Nærkontakt med dyr på Losby besøksgård

Noen av disse kyllingene kan ha blitt klekket hos oss i Myrertoppen!!!

- Åå, eselet gråter!!

 Verdens minste hester. De har vært sirkushester.

 Alpakka

Akvariehold forklart av femåringer

• Fiskene bæsjer rett oppi havet, eller i akvariet.
• A tar det i en bøtte med et rør og suger det opp og heller det i do, og bytter nytt vann.

Vannbytte og rensing av glasset

• Fiskene vil ha mat selv om de er mett.
• Den svarte er litt ensom fordi den andre døde på mandag.
• Vi har fått masse fiskebabyer.

Guppybarna

• Vannet er litt hardt og litt mykt, og den ene fisken måtte flytte fordi den likte det mykt.
• Vi lager hardt vann med sånn pulver. Vi leser på en liste og ser hvem som liker det.
• Vi har sånne dråper for å teste hvor hardt og hvor mykt.
• Den store sugefisken, gibbiceps, måtte vi gi bort fordi den blir for stor.

Ancistrus og Gibbiceps spiser agurk

• De små sugefiskene,  ancistrusene vil gjemme seg under skattekista.

• Vi hadde en kampfisk, men den døde.
• Vi har kjempemange reker

Besøk på MUV - Mulighetenes Verksted

Femåringene har hatt mye fokus på miljøvern de siste månedene. Etter å ha sett utstillingen Finn Plasten på Zoologisk museum og gått til Engebråten gjenbruksstasjon for å kaste juletreet, passet det fint å besøke MUV - kreativt gjenbrukssenter på Majorstua.

I Reggio Emilia-filosofiens ånd fikk barna her muligheten til å utforske og skape med udefinerte materialer. Gruppa vår på 18 barn fikk utfolde seg i tre små puljer, og det var fascinerende å se hvor ulikt hver gruppe brukte de materialene som var tilgjengelig. Her er noen smakebiter:

Etter hver økt snakket vi sammen om hva som var gøy, og det var tydelig at nøkler, kaffekapsler og glassperler var veldig populært.

Kyllingklekkeri hos femåringene

Å klekke kyllinger i barnehagen er en stor opplevelse, og vi ønsket at 5-åringene skulle få med seg en slik stor opplevelse fra barnehagetiden. Vi forberedte barna godt, så på bilder, lærte om hvordan høns befruktes og kyllinger vokser i egget. Da fikk vi også en god prat om hvordan mennesker befruktes, så nå vet de alt om det temaet også.

Vi leide rugemaskin fra Losby besøksgård. Vi fikk med varmelampe, pellets og sagflis.
Vi testet at maskinen fungerte bra, og at vi fikk til riktig temperatur  (37,5 grader) og luftfuktighet (40-50%, må fylle vann i det ene kammeret i bunnen). For at ikke klekkingen skulle skje på 1. mai, så ventet vi en natt med å legge inn eggene. Da oppbevarte vi dem i en kjølig vinduskarm. Så, onsdag 11. april, samlet vi barna før frokost, og alle fikk legge et egg hver i kurven som hører til i rugemaskinen.

Eggene er fra ulike raser høns, som feks Lys Sussex, Sort Menorka og Tverrstripet Plymoth Rock.

Maskinen gynget eggene forsiktig frem og tilbake. Så var det bare å vente.... og vente... og vente. 21 dager er leeenge å vente.

Etter fem dager så det slik ut da vi lyste gjennom et egg:

Etter 10 dager lyste vi igjennom alle eggene, og vi kunne se at det rørte på seg der inne:

Det var kun ett egg det ikke hadde skjedd noe i. Det måtte tas vekk, ellers ville det laget gufne gasser.

To dager før "termin" gjord vi i stand en kasse med flis, hang opp varmelampe og testet at det ble riktig temperatur (38 grader) i bunnen. Luftfuktigheten i rugemaskinen skulle opp til 55%, så mer vann måtte fylles på og innstillingene justeres. Rugemaskinen ble tatt ut av gyngen, for de skal ikke gynge når de klekker. Vi snakket med barna om hvordan kyllingene må ha det, og at vi må være stille og rolige så vi ikke skremmer dem. Noen barn ville gjerne tegne noen regler til å henge på døra:

Onsdag morgen, 2. mai, var det meget spente barn (og foreldre og ansatte) som kom om morgenen. Da hadde to egg fått hull i skallet!!! Vi kunne se et nebb, og vi hørte pipelyder fra rugemaskinen. Man skal ikke løfte noe særlig på lokken under klekking, men for et kjapt foto, tok vi sjansen.

Klokka ble 9.30, og ikke noe mer hadde skjedd, så vi satte i gang med våre faste onsdagsgrupper med keramikk, animasjonsfilming og annet. Midt i gruppeoppleggene begynte det å svirre noen rykter: en kylling har kommet ut, ... og en til!!!

-Tittei! Velkommen til verden!!! Kyllingene måtte bli i rugemaskinen til de var blitt helt tørre.

Resten av den dagen skjedde det ikke så mye mer, noen flere egg fikk hull, og siste sjekk innom var kl 20.00 om kvelden. 

Dagen etter var det kommet ut 5 gule og 1 brun stripete bylt.

I løpet av torsdagen kom enda 3 til. Da alle var tørre fikk de komme i kassa med flis og varmelampe. 

Barna fikk etter hvert holde og kose med kyllingene, og de lærte om hvordan stell kyllingene trengte. En ting er sikkert, og det er at kyllinger bæsjer veldig mye, og barna var ivrige på å spa vekk bæsjen med en skje. Alltid må det være rent vann og mat tilgjengelig.

Her er også en liten filmsnutt i kyllingperspektiv:

Etter en uke med mye stell og kos, ble kyllingene kjørt til Losby gård. Dit skal alle barna på besøk noen uker senere, og hvem vet? Kanskje får vi se kyllingene igjen, men da har de nok blitt store.

"Finn plasten!"

5-åringene har lært mye om miljøvern og kildesortering i det siste, og det passet helt perfekt at Naturhistorisk museum har en utstilling som heter "Finn plasten". Den varer frem til 8. april, og vi fikk tatt en tur før påske.

Det første vi ble vi møtt av var Midgarsormen, delvis begravet i snøen. Den er laget av plastsøppel.

Så gikk vi på jakt etter søppel inne i Zoologisk museum. Da vi kom rett innenfor døra, la barna raskt merke til et glassmonter med søppel:

Skiltet som hang på monteret var urovekkende:

Vi snakker om Oslofjorden vår! Ved Aker brygge! I havet der hvor ett av barna har hytte på en øy som vi har vært og besøkt!!! Hvert minutt!!!!! 

Flere av utstillingene med utstoppede dyr var for anledningen blitt forsøplet:

- Se den fuglen har tau rundt halsen!

- Se! En smokk!!!

- Søppel, søppel, masse søppel!!!!

- Å, den fuglen skal spise plast!! Den tror det er mat!!!

Barna ruslet tilsynelatende glade og fornøyde videre og så på dinosaurusskjelett, bjørn, tiger og masse annet spennende. Forhåpentligvis vil flere ha med seg holdningen som ett av barna uttrykte så klart og tydelig:

- Jeg skal aldri kaste søppel i naturen, i hvert fall.

Miljøvern og kildesortering

I januar startet vi  med et miljøvernprosjekt hos 5-åringene. 

Vi har forsket på hvordan noen matvarer nedbrytes over tid.

Vi har lest bøker på nb.no om Blekkulf.

Vi laget et oversiktlig kildesorteringssystem på avdelingen:

Og selvfølgelig egen kasse til papiravfall, og en kasse til knust drikkeglass og keramikk, som ikke skal kildesorteres som glass.

Vi har jobbet med arbeidshefter fra Loop miljøskole.

Vi har sett på filmer for å lære mer om problemer og løsninger i forhold til forsøpling. Blant annet disse:

• Renovasjonsetatens film om kildesortering
• Kronprinsparet som hjalp til å rydde en strand
• Newton forklarer problemene med plast
• Newton viser hvordan man kan redusere plastforbruket
• Hvordan rydding i havna i Florø foregår

Vi snakket med barna om hva vi i barnehagen kan gjøre for å redusere plastavfall. Vi kom etter hvert frem til at vi bruker mest plast når vi skal sende hjem vått tøy. 

- Hva kan man lage pose av i stedet for plast?
- Metall!
- Papir!
- Er det noen som bruker handlenett i matbutikken?
- Ja! Tøypose!

Så (med litt styring fra pedagogen) kom barna nesten helt selv frem til at vi kunne sende epost til Norlandia, som eier oss, og spørre om de kan lage tøyposer som vi kan bruke i stedet for plastposer:

"Hei. Vi er Myrertoppen barnehage, 5-åringene, og vi vil bruke mindre plast. Kan dere gi oss tøyposer som vi kan legge skiftetøy i?"

Responsen var overveldende positiv, så nå er Norlandia i gang med å lage tøyposer til alle barn i alle Norlandiabarnehagene, og vi skal få prøve de ut først.

Barna har med dette bidratt til et flott miljøverntiltak som kan få ringvirkninger rundt i hele landet. 

Det er noe å være stolte av!