Det startet med at ett av barna gikk i gang med å utforme Jovobrikker til en stor figur. Han inviterte andre barn inn i dette slik at de kunne samarbeidet. Det involverte til slutt alle barna på avdelingen. Samarbeidet gikk så utrolig fint, og opphavsbarnet fulgte prosessen hele veien. Vi tok resultatet med i samling og snakket om oppstarten, prosessen og det ferdige produktet.
onsdag 30. mars 2016
tirsdag 29. mars 2016
Planetprosjekt med 4åringene - del 3: Navneskilt til planetene
4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig.
Se del 1: Fantasiverdensrom
og del 2: Samarbeid om Solsystemet
og del 2: Samarbeid om Solsystemet
Da det fine solsystemet vårt hadde kommet opp på
veggen, ble vi gjort oppmerksomme på følgende fra ett av barna: «Hvordan kan
foreldrene vite hvilken planet som er hvilken? Det er jo ikke sikkert de kan
navnene på dem?» Vi brukte som vanlig bamsemøtet til idémyldring og
problemløsning i fellesskap, og kom fram til at vi måtte lage merkelapper
skulle henge under planetene.
Aktivitet: lage navneskilt til planetene
Mål:
øve samarbeid og kommunikasjon
Verktøy og materialer :
Lilla og hvite skilt
Forskjellige
skriveredskap
Utskrift av planetenes navn i to
utgaver: små bokstaver og store bokstaver
Arbeidsmetode:
To og to barn som samarbeidet gjennom kommunikasjon, dialog og lydhørhet
Instrukser:
Bli enige om farge på skiltet (lilla eller hvit)
Bli enige om skriveredskap –
to ulike farger
Bli enige om hvem som skriver
store og hvem som skriver små bokstaver
Bli enige om hvem som
begynner
Bli enige hvem som skriver
øverst og hvem som skrive nederst på skiltet
Barna hadde stort utbytte av denne aktiviteten. Det
var veldig stas og spennende i seg selv å skulle skrive «ordentlige» bokstaver
som ble «ordentlige» skilt. Vi har lenge hatt stående en liten bokstavstasjon
med magnetbokstaver, magnettavle og bokstavkort der hvert barn og personalet er
representert med egen forbokstav. Dette er et yndet sted både til rollelek,
utforskning og «innimellom-slagene-aktivitet». Vi har registrert at enkelte av
barna så vidt har begynt å tegne bokstaver og ord på tegninger og små lapper,
og mange har eldre søsken som de nok også er blitt inspirert av.
Hovedformålet
i denne aktiviteten var imidlertid ikke skrivingen i seg selv, men en øvelse i
tett samarbeid, dialog og lydhørhet. I dette ligger også verbal trening,
språkforståelse, argumentasjon, selvregulering, fokus og trening i å følge bestemte
instrukser. Egenskaper som langt på vei er hovedkomponenter og avgjørende i all
sosial omgang hele livet.
Barna jobbet i par, stort sett de samme to som hadde
laget respektive planet. Så nøyaktig som mulig ble de forklart hva de skulle
gjøre; foran seg hadde de en prototyp og utskrift av planetens navn skrevet med
både små og store bokstaver. De fikk tydelig beskjed om at oppgaven var å
samarbeide og snakke sammen. Dette er begreper og terminologi bamsebarna er kjent med i hverdagen, dermed var instruksene ganske klare for alle.
Det var interessant å observere de ulike parene mens
de jobbet. Noen trengte mye tid og ytterligere forklaring på hvilken form for samarbeid som krevdes for å begynne. Særlig var det vanskelig å starte dialogen på egen hånd. Andre kjørte på og
gikk i gang nesten før de hadde forstått hele oppgaven. Den siste varianten var tilsynelatende de som møtte størst utfordring i dialog og lydhørhet. I sin iver og begeistring ble lytte-delen nesten borte for dem, og de trengte flere påminnelser underveis om å høre etter, tenke seg om og avvente litt før de handlet.
Som pedagog var jeg aktivt tilstede hele tiden, men overlot
til barna selv å løse utfordringene med å finne ord og uttrykke seg. Det hendte
at jeg stoppet dem dersom jeg registrerte at partneren ble overkjørt; de fikk
da oppfordring om å henvende seg til den de samarbeidet med, som da også måtte forklare egne
tanker. Barna ble tvunget til å kommunisere ut hva de tenkte eller mente, og
det dukket opp noen utfordringer: hvordan
forholder man seg når partneren ikke er enig; hvordan uttrykker man uenighet
uten å bli sur/lei seg; hvordan reagere når man tilsynelatende ikke får noen respons …. De fleste barn i denne alderen er godt vant med å
«bli lest», så dette var ganske vanskelig for mange.
Samtidig er bamsebarna veldig godt kjent med hverandre, det er lite tilbakeholdenhet i det generelle samspillet de har med hverandre i hverdagen. Dermed får de godt utbytte av
øvelser og aktiviteter som dette, der de skal gå et skritt lenger enn å «leke
sammen og være venner». Her er det viktig å kunne føle seg trygg og komfortabel
for å kunne bidra til godt samarbeid. For det var kommunikasjonen og dialogen de to barna imellom som utgjorde selve aktiviteten.
Det var fascinerende å overvære den store graden av omsorg barna utviste i denne aktiviteten: De støttet, veiledet og anerkjente hverandre i arbeidet både underveis og da de var ferdige. Slike observasjoner bl.a, forteller meg at vennskapsorienteringen og den sosiale kompetansehevingen som vi startet med ifjor, har effekt og gir barna gode holdninger til hverandre (se Mindfulness med bamsegruppa og Vennskap på agendaen).
Da skiltene til slutt var ferdig laminerte, brukte vi et bamsemøte til å montere dem under respektive planet. Barna var veldig engasjerte og svært stolte over egen innsats. Denne delen av prosjektet fullførte solsystemet vårt perfekt!
Alle valg hvert enkelt barn ønsket å gjøre i denne aktiviteten, måtte de forsikre seg om at partneren var enig i. Dersom det oppsto uenighet, måtte de snakke seg frem til et annet valg eller et kompromiss. Dette er vanskelig for 4åringer; de er relativt godt vant til at omgivelsene tilrettelegger for så lite diskusjon som mulig. Såpass små mennesker er fremdeles spontane i tanke og handling, de har lite lytte-trening og de har så vidt begynt å ta ansvar for sine egne valg eller meninger. Etter hvert som de blir eldre vil det bli forventet at de mestrer de sosiale kodene. Det er derfor viktig at det på dette alders- og utviklingsnivået, tilrettelegges for barnas sosiale kompetanseheving med kommunikasjon, lydhøret og løsningsfokusering som nøkkelfaktorer.
Denne delen av planetprosjektet tilrettela for at barna virkelig fikk testet ut alle sine hittil erfarte kommunikative evner. De har øvd pinsettgrep og skrivemotorikk, øye-hånd-koordinasjon og de har fått verdifull visuell trening. Aktiviteten krevde også at de måtte bruke beregning og størrelse for å kunne gjøre plass til to skrevne planetnavn under hverandre på samme skiltet.
OBS:
Dette var som nevnt ingen øvelse i skrivetrening; så selve det skrivetekniske i form av
rettskriving, bokstaver riktig vei og på rett linje, er i denne sammenhengen
fullstendig uvesentlig. Skriving ble kun valgt for å tilføre noe nytt og fordi
det passet seg sånn rent praktisk. I barnehagen er vi til enhver tid opptatt av å styrke barnas
sosiale kompetanse, mens skolen til sin tid får ta seg av lese- og
skriveopplæringen.
Stikkord:
AntallRomForm,
Finmotorikk,
KommunikasjonSpråkTekst,
KunstKulturKreativitet,
Medvirkning,
MIDI,
NaturMiljøTeknikk,
NærmiljøSamfunn,
Samarbeid,
SosialKompetanse,
Turtaking,
Veggbilder
søndag 27. mars 2016
Treåringene ser på bilder av kunst med skygger
Spørsmålet til barna var: Hva ser dere her?
I neste omgang kan vi se på bildene igjen og igjen, og vi kan snakke om hva som har blitt sagt før. Kanskje det kommer frem nye forståelser av det de ser.
- Hva ser dere her?
- Hva har blitt sagt om bildene før?
- Er det flere måter å forstå bildene?
- Finnes det flere interessante bilder på internett?
- Kan vi lage vår egen skyggekunst?
Skyggeprosjektet fortsetter
Treåringene har utforsket skygger de siste to månedene, og det har utviklet seg til å bli prosjekterende og undersøkende læring. Vi har ikke et bestemt læringsmål eller en bestemt plan for hva, hvorfor og hvordan. Vi ønsker at barna skal erfare, sanse og danne egne teorier rundt det de opplever. De skal få erfare at de setter spor, om enn flyktige i denne sammenheng, i verden. Omgivelsene påvirkes av barna og barna påvirkes av omgivelsene. Nøyaktig hva de får ut av prosjektet, vet vi ikke, men kanskje de ubevisst forstår noe om årsak - virkning, vinkler, retning, romfortåelse mm. Kanskje de etter hvert vil skjønne i hvilken retning de bør se for å se etter sin egen skygge. Aller helst vil vi at de skal vite at deres tolkninger av verden er viktige og at deres stemmer blir verdsatt. Her er en midlertidig skisse av gjennomførte aktiviteter og nye ideer, hektet til fagområdene i rammeplanen.
Kanskje barna kan være med på å finne flere ideer som kan føyes til på skissen?
I hvert fall ser vi at barna er blitt meget oppmerksomme på skygger som oppstår, som da vi hadde vår daglige knekkebrødpause midt i leketiden, og solen skinte inn:
Når vi skal se på disse bildene med barna, kan vi f.eks. undre oss over:
- Hvorfor ble det skygger på bordet denne dagen?
- Hvorfor blir skyggene som de blir?
- Hvorfor blir skyggen lenger enn tingen?
- Hvorfor går alle skyggene i samme retning?
- Kan vi lage skygger på andre måter?
En gruppe barn ble nokså begeistret, da vi laget grønt lysbilde på lerretet med projektoren:
- Hva skjer her?
- Hvordan ble disse skyggene til?
- Hva skal ulven, dragen og babyen?
- Hva stikker opp på hodet til barnet?
- Får vi noen ideer til hva vi kan lage skygger med neste gang?
Neste bilde kan være interessant å studere nærmere. Her er Ekornrommet vårt. Barna kommer som oftest inn med god fart, og med en tanke om hva de har lyst til å gjøre. Ved å se på dette bildet kan barna kanskje forstå bedre hvorfor skyggene blir som de blir?
- Hva lager skygger i rommet vårt?
- Hvilke skygger er hvilke ting?
- Er det samme størrelse på skyggene på gulvet og på bordet?
- Hva kommer dette av?
- Den røde hylla som står midt i vinduene, hvorfor blir ikke skyggen av den en rett strek gjennom rommet?
- Vil skyggene alltid se slik ut når sola skinner inn?
fredag 18. mars 2016
Påskeaktiviteter hos treåringene
Treåringene har hatt litt påskeaktiviteter de siste to ukene. Vi har lagt til rette for å jobbe i små grupper av gangen. Her er det arrangert et bord til å lage påskekort, og fireåringene var også invitert til å komme innom. Bilder av ekte kyllinger på veggen kan inspirere, fargene er i påskesjangeren, malingen er i tre ulike nyanser av gult, det er lim, paljetter og utklipte små nebb, i tillegg til blyant og saks. Det var litt utfordrende å ha både flytende maling og limstift, og noen av barna forsøkte å sette fast pynt i malingen. Med litt instruks gikk det helt fint likevel:
Vi har også laget noen større bilder. Barna kunne lage håndtrykk-kylling eller lage noe på egenhånd. Rammene ble malt, så det tok et par økter å få bildet ferdig:
God påske! Hilsen Ekornene
torsdag 17. mars 2016
Hva gjør dere for noe?
Treåringene var på vi ut av porten for å gå på tur, da de oppdaget dette.
- Hva skjer her?
- De må fylle bensin!
- Å, tror du det?
- Lyset virker ikke.
- Trenger man bensin for å få lyset til å virke?
- Eller de må bytte batteri!
- Ok, men hva med alle disse ledningene? ... Kanskje noen av dere vil gå bort og spørre hva de gjør?
To barn blir med bort:
- HVA GJØR DERE FOR NOE????
- Vi legger opp fiber.
Tilbake til resten av gruppa:
- De driver og .... legger opp..... fiber
- Det er kabler for internett og TV og sånt
- Å ja.
onsdag 9. mars 2016
Påskekyllinger i snøen
Hvorfor ikke pynte litt til påske ute også? Med materialene vi har rundt oss. Snø, vann, maling og kreative små barnehender blir flott påskepynt utendørs! Det er også en flott øvelse for motorikk og øye-hånd koordinasjon.
fredag 4. mars 2016
Ulikhetsprosjekt hos 4åringene
På Bamse gjennomfører vi et endringsarbeid i barnehagen. Vi har bestemt oss for å jobbe med ulikhet som verdi for fellesskapet.
Bakgrunnen er at vi jobber med en tilsynelatende homogen barnegruppe, noe som
kan gjøre trange kår for å være/gjøre ulikt. I denne omgang ønsker vi, som
personale, å reflektere sammen over bildedokumentasjon/hverdagsepisoder/artikler
og reflektere over dem i lys av begrepene ulikhet/likhet.
Ved å synliggjøre og rette kritiske blikk mot en monokulturell
barnehagepraksis, blir vi oppmerksomme på det vi tar for gitt. Vi har blant
annet problematisert hvordan «hvithet» som usynlig mal i samfunnet kommer
til syne i litteratur, medier og materialer barna omgir seg med, og hvordan man
kan stå i fare for å forstå barn ut ifra kulturelle forestillinger.
Dette gir igjen grobunn for å diskutere hvordan vi bedre kan tilrettelegge for at barn får oppleve handlingsrom til å være unike og ulike. Formålet er
at personalet gjennom refleksjon og aksjon sammen kan legge til rette for en
lydhør barnehagekultur der barn og voksne ser hverandres ulikheter som en
ressurs i fellesskapet.
Ulikhetsprosjektet vårt har utviklet seg i to paralleller;
et refleksjonsarbeid blant personale, og et handlingsrettet mot barna.
Sistnevnte handler da om å utvide barnas forståelse av seg selv som unik og
ulik, og som en av flere i en mangfoldig verden.
Det handler blant annet om å presentere litteratur, sang og
bilder som viser mangfoldige måter å være barn på, slik at det at alle er
forskjellige blir normen. Videre synliggjør vi i refleksjonssamtaler med barna
hvordan barnas ulike strategier og erfaringer er til berikelse og inspirasjon.
På den måten løfter vi frem det unike og ulike som verdifullt, og åpner for at
det er mange måter å gjøre/være på i verden.
torsdag 3. mars 2016
Planetprosjekt med 4åringene - del 2: Samarbeid om Solsystemet
4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av
januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike
fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og
sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig. Se del 1: Fantasiverdensrom
På
bamsemøter og gjennom bøker har vi forsket mer på verdensrommet og solsystemet
vårt. Noen av barna presenterte bidrag de hadde med hjemmefra: noen fine faktabøker, og
bilder av det første levende vesenet i verdensrommet, hunden Laika som vi også måtte lese litt om.
Enda
mer kunnskap og fakta fikk vi da et av barna hadde med seg brettspillet
«Planetreisen». Selve spillebrettet forestilte et flott bilde av solsystemet
med alle planetene, og barna fikk umiddelbart lyst til å lage et «ordentlig»
verdensrom med de riktige planetene plassert i riktig rekkefølge. Morgenmøtet
ble brukt til idémyldring, planlegging og enkle instruksjoner slik at samtlige
bamser hadde samme forståelse.
Aktivitet:
Solsystemet vårt
Mål:
Samarbeid og kommunikasjon, visuell trening og beregning, fargeblanding
Verktøy
og materialer: Gråpapir
Flytende akrylmaling
Glitter
(tomme) Pappkartonger
Maleruller og pensler
Ullremse
Paljetter
Arbeidsmetode:
Solsystemet ble fordelt slik at to og to barn jobbet med én planet hver. Parene
studerte spillebrettet, og ble (med litt hjelp) enige seg imellom om hvilken planet de skulle
bruke. Vi plasserte bordene slik at det til enhver tid var 4-6 arbeidsstasjoner
i aksjon. Bakgrunnen ble malt av 4 tilfeldig valgte barn. Aktiviteten ble
tilbudt over flere uker.
Instrukser:
Parene ble oppfordret til å snakke sammen og lytte til hverandre, det var
viktig at de til enhver tid var enige om avgjørelsene og at begge hadde noenlunde samme forståelse av oppgaven.
Vi
printet ut bilder av hver planet for at barna enkelt skulle kunne forske seg
fram til hvilken farge planeten deres skulle males i. De studerte bildet og fant
fargene de trengte for å kunne blande til rett nyanse. På skåler og prøveark
satte de i gang med utblanding og testing, dette var både spennende og morsomt.
En fin utforskningsaktivitet i seg selv. Innimellom fikk de litt veiledning og
assistanse fra personalet, men stort sett klarte barna seg overraskende godt på
egen hånd.
Det var veldig vellykket å jobbe i par, selv om enkelte
partnere tilsynelatende ikke hadde det beste utgangspunktet (når begge to er like
innadvendte og stille f.eks). Det virket uansett som at barna selv hadde stort utbytte av
partnerarbeid. Vi la bl.a merke til at barn som ellers kan ha store
utfordringer med fokus, jobbet intenst og lenge sammen med partner på denne
oppgaven. Kanskje ga det mer mening, motivasjon og glede å kunne sitte i
tosomhet?
En annen ting er at denne arbeidsformen ga barna gode muligheter til språktrening, argumentasjon og lyttetrening, turtaking i en dialog: det oppleves lettere for enkelte å bidra i dialog med én annen, fremfor å skulle heve røsten i samling med mange.
Et
morgenmøte ble brukt til å bli enige om hvor vi skulle henge opp solsystemet.
Alle var enige om at det beste forslaget var å henge det i garderoben over
barnas hyller, for da ville foreldrene se det med en gang og hver dag. Barna
var veldig stolte over egen innsats, og det var stor begeistring da det kom opp
på veggen!
I denne
delen av prosjektet var det samarbeid og kommunikasjon som var hovedformålene.
Aktiviteten og gjennomføringen tilrettela i stor grad for at barna måtte ta i
bruk all sin vilje og evne til samarbeid. Det var avgjørende at de kommuniserte
slik at partneren forstod og kunne komme med respons. Her trengte enkelte par
noe veiledning fra personalet. Barna fikk også øvd øye-hånd-koordinasjon, og de
fikk visuell trening gjennom å jobbe etter bilder og mal, å beregne størrelser
og fargeblanding.
Stikkord:
AntallRomForm,
Farger,
Forming,
Forskning,
KommunikasjonSpråkTekst,
KunstKulturKreativitet,
Maling,
Medvirkning,
MIDI,
NaturMiljøTeknikk,
Samarbeid,
SosialKompetanse,
Veggbilder
Lille Trille satt på hylle...
Lille trille satt på hylle.
Lille Trille ramlet ned.
Ingen mann i dette land,
Lille Trille fikse kan.
Abonner på:
Innlegg (Atom)