Larveprosjekt hos 2-åringene, del 2

Etter å funnet levende larver, lest om den Lille larven Aldrimett og gjenskapt bilder fra boka, ville vi  nå utforske litt videre. Larvene våre gikk i  dvale, så det skjer absolutt ingenting i terrariumet vårt. Men vi har sett på bilder og filmer av ekte larver, vi har lekt larver, krøpet som larver, sunget om, lært dikt og pratet mye om larver.

Vi hang opp bilder av våre larver og noen andre typer larver, og vi så at de var veldig ulike; grønne, brune, stripete, prikkete, med gult og rødt og hvitt, og hårete... Da barna skulle male i små grupper, var oppgaven: Hvordan kan en larve se ut?

Maling i primærfager i skåler og runde malesvamper ble satt frem. Barna fant ulike måter å bruke malesvampene, noen laget mange runde avtrykk, mens andre malte som med pensel, og noen gjorde begge deler.

Neste maleprosjekt var å lage sommerfugler. Maling på  halve arket, og trykk på andre siden. Senere tok vi bilde av barna hengende etter hendene, som ble til kroppen på sommerfuglen.

Det var stor begeistring både under maleprosessen, fotograferingen og det å få henge opp bildet av seg selv på sommerfuglvingene. Det er egentlig noen veldig blide fjes her, men de har blitt redigert pga personvern. Bildene ble sendt hjem etter FN-dagen, men vi hang opp kopier av dem, siden barna er så opptatt av dem. Vi snakker mye om bildene hver eneste dag.

Vulkanen

(Selve filmen finner du her)

I starten av februar begynte Maxi (førskolebarna) arbeidet med en animasjonsfilm. Vi hadde først en samling hvor vi snakket om hva animasjon er og hvordan man lager en animasjonsfilm. Vi så noen eldre filmer som tidligere førskolebarn har lagd, blant annet "Hvalen kommer". Deretter hadde vi det første redaksjonsmøtet hvor vi begynte på manuset. Alle fikk komme med innspill om hva filmen skulle handle om, og en voksen snekret dette sammen til et lite omtrentlig manus. Alle fikk med seg minst en av ideene sine i filmen. Vi hadde flere små redaksjonsmøter underveis i filmingen.

Selve animeringen ble gjort i grupper av tre og tre barn om gangen. En var filmsjef som var ansvarlig for å ta selve bildene og passe på at hender, bein og hoder ikke kom med på bildene, mens de to andre flyttet rundt på folk og fe. En økt varte mellom en time og halvannen time, alt ettersom hvor lenge barna ville. Vi hadde i alt fjorten animajonsøkter, og alle barna fikk være med tre ganger hver.



Den overordnede handlingen var at det var et par som fikk billetter til Island for å se på en vulkan. Det var grunntanken for filmen. Alt det som skjedde mellom der (og det var relativt mye) ble stort sett til på veien, mange av ideene var fra barna, og en del av de var fra den voksne.

Hver animasjonsøkt startet med et lite møte hvor vi ble enige om hva som skulle skje den økten. En voksen gjorde hovedforbredelsene med kulissene, men ofte hjalp barna til med å ordne dette. Så var det bare å sette i gang med animeringen.

I slutten av mars, etter fjorten økter og mange, mange tusen bilder kunne vi endelig anse oss som ferdige med filmingen. Filmen hadde blitt over tolv minutter lang! Den kunne helt sikkert ha blitt mye lenger, men et sted måtte vi stoppe. Vi hadde alt satt datoen for premierefesten, og vi var langt fra ferdig. For vi måtte jo legge på stemmer og lyder.

Stemmene stod selvsagt barna selv for, de som ville fikk "solostemmer" mens de som ikke ville var en del av "gruppestemmer". Lydeffekter var en mer omfattende oppgave som den voksne gjorde alene.

Selvsagt gikk førpremieren for Ekornbarna i vasken (dårlig generalprøve er jo alltid positivt for premieren) grunnet litt tekniske vanskligheter. Men etter noen svette kveldstimer kvelden før premieren løste dette seg og alt var endelig klart for stor premierefest torsdag 27.april.

Filmplakat var lagd, egenlagde invitasjoner var sendt til foreldrene i posten, popkornet var poppet, kanapeene var klare, jordbærene lå badet i boblevannet og den røde løperen var rullet ut. Dresskoden var selvsagt på plass, så både barn og foreldrene hadde pyntet seg litt ekstra denne dagen.

Før selve hovedfilmen ble barnas egne animasjonsfilmer vist. Dette er filmer barna har lagd underveis og etter at Vulkanen var ferdig, og disse filmene er lagd uten noen form for innblanding av de voksne med unntak av det tekniske. Det var filmer som "Dragefilmen", "De tre små på jakt", "Flyet", og "Sloss".

Så var det klart for hovedfilmen, og fem barn ønsket velkommen og fortalte litt om prosessen og filmen før vi snurret i gang filmen. Det vanket både applaus og godord fra foreldrene da filmen var ferdig.

Filmfesten forløp uten de alt for store skandalene (ikke som vi fikk med oss iallefall) og filmen ble godt mottatt av publikumet.

Vi tror barna sitter igjen med gode opplevelser fra et veldig fint fellesprosjekt, der de har fått nyttige erfaringer med å medvirke, delta og samarbeide. I tillegg har de bidratt til at et ferdig produkt vokste fram. Kommunikasjon, diskusjon, kompromisser og endringer har det vært hele veien, men ingen konflikter, skuffelser eller sure miner. Vi merker godt i hvor stor grad barna har utviklet seg på de ulike områdene, og hvordan de både intuitivt og ved tilrettelegging tar i bruk tilegnet og ny kompetanse.

Litt teknisk informasjon til slutt.

Vi brukte iStopMotion på iPad til selve animeringen. Dette er et veldig enkelt og godt program som barna har ingen vanskeligheter med å bruke. Vi brukte stort sett seks bilder per sekund for å få litt lengde på filmen og for å ikke animere oss i hjel. Vi animerte en og en scene og vi stod igjen med en 50-60 filmklipp til slutt.

Disse klippene lagt inn i iMovie og vi fikk en svær filmfil tilbake. For "teksteffekter", stemmer og lydeffekter brukte vi Pinnacle Studio 20.5 Ultimate som er mye mer kraftig og oversiktlig enn iMovie. Det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

Hvalen kommer

Vi har de siste årene viet Froskeklubben (førskolegrupper) i mai til diverse teknologiske oppgaver,dette har vi kalt Tekno-tirsdag/Tekno-torsdag. En av oppgavene har vært å lage animasjonsfilm med legofigurer. Tidligere har hver gruppe lagd hver sin lille film, men i år tenkte vi at vi skulle lage en litt lengre film sammen.
Da måtte vi først tromme sammen til et lite møte for litt brainstorming. Vi luftet idèer og tanker, hva filmen skulle handle om og hvem den skulle handle om. Til slutt hadde vi overflatisk plan om en film som skulle handle om barnehagen som skulle på tur til et vann hvor en stor fare lå på lur. I utgangspunktet var det en hai med i bildet, men haien vi har hatt før kunne vi ikke finne noe sted, da ble det en hval i stedet.
Så var det bare å kaste seg over oppgaven. Bakgrunner ble lagd, forgrunner ble bygget, figurer ble flyttet og bilder (ca 1250) ble tatt. Bakgrunnene var bilder som vi skrev ut på mange ark for så å lime de sammen til et stort bilde. Sanden på strandscenene var deltasand og vannet var silkepapir som var kjørt gjennom en makuleringsmaskin. Vi fant fort ut at det å flytte åtte legofigurer kom til å ta sin tid, så vi “jukset” litt ved at vi plasserte de seks “barna” på en liten legoplate i byscenene. Det sparte oss for mye tid!
 
Vi brukte fire tirsdager til filmen, hver av de tre faste gruppene våre hadde en animasjonsdag hver hver pluss at vi kjørte et lite oppsamlingsheat for de som hadde vært borte. På hver gruppe var det en person som var “filmsjef”, den hadde i oppgave å ta bildene og passe på at det ikke kom hender eller andre kroppsdeler med i bildene. To – tre andre hadde i oppgave å flytte figurene. De “overflødige” plundret litt for seg selv på gulvet. Vi rullerte på oppgavene, så alle som ville fikk være filmsjef.

 

 

Vi brukte mange forskjellige programmer til å lage filmen, vi brukte først iPad og appen iStopmotion til å ta bildene og til å lage videofiler med. Deretter la vi klippene inn på en PC og jobbet videre i Pinnacle Studio (videoredigeringsprogram). Vi brukte Audacity til å ta opp stemmene som vi la inn Pinnacle. De fleste lydeffektene lå inne i programmet.
   
Filmen er et produkt av samarbeid mellom barn og den voksne, barna hadde mange idéer og innspill og den voksne kom med noen forslag til handlingen for å krydre og forlenge filmen. Selve bildetaking og flytting stod barna nesten 100% for. Stemme- og lydeffekter var også et samarbed mellom barna og den voksne. Selve animeringen gikk veldig greit, men tålmodigheten sank litt på slutten av øktene, ikke så veldig rart etter halvannen time med å flytte figurer en centimeter om gangen.

Skygger på veggen

2-3 åringene har fått en overhead prosjektor og den fikk vi på stjerne lov å låne. Med inspirasjon fra hva vi hadde sett ekorna gjøre med skygger, satte vi opp overheaden og gikk i gang med å legge forskjellige gjenstander på overheaden. Barna samlet seg rundt og prøvde mange forskjellige gjenstander, stener, skumfigurer, blonder, perler osv. Det var moro å se hvordan noen av barna kastet på masse og var tydelig opptatt av mengde, mens andre plukket alt av. Andre la på en og en ting og så på veggen hvordan skyggen ble. De brukte mange forskjellige metoder og lærte nye av å se på hverandre.

Det var interessant og se hvor lang tid og hvor vanskelig det var for mange av 1-2 åringene å forstå og se at det som skjedde på overheaden også skjedde på veggen. Men etter en stund og med litt forklaringer, begynte de fleste og se at om de la på nye gjenstander eller flyttet på ting, endret det på veggen seg. Som ekorna måtte vi også se på skyggene våre. Barna stilte seg opp en etter en og vi fikk tatt skyggebilder. Etter å ha printeren ut alle bildene satte vi oss ned sammen med barna og så på bildene,og alle barna kjente igjen hverandre ut i fra skyggebildene.

Skyggebilder

Vi (2-3-åringene) fikk oss ny overhead i forrige uke, og nå har vi forsket litt videre med den. I dag så vi at vi fikk veldig skarpe skygger hvis vi sto foran lerretet. Dermed kom idéen med å lage skyggebilder, og resultatet ble slik:

Prosessen: hvert barn sto sidelengs rett foran lerretet, voksen tok bilde av skyggen. Bildene ble redigert med beskjæring og mer kontrast. 

Barna valgte seg en ramme og pyntet med paljetter, glitter og oppklipte cd-plater. Alt var veldig lystbetont, og vi fikk laget alle disse på én dag.

Froskene på animasjonsverksted

Sist uke var froskene på Filmens hus for å lage animasjon. Vi delte gruppen i to slik at det var ti barn samtidig, den ene gjengen gikk på onsdag mens den siste gjengen var der på torsdag.

På Filmens hus fikk vi tilgang på animasjonskasser som vi skulle bruke til å lage film med. Vi delte barna i tre grupper og de fikk i oppgave å lage hver sin lille film om følelser. Før lunsj måtte de lage hver sin figur som vi skulle animere med etter lunsj.

På hver kasse var det en som flyttet figuren men en annen måtte være filmsjef hvis oppgaver var å ta bildene, passe på at hender og slikt ikke kom med på bildet og at figurene ikke ble flyttet for mye. Da filmene var ferdig måtte vi lydsette de, både med egne stemmer, lydeffekter og musikk.

Vi brukte iPad til alt, vi brukte appen “iStopmotion” til selve animeringen og iMovie til lydsetting.

Resultatet av all jobbingen ser du under:

Kroppen

Småbarna (1-2år) har denne vinteren om temaet "kroppen". Barna var veldig opptatt av å navngi og peke på de forskjellige kroppsdelene og sanger som hadde med kroppen å gjøre var veldig populære. Derfor bestemte vi oss for å fortsette dette og kanskje ta det noen skritt videre.

Vi startet med å rydde avdelingen og ta vekk mye av lekene barna var gått litt lei, eller som vi så de ikke var interessert i. Isteden ryddet vi frem alle dokkene vi hadde og store puter og madrasser vi kunne lage hinderløyper el. med, for å utfordre kroppen grovmotorisk. 

Vi  startet med å fokusere på ansiktet, da vi så at det var det barna var mest opptatt av. Så vi tok bilder av alle barnas ansikt, prosessen med å ta bildene synes barna var artig, da de hele tiden ville se seg selv og være med å bestemme hvordan vi skulle ta bilde av de andre barna.  Deretter delte vi bildene i tre deler, øyne, nese og munn. Så hang vi de opp på veggen i barnas høyde slik at de kunne gå å se på seg selv og de andre barna. Det var stor stas når bildene ble hengt opp og moro å se om de kjente igjen seg selv og de andre barna. 

Mange av barna synes det var vanskelig å finne bildet av seg selv, og vi kunne se at det var øynene som var det mest igjenkjennbare. Men etter å ha snakket litt sammen og sammen med en voksen husket barna hvilke bilde som var sitt, og det var stas å peke og ta på og ikke minst vise foreldrene når de kom for å hente.

Juletre hos fire-og femåringene

                                                   Juletre, 2013

Digitale fortellinger med iPad, vi tegner, redigerer bilder og lager bøker

Minikurs med et par av Månevoksne. Digitale fortellinger med  appene: DrawingPad, Repix og Book Creator 

Prosjektblogg, digital praksis i barnehagen. 

App-tips

 

Moro med kaleidoskop-foto

Da 2-åringene lekte med plastelina, skulle det tas bilder med iPad for å dokumentere prosessen. Men barna ble så nysgjerrige på selve iPaden og ville se. Da tok vi i bruk PhotoBooth og lekte oss litt med kameraet vendt mot fotografen. Barna tok bilder av plastelinaklumper....

 ..... av seg selv....

 ...og av kosedyr.

Etterpå så vi igjennom bildene i samlingsstund og forsøkte å gjenkjenne hvem som var på bildene. Alle bildene ble printet ut og hengt opp på veggen.

Bilderedigering via storskjerm

 

Da vi var på tur med fireåringene på tirsdag hadde vi med iPader og kamera, barna fotograferte høstløv og annet av interesse. Vi så på endringen i naturen. Vi kobla iPaden opp til prosjektor og så på bildene på lerret. Vi så gjennom alle bildene barna hadde tatt. Deretter åpnet vi en bilderedigeringsapp, You Doodle, hvor vi kunne legge på ulike filtre, det var ganske artig altså. Bildene fikk så mange ulike uttrykk. Etter samling delte vi oss opp i grupper og gjorde litt forskjellig. En gruppe fortsatte med bilderedigering, da på iPad.

Naturen i endring

Hva ser vi, hvilke farger, hvilke former? Hva har skjedd med bladene? Fireåringene er på tur og ser på endringene i naturen. Barna tok mange fargerike og fantastiske bilder som vi skal bruke videre utover høsten. I dag var veien målet, ikke destinasjonen. Men barna ble alt annet enn skuffet da de oppdaget at destinasjonen var den lokale lekeplassen. Der spiste vi pastasalat og lekte. En fantastisk flott dag med fantastisk flotte barn.

Lek med PhotoBooth og prosjektor

Før sommeren koblet vi iPaden direkte til prosjektor og 2-3-åringene fikk leke med fotoappen Photo Booth Her er flere morsomme varianter man kan forske med, som kaleidoskop, lystunnel, speilvendt bilde, "varmekamera", negativ, vri og dra mm.  Det var stas å kunne se seg selv "live" på stort lerret. Speilvendt dobbeltbilde ble firedobbelt på lerretet - morsomt!

Insekter og fotografering

 

Vi er så heldig at vi har besøk av mange humler om dagen. De er lette å se på da de bare surrer rundt og er opptatt med sitt. I går observerte noen av barna at noen av humlene var ulike. Vi hentet to iPader, barna tok bilder, filmet og vi søkte opp informasjon om humler på internett.

Vi fant ut at det er 35 forskjellige humlearter i Norge. Grunnen til at vi sier at humlene brenner er at det er slik det føles om de stikker. Men de har brådd slik som bier, men de har ikke mothake slik biene har. Biene dør om de stikker, da blir brådden stående igjen. Det skjer ikke om humla stikker. Men humla er ikke spesielt hissig. Av og til kan den brumme litt høyere om de er i bolet sitt og føler seg truet, men de fleste humlearter er nokså fredelige. Vi fant ut av dette, og en del mer på Artsdatabanken.Vi lagde så noen fotomontager med bildene de tok.

 

Barna fotograferer og vasker

Barna leker seg med Poto Booth appen på iPad, der er det flere filter de kan ta i bruk. Det startet med at Måne sine stoler ble satt ut til rundvask, det synes barna var gøy og fikk være med. Det er viktig å holde det reint.

Så tok vi bilder og det synes også barna var gøy, dermed fikk de ta bilder også.

Animasjon med lego

(Litt teknisk info helt nederst i innlegget)

I går fortsatte vi med Tekno-torsdag (dog på en mandag) for Froskene. Den ene gruppen jobbet med animasjon. Vi skulle animere med lego. Planen var å først bygge et hus kloss for kloss, for deretter lage en liten filmsnutt med huset.

Det var fire stykker på gruppen, og barna byttet på å være bildesjef og animatører. Den som tok bildene måtte passe på at det ikke var noen hender med i bildet, og at man bare tok ett bilde. Det var nemlig lett å komme borti knappen to ganger.

Etter litt over 200 bilder så vi oss fornøyde. Da var det bare å legge bildene inn i et program for å lage selve filmen og legge på noen tøffe lydeffekter. Resultatet ble som følger: (Bør selvsagt sees i HD)

Litt teknisk info. Vi brukte et Canon 550D speilrefleks til bildene, dette stod selvsagt på et stativ. Kameraet var koblet til en datamaskin med USB-kabel for å kunne bli styrt fra datamaskinen ved hjelp av EOS Utility, et program som følger med Canon-kameraer. Da alle bildene var tatt, la vi de inn i Pinnacle Studio 12, i utgangspunktet et videoredigeringsprogram, men det funker bra til bilder også. For å få litt lengde på filmen brukte vi 6 bilder i sekundet. Så la vi på lydeffekter og diverse annet finpuss før vi lagde en AVI-fil av filmen.