Lek i skogen

Da 3-åringene kom til Langsetløkka i dag lå det noen hauger med småbjørk oppå et berg.

Kaptein Sabeltann, Langemann og deres menn setter straks i gang med å få alle trærne ut i "vannet". De prater med skumle stemmer mens de samarbeider om å få jobben gjort. "Denne er tung!!!" "Den sitter fast", og kameratene løper til for å hjelpe.

 At sjørøvere kan samarbeide er helt sikkert!

 Ut i vannet med den!

 En sjørøver sitter og beundrer resultatet av alt strevet.

Litt bortenfor står noen og grille grønne pølser:

"Her er det mer!"

Småkryp, kilde til lek og gode opplevelser

Tre barn sitter opptatt over et lite trillebår, de er veldig oppspilt og plutselig roper de "Hvem vil komme å se tusenbein, hvem vil komme å se tusenbein?"

"Se, et tusenbein! Ikke bare ett men tre. De er venner, de heter Rapunsel, Charlotte og Lisa. Nå klatrer Rapunsel over Lisa og der klatrer Lisa under Charlotte. Vi ser hvem som er hvem, Lisa er kort, Charlotte er lang mens Rapuntsel er lengst"

"De har egentlig ikke tusen bein, de bare heter tusenbein".

Barna fortsetter med tusenbeina, nå skal Lisa, Charlotte og Rapunsel spise og sove. Barna diskuterer hva tusenbein egentlig spiser...

"Jeg skal skrive en tale men jeg kan ikke skrive".

Seksåring: "Jeg skal skrive en tale, men jeg kan ikke skrive". 

Voksen: "For en god idé, men kan du tegne det du skal si. Så kan vi skrive det sammen når jeg kommer tilbake?"

Seksåring: "Det kan jeg, det var lurt".

Da den voksne har fått unna de tingene som kom i veien og kommer tilbake har seksåringen tegnet sin tale og fått hjelp av den annen voksen.

Den voksne som kom tilbake ser resultatet og snakker med barnet som er riktig så fornøyd med opplegget. Deretter heftes arkene sammen og henges på plassen. Så blir barn og voksne enig om at det kan være artig å legge det ut på bloggen også, for da er det mulig for besteforeldre å se. Talen blir tatt bilde av, lagt inn i StoryKit og sendt på e-post til foreldrene. 

Bildene her er skjermdumper fra StoryKit, laget på iPhonen, deretter har vi lagt de inn i Comic Strip av praktiske årsaker. 

 Så er det jo artig å fortelle og vise til kameratene hva man har gjort...

Beundrende fireåring:

 "Å skrive er jammen praktisk, men man kan fortelle med tegninger også". 

Knertene i reptilparken

Kayman

Hvert år på vårparten drar vi av sted med Knertene til Reptilparken nede i byen, i år var intet unntak. (Besøket i 2010, besøket 2011) På tirsdag dro vi av sted med 14 Knerter på bytur. Vi tok først bussen til Storo, deretter T-banen til Stortingen. Herfra gikk vi til St. Olavsgate 2 hvor Reptilparken ligger.

Klar til avgang

Inne fra Reptilparken:

De De som ville hadde muligheten til å klappe/holde en slange, en Ballpyton. Det ble ganske så skummelt (men ufarlig) da slangen ålet seg cenimetre unna fjeset på et av barna…

 
                                                                            En liten matbit ved hovedbiblioteket før vi dro hjem

                     Is til dessert                                                              På vei hjem igjen

Bilder av noen av reptilene vi så på:

En bitteliten skilpadde                                                     Grønn iguan

Bambussnok                                       Silkeapen Thomas eller Harald

Kamelon                                    Rødhalet Racer

Tarantell                                                    En frosk av noe slag

En øgle av noe slag                                                         Skjeggagam

En slange av noe slag.

Arapapegøyen Junior

Teknolek og matte

Det kommer en ny oppgave opp på skjermen, barnet tar en rask titt og sier:

 Femåringen: "Det blir sytten".

Voksen: "Hvordan visste du det så kjapt?"

Femåringen: "Fordi da bruker jeg opp en så jeg får ti og da er det syv igjen". 

Barnet tar en fra åtteren, da er det en syver igjen der. Så legges eneren til nieren slik at det blir en tier. Konklusjonen er sytten. Nokså avansert men samtidig en strategi som gjør det lettere og legge sammen større tall. Noen barn er glade i tall og liker å leke med tall, så da forsøker vi å imøtekomme det. Mens for andre kan praktiskmatte (Mer HER) være utfordrende nok når det kommer til mer enn telling. Tall og matematiske begreper rommer et vidt spenn for barnehagebarna.

I barnehagen ønsker vi å tilpasse praksisen og tilnærmingen til de ungene vi har foran oss. Det skaper økt trygghet, trivsel og bidrar til kreativt læringsmiljø. Det er mye omsorg i en slik tilnærming.

Barnehagegruppens kvalitetspris

Måne har med prosjektet Maur vunnet Barnehagegruppens egen kvalitetspris:

Forord
Dette prosjektet involverte alle voksne (8stk) og barn (35stk) på Månebasen. Den første delen varte  over fem måneder, med stor interesse og et pågående engasjement. Så virket det som det var i ferdig med å komme til en naturlig avslutting, slik vi voksne så det.

Men det var ikke i samsvar med det barna tenkte, barna kom  innpå prosjektet og maur gjennom lek og elementer de fant. Dessuten tok interessen for maurene seg litt opp igjen på høsten. Fremdeles er barna opptatt av det gjennomførte prosjektet og produktene de har laget. Dette er tilgjengelig for dem gjennom dokumentasjon på blogg. Nå er det vår og ett år siden prosjektet startet, maur er mange barn opptatt av på denne tiden, det ligger i naturens gang.


Hvor veien går videre får vi se etterhvert. Men om litt skal en gruppe barn og voksne ta med seg noen selvlagde maur som hører til og besøke bildet som henger på kontorene på Lørenskog.


1. Innledning til prosjektet

På denne siden har vi samlet linker inn til de ulike blogginnleggene som er relatert til det som ble Måne sitt store Maurprosjekt våren 2011. Denne innlegget er opprettet som bidrag til konkurransen om å vise målrettet arbeid inspirert av Reggio Emilia og vise tanker om prosjektarbeid i barnehagen.

Gjennom linker ønsker vi å visualisere mangfoldet, aktivitetene, Rammeplanens fagområder og refleksjonen som er en del av dette prosjektet. Det er hverdagaktiviteter og større kunstprosjekter, det er lek med ulike materialer, verktøy og opplevelser trekt inn i utforsking og lek.

Linkene kommer kronologisk og blir veivisere i vårt digitale galleri som er rammeverket for vår dokumentasjon og måten vi jobber på.

Underveis i prosjektet har vi dokumentert små og store begivenheter. Når vi dokumenterer er en av målsettingene med barnehagebloggen at vi ansatte er bevisst vår definisjonsmakt. Vi ønsker å knytte deler av vår virksomhet opp til Rammeplanen og de fagområder som er aktuelle i de ulike aktivitetene samtidig ønsker vi å ha et bevisst forhold til at det handler om våre refleksjoner. Vi har brukt deler av dokumentasjonen sammen med barna og barna har også bidratt i å skapt deler av den.

Barna har brukt erfaringer og inspirasjon fra opplevelsene rundt maur og maurenes levesett og uttrykt det gjennom å skape med ulike materialer og verktøy.


I fellesskap, barn og voksne, har vi skapt og brukt denne dokumentasjon. Dokumentasjonen har også blitt brukt av foreldre, både sammen med barna men også som pauseunderholdning på jobben.

Når det kommer til kriteriet i oppgaveteksten som krever at vi skal dokumentere en forvandlingsprosess som har gitt oss og barna ny innsikt så opplever vi det noe utfordrerne å redegjøre for dette. Hvordan dokumenter vi ny innsikt?

Hva barn faktisk lærer og bærer med seg lar seg vanskelig måle i en slik sammenheng. Prosjektet startet hos barna, barna har dratt det videre, vi voksne har bidratt med innspill og tidvis fokus og nye muligheter. Barna oppsøkt informasjon, de har forsket og undersøkt ute i naturen og de har vært i mangfoldige kreative prosesser med ulike materialer og verktøy. Vi mener at i de prosessene har det skjedd mye læring og utvikling da barna selv er eiere av sine små og store aktiviteter som tilsammen har blitt dette prosjektet.

De konkrete situasjonene, observasjonene, leken, den åpenbare nysgjerrigheten, kreativiteten, refleksjonen underveis og bruken av dokumentasjonen gjennom barnehagebloggen kan visualisere handlinger, kreativ utfoldelse lek og glede.

Av og til kan vi oppleve å få en fornemmelse av at barna har knekt noen koder, fått med seg sammenhenger og lært veldig mye mens andre ganger kan vi oppleve at det vi trodde var ny læring er automatiserte begreper. Men dette er sjeldent målbart, ei ønsker vi å jobbe slik i barnehagen.

Hva som skjer i de enkelte menneskene lar seg vanskelig dokumentere. Forsøker vi å definerer barnas prosesser opp mot fagområder og læring kommer definisjonmakten inn som en faktor som kan bidra til feilvurderinger. Dette er vanskelige prosesser for voksne men vi mener at vi fint kan jobbe faglig og Rammeplanforankret om vårt fokus handler om de faglige mulighetene i situasjonen uten å definere hva av forvandlingsprosesser og ny innsikt som foregår hos barna.


2. Vi finner en maur inne

Vi holder på med påskeaktiviteter og alle kjenner at nå har våren kommet. Så hører vi noen begeistrede barn stimle seg litt sammen i garderoben, så plutselig er det litt stille før summingen tar seg opp igjen. Noen av oss voksne undersøker hva som er i gang.

Barna har funnet en maur, en sprell levende liten maur inne i barnehagen. Noen voksne kommer begeistret til mens andre tenker i sitt stillesinn, maur inne? Hva slags maur er det, er det mange og gjør den skade?

Barna er så forsiktige med den lille mauren, mange av dem undersøker den nøye, begeistringen og interessen vokser.

3. Prosjektet er i gang

Fireåringene skal ha samling om samarbeid, det hadde vi rett før påske også i tillegg har vi holdt på litt med ansiktsuttrykk. For hvordan ser vi ut når vi er sinte? Vi nærmet oss disse tingene på litt ulik måte, men noen laminerte påskeegg ble veldig populære mens vi holdt på. Så eggene som ble brukt i påske-lek fikk en ny funksjon:

Link 1: Fra påskeegg til maur

Første samling etter mauroppdagelsen. Barna er veldig inspirert og alle tegner tegninger av maur. Tegningene festes til gulv og vegger på basen.

 Link 2: Vi finner maur i skogen

Barna er inspirert av maurene og leker i skogen, de bygger og samarbeider. 

Link 3: En hjemmelaga maur i barnehagen skaper interesse

 Da barna fant en hjemmlaget maur i barnahagen dukket det opp endel spørsmål.

Link 4: Maur som inspirasjon

 Barna er inspirert og noen viser det gjennom digitale verktøy, tegning

Link 5: Digital fortelling om maur

  Barna er inspirert og noen viser det gjennom digitale verktøy, digitl fortelling

Link 6: Vi leter etter informasjon

Denne dagen er det flere ting vi holder på med, men mange vil vite mer om maur så vi bruker internett og bøker for å finne ut mer om maur.

 Link 7: Vi leker maur inne

 Samarbeid og maur hører sammen, her lekes det med både barn og voksne

Link 8: Maurinteressen eskalerer, veggbilde av maurtua og selvlagde maur

Denne linken fører til et oppsummeringsinnlegg hvor alle informasjon fra prosjektet ble samlet på det nærmet seg slutten i sommer. Ny informasjon har blitt lagt til i det innlegget da barna ikke var helt ferdig lell.

Link 9: Bilder i slideshow fra maurbildet 

Barn og voksne har tatt bilder av tua og maurene

 Link 10: Prosjektet gikk mot avslutting, men...
 

En hylle under bilde kommer på plass da barna har et ønske om å leke mere med maur og det de har laget

 
Link 11: Stop motion Animasjon, maurbilde og selvlagde maur brukes som kulisser og rekvisitter

 Barna leker med datamaskin og speilreflekskamera, vi setter alt sammen til fimen i linken over.

Link 12: Film fra prosessen

Litt fra hvordan vi lekte oss med datamaskin og speilreflekskamera

Link 13: Animasjon på iPad, del en

Link 14: Animasjon på iPad, del to

iPad som kreativt verktøy, barna er fremdeles opptatt av maur og vi snakker sammen og dette før de går i gang og lager film 

Link 15: Film fra prosessen "Fra konsument til produsent"

I denne filmen er det også med annen digital lek da den er brukt i den spesiell dokumentasjonssammenheng sammen med barna 

Link 16: Noen av barna laget også digitale fortellinginger

Noen av basens barn lekte seg på iPhone og iPad, maur var inspirasjon for enkelte da fortellinger skulle lages. En av fortellingene ser dere i linken over. Digitale fortellinger blir brukt på ulike måter, noen barn har presentert sin fortelling for gruppa.

 Link 17: Barna har sett egne og andres kreative produksjon på storskjerm

Vi har også brukt datamaskin og iPad til dette formålet og reflektert litt underveis.

Link 18: Maurprosjektete avsluttes eller går det inn i ny fase, tar vi opp tråden fra i fjor?

 
Bildet er nå gitt til kontoret og våren er igjen i anmarsj. Vi skal på besøk på kontoret og henge opp de tredimensjonale maurene. Så hvem vet når dette prosjektet egentlig stopper..

Barna leter igjen etter liv i maurtuene. De vil lære å kjenne naturen, de undersøker og spør. De vil oppleve selv. Kanskje spørsmålene kommer igjen. Hvordan lever mauren? Hvordan ser en maur ut egentlig? Hvor mange maur er det i en maurtue? Kan maur spises? Denne gangen vil kanskje barna gå dypere.

Maur er et aktuelt og tilgjengelig tema for barn og voksne. Hvem vet, kanskje det dukker opp som tema i et stort prosjekt igjen? Eller larver og sommerfugler, det var også stas i fjor...


4. Oppsummering

Utgangspunktet var en liten maur inne i barnehagen og det endte i et stort prosjekt som involverte alle barne og de voksne på basen.  Gjennom alle prosessene har barna og de voksene bidratt og deltatt så Maurprosjektet ble til et helhetlig prosjekt med alt fra herlige naturopplevelser ved maurtua i skogen, flygemaur i barnehagen, informasjonsinnhenting i bøker og på nett, lek, kreativ utfoldelse i alle mulige varianter og med digitale verktøy.  Vårt fokus på kreativ bruk av digitale verktøy og Fra konsument til produsent gav barna nye kreative muligheter og bidro til mer mangfold. Barna har mange språk og i dette prosjektet har vi utforsket mange av dem sammen.