Hva forsker de på tro?

... tenkte jeg da jeg ble oppmerksom på to av stjernebarna liggende på kne bøyd over blomsterbedet vårt. De var veldig opptatt og jeg hørte både dialog og latter, så det var tydelig at de moret seg sammen over hva-det-nå-enn-var som befant seg i blomsterbedet.

Jeg gjorde et par forsøk på å finne ut av hva de to forskerne hadde funnet, men ga opp. Ikke kunne jeg se noe overvettes interessant der nede i jorda, og ikke svarte de da jeg spurte hva de så på. De henvendte seg og svarte bare til hverandre, uten engang å ense meg. Begge to var totalt oppslukt av dette hva-det-nå-enn-var som befant seg i blomsterbedet.

Det måtte tilogmed smakes på dette hva-det-nå-enn-var som befant seg i blomsterbedet (!), hvilket utløste en voldsom, felles latterbølge. De sto småtassene lo så de ristet over dette hva-det-nå-enn-var som befant seg nede i blomsterbedet.

Etterhvert fikk de to forskende forskerne selskap av en annen liten stjerne. Han hadde en stund stått litt bortenfor og fulgt nysgjerrig med på kompisenes ivrige passiar over dette hva-det-nå-enn-var som befant seg i blomsterbedet.

Også han la seg på kne og bøyde seg over jorda. Også han brøt ut i litt latter, pirket og pekte. Også han ble totalt oppslukt akkurat som de to andre. Hvilket jo betydde at også han fant det særdeles  interessant og underholdende dette hva-det-nå-enn-var som befant seg der nede i blomsterbedet.

De tre småbarna fortsatte forskningen sin en god stund til, mens jeg virret smånysgjerrig, og etterhvert litt frustrert over ikke klare å se dette veldig interessante, rundt dem mens jeg knipset ivei. Og når jeg nå ser på bildene jeg har tatt, så må jeg dessverre innrømme at jeg selv etter grundig granskning og forstørring av samtlige bilder, fremdeles ikke har funnet ut av dette interessante hva-det-nå-enn-var som befant seg i blomsterbedet...