Mobbing og godt sosialt barnehagemiljø

Dette var temaet på foreldremøtet hos 2- og  3-åringene i høst. Her er en oppsummering av hva vi snakket om:

Det er en høring nå om forslag til endringer i barnehageloven som omhandler det sosiale barnehagemiljøet. En av paragrafene er foreslått å se slik ut:

§ 20 Nulltoleranse og plikt til fremmende og forebyggende arbeid

·     Barnehagen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

·     Barnehagen skal arbeide systematisk for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle barna og for å forebygge tilfeller hvor barn ikke opplever at det er et trygt og godt miljø i barnehagen. 

Dette er vi ikke uenig i, og det er et viktig arbeid vi har å gjøre i denne sammenhengen. 

Om hvordan vi forstår begrepene mobbing, utestengning, diskriminering, trakassering og vold blant små barn:
Begrepet «mobbing» har ulike definisjoner i ulike sammenhenger. Utdanningsdirektoratet skriver: «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.

Men mobbing er  komplekst. Det kan være mange ulike årsaker til at det oppstår, for eksempel for å sikre egen gruppetilhørighet. Og er små barn i det hele tatt i stand til å mobbe når de ikke forstår konsekvensene av handlingene sine. Kan man kalle en ettåring eller toåring for en mobber? Hvorfor oppstår mobbing? Kan det være et utrygt miljø, usikkerhet eller redsel for selv å bli utestengt? 

I en film fra Læringsmiljøsenteret snakker man om begynnende mobbeadferd og uheldige sosiale samspillsmønstre i barnehagen. Dette er for oss en bedre måte å forstå små barns adferd og et godt utgangspunkt å jobbe ut i fra. 

Utestenging er et fenomen vi ofte kan se i en barnehage. Av og til kan det være at det ikke er plass til flere barn i en lek eller en aktivitet, og en vennlig avvisning er noe som kan være nødvendig og nyttig å lære å leve med. Problemet oppstår når det skjer systematisk, og det stadig går ut over enkeltbarn.

Trakassering og diskriminering er begreper som er sterke og vonde. Det er vanskelig å skulle bruke slike begreper om små barns handlinger. Vold er også et sterkt begrep å bruke om små barns handlinger. Men, ja, små barn er jo voldelige, men samtidig kan kan se på barns voldelige handlinger som deres naturlige språk. Små barn slår, dytter, lugger, biter, og av mange ulike grunner. Det kan være av nysgjerrighet, kontaktsøking, forsøk på kos, ønske om å ha en ting som ser spennende ut, eller for å fjerne et hinder for egne planer.  

Om at alle barn gjør så godt de kan:
Barna trenger mange erfaringer og moralsk støtte fra erfarne voksne. Dette er en del av danningen som skjer i barnehagealder, og konflikter er en stor kilde til læring om vi hjelper til på en god måte.

Vi i Myrertoppen tenker alltid at alle barn gjør så godt de kan. Å være tolerante og hjelpsomme i ulike sammenhenger handler mye om modning av impulskontroll, evne til å sette seg inn i andres situasjon, tankeprosesser, følelseshåndtering, evne til å lære av tidligere erfaringer, evne til  å se nyanser og  ikke tenke svart-hvitt mm. 

2-3-åringer er veldig prososiale når det passer dem. Når egne behov og ønsker er truet, blir det vanskeligere å gjøre de riktige tingene.Vi må  hjelpe barna å uttrykke seg på mer hensiktsmessige måter. - Hva ville du? Hvordan kan vi få til dette? Vi må øve på å spørre om å få i stedet for å ta, øve på å vente, og tåle å ikke få det man vil ha med en gang. Vi må hjelpe barna å sette ord på alle disse tingene. 

Vi må for all del sørge for at vi selv ikke utsetter barna for mobbing. Hvis vi straffer barn som har gjort noe feil, utviser dem fra fellesskapet eller stadig, høylydt annonserer at et barn har trådt feil, ville det vært en form for mobbing satt i system, utført av voksne trygghetspersoner. Dette er ikke greit. 

Om barnehagen som et fellesskap sett i lys av Reggio Emilia filosofien:

Barnet møter sitt første sosiale fellesskap her i barnehagen. Det er en sosial arena der barna tilegner seg mesteparten av sine første sosiale ferdigheter.

I Myrertoppen har vi valgt å følge Reggio Emilias filosofi med demokrati og en gjennomgående vi-tankegang. Det er en sterk tro på individets muligheter i et felleskap der ulikhet er en stor verdi. I møtet mellom ulikheter vokser ny utvikling og kunnskap fram. Man er jo svært lite alene, det er gjerne i møtet med andre blir vi kjent med oss selv og verden rundt oss.  

Lyttende pedagogikk er et sentralt begrep, med barnas medvirkning som en metode for å oppfylle behovet for å føle seg betydningsfull i sitt eget liv. Å lytte handler her om å kunne stille seg åpen for barnas ulike uttrykk og kunne ta dette i bruk i henhold til situasjon og sammenheng. Personalet i barnehagen lytter med all vår erfaring og fagkunnskap, for å kunne tilrettelegge både individuelt og på gruppenivå.

Ulike møteplasser i miljøet vårt både ute og inne er en viktig del av den pedagogiske tilretteleggingen, og inviterer til solidaritet og samarbeid mellom barna. Et mål er at alle skal føle seg inkludert i et meningsfylt fellesskap

Om betydningen av foreldrefellesskapet i barnehagen:

Som voksen kan man i utgangspunktet velge hvorvidt man vil delta eller stå utenfor et fellesskap. Men vi oppfordrer sterkt til at foreldre ikke melder seg ut av barnehagefellesskapet.  Barn speiler seg i, hermer og etterligner atferd  fra alle voksne omsorgspersoner rundt dem; egne foreldre, personalet i barnehagen og sine venners foreldre. 

Vi oppfordrer foreldrene til å være påkoblet og tilstede så lenge man befinner seg i barnehagen. Ha i bakhodet at du er en rollemodell og at din atferd blir betraktet av alle barna. Si hei i en vennlig tone til de du møter, både voksne og barn. Inviter foreldre og barn du ikke har møtt før, inn i det fellesskapet du selv er en del av. 

Vis interesse for barn som tar kontakt med deg, men respekter barn som trekker seg unna eller er opptatt. Delta på møter og arrangementer i barnehagen så ofte du kan, dette er gjerne noe barna får med seg og er opptatt av. Det er litt ekstra stas at mamma eller pappa har vært i barnehagen og snakket med de andre mammaene og pappaene.

Tenk på at dere skal bidra til å etablere en arena for vennskapsrelasjoner og positiv fellesskapsfølelse blant barna deres. Når foreldrene står sammen om fellesskapet, smitter dette over på barnas måter og være sammen på. Slik styrkes arbeidet med å motarbeide mobbing og et usunt miljø.

Om hvordan foreldre kan møte sitt eget barn når det forteller noe (negativt) som har skjedd i barnehagen:

«X vil ikke leke med meg», «X er slem, han slår meg og det vil ikke jeg», «X tar bilen fra meg hele tiden».

Skal barnet alltid få ubetinget medhold og støtte? «Ja, det er slemt at xx slår deg, da må du si at hn ikke skal gjøre det». «Så trist at xx ikke vil leke med deg, dere er jo venner alle sammen».

Vet du virkelig hva som skjedde i den situasjonen som barnet ditt referer til? Gjengir barnet ditt på 2-3 år, situasjonen belyst fra ulike vinkler og med den rette konteksten, slik at at du er tilstrekkelig informert til å kunne uforbeholdent støtte og bedømme?

Det er sjelden kun én sannhet, det er gjerne minst to (ulike) opplevelser av den samme situasjonen. Barna er små og har et unyansert og forenklet språk. De er relativt selvrettferdige i sitt verdenssyn, og vil med all sannsynlighet ha utfordringer med å kunne se sin egen rolle i en konfliktsituasjon.

Tenk på at du som voksen kan hjelpe og veilede ditt eget barn til en mer balansert opplevelse, der du gir barnet muligheten til å reflektere også over sin egen atferd i situasjonen. Hva ønsker dere foreldre at barna skal sitte igjen med etterpå?

La barnet fortelle og dele med deg, men uten at du tar stilling til rett eller galt, hvem som tok feil eller ikke. Snakk om episoden det fortelles om med en vinkling som fokuserer mer på felles løsning enn skyldfordeling. Dette er en god anledning til en samtale om andres atferd, hvordan det kan påvirke en selv, og omvendt. For det er gjerne sånn at når noen slår, så handler det om litt dårlig kommunikasjon som en respons eller advarsel. Det kan ha skjedd noe i forkant som er utslagsgivende.

Ha også i bakhodet at den andre parten, det andre barnet snakker med sine foreldre om den samme episoden som ditt barn snakker om. Men der er rollene byttet om; kanskje ditt barn har en større rolle i situasjonen?

Snakk med oss personalet dersom barnet forteller noe negativt hjemme som du synes er vanskelig å gripe. Vi kjenner alle barna godt, deres språk, atferdsmønster og evt utfordringer hver enkelt har. Vi kjenner også de mange og ulike situasjonene som kan oppstå. Vi kan belyse både involverte barn og situasjoner, og bidra til å balansere et noe unyansert bilde beskrevet av barnet. 

Om begrepene «slem» og «snill»:

I små barns unyanserte betraktning og språkforståelse, kan oppfatningen om at noen er slemme eller snille slå feil ut. Det kan lett føre til uheldig ekskludering, for det er jo ingen som har lyst til å leke med noen som er slemme! Dermed får disse begrepene både stemplende og stigmatiserende effekt.

Man bør også huske på den såkalte speilingsteorien, at man opplever seg selv gjennom andres reaksjoner på egne handlinger. Det gjør noe med barna som får stempelet slemme. De blir ikke inkludert og får lite sosial trening. De kjemper for å bli sett, men uten at de sosiale ferdighetene øker. Mens de såkalt snille barna gjennomgående blir inkludert, får mye sosial trening og høyere sosial kompetanse. 

Samtlige barn i barnehagen gjør sosiale feiltrinn, og alle mennesker kan utføre handlinger som oppfattes slemme eller snille. Men dette er nyanser i atferd som kan være vanskelig for små barn å forstå. I tillegg tåler man gjerne ulikt fra ulike personer.

Her i barnehagen velger vi heller å betegne den faktiske handlingen der og da, slik at fokuset blir så lite personlig som mulig:

«Du må ikke være slem mot X» vs «Ser du at X får vondt når du slår?»

Det er den utførte handlingen man ønsker å korrigere. Dette blir tydeligere når det er nettopp handlingen det blir snakket om, og ikke hvordan man er som person.

Men kan høre foreldre si: «Og så må du være snill i dag». Men hvordan kan et lite barn utføre i hovedsak snille handlinger, når dette barnet ennå ikke forstår sine egne handlinger i de situasjoner som gjerne krever en «snill» atferd?

Vi håper med dette at dere foreldre ser hvor viktige samarbeidspartnere dere er for oss her i barnehagen når det gjelder å motarbeide usunn kultur og fremelske et godt og meningsfylt fellesskap!