tirsdag 27. oktober 2015

Utforskning med trolldeig og naturmaterialer

I dag laget 3-åringene trolldeig. Ivrige, små hender rørte og knadde. Mykt først, med mel og salt. Og så klissete, med vann, olje og maling, pluss glitter for litt ekstra svung. Deretter deilig, glitrende trolldeig i høstfargene grønn og oransje.

Naturmaterialer er fortsatt populært, etter å ha jobbet med natur og kunst den siste måneden, derfor var ikke barna sene om å løpe ut og hente noen fine blader vi kunne bruke sammen med trolldeigen.
Vi hadde ikke noe mål om å lage noe. Barna fikk oppgaven: Hva kan dere gjøre med dette? Utforskning var i fokus. På hvor mange ulike måter kan vi bruke disse materialene?


Vi så at barna fant mange forskjellige måter å jobbe på. De kommenterte med begeistring at det ble ulikt: - Jeg gjør sånn! De kunne se at andre gjorde andre ting, og ingenting var feil. Noen inspirerte hverandre og noen fant sine egne måter. Noen fant ut at pinner fungerte som kjevle. Kongler lagde morsomme mønster. "Neser" fra lønnetreet var også fine å bruke:

Én prøvde seg på bladtrykk, en annen kunne stikke små hull og lage mønster med stilken på et blad:

Trolldeig ble banket flatt, og deretter rullet, én lagde pølser på spyd, og noen lagde grønne slanger:

For noen ble deigen klissete, for andre var det lett å lage kuler på rekke og rad, og én satt i nærmere to timer og forsket på ulike tilnærmingsmåter:



mandag 26. oktober 2015

Utstilling: Kunst i møte med naturen

I løpet av høsten har 3-åringene holdt mye på med naturmaterialer som vi har samlet på turer i skogen. Etter hvert fant vi ut at vi like gjerne kunne lage hele FN-dag-utstillingen vår ut i fra kunst og natur. Her er utstillingen vår:

Malerier med naturmaterialer som pensel:
Etter denne prosessen er det noen barn som ser pensler overalt når vi er ute: - Denne kan vi male med! Og holder opp et blad.

Vi laget trykk med blader og høstfargene rød, oransje, gul, lys grønn og mørk grønn.

For å gi barna en opplevelse av at den samme prosessen kan gi et helt annet uttrykk, valgte vi også å lage trykk av blader på sort ark, med fargene blå, rosa, hvit og sølv. Rammene ble pyntet med figurpaljetter.

Litt innimellom alt annet, har barna sittet og limt med tørre blader og annet naturmateriale, og paljetter  mm. på ubleket kartong:

Noen har også laget lyslykter. Vi kopierte blader med kopimaskinen, og barna klippet ut og la bitene på kontaktpapir, og så fikk de litt hjelp til å klistre alt fast på glasset:

Den faste turveien vår bort til skogen ble nylig stengt pga et stort byggeprosjekt. Siste gangen vi kunne gå til Langsetløkka og skogen, fikk barna i oppgave å ta tre bilder av noe de synes er fint i skogen. Noe som er oppe, nede eller rett frem, langt borte eller veldig nærme. Vi tok først bilde av barnet, så knipset barnet. Dermed var det enkelt å holde styr på hvem som har tatt hvilke bilder og å printe dem ut.

Det var veldig stas med alle foreldrene som kom på utstillingen. Barna viste stolt frem det de hadde laget (med litt kakepauser innimellom). Foreldrene fikk små, røde hjerter til å klistre på bildene som ble kjøpt, slik at vi ikke tok ned bildene mens utstillingen foregikk. Vi hadde laget en lekker folder med oversikt over hva som ble utstilt fra både 3- og 4-åringene som er på Midi. Dermed ble barnas kunst løftet opp og presentert som på en ordentlig utstilling. 

Inntektene fra utstillingen går til fadderbarnet vårt, Dankan, gjennom Plan,  og til andre veldedige organisasjoner.

Vi er trolig ikke helt ferdige med å utforske naturmaterialer, så lenge det er blader og andre vekster å finne ute. Hvem vet hva man kan finne på å lage i møte med naturen? 

fredag 16. oktober 2015

Naturmaterialer som maleredskaper

På en deilig høsttur i skogen, fikk 3-åringene i oppdrag å finne materialer som kan brukes til å male med. De lekte og koste seg og så ut til  å ha glemt hele oppgaven, men plutselig innimellom kom de med kongler eller pinner og sa: -Denne kan vi male med! Og vi voksne samlet jo også litt av hvert. Da vi var tilbake i barnehagen, og etter mat og hvilestund, møtte barna denne invitasjonen på bordene:
Oppmerksomheten ble straks fanget, og barnas planer om å bygge med duplo ble valgt vekk.



Vi hadde også litt blåbær til å male med.

Barna fant ulike tilnærmingsmåter til oppgaven. Noen dyppet hele blomsten i maling, andre ville bare bruke stilkene, noen prøvde ut alle mulige varianter, og noen fant raskt en favoritt. Dette resulterte i mange ulike uttrykk. Noen ville male flere bilder, mens andre var fornøyd med ett.

Denne dagen var vi få barn pga høstferie. Det gjorde hele organiseringen en hel del enklere. Alle kunne bli med på samme tid. Uken etter fortsatte vi med de som hadde vært på ferie, og vi jobbet i små grupper. 
Bildene ble montert slik, med bilder fra prosessen på samme plakat.

"Geitekillingen som kunne telle til ti" og følelser

I det treåringene satte seg til rette i samlingsstunden, var det et barn som begynte å telle de andre barna. Det ble ikke så godt mottatt: - Nei, ikke telle meg! - Ikke tell meg!

Da var det bare å roe gemyttene og sette i gang med å fortelle historien om Geitekillingen som kunne telle til ti, spontant og uten bok. Barna fulgte interessert med, det var gøy å telle sammen, og alle var enige om at det var fint å kunne telle. Etterpå snakket vi om alle følelsene som dyrene i historien viser: nysgjerrig (-Hva gjør du?), engstelig (-Jeg tør ikke), usikker (-Jeg veit ikke om jeg får lov av mora mi), sint (-Kom, kalven min, så tar vi´n), redd (-Båten synker!!) og glad (-Hurra for geitekillingen).

Vi fortalte historien flere ganger de neste dagene og ukene, ved hjelp av Nasjonalbibliotekets e-bokarkiv, siden vi ikke har boka i barnehagen, og ved hjelp av rekvisitter.


Vi har fortsatt å snakke mye om følelser i disse samlingene. Hvordan ser vi ut når vi er glad, trist, sint, overrasket mm? Se på meg, hva er jeg nå? Hvordan kjennes det ut å være glad, trist eller sint? Hva kan gjøre oss glade, triste eller sinte? Og hva kan vi gjøre da? Hva liker vi at andre gjør? Og hva liker vi ikke?

Treåringene våre viser mye omsorg, empati og støtte overfor hverandre i hverdagen, men det er ikke alltid lett å holde igjen hvis de blir irriterte eller sinte, eller hvis noe er veldig fristende. Det er mye følelser i sving og ikke alltid så lett å forstå hva som rir i en selv bestandig. Å snakke om og bevisstgjøre barna i forhold til følelser er en fin ting og noe de setter stor pris på. Etter hvert vil det forhåpentligvis bli lettere å forstå seg selv og andre, og å sette ord på følelsene sine. Og viktigst av alt for oss å huske på: Barn gjør så godt de kan!

onsdag 7. oktober 2015

Oppsummering "Her er jeg - hvem er du" med 4åringene

Prosjektet vårt med selvportrett har levd videre siden de første selvportrettene barna gjorde. Det har vært stor stas og grunnlag for gode samtaler å ha portrettene oppe på veggen. Vi har hengt opp fortløpende etter hvert som barna har jobbet fram flere og ulike portrett. 


Etter de tegnede selvportrettene der barna fikk prøve ut både kreativitet, identitet og reflektere over ulikheter, hadde vi lyst til at barna skulle få møte seg selv på en ny måte. Vi printet ut bilder av hver enkelt som de la på lysbord og overhead. Oppå der la vi et hvitt ark, og så fikk de fri tilgang til fargeblyanter, tusjer, gråblyanter og tynne filtpenner. Barna jobbet konsentrert i grupper på 3, der de tegnet og fargela seg selv på nytt, over sitt eget bilde. Underveis var det flere som snakket og forklarte hva de gjorde og hvordan de planla arbeidet sitt. Noen var veldig opptatt av å få med alle trekkene (øyne, nese, munn), mens andre hadde mer fokus på å fargelegge seg i vakre farger («jeg tar rosa på håret mitt, for det er yndlingsfargen min»). Barnas tilbakemeldinger var veldig positive, de syntes det var morsomt og spennende å jobbe i et mørklagt rom med lysbordet, de uttrykte stolthet og overraskelse da de fikk se resultatet av det de hadde gjort. Bildene ble klippet ut og montert på sort kartong sammen med fargefotoet de tegnet oppå. Effekten ble veldig flott, og de individuelle særegenhetene i arbeidene til barna kommer tydelig fram. Bildene har fått mye positiv oppmerksomhet både av barn og voksne, de er lekre og viser på en fin måte hvor flott og ulikt barnas uttrykk er.


De påfølgende dagene fikk barna jobbe mere fotoene av seg selv. På lysbordet la barna en større, svart-hvit utskrift av bildet, og så fikk de havregryn, makaroni, hvite bønner, mandler og ris til rådighet. Med dette laget de mønster oppå portrettene. Dypt konsentrerte jobbet de en og en. Enkelte var svært nøye med hvor de la de ulike tingene, mens andre helte hele never over arket. Da de erklærte seg for ferdige, tok en voksen bilde både på lysbordet og slik det så ut da vi forsiktig flyttet det over på bordet. Vi laget en liten utstilling med alle de ferdige «mønsterportrettene» som vi inviterte foreldrene inn for å kikke på ved hentetid. Stolte barn viste og fortalte. Det var like interessant å se/snakke om de andres arbeider som sine egne, ingen av arbeidene var like.
Vi hadde denne aktiviteten framme som en åpen mulighet et par dager etter også. Barna er uhyre fokuserte mens de driver med dette, de bruker god tid og lar seg lite distrahere.



Den neste organiserte aktiviteten i dette prosjektet, var å lage «nye ansikt» der formålet var å bli kjent med hverandres forskjellige ansikt og særegenheter. Vi klippet portrettene i strimler med panne, øyne, nese, munn og hake. I grupper på 3 og 3 skulle barna sette strimlene sammen til nye ansikt. De fikk stor kartong i valgfri farge og tilgang på fargeblyanter. Denne aktiviteten satte i gang fnis og spontansang, mens de valgte ut de ulike delene som ansiktet er satt sammen av. Uttalelsene lød som "Ha ha, se jeg skal bruke haka til Janne* og øynene til Eskil*" og "se jeg bruker håret ditt Issa*". Det var tydelig at ungene dro kjensel på hvem de ulike delene tilhørte. Noen ønsket å fargelegge rundt ansiktet og noen ønsket å fargelegge på ansiktet. Noen var meget bestemte på hva de ville sette sammen, andre forsøkte ulike kombinasjoner før de avgjorde hva de skulle lime på. Noen syns det var litt rart å lage noe annet enn sitt eget fjes, og at noen andre hadde brukt sitt hår eller munn. Men ingen valgte å ikke gjøre, noen trengte kun å se litt på de andre før de selv hadde lyst å prøve. Også disse bildene er blitt hengt til utstilling, og har generert mange fine samtaler, mye beundring og undring.


Vi fortsatte selvportrett-arbeidet dagen etter med å presentere barna for halve ansikter: svart-hvitt fotoet var delt i to, hvorav den ene siden av ansiktet var klippet vekk slik at barna kunne utforme resten på egen hånd. Hvordan dette skulle utformes varierte veldig fra barn til barn, noen få valgte å jobbe med å tegne ansiktet sitt, men flesteparten tegnet fritt. Så muligens er dette noe vi kan komme tilbake igjen, og videreutvikle. Barna satt i grupper på max 4 og hadde gråblyanter, filtpenner og fettstifter til rådighet. De halve selvportrettene vakte uansett stor begeistring blant barna da de fikk se dem utstilt på veggen. 


Uken etter fikk barna fri tilgang til svart-hvitt fotoene av seg selv, og de «lekte» med disse som de ville: De fargela, klippet, limte på pynt (paljetter eller papirklipp) oppå eller rundt fotoet. Vi tilrettela denne aktiviteten som en uformell arbeidsstasjon inne, som et hyggelig avbrekk i uteleken. Det var ikke plass til mer enn 3 barn ad gangen, noe som ga barna en fin møteplass der de fikk mulighet til å utveksle tanker og ideer. Barna hadde det veldig morsomt mens de holdt på med denne aktiviteten, og de var selv med på å bestemme at de ferdige bildene skulle stilles ut i garderoben.


Barna uttrykker om mulig en større stolthet over eget arbeid, og de bruker ofte tid på å fortelle hverandre om hvordan de tenkte eller planla mens de tegnet. Det har skjedd en økt bevissthet rundt tegning som egenstående aktivitet, det er ikke bare en flyktig «mellom-slagene-aktivitet» der barna nærmest ubevisst lager noen streker eller sirkler på papiret. Vi ser at de tenker og funderer, de er bevisste og utforskende i valg av redskaper, de bruker mere tid på én tegning enn tidligere og de er ikke lenger fullt så opptatt av hvorvidt det blir «pent», «riktig» eller «sånn som på bildet». Det har også kommet tilbakemeldinger fra foreldre om økt interesse for tegning, maling og kreativ utfoldelse på hjemmebane.

Et av barna laget to selvportrett ved siden av hverandre: «Her har jeg laget meg sur, og her har jeg laget meg glad!». Dette gav oss ideer til å utforske følelser sammen med barna. Vi opplevde også en del konflikter blant barna fordi de ikke helt får til å lese hverandres uttrykk når de er oppslukt i leken. Hvordan ser vi ut når vi er sinte, glade, triste eller redde? De følgende ukene har vi, med utgangspunkt i ansiktsuttrykk, begynt å jobbe med følelsene våre. Fortsettelse følger.


I Reggio-filosofien snakkes det gjerne om «barnas hundre språk» og at barn har uttrykksmåter utover det (begrensede) verbale som det er viktig at de får utforsket og utviklet. Vi føler at vi gjennom dette og videre prosjekt, oppfyller mye av tankegangen og læringssynet i Reggio-tilretteleggingen. Barna har fått store muligheter til vekst, utforskning og å finne sitt eget (kreative) jeg. Vi gleder oss til mere!

*Navnene er fiktive

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails