på er riktig og interessen for fenomenet vil kanskje også avta relativt raskt. Når barna blir gitt minimalt med instruksjoner og den induktive tilnærmingen overgår den deduktive, vil intuisjonen by på spennende, ulike og kreative måter å utføre det samme på. Den induktive tilnærmingen legger også bedre til rette for mestringsfølelse hos barna, som igjen fører til nødvendig autonomitet.

Her ser vi en bie på avveie. Den hadde sneket seg ut av veien før den krasjet brutalt i veggen, fikk snudd seg til siden og hadde stø kurs mot gulvet. Hadde det ikke vært for en observant 5-åring, kunne dette endt mye verre. 5-åringen forsøkte seg selvsagt på nytt.

Barna gir hverandre instruksjoner og peker på ruter på "kartet" som den andre skal nå fram til. Hver enkelt rute på "kartet" er ett trykk på knappene på toppen av bien (jmf bildet under)

Selv om denne aktiviteten tilfredsstiller en kunnskapsforståelse for enkel programmering, bidrar den også til utvikling av andre ferdigheter. Barna er nødt til å kommunisere sammen på en god måte for å oppnå ønsket resultat; om de ikke kommuniserer godt nok sammen vil også resultatet bli deretter.

Når barna sammen finner ut at samarbeid er lønnsomt, fungerer de både selvregulerende og som "lærere" for hverandre. Videre blir samarbeidet også viktig når de som eventuelt fanger opp elementene i programmeringen hurtigere enn andre, kan bistå de andre i å nå målet sammen.

Dette er med på å legge til rette for den proksimale utviklingssonen, hvor barna får utfordringer som ikke er for vanskelige, men heller ikke for enkle for dem.

Jungel hos fireåringene

På nyåret fikk vi nye plastikkdyr av den eksotiske varianten, og disse dyrene ble så populære at vi tenkte at vi kunne lage et lite prosjekt ut av det, og lage jungel i byggekroken vår. Barna syntes det var en god ide, og et par smågrupper malte store veggbilder, grønne som jungler.


Deretter fikk noen barn i oppgave å tegne tiger. Vi satte opp bilde på storskjerm og satte tigerfigurer på bordet. Oppgaven ble godt mottatt, og de første dyrene flyttet inn i jungelbildet.

En annen dag fikk barna mulighet til å tegne sjiraff på samme måte. Nesten alle ville være med. Det ble også et par slanger, for det bor slanger i jungelen. Vi voksne ble ganske positivt overrasket over den store entusiasmen for å tegne etter fotografier.

En liten morsom observasjon: Da vi satte opp bilde av elefant, også fotografert fra siden, ble tegningene tegnet forfra (de lignet nesten litt på Fantorangen).

En liten gjeng ville være med å lage elv, slik at vi kan ha krokodiller. Vi studerte bilder av jungelelver, og fant ut at de som oftest var grønne eller brune, men også noen ganger litt blå. Vi fant stoff i blått og grønt som lignet på vann, og forsøkte å få til perspektiv slik vi hadde sett på bildene.

Et av barna var på ferie og sendte oss et stilig bilde som passet fint i jungelen.  Vi har også brukt projektor til å se på saktefilm av gepard i full sprang.

Tegnegleden har fortsatt, og mange ulike dyr har fått plass på jungelbildene; elefanter, sommerfugler, apekatter, og mer skal det nok bli.

Vi har også sett at man kan bygge jungeldyr med lego. Vi har noen enkle oppskrifter, og en av dem er sjiraff, så det har barn bygget selv. En voksen bygget en dag en sebra og en krokodille. En liten gruppe fikk med seg disse dyrene og en kasse med lego og oppgaven: kan dere bygge noen legofigurer til en jungelfilm. Da ble det bygget en sjiraff til, en dinosaur og et spøkelse. Så skulle vi prøve å lage en liten animasjonsfilm. 

Først måtte vi ha scenen klar. Et barn ville ha med de kobbermalte steinene og lage en elv til krokodillen. Og en bru. Skulle krokodillen prøve å ta dyrene eller ville den være venn? Den skulle være slem. Etter litt diskusjon fant vi etter hvert ut at sebraen skulle ha bursdag, og sjiraffene skulle gå over brua for å bli med på festen. Krokodilla skulle prøve å ta sjiraffene. Hva skulle vi gjøre med spøkelset? Det ble litt vanskelig å få den til å sveve. Hva om dinosaurusen kom og skremte krokodilla? Ja! 

På denne måten lekte vi frem en liten filmsnutt. En times jobb ble til 4 sekunders film:

Filmen ble vist til nesten hele barnehagen da vi hadde kino med filmer laget i Myrertoppen. (Dem er det mange av. Sjekk YouTube-kanalen vår!)

Vi har vært på biblioteket og lånt både fakta og fiksjon om eksotiske dyr.

Hvordan kan vi bygge videre på dette prosjektet nå?

Kan vi lage en fortsettelse på filmen?

Kan vi bygge flere jungeldyr av lego?

Kan vi lage jungeldyr på andre måter?

Dra til Zoologisk museum? Og veksthusene!
Kan vi fordype oss mer i tegning og studier av enkelte dyr?
Hvordan holde interessen oppe? Det er et stort tema. Skal vi utforske alt, eller snevre inn?
Hvordan bruker barna jungelen nå?

Film i barnehagen

I Myrertoppen barnehage bruker vi film på forskjellige måter. Ofte er det en del av større arbeid med utgangspunkt i hva barna er opptatt av. Vi ønsker å skape sammen med barna og har siden 2010 hatt fokus på "Fra konsument til produsent". I 2010 opprettet vi YouTube kontoen til Myrertoppen barnehage, der legger vi kun ut filmer hvor barna ikke kan kjennes igjen. Vi kan ikke si de er helt anonymisert da det er åpenbart at de går i Myrertoppen barnehage.

Personvern og etikk

Det er viktig å reflektere over hva man velger å publisere enten det er "ikke gjennkjennelig" eller ei. Det er også viktig å reflektere over hvem, hva og hvorfor- vi har jobbet med bildebruk og kommunikasjon i sosiale medier siden vi opprettet denne bloggen i 2010.

Digital kompetanse i barnehagen handler om de voksne, og det er viktig med profesjonsfaglig digital kompetanse slik at vi kan ta kloke valg i vår praksis og i den pedagogiske bruken med barna.

Vi må ta hensyn til personvern og reflektere gjennom en del etiske problemstillinger før vi publiserer. Det er heller ikke gitt at fordi barna synes det er ok nå, at de synes det er ok om 10 år derfor velger vi alltid å bruke ikke gjenn kjennelige bilder. Les mere om nettvett på DuBestemmer.no

Det første vi delte der var en tegnet bok, presentert i en Power Point presentasjon som ble lastet opp til Slide Share slik at vi fikk laget et bokshow. Det var bilder av en bok noen jenter hadde samarbeidet om å lage. Vi tok bilde side for side og delte innholdet som "film", det synes barna var utrolig stas. Vi har laget stopmotion filmer blant annet fra barnas tegneprosesser både enkeltbarn og felles prosjekter. Utgangspunktet har vært å skape kreativt innhold sammen med barna, arbeid med pedagogisk dokumentasjon og fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse (se også her)

Film som verktøy

Film er et verktøy i de ulike prosessene vi er i, både kreativt med barna og i dokumentasjonsarbeidet underveis og i etterkant.I 2012 deltok vi  i ett Nordisk eTwinning prosjekt med IKT i barnehagen, hovedfokus da var film fra nærmiljøet og deling av dette med barnehager i Finland, Sverige og Danmark. Delingen foregikk via noen dyr som ble sendt mellom barnehagene og så tatt med ut i barnehagenes nærmiljø.

Vi har i mange år laget film fra skiskole, både for og med barna (skiskole i barnehagen), skiskole med skiforeningen  og skilek i barnehagen.

Film som felles inspirasjon og kunstuttrykk

Film gir fine opplevelser, det kan være inspirerende, morsomt  og det kan bidra til felles referanser i barns lek. Vi vet at medieinntrykk påvirker barns lek og det er viktig å forholde seg til i barnehagen. Vi voksne har en del referanser basert på medieinntrykk fra vår egen barndom, dette er verdifulle referanser å ta med videre men det er viktig å ikke marginalisere verdien av barnas egne referanser fra det medielandskapet de selv beveger seg i og som blir den del av barnas egen kultur, her og nå.

Barns lek er det viktigste vi holder på med. 

Eksempler: 

Barnas lek (bygging), barna bruker teknologi (apper), fagområdene i barnehagen (Antall, rom og form) når vi gjør nye oppdagelser (skyer i bevegelse), tematikk barna er opptatt av (Humler, det store kappløpet, fugler, rumpetroll). Når vi undere oss (Hvor blir det av det hvite i snøen når snøen smelter?) spennende saker i nærmiljøet (riving av hus), fra forskjellige turer (på ski i skogen, på ski i nærmiljøet), fra viktige datoer, høytider og arrangementer ( VM-løypa 2015 og VM-løypa 2013) tematikk de voksne ønsker å jobbe med (Trafikk, vi lager papir), for å illustrere ulike samlinger (Bukkene bruse på storskjerm), saker vi undrer oss over (veps eller humle?), når leirefigurene er for skjøre til å leke med kan (leirlek i barnehagen) og for å illustrere vi bruker forskjellige verktøy for å skape film.

Vi har laget større produksjoner og film fra kyllinger som klekker seg ut av egget, vi har laget film fra tur til Bogstad gård,  Vi har laget animasjonsfilm med plastelina, tegninger, maur og maurtue, humlefigurer, Lego, ryddetid, Minecraft figurer etc.

Vi bruker film for å illustrere eksperimenter og andre pedagogiske prosesser

Mens vi venter på akvariefiskene

Fireåringene arvet et lite akvarie, og til tross for at ingen av oss som jobber med fireåringene har nevneverdig peiling på akvariehold, tenker vi at vi skal gi det en sjanse. Men det tar tid å komme i gang - vi skal arve en pumpe som vi må vente på, og vi må sette oss inn i hvordan det hele skal gjøres. En barnegruppe ble med til biblioteket, hvor vi lånte en bok om akvarier.

Mens vi venter på at ting skal falle litt på plass, lager vi magisk akvarierom med akvariefilm projisert på stort lerret.

Med tegnesaker fremme, ble det stor aktivitet. Og barna fikk spørsmålet: Kan du tegne hvordan du tenker at et akvarie kan se ut?

Det ble en fin samling med akvarietegninger. Her er noen eksempler:

- En som bor i et akvarie, men jeg vet ikke hva det er.

- Akvarium!

- Fengselsakvarie med to tyvefisk. Politifisk nedenfor.

- Fisk som er litt god til å ta krabber. Spiser havgress. De liker alt i gull.

- To fisk som er venner.

En annen gang satte vi frem maling, sammen med akvariefilm:

- Den fisken har spist en blekksprut.

- En diger hai som har spist opp en fisk, så ble den så stor!

- En fin og god fisk som har spist en blekksprut.

Temaet med fisk, hai, krabber og blekksprut som spiser hverandre går igjen i maleriene.

Det er tydelig at barna snakker mye sammen om hva de maler underveis, og de inspirerer hverandre. I denne maleøkten, kom det klart frem at barna er opptatt av hvem som spiser hvem. Og vi spør oss om dette er mulig å utforske videre på noen måte? Noen barn sier de har sett filmen om Nemo, men den må vi styre unna i barnehagen, siden det er 7 års-grense på filmen. Men boka kan vi lese i. Det er spennende. Og vi ser på ekte Nemo- og Doryfisker som svømmer mellom anemoner på film. 

Noen barn syntes det var veldig lenge å vente, og begynte å pynte akvariet utvendig.

Så litt praktiske forberedelser: Skylle steiner.

Vi fikk tak i en pumpe, som måtte testes og renses litt.

Og endelig en dag, kom en av de voksne med planter. På tide å fylle opp med vann:

Grumsete i starten, enda så mye vi skyllet.

Bakgrunn ble laget i fine farger av en gruppe. Nå er igrunnen alt klart. Nå skal det bare stå og godgjøre seg en stund før vi anskaffer fisker. Enda litt mer venting!