Leire prosjekt

Leire prosjekt Våren 2019

Dette er en fortelling om en gruppe barn, 4 og 5 år gamle og deres møte med leire. De ble kjent med leiren, utforsket og formet. Figurer og dyr ble en fantastisk og flott utstilling rett før sommeren. Først nå, et år seinere har vi voksne klart å oppsummere sortere og samle dokumentasjonen. 

Den tørre leiren er knust med hammer. Vannet er hellet i karet og det har stått over natten. Neste dag er det spennende og deilig å putte hendene nedi. En taktil møteplass.

I løpet av våren har Safirbarna blitt godt kjent med leire. De begynte «fra scratch» med å utforske den harde leiren, dele den i mindre biter, for så å finne ut teknikken for å få leiren myk, deilig og  formbar.

En voksen introduserte leiren en helt vanlig formiddag midt på gulvet i lekerommet. Hun snakket, viste, inspirerte og lot barna utforske. I løpet av formiddagen var de fleste av barna innom det spontant utformede leireverkstedet. Det som skjedde morgenen etter var magisk. Etter frokost samlet seg noen barn rundt boksen med leire. De fortsatte å utforske, bruke kunnskapene de hadde tilegnet seg fra dagen før og fikk helt på egen hånd i stand et kreativt flyt. De fant løsninger og fikk til forming av leiren.

Vi voksne lurte egentlig på hva som skjedde, så dette måtte vi bruke et avdelingsmøte på å reflektere rundt. Vi landet i å være fornøyde med oss selv, stolte over barna og trygge i pedagogikken og verdiene våre. Vi tror at vi har klart å skape et «rom» der barna er respektert, tas på alvor og medvirker på høy nivå. De er deltakere! Rammene er tydelige, barna vet hva som er innenfor og hva vi forventer. De vet også at da er mulighetene uendelige. De får lov til å være selvstendige, la kreativiteten blomstre, utforske, prøve, undersøke og leve med hele seg selv i sin barnehage. Boksen full av leire, leirkladd og vann, hadde uten egentlig pedagogisk tanke, blitt stående fra dagen før. Barna viste nysgjerrighet, ro, løsnings fokus, orden og mestring da de fortsatte arbeidet med leiren. Ingen voksen «blandet» seg oppi, det ble flere og flere barn, leirfigurer ble skapt og plassert ut i konstruksjons- og lekemiljøer.

Så fortsatte arbeidet med leire de neste dagene og barna fikk veiledning og undervisning i hvordan håndtere dette materiale.

Leiren formes. Barna lar seg inspirere av alt som er omkring dem.

Hver form har sin historie og uttrykk.

De integreres i lekemiljøet.

 En mus. Den vil være med og leke.           Kameler og sebraer. De er to familier. De er på vandring.

                                          Pappa sebraen.                    Møteplass med leire midt i lekemiljøet.

                                   Veiledning.                                  Hender og leire.

Redskapet til å lage merker i leiren er her en fargeblyant.

En hard kompakt leirblokk. 

Det er 100 måter å bruke en hard leireblokk på.

Barna kobler inn andre elementer, dette er helt naturlig.

Når den store leirblokken skulle deles i mindre biter så krevde det flere styrker: hjerne, muskler, kreativitet og ikke minst samarbeid. Flere av barna interesserte seg veldig for det ene barnet som hadde hentet verktøy og målbevisst arbeidet med den harde blokken. De satte seg på behørig avstand (brekkjernet er stort og tungt) og snakket med det arbeidende barnet. De snakket også med hverandre om mønster i leiren, resultatet arbeideren fikk til, teknikken hans, hva leiren skulle brukes til og mye annet. En fantastisk stund med læring i fellesskap, deling og inspirasjon helt på barnas premisser, deres initiativ og i deres form.

Keramikkovnen får vi låne på folkehøyskolen som ligger i nærheten. Figurene settes forsiktig ned i ovnen. Figurene er brent og vi må bruke varmehansker for å tømme ovnen.

                         Vi kjenner på den varme ovnen.          Figurene er pakket inn i silkepapir. Vi går rolig                                                                          tilbake til barnehagen og videre arbeid.

Enhjørningen får farger og et glitrende horn.Vannfaste farger.

Utstilling! Dette ble en lekeplass, med fortellinger og flere scenario. Alle barna er involverte og fortsetter med historiene sine. Vi laget utstillingen i god tid, før vi inviterte foreldrene og familie til å oppleve.

En drage i papp får sin naturlige plass, bak dragen er det en sort vokter. Den passer på drage hulen som ligger bak.

                En sebrafamilie.                                                          Det er en skilpadde. Den liker å bade. 

                                                                                                     Den har spist opp sjø gresset.

Et stoff som ble gitt oss, mens vi holdt på, ble en fin himmel og barna ville lage sommerfugler.

Det store i det lille. Alt henger sammen. Fugl og fisk. Vi er en del av jorden. Det lille i det store.

  

Barna forteller om sine figurer. En av de voksne skriver et dikt om utstillingen.

Julehilsen fra 2-åringene i Myrertoppen

Grafisk trykk med fotocollage og klistremerker. Vi malte først på glassplate, og trykker arket på platen etterpå.

Syltetøylokk blir ble fin juletrepynt sammen med pappmasjé og kongler.

Julekalenderen førte til god skjeggvekst på nissen. 

God jul!

Larveprosjekt hos 2-åringene, del 2

Etter å funnet levende larver, lest om den Lille larven Aldrimett og gjenskapt bilder fra boka, ville vi  nå utforske litt videre. Larvene våre gikk i  dvale, så det skjer absolutt ingenting i terrariumet vårt. Men vi har sett på bilder og filmer av ekte larver, vi har lekt larver, krøpet som larver, sunget om, lært dikt og pratet mye om larver.

Vi hang opp bilder av våre larver og noen andre typer larver, og vi så at de var veldig ulike; grønne, brune, stripete, prikkete, med gult og rødt og hvitt, og hårete... Da barna skulle male i små grupper, var oppgaven: Hvordan kan en larve se ut?

Maling i primærfager i skåler og runde malesvamper ble satt frem. Barna fant ulike måter å bruke malesvampene, noen laget mange runde avtrykk, mens andre malte som med pensel, og noen gjorde begge deler.

Neste maleprosjekt var å lage sommerfugler. Maling på  halve arket, og trykk på andre siden. Senere tok vi bilde av barna hengende etter hendene, som ble til kroppen på sommerfuglen.

Det var stor begeistring både under maleprosessen, fotograferingen og det å få henge opp bildet av seg selv på sommerfuglvingene. Det er egentlig noen veldig blide fjes her, men de har blitt redigert pga personvern. Bildene ble sendt hjem etter FN-dagen, men vi hang opp kopier av dem, siden barna er så opptatt av dem. Vi snakker mye om bildene hver eneste dag.

5-6-åringenes keramikkskulpturer

Ekornene har hatt onsdagsgrupper i hele år, hvor de har forsøkt seg på ulike aktiviteter. I løpet av våren laget gruppene animasjonsfilm, og parallelt med det, laget barna keramikkfigurer. Vi er så heldige å ha en keramiker på huset, og vi fikk låne henne til dette prosjektet.

Den første gruppen startet med å gjøre tørket leire til ny, smidig leire. Barna fikk oppleve hele prosessen: den harde leira, så fikk de knuse leira med hammere, før vann ble tilført og deigen ble knadd. De holdt på til leira ble fin å jobbe med, ikke klissete, men god og plastisk. De snakket om hvor leire kommer fra og hvor vi finner den.

Oppgaven var å lage et menneske som står. En forskjell på mennesker og dyr, er at menneskekroppen er vertikal, mens dyrenes kropp er horisontal. Hvordan er proporsjonene på mennesker? Lengde på armer og bein, størrelse på hode, lengde på kroppen.

Uttrykkene og karakterene kom nærmest av seg selv underveis. Barna ble støttet i å holde fokus og å gjøre så godt de kan.

Det ble mange ulike former og figurer. Skulpturene sto til tørk i vinduet før de ble brent på 1000 grader i keramikkovnen på Rønningen folkehøyskole.

Deretter skulle de males. Her fikk barna først i oppgave å blande en farge til huden. Hvilke farger trengs da? Er du fornøyd med fargen nå? Hvor skal det være hud? Deretter ble det blandet farger til klærne. Føttene, skal de ha sko? Hvilken farge skal skoene ha? De ulike klesplaggene fikk ulike farger.

Skulpturene ble ferdige, og klare til utstilling på sommeravslutningen.

Barna var ivrig med på å arrangere utstillingen. Utstillingen ble stadig endret mens historier ble diktet rundt figurene.