En toåring kommer stolt inn på Tumlerommet med en lekesymaskin han har fått låne fra et annet rom. En annen toåring oppdager straks den gjeve gjenstanden og begynner å gå etter symaskingutten. Jeg oppfordrer ham til å spørre om å få være med på leken. "Kan jeg være med? Kan jeg være med?", spør han håpefullt. Symaskingutten setter seg omsider ned. Den håpefulle og en gutt til får lov å røre, men ikke for mye.
Når den håpefulle blir for ivrig, setter symaskingutten av gårde med hendene fulle. Den håpefulle etter. Jeg oppfordrer ham til å spørre om å få låne den. Han får et nei. "Spør om å få låne etterpå", sier jeg. Han spør og symaskingutten nikker. Etter en liten stund er symaskingutten ferdig, og den håpefulle får endelig herligheten for seg selv.
Når den håpefulle blir for ivrig, setter symaskingutten av gårde med hendene fulle. Den håpefulle etter. Jeg oppfordrer ham til å spørre om å få låne den. Han får et nei. "Spør om å få låne etterpå", sier jeg. Han spør og symaskingutten nikker. Etter en liten stund er symaskingutten ferdig, og den håpefulle får endelig herligheten for seg selv.
He he, tror jeg kjenner den håpefulle;-)
SvarSlettGlad for at dere tar dere tid til å 'hjelpe' de små i situasjoner som dette. Kan jo bli en konflikt, men med litt veilednimg, så går alt så fint!:-)
Ja, det er goingen din. Det er utrolig hvor mottakelige og samarbeidsvillige barna kan være. Veldig moro!
SvarSlett