Seks jenter leker, den voksne observerer samspillet og skriver et lite utdrag:
"..vi lager det, det kom som ut av filmen. Det er det som skal skje i denne filmen. Er det greit at jeg gjør sånn? Ja, det er greit? Så fint. Vi har jo hale, for vi er jo dyr. Men da kan de ikke sitte. Jo, de kan sitte og ligge. De ligger på magen. Så sitter de på rompa med halen på siden. Så skal vi på Hakkebakken teater, de dyrene der bor i Norge. Dyrene i Afrika liker å ha det varmt, det er løver, elefanter og apekatter. Se, Ole Brumm lager mat. Ole Brumm er bjørn, det fins Bjørn i Norge. Ikke så mange da, ikke der vi går på ski da. Isbjørn er der det er superkaldt, kaldere enn kaldest. Så kaldt at det er is overalt. Der bor det andre dyr som liker det kaldest også.Men vi vil bo der? Vil dere også? Da kan vi del, eller bytte på? Eller vi kan bo her og dere der, så er vi nabo. Da kan vi lage mat sammen i hagen. Så gjorde jeg sånn at du fikk ennå mer mat. Så fikk vi post. Det var avisa da, så leste du den mens jeg jobba videre. Kanskje jeg også kan lese avisa? Kanskje jeg skal lese den for lillesøster, ja. Vi leser litt vi"...
Barna leker videre, samtalen fortsetter. Alle i rommet er med, alle er engasjert, alle er inkludert. Alt går av seg selv nå. Av og til trengs det et lite spørsmål, en voksen i rolle eller som veileder for at leken kan fortsette ennå lengre. Lek er mye i barnehagen, mye er lek...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar