onsdag 9. desember 2015

Mere mønsterarbeid!

På lik linje med 3åringene har også 4årsgruppa fått utfolde seg med mønsterarbeid, tilbudt som en del av mange daglige aktiviteter. I mønsterkroken finnes ulike små materialer og løse deler, forskjellige underlag og speil.


Det har gjerne blitt brukt som sporadiske små "slapp-av"-stunder for enkeltbarn, og materialene er også blitt mye brukt som rekvisitter i rollelek.

Men vi hadde en forventning og et ønske om at mønsterkroken skulle bli tatt enda mer i bruk. Det har hele tiden vært en tanke om en sosial setting som ikke syntes å være gjeldende blant barna. Mye pekte mot at barna kunne trenge tydeligere inntoning og veiledning på hvordan mønstermaterialene kunne brukes sammen med andre, og en erfaring de kunne bygge videre på. Således ville en eventuell inspirasjonsaktivitet også være et bidrag i barnas sosiale kompetanseheving. En idé om en aktivitet som i tillegg kunne bygge videre på ulikhets-temaet vi har sirklet mye rundt i høst.

Sammen med barna samlet jeg alt vi hadde til mønsterlaging på et stort teppe på gulvet. Grupper på 7-8 barn samlet seg rundt slik at hver enkelt hadde plass til et mønsterunderlag. De fikk i oppgave å begynne et mønster.


Etter en stund ble de bedt om å flytte seg en plass bort og fortsette mønsteret de her fant foran seg. Reglene var at man ikke skulle flytte på eller fjerne det som allerede var lagt ut, men bare fortsette. Vi fortsatte rulleringen til alle materialene var brukt opp. Mønstrene ble massive og nesten tredimensjonale idet mange kreerte oppover og ikke bare utover.

Tanken var å utfordre barna på å se potensiale i hverandres arbeid, og å la seg inspirere av det som allerede var lagt ut. Hva ser du og hvordan vil du fortsette? Jeg kunne høre en stolthet hos mange barn: "Se! Sånn har jeg laget og nå er det din tur til å lage oppå min". "Den er heeelt annerledes enn jeg har laget!" ble det også uttalt, med både overraskelse og begeistring i stemmen.


De aller fleste syntes det var en veldig morsom oppgave, der de ubevisst (men likevel tydelig for meg som pedagogisk betrakter) ble mer oppmerksomme på hverandre på en positiv måte. De jobbet fokusert sammen og var spente på hvordan det neste mønsteret de skulle fortsette på kom til å være. De trengte lite veiledning, det var nok at jeg med jevne mellomrom bad dem om å bytte plass.


Et par av barna ble veldig utfordret på at de ikke fikk gjøre ferdig "sitt eget"; de reagerte negativt både på å skulle avbryte sin egen prosess, og å fortsette på andres. Istedet for å la disse barna få mulighet til kun å holde på med sitt eget, eller å bryte ut av samarbeidet, geleidet jeg dem til å bli i ringen og delta i rulleringen. En av dem valgte litt motvillig å være med på opplegget, med et veldig fornøyd og tilfreds resultat etter kort tid. Barnet uttalte selv etter en stund at "Se: nå lager jeg fint mønster oppå XX sitt, og det liker jeg!". Det andre barnet valgte å ikke legge noe mer mønster, men satt musestille og fulgte veldig nøye med på hva de andre gjorde og hvordan de arbeidet. Da vi til slutt var helt ferdige og betraktet alle mønstrene stående, uttrykte dette barnet at "Nå er det fine mønster her!". Så selvom utgangspunktet til disse barna var negativt, ble utfallet på ulikt vis positivt.


Barna ble begeistret og imponerte over eget fellesarbeid da alle mønstrene var ferdige. I etterkant har aktiviteten gitt litt nytt liv i både mønsterarbeidet generelt og barnas initiativ til samarbeid. Det har vært flere som har funnet veien til mønsterkroken og den er blitt flittigere brukt av flere barn sammen. Konstruksjon med klosser og byggematerialer har de allerede etablert gode samarbeidsleker med, og det er interessant og fint og se at de nå også har utvidet dette til mønsterkroken.


I slik lek og aktivitet med mønstermaterialene våre, trener barna på å lytte til, kommunisere med og dele med hverandre. De henter inspirasjon av hverandre og opplever tilfredsstillelsen av å gjøre noe i fellesskap, lage noe sammen og se et felles resultat. Fellesskapet og respekten for hverandre økes, dialog og kommunikasjon videreutvikles, finmotoriske og matematiske ferdigheter styrkes, bevisstgjøring om gjenbruk utvikles, fokus trenes og kreativiteten får nye impulser.

Julekort med snømann-motiv

Julekortverksted med 4åringene på ett av bordene med max plass til 5-6 barn ad gangen, rullering ettersom de ble ferdige.

Ferdig kuttede blå kort
Hvit maling og små stoplere
Flytende lim og limpensler (stor og liten)
Bomullspads
Rulle-øyne
Svart tusj
Oppklippet oransje og rød piperenser
Svart papir og saks

Oppskrift: 
1. lage snø som bakgrunn med hvit maling og stopler
2. lime på bomullspads til en snømannform
3. lime på rulle-øyne
4. lime på piperenser-nese
5. prikke munn og knapper med svart tusj
6. evt klippe ut og lime på hatt av svart papir


Barna koste seg rundt bordet, og syntes det var gøy å jobbe "etter oppskrift". Resultatet ble de både begeistret og stolte over; "snømannen min er fin!"
Fine samtaler over bordet der det både ble utvekslet ideer om hvordan løse oppgaven, og hvor de viste hverandre hvordan og lærte bort triks ("skal jeg lære deg å lage hatten?" "du må bruke mye lim bak øyet")



fredag 4. desember 2015

Juletrær av papp og gamle knapper



Barna fikk hjelp til å skjære ut trærne, og å montere pinnen og juletrefoten. Trærne får allikevel et personlig preg, og det er en fin måte å utnytte gamle pappesker og knapper.

Hakkebakkeskogen - veggbilde

3-åringene har jobbet mye med Hakkebakkeskogen. Det siste vi gjorde var å lage et veggbilde sammen:




torsdag 26. november 2015

Når stillheten senker seg...

Når små kreative sjeler ser at ingen voksne ser dem et lite øyeblikk. Da skjer dette...





onsdag 25. november 2015

Hakkebakkeskogen, et tverrfaglig prosjekterende arbeid

Flere av 3-åringene har i hele høst vært veldig opptatt av Mikkel Rev og Klatremus fra Hakkebakkeskogen, og vi voksne tenkte at det kunne være spennende å jobbe med dette en tid fremover. Vi idémyldret rundt fagområdene i Rammeplanen, og skisserte opp mange ulike innfallsvinkler til temaet slik at det blir et tverrfaglig prosjekterende arbeid. Vi hadde allerede boka, og den ble flittig lest i sammen med barna. Vi merket at særlig scenen med Mikkel Rev som jager Morten Skogmus og deretter Klatremus, og hvordan de små dyrene lurer reven, var særlig fengende. Samt når reven blir lurt av Bakermester harepus og bakergutten. Hvordan de små, sårbare, klarer å overvinne den store, fryktede, er altså noe barna prøver å finne ut av og vil utforske gjennom leken sin, slik vi tolker det vi ser. Å sette i gang et opplegg rundt Hakkebakkeskogen, vil gi barnegruppen felles referanser og fremme lek. Alle barna vil forstå leken, og alle kan lett bli med, siden de har de samme indre bildene av hva som foregår. 

Vi startet altså med å lese høyt fra boka, og å synge sangene. Vi projiserte bilder på stort lerret, slik at vi kunne snakke om bildene og handlingen sammen. Etter hvert fikk vi også kjøpt lydboken, som spilles av igjen og igjen. Barna lærer seg dialoger og sanger på rams. God språktrening. Vi har også, en regnfull fredag, sett på en teateroppsetning på YouTube, slik at alle de som ikke har vært på ordentlig teater skulle få et innblikk i hvordan det utarter seg.

Tilrettelegging for lek var neste steg. Barna laget ører til å sette på hårbøyler. De ble mus, rever og harer. Reven har fått seg et hi under stellebordet. Med tepper hengende ned foran, har dette blitt et populært krypinn. Barna liker seg godt i det lille rommet.

Vi har en "butikk" i garderoben. Denne er nå blitt Bakermester Harepus sitt bakeri, og vi har laget lekepepperkaker. Det er best å betale, ellers får man sure, dobbeltpeprede pepperkaker og man må nyse veldig mye!

Treet til Klatremus har vi jobbet med i flere dager. Vi malte først på vanlige ark med brunt, oransje, hvitt, sort og beige, for å få ulike nyanser av brunt. Arkene ble revet i biter, og en voksen skar ut et tre av en stor papplate. Så satte vi i gang med å lime bark på trestammen. Så måtte treet testes ut, og jammen klarte Klatremus å synge hele fire rever i søvn. Her utforskes det å være stor og liten, å klatre opp og være høyt oppe. 


Treet ble gjort ferdig, med blader laget med samme teknikk, med lys grønt, mørk grønt, hvitt, sort og gult. Treet brukes til lek hver eneste dag, av ulike konstellasjoner av barn.

Vi er på tur en gang i uken, og for tiden kommer vi oss ikke til den faste skogen vår, pga et stort byggeprosjekt som stenger veien dit. Men vi har en lekeplass vi kan gå til, og der er et stort, herlig grantre, som er ypperlig å klatre i. Dette treet er Hakkebakkeskogen vår. Barna gikk rett inn i roller den første gangen vi introduserte dette. Vi hørte sanger og dialoger i perfekt gjengivelse.  Noen ville gjerne være Klatremus, og manøvrerte seg oppover i greinene, mens noen syntes det var tryggere på bakken. Her får barna en helt ny relasjon til treet som alltid har vært der i nærmiljøet vårt, og de får brukt kroppen sin. 

Som en liten utfordring til å utvikle en annen form for lek, fikk barna dette enkle materialet:
Det er en litt uvant form for lek, som noen forstår og noen ikke helt skjønner ennå, men det kommer etter hvert. Barna inspirerer og lærer hverandre.

Barna har begynt å interessere seg for enkle brettspill, og Klatremus-lotto. Her øver vi opp konsentrasjon, oppmerksomhet, turtaking, det å følge regler, og språk, da barna oppmuntres til å fortelle hva det er bilde av på kortet de trekker. Barna forholder seg til kvadrater, én-til-én og antall. Alle brikkene må på plass, og det er 9 stykker. Hvem leder, hvor mange har du, hvor mange trenger du?

I stedet for samlingsstund, har vi hatt Ekorn-møter. (Ekorn er navnet på barnegruppa). Vi har snakket om hvordan dyrene i Hakkebakkeskogen har det. Barna mente at reven og pinnsvinet var sultne, og musene var redde. Derfor måtte jo dyrene lage regel om at det ikke var lov å spise hverandre. Vi overførte denne tankegangen til hvordan vi har det her i barnehagen. Hvordan vil vi ha det, og hvilke regler trenger vi for at alle skal ha det bra? På denne måten jobber vi med demokrati og samfunnsforståelse, samt etikk og filosofi. Det vil bli flere slike møter fremover. Dette er en videreføring av ting vi har jobbet med tidligere i høst, som da vi tok for oss Geitekillingen som kunne telle til ti, med følelser i fokus.
Så er jo ikke dette prosjekterende arbeidet over ennå. Dette vil nok følge oss inn i juleforberedelser og kanskje også etter jul. Etter interessen å dømme kan vi holde på en god stund til.

tirsdag 24. november 2015

Mønsterarbeid

Vi har i høst tilbudt 3-åringene forskjellige materialer for å jobbe med mønster.
Her har en voksen laget et mønster, for å sette barna på idéen om symmetri. Barnet har løst oppgaven med kategorisering og samling av de ulike variantene.
Det fine med denne aktiviteten er at det ikke er noen fasit, det er jo ikke noe som er feil. Det er mange måter å løse oppgaven på, men den dagen de forstår prinsipper med mønster, så er det en matematisk forståelse som er på vei.

Rekker og rader er også matematikk. Vi kan ha mye eller lite på brettet, og barna får en forståelse for mengde. Barna kan inspirere hverandre, og samtidig kan vi glede oss over at brettene blir så ulike.

En til en - et viktig prinsipp som også brukes når vi teller.

Det føles bra med vakre materialer. Det blir fint og det er gøy!  At vi tilbyr materialene på en estetisk måte, bidrar til at barna ønsker å ivareta tingene. Når vi er ferdige, må alt sorteres tilbake. Nok en øvelse i matematikk.

Syltetøylokk, knapper, glitter og glam

Syltetøylokk er ypperlige til gjenbruk. Her har vi laget små, dekorative oppheng. 
Lokkene kan fylles med mye rart, men nå har vi brukt gamle knapper, ulike perler, figurpaljetter og glitter.

Mini-lampeskjermer av gjenbruksmaterialer

Det skaper fin stemning å pynte med lyslenker. Å lage lampeskjermene selv, gjør det ekstra fint. Vi har lyst opp i et vindu og på en grein vi har inne.


Det vi har brukt, er plastformen i en kokosbolle-eske, og klippet den opp til små lampeskjermer. Barna dyppet skjermene i lim, og pyntet med glitter og figurpaljetter. Da det ble tørt, ble de festet på lysdiodene som ikke blir varme. Et eksempel på hvordan søppel kan bli til "gull".

fredag 13. november 2015

Rommet som den tredje pedagog

Vi har nå sett at toåringene er blitt mye mer fysiske og driver mer med kroppslig lek. De hopper, kaster, klatrer, flytte på, kryper over, under og gjennom. Hinderløype er super populært. Barna har i det siste utforsket de store tingene, som puter, bord, stoler, benker, dører osv. Derfor valgte vi å gjøre endringer på rommet.

Vi gjør hele tiden små tilpasninger for å treffe der barna er nå. Det fysiske rommet skal tilpasses barnas behov og derfor er i stadig endring. Bevegelse og fysisk utfoldelse er en stor del av det å være toåring. Derfor har vi tatt bort noen av de små tingene. De blir selvfølgelig ikke fjærnet for godt, men kan heller bli tatt frem i noen tilfeller. Vi har skapt mer plass til de store aktivitetene som blant annet hopping og hinderløyper.

Barna er nå i en fase hvor samarbeid er veldig viktig og ikke minst gøy. Barna gjør ting sammen og ved siden av hverandre, fremfor alene. De øver seg på å vente på tur, gjøre ting helt likt, bruke syn og sanser til å se om "er det klart for at jeg kan hoppe nå?". Finne løsninger sammen. Rommet er like viktig som alt det andre pedagogiske arbeidet som må synligjøres mer synes vi. Rommet fremhever det pedagogiske arbeidet og inspireres til mer lek og læring. Barna blir invitert til lek og utforskning i det de kommer inn . Rommet inspirerer til selvstendig undring og utforskning.


Vi ser også at barna er veldig på det å telle. Vi teller ofte ved bordet, samlingsstunder, hvor mange barn er vi i dag?, hvor mange er borte?, også når vi skal hoppe, løpe eller liknende. "1-2-3. Hopp!" Vi ser at barna tar tellingen med videre i leken. Barna sorterer og teller mange gjenstander. Etter farger, størrelser osv. Derfor lagde vi en fargerik tellevegg med antall, farger og former. Barna tok i bruk veggen med en gang, "1-2-3-4, perler"' "1 rød blomst"...


Vi ser at endringen på rommet allerede nå har ført til mer samarbeid, og tettere sosiale relasjoner mellom barna i gruppa. Barna trenger nå ikke lenger å kaste leker rundt, ut av kasser ol, for å finne noe å leke med. Rommet inspirerer å til lek som barna er opptatt av og som er tilpasset deres nivå og gir muligheter til å pushe deres egne grenser.


"Rom, møblering og materiell utgjør vesentlig elementer for lek og læring, barns medvirkning og mestring..." (Odegard)




fredag 6. november 2015

Selvportrett med følelser

I august og begynnelsen av september arbeidet vi med selvportretter, mye i arbeid med lysbrett. Vi opplevde at barna syns dette med å jobbe med ulike teknikker på selvportrett var gøy. Da et av barna valgte å tegne seg selv i to ulike varianter; «dette er den glade meg og dette er den triste meg», ble vi inspirert til å ta følelser med videre inn i arbeidet med selvportretter i andre halvdel av september samt oktober.

Valget om å jobbe med følelser handlet også om at vi opplevde barna som lite observante/oppmerksomme på hverandres ulike måter å uttrykke følelser i leken. Hvordan ser vi egentlig ut i ansiktet når vi blir litt redde? Kan jeg se på ansiktet til vennen min om han synes leken er morsom eller ikke? Hvordan ser jeg om noen blir sint, lei seg, redd eller glad? Som en del av den sosiale kompetansehevingen hos barna, syntes vi det var viktig å utforske følelsene sint, trist, redd og glad. Å lettere kunne gjenkjenne de ulike følelsene i hverandres ansiktsuttrykk, gir barna økt forståelse for hverandre og gode verktøy i konflikthåndtering og kommunikasjon.

I forkant av barnas egen skapende virksomhet, introduserte vi hver følelse med kunstverk knyttet til følelsen. Her ønsket vi å vise barna bredde i ulike kunstuttrykk, og valgte både realistisk, abstrakt og ekspressiv kunst. Barna fikk studere bildene både i smågrupper og hele barnegruppen sammen. Dette ga barna fine muligheter til undring og utveksling av meninger. Vi har fortløpende laminert og bundet sammen kunstverkene til kunstbøker/følelsesbøker som stadig ligger tilgjengelig for barna.

Sint

Trist

Redd

Glad


I samtaler rundt både kunstverkene i forkant og barnas egne arbeider har vi jobbet med følelsesbevissthet. Vi har snakket om; hvordan barna på ulikt vis kjenner følelsen i kroppen, på hvilke ulike måter gjøres følelsene med og i kroppene våre, hvordan ser vi på andre at de har denne følelsen og hva er ulike grunner til at vi kjenner denne følelsen. I dette samtalearbeidet var det viktig for oss å løfte frem barnas ulike måter å kjenne, være og synliggjøre disse følelsene.

Videre har vi fotografert barna der de gjenskaper et kroppslig uttrykk for følelsen i gester og ansiktsuttrykk. Disse fotoportrettene har vi hengt opp i svart-hvitt-utskrifter på veggen. Barna viser mye interesse og de har hatt stort utbytte av å se og prate om disse bildene. 

I formingsarbeidet har det vært spennende å høre barnas uttalelser om de ulike kunstuttrykkene i relasjon til følelsene. Vi merket oss at det er noen kunstverk de i større grad har spontan fascinasjon for med «oj» eller «wow», «rart», «regnete». På denne måten kom de med umiddelbare bedømminger av bildene i utrop eller gjennom gester. Følelsene sint, glad og redd virket de sikrere på ved at de kjappere fant frem grimaser og positurer som signaliserte det å være sint, glad og redd. Tristfølelsen trengte de litt veiledning på å kjenne etter hvordan uttrykkes/kjennes i kroppen, spesielt hvordan ansiktet uttrykker tristhet. Så er også sint, glad og redd mer utadrettet følelser, mens tristhet ikke produserer lyd og gester mot andre i samme grad. Det er muligens en mer innadrettet følelse.

Sint: maleri- vannmaling på papir

Trist: maleri- vannmaling på papir

Redd: tegning- fettstift på sort papp


Glad: tegning-fettstift og uttynnet vannmaling på akvarellpapir

Barna laget også "Sinte Masker" og "Glade klipp-og-lim Collager" på papp.

tirsdag 27. oktober 2015

Utforskning med trolldeig og naturmaterialer

I dag laget 3-åringene trolldeig. Ivrige, små hender rørte og knadde. Mykt først, med mel og salt. Og så klissete, med vann, olje og maling, pluss glitter for litt ekstra svung. Deretter deilig, glitrende trolldeig i høstfargene grønn og oransje.

Naturmaterialer er fortsatt populært, etter å ha jobbet med natur og kunst den siste måneden, derfor var ikke barna sene om å løpe ut og hente noen fine blader vi kunne bruke sammen med trolldeigen.
Vi hadde ikke noe mål om å lage noe. Barna fikk oppgaven: Hva kan dere gjøre med dette? Utforskning var i fokus. På hvor mange ulike måter kan vi bruke disse materialene?


Vi så at barna fant mange forskjellige måter å jobbe på. De kommenterte med begeistring at det ble ulikt: - Jeg gjør sånn! De kunne se at andre gjorde andre ting, og ingenting var feil. Noen inspirerte hverandre og noen fant sine egne måter. Noen fant ut at pinner fungerte som kjevle. Kongler lagde morsomme mønster. "Neser" fra lønnetreet var også fine å bruke:

Én prøvde seg på bladtrykk, en annen kunne stikke små hull og lage mønster med stilken på et blad:

Trolldeig ble banket flatt, og deretter rullet, én lagde pølser på spyd, og noen lagde grønne slanger:

For noen ble deigen klissete, for andre var det lett å lage kuler på rekke og rad, og én satt i nærmere to timer og forsket på ulike tilnærmingsmåter:



LinkWithin

Related Posts with Thumbnails