torsdag 11. mai 2017

Vulkanen

(Selve filmen finner du her)

I starten av februar begynte Maxi (førskolebarna) arbeidet med en animasjonsfilm. Vi hadde først en samling hvor vi snakket om hva animasjon er og hvordan man lager en animasjonsfilm. Vi så noen eldre filmer som tidligere førskolebarn har lagd, blant annet "Hvalen kommer". Deretter hadde vi det første redaksjonsmøtet hvor vi begynte på manuset. Alle fikk komme med innspill om hva filmen skulle handle om, og en voksen snekret dette sammen til et lite omtrentlig manus. Alle fikk med seg minst en av ideene sine i filmen. Vi hadde flere små redaksjonsmøter underveis i filmingen.

Selve animeringen ble gjort i grupper av tre og tre barn om gangen. En var filmsjef som var ansvarlig for å ta selve bildene og passe på at hender, bein og hoder ikke kom med på bildene, mens de to andre flyttet rundt på folk og fe. En økt varte mellom en time og halvannen time, alt ettersom hvor lenge barna ville. Vi hadde i alt fjorten animajonsøkter, og alle barna fikk være med tre ganger hver.



Den overordnede handlingen var at det var et par som fikk billetter til Island for å se på en vulkan. Det var grunntanken for filmen. Alt det som skjedde mellom der (og det var relativt mye) ble stort sett til på veien, mange av ideene var fra barna, og en del av de var fra den voksne.

Hver animasjonsøkt startet med et lite møte hvor vi ble enige om hva som skulle skje den økten. En voksen gjorde hovedforbredelsene med kulissene, men ofte hjalp barna til med å ordne dette. Så var det bare å sette i gang med animeringen.

I slutten av mars, etter fjorten økter og mange, mange tusen bilder kunne vi endelig anse oss som ferdige med filmingen. Filmen hadde blitt over tolv minutter lang! Den kunne helt sikkert ha blitt mye lenger, men et sted måtte vi stoppe. Vi hadde alt satt datoen for premierefesten, og vi var langt fra ferdig. For vi måtte jo legge på stemmer og lyder.

Stemmene stod selvsagt barna selv for, de som ville fikk "solostemmer" mens de som ikke ville var en del av "gruppestemmer". Lydeffekter var en mer omfattende oppgave som den voksne gjorde alene.

Selvsagt gikk førpremieren for Ekornbarna i vasken (dårlig generalprøve er jo alltid positivt for premieren) grunnet litt tekniske vanskligheter. Men etter noen svette kveldstimer kvelden før premieren løste dette seg og alt var endelig klart for stor premierefest torsdag 27.april.

Filmplakat var lagd, egenlagde invitasjoner var sendt til foreldrene i posten, popkornet var poppet, kanapeene var klare, jordbærene lå badet i boblevannet og den røde løperen var rullet ut. Dresskoden var selvsagt på plass, så både barn og foreldrene hadde pyntet seg litt ekstra denne dagen.

Før selve hovedfilmen ble barnas egne animasjonsfilmer vist. Dette er filmer barna har lagd underveis og etter at Vulkanen var ferdig, og disse filmene er lagd uten noen form for innblanding av de voksne med unntak av det tekniske. Det var filmer som "Dragefilmen", "De tre små på jakt", "Flyet", og "Sloss".

Så var det klart for hovedfilmen, og fem barn ønsket velkommen og fortalte litt om prosessen og filmen før vi snurret i gang filmen. Det vanket både applaus og godord fra foreldrene da filmen var ferdig.

Filmfesten forløp uten de alt for store skandalene (ikke som vi fikk med oss iallefall) og filmen ble godt mottatt av publikumet.



Vi tror barna sitter igjen med gode opplevelser fra et veldig fint fellesprosjekt, der de har fått nyttige erfaringer med å medvirke, delta og samarbeide. I tillegg har de bidratt til at et ferdig produkt vokste fram. Kommunikasjon, diskusjon, kompromisser og endringer har det vært hele veien, men ingen konflikter, skuffelser eller sure miner. Vi merker godt i hvor stor grad barna har utviklet seg på de ulike områdene, og hvordan de både intuitivt og ved tilrettelegging tar i bruk tilegnet og ny kompetanse.

Litt teknisk informasjon til slutt.

Vi brukte iStopMotion på iPad til selve animeringen. Dette er et veldig enkelt og godt program som barna har ingen vanskeligheter med å bruke. Vi brukte stort sett seks bilder per sekund for å få litt lengde på filmen og for å ikke animere oss i hjel. Vi animerte en og en scene og vi stod igjen med en 50-60 filmklipp til slutt.

Disse klippene lagt inn i iMovie og vi fikk en svær filmfil tilbake. For "teksteffekter", stemmer og lydeffekter brukte vi Pinnacle Studio 20.5 Ultimate som er mye mer kraftig og oversiktlig enn iMovie. Det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

onsdag 3. mai 2017

Jungelopplevelser


4-åringene har holdt på med jungelprosjekt noen måneder nå, og her kommer en liten oppsummering siden sist:

Pedagogen hadde en liten utstoppet krokodille (eller er det kanskje en alligator?) hjemme, og den fikk komme på besøk i barnehagen. Barna fikk kjenne på den, men den var gammel og skjør, så vi måtte være veldig forsiktige. Flere barn syntes det var spennende å prøve å tegne den. Vi fikk noen flotte krokodilletegninger som kunne flytte ut i elva på veggbildet.

En vinterferiedag, tok vi turen til Zoologisk museum og veksthusene i Botanisk hage. I veksthusene var det varmt og klamt, og spennende planter, særlig de flytende, gigantiske bladene i dammen og kaktusene gjorde inntrykk. Inne på Zoologisk museum fikk barna knipse bilder av det de likte å se på, og det ble mange fine bilder å vise på skjermen i gangen etterpå.

En tur til Reptilparken måtte jo også erfares. Alle mulige slanger og krypdyr, dyr vi aldri hadde sett eller hørt om før, og vi så at en krokodille kunne være mye annet enn alligator også, for det var mange ulike typer. Og vi fikk hilse på en kongepyton, klappe på og kose med den. Den hadde nettopp badet, så den var litt klam, men alle barna turte å kjenne på den. Etterpå måtte vi rense hendene med desinfeksjonsmiddel. 

Jungelen vår i barnehagen har tatt mer og mer form. Et kamuflasjenett i taket forvandlet hele rommet, et papprør ble til palme, og en enorm mengde dyr som barna har tegnet har flyttet inn i jungelmaleriene. 

Nå er våren her, og fokuset blir rettet mer og mer utenfor husveggene, så nå blir det mer aktuelt å lete etter norske småkryp i jorda, studere fugler som kvitrer, og kanskje vi finner vår egen jungelskog rett inn i Nordmarka...

lørdag 4. mars 2017

Ett-toåringers møte med fjær

 
Vi utforsker materiale fjær og hvordan de ulike barna på avdelingen nærmer seg dette. Tidligere har vi utforsket hva som skjer når vi tar ris i dette karet og hvordan det blir når vi tilfører farger i bevegelse med projektor. Nå var det fjær, mye fjær. Dagen etter dette lå det noen fjær rundt i krokene, da fikk vi oppleve hvor stas det kan være med noen få fjær...

Denne dagen utforsker barna mengden. Vi voksne kaster fjær opp i luften og ser hvordan barna responderer. Noen jakter en fjær, noen forsøker å hermer etter oss voksne å kaste fjær opp i luften, enkelte barn fin-studerer en fjær over lengre tid mens andre samler. En del av barna vil gjerne sitte oppe i karet, noen fikser det selv noen fikser det via oss voksne. Barna er tydelige i kroppsspråk og fakter, de signaliserer tydelig og er trygge på sine omgivelser. De boltrer seg, utforsker på egenhånd og i møte med de andre.

Vi tilfører ark og lim. Enkelte av barna synes lim er ugreit i denne sammenhengen, noen synes det er ugreit i alle sammenhenger. Det å få noen på hendene som ikke forsvinner kan være veldig forstyrrende og faktisk komme i veien for videre lek hvis det ikke fikses og det pokker så fort. 

Jeg lager "fluepapir" av arkene, jeg tilfører lim på hele arket og lar barna få arket. Enkelte av barna blir veldig fascinert av effekten som oppstår, fjærene henger fast...Noen plukker de av, andre legger nye på. Noen av barna blir mest opptatt av fingrene sine og fingrenes møte med dette materialet som nå er mellom dem og arket, fjærene forsvinner fra enkelte av barnas fokus for en stund til fordel for dette.

Vi jobber med de yngste, de skal møte ulike materialer og bruke sansene sine. Barna skal få erfaringer i møte med ulike materialer på forskjellige måter. I dette møte kan det også oppstå produkter som her, ark med fjær. Fargerike bilder med barnets navn som de skal få med hjem sammen med dokumentasjon om denne opplevelsen. For her går opplevelse og produkt hånd i hånd. 




















torsdag 2. mars 2017

Maling - en til en med ettåringene



I dag fikk noen av barna male en og en, sammen med en voksen. Barna fikk tilgang på malerulle og pensel og maks tre farger. En lærte å bruke malerulle. En malte det hele selv. En var opptatt av hvordan rullen var konstruert. En var veldig opptatt av å smake på malingen.

Vi valgte virkelig store ark, det er lettere å ha et stort område, barna klarer da å holde på lenger.
Konsentrasjonen er inni mellom veldig sterk. Små barn er preget av å ville over til neste sted store deler av tiden. Min funksjon blir da å assistere barnet i å holde på litt lenger, hjelper dem med å holde fokus.. Når barna får kontakt, følger de sin egen rytme. Det oppstår en ro i denne kontakten og virkelig gode stunder i møtet mellom barna og materiale.

onsdag 15. februar 2017

Kan 5-åringer programmere? Klart de kan!

På Maxi har vi vært så heldige at vi har fått noen såkalte programmeringsbier, også kalt Bee-Bot. Disse kan barna bruke til ulike former for programmering og bidrar til å skape en grunnleggende helhetsforståelse av hvordan programmering foregår og hvilke forstemmende konsekvenser det kan få dersom programmeringen inneholder én eneste feil. 

Så hvordan løser barna dette? Selvsagt uten noen form for instruksjoner fra oss voksne. Noe slikt ville vært meningsløst og inneholdt særs lite læring. Dette er de nødt til å finne ut av på egen hånd. Om en "Bee-Bot" ikke går dit barna ønsket, så må de selv, eller i samråd med de andre barna, finne ut av hvorfor det gikk galt og hva kan de gjøre annerledes neste gang. 

Telte de feil? Kom de nær venstreknappen en gang for mye? Eller er det bare Bee-Bot'en" som irriterer fordi den vil? Noen teller ruter for hånd, andre teller uten å bruke fingre og noen teller hver enkelt rute med hele bien fram til målet, før de setter den tilbake til utgangspunktet. 

Om vi forteller dem hvordan dette skal gjøres vil det muligens ende opp med en forståelse av at kun én måte å gjøre det på er riktig og interessen for fenomenet vil kanskje også avta relativt raskt. Når barna blir gitt minimalt med instruksjoner og den induktive tilnærmingen overgår den deduktive, vil intuisjonen by på spennende, ulike og kreative måter å utføre det samme på. Den induktive tilnærmingen legger også bedre til rette for mestringsfølelse hos barna, som igjen fører til nødvendig autonomitet.


Her ser vi en bie på avveie. Den hadde sneket seg ut av veien før den krasjet brutalt i veggen, fikk snudd seg til siden og hadde stø kurs mot gulvet. Hadde det ikke vært for en observant 5-åring, kunne dette endt mye verre. 5-åringen forsøkte seg selvsagt på nytt.



Barna gir hverandre instruksjoner og peker på ruter på "kartet" som den andre skal nå fram til. Hver enkelt rute på "kartet" er ett trykk på knappene på toppen av bien (jmf bildet under)

Selv om denne aktiviteten tilfredsstiller en kunnskapsforståelse for enkel programmering, bidrar den også til utvikling av andre ferdigheter. Barna er nødt til å kommunisere sammen på en god måte for å oppnå ønsket resultat; om de ikke kommuniserer godt nok sammen vil også resultatet bli deretter.

Når barna sammen finner ut at samarbeid er lønnsomt, fungerer de både selvregulerende og som "lærere" for hverandre. Videre blir samarbeidet også viktig når de som eventuelt fanger opp elementene i programmeringen hurtigere enn andre, kan bistå de andre i å nå målet sammen.
Dette er med på å legge til rette for den proksimale utviklingssonen, hvor barna får utfordringer som ikke er for vanskelige, men heller ikke for enkle for dem.


mandag 13. februar 2017

Jungel hos fireåringene

På nyåret fikk vi nye plastikkdyr av den eksotiske varianten, og disse dyrene ble så populære at vi tenkte at vi kunne lage et lite prosjekt ut av det, og lage jungel i byggekroken vår. Barna syntes det var en god ide, og et par smågrupper malte store veggbilder, grønne som jungler.


Deretter fikk noen barn i oppgave å tegne tiger. Vi satte opp bilde på storskjerm og satte tigerfigurer på bordet. Oppgaven ble godt mottatt, og de første dyrene flyttet inn i jungelbildet.
En annen dag fikk barna mulighet til å tegne sjiraff på samme måte. Nesten alle ville være med. Det ble også et par slanger, for det bor slanger i jungelen. Vi voksne ble ganske positivt overrasket over den store entusiasmen for å tegne etter fotografier.
En liten morsom observasjon: Da vi satte opp bilde av elefant, også fotografert fra siden, ble tegningene tegnet forfra (de lignet nesten litt på Fantorangen).

En liten gjeng ville være med å lage elv, slik at vi kan ha krokodiller. Vi studerte bilder av jungelelver, og fant ut at de som oftest var grønne eller brune, men også noen ganger litt blå. Vi fant stoff i blått og grønt som lignet på vann, og forsøkte å få til perspektiv slik vi hadde sett på bildene.

Et av barna var på ferie og sendte oss et stilig bilde som passet fint i jungelen.  Vi har også brukt projektor til å se på saktefilm av gepard i full sprang.

Tegnegleden har fortsatt, og mange ulike dyr har fått plass på jungelbildene; elefanter, sommerfugler, apekatter, og mer skal det nok bli.

Vi har også sett at man kan bygge jungeldyr med lego. Vi har noen enkle oppskrifter, og en av dem er sjiraff, så det har barn bygget selv. En voksen bygget en dag en sebra og en krokodille. En liten gruppe fikk med seg disse dyrene og en kasse med lego og oppgaven: kan dere bygge noen legofigurer til en jungelfilm. Da ble det bygget en sjiraff til, en dinosaur og et spøkelse. Så skulle vi prøve å lage en liten animasjonsfilm. 

Først måtte vi ha scenen klar. Et barn ville ha med de kobbermalte steinene og lage en elv til krokodillen. Og en bru. Skulle krokodillen prøve å ta dyrene eller ville den være venn? Den skulle være slem. Etter litt diskusjon fant vi etter hvert ut at sebraen skulle ha bursdag, og sjiraffene skulle gå over brua for å bli med på festen. Krokodilla skulle prøve å ta sjiraffene. Hva skulle vi gjøre med spøkelset? Det ble litt vanskelig å få den til å sveve. Hva om dinosaurusen kom og skremte krokodilla? Ja! 
På denne måten lekte vi frem en liten filmsnutt. En times jobb ble til 4 sekunders film:



Filmen ble vist til nesten hele barnehagen da vi hadde kino med filmer laget i Myrertoppen. (Dem er det mange av. Sjekk YouTube-kanalen vår!)

Vi har vært på biblioteket og lånt både fakta og fiksjon om eksotiske dyr.

Hvordan kan vi bygge videre på dette prosjektet nå?
Kan vi lage en fortsettelse på filmen?
Kan vi bygge flere jungeldyr av lego?
Kan vi lage jungeldyr på andre måter?
Dra til Zoologisk museum? Og veksthusene!
Kan vi fordype oss mer i tegning og studier av enkelte dyr?
Hvordan holde interessen oppe? Det er et stort tema. Skal vi utforske alt, eller snevre inn?
Hvordan bruker barna jungelen nå?







LinkWithin

Related Posts with Thumbnails