Selvstendighet og empati

I barnehagen er vi del av en gruppe, i denne gruppen er det individer som skal bli sett, hørt, løftet frem for den de er. Vi skal ta hensyn når vi ser det er nødvendig, vi skal gi det ekstra dytte når vi ser det er nødvendig og vi skal passe på at de ser hverandre og sin plass som en viktig del av en større helhet. Vi ønsker at barna skal bli bidragsytere som ser når andre trenger hjelp og forstår verdien i å være der for hverandre. Vi ser daglig sympatiske barn som bidrar i gruppa, vi ser at de gir hverandre den lille støtten som skal til for at andre barn kan klare resten selv.

Men vi ser også at det er viktig at vi som voksne i barnehagen har dette fokuset og løfter det frem.

Det er ikke alltid slike ting kommer av seg selv, derfor er det viktig å jobbe med holdninger. På Måne (4-6år) jobber vi bevisst mot at barna skal bli mest mulig selvhjulpne, å "klare selv" og strekke seg for å oppnå ulike mål, mener vi er viktig. Det er viktig at vi voksne bidrar når vi ser det er nødvendig, men er vi for kjapt ute med hjelpen får ikke barna like mye å strekke seg mot og det er å frarøve dem verdifull erfaring.

Så må vi voksne som jobber med fire-fem-og seksåringene lese an situasjonen, gruppa og de enkelte barn når mer voksenstøtte og hjelp er på sin plass. Det er også viktig at de andre barna kan få trå til. Barna trenger å oppleve noen utfordringer, litt motgang, mye mestring og at vi vokse ser dem og viser at vi bryr oss om den uavhengig av hva de presterer. Vi må vise at det det er rom for å gjøre feil, forsøke å rette opp de feilene og så gå videre.

Vi arbeider mye med etikk i relasjonene, i relasjonen barn-barn og barn-voksen. Dette foregår hele dagen enten det er rundt bordet, i garderoben, i leken, i aktivitetene, på tur osv.