onsdag 18. september 2019

En ny øy hos fireåringene


En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.







Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.









Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 
Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.
  









Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.


Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!


Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.
Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.



tirsdag 17. september 2019

Larveprosjekt hos 2-åringene: Del 1, Den lille larven Aldrimett

Vi fant larver på sensommeren, rigget i stand et terrarium hos 2-åringene, og dermed var et nytt prosjekt i gang.

Barna syntes det var veldig spennende å se på larven da den krøp rundt i full fart.

Plutselig en dag la den seg til ro med litt jord og bark på kroppen. Av og til pulserer den litt.

Vi begynte å lese om den lille larven Aldrimett, vi så på film om larven Aldrimett, og vi gjenskapte bildene fra boka.

Vi satte i gang å male, hovedaklig med primærfargene, men når fargene blandet seg ble det nye farger i ulike nyanser.






Vi har sett på og snakket om illustrasjoner av metamorfosen.

Vi har studert blader på lysbord. Blader er jo larvemat, så vi har puttet blader i terrariumet.

 Vi kan synge om larver, krype som larver med kroppene våre, og vi lagde noen larver til å leke med.

- Larven er sulten. Spise appelsiner!

Vi fant et par larver til, av en annen type, kravlende og morsomme, ganske store. De flyttet også inn i terrariumet, men snart var de bortgjemt inni blader og jord... Vi må fortsatt vente i spenning...

Rammeplan for barnehagen sier:

Barnehagen skal fremme læring
I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.
Vår utfordring videre blir å holde prosjektet levende, observere og finne ut hva ved larvene barna er opptatt av, hjelpe barna å utforske larver, men samtidig la de levende larvene være i fred. Vi må finne flere måter å leke, uttrykke, lage og undre oss over larver. Hvordan kan vi i enda større grad la barnas egne uttrykk komme til syne? Prosjektet fortsetter, og vi tenker tverrfaglig i våre planer videre.

tirsdag 4. juni 2019

Våren hos ettåringene

Våren nytes hos ettåringene. Barna er ivrige på å komme seg ut, leke i sandkassa, leke med ball, studere blomster, vekster, frøene vi har sådd som vokser til blomster, insekter og kryp, se på flyene som kjører over oss, og fuglene som flyr og som synger for oss.

Vi er også glade i å synge. Akkompagnert av ukulelespill, synger vi Alle fugler, Lille måltrost, Fløy en liten blåfugl, Blomster små og Sommer kommer. Sanger, dikt og bilder av fugler, reder, egg og fugleunger er laminert og ligger tilgjengelig for barna. Her er det mye å snakke om.


Det aller mest spennende er to dikt som handler om trær og fugler og med litt spennende handling. Det ene diktet fant vi hos Fantasifantasten .  Diktet fortelles til hvert enkelt barn, mens hen holder en blå, blå, vakker fuglefjær i hånda.

Inspirert av våren og vår egen blogg, satte vi i gang å lage trær av omrisset til barnas hender.

Trærne ble til en skog inne i tittekassa vår (et gammelt akvarium), sammen med to pyntefugler og et lite "rede" (hvitløkskurv) med "egg".

Her er det andre diktet,  limt fast på baksiden av hånda.

En overordnet plan for vår-temaet hjelper personalet til å jobbe helhetlig og samkjørt. Planen kan utvides underveis, suppleres med flere tanker og ideer fra flere hoder, og den sikrer at alle fagområder dekkes.



tirsdag 12. mars 2019

CARE, Norlandias verdier i barneperspektiv

Norlandias verdier er oppsummert i bokstavene CARE:

  • Competent
  • Ambitious
  • Respectful
  • Energetic 
Dette er verdiene vi ansatte skal jobbe etter. Men vi har tenkt at dette kan overføres til barna også. Så med litt andre ord har vi landet på:
  • Vi kan - det er klart at barn kan, vi må bare gi dem muligheten!
  • Vi utforsker - nysgjerrige barn
  • Vi er sammen - det er ikke alltid lett, men vi må øve. Det er vel ikke alltid lett for voksne heller å være sammen på en god måte?
  • Vi leker - barn i sin naturlige form? Det lekende barnet, det er da de er aller mest energiske?
Hos ettåringene har vi sett på hvordan dette kan utarte seg. 

Kanskje de kan mer enn man skulle tro? Øvelse gjør mester?
Se mer her:  Vi kan

De utforsker alt som utforskes kan, både når vi vil at de skal utforske og når vi har andre mål: 
Se mer her: Vi utforsker

De er sammen på godt og vondt, og de øver på å få det til best mulig:
 Se mer her:  Vi er sammen

De leker konstant, med alt... eller utforsker de? :
Se mer her: Vi leker



Vi leker - en skildring og litt gjetting

1-åringene leker. Det myldrer av aktivitet, leker tas frem, forlates midt på gulvet til fordel for en ny og spennende ting. Vi kaller det lek, men er det nødvendigvis lek? 

Her er en som leker med klosser - eller kanskje hun konstruerer? Kanskje hun ser for seg et stort, stilig byggverk? Kanskje Oslo Plaza eller Eiffeltårnet? Kanskje det bygges kun fordi det såå gøy når det raser, det er så spennende at det kribler i magen? Stolt når det høye tårnet blir stående?

Her da, dette må jo være lek: " Ha det! Tikken, søpe is!" "Å, skal du i butikken og kjøpe is, kan du kjøpe en til meg også?"

Flere henger seg med på leken: "Søpe is, jeg og!" Dette må jo være lek.. eller er det en form for utforskning dette også? Hvordan føles det å være mamma og pappa, ansvarlig, voksen, gå med veske, da er man viktig da, eller?


En annen er klar for storhandelen, vant retten til handlekurven, kanskje det måtte forhandles litt. 

Plutselig er tyllen fremme. Latter, slør, lek .... eller utforskning? De ser på hverandre, tar en svingom, møtes igjen, ler, tar tyllen av og på, finner en annen farge. Verden blir annerledes når man ser gjennom tyllen, forskjellige farger...

Barna får leke med plaster.  Plaster på finger´n, plaster på kosedyret, plaster i panna, øye midt i panna, morsomt! Eller er dette også utforskning?

For kaldt til å gå ut, men snøen kan komme inn. Da kan vi leke med snøen inne. Putte ting i snøen, ta ut snø, kaste på gulvet, putte hendene nedi, "kaldt!",  en bil ned i snøen...

... snøen kan puttes i vasken, skru på vannet, snøen smelter. Lek, eller utforskning?

Om vi ser lek eller utforskning handler om hvilke "briller" vi ser med. Men det er ganske tydelig at dette er meningsfullt for barna, der de bruker sansene, kroppene, møtes med blikk og etter hvert flere og flere ord. Lek og utforskning i skjønn forening, og de lærer masse, om seg selv og verden, sammen.



Vi er sammen! Ettåringenes sosiale liv i barnehagen

Det er særlig én ting barnehager kan tilby som foreldrene som oftest ikke kan tilby hjemme: en hel flokk med barn! Her er det alltid noen å være sammen med. Om det er vanskelig å finne noen å være sammen med, så gir vi dem noe å være sammen om. Det viktigste er kanskje ikke å ha den ene bestevennen, ikke alle barn har det, men det er viktig å ha flere man kan gjøre spennende ting sammen med.

Ettåringene er sosial vesener. Til å begynne med kanskje de er mest opptatt av å bli kjent med de voksne og miljøet rundt seg, men det tar ikke lang tid før barna setter pris på fellesskapet. Å være sammen om å danse er mye morsommere enn å danse alene. Å synge sammen er morsommere enn å synge alene. Å leke sammen er morsommere enn å leke alene, selv om begge deler er fint til hver sin tid. Å utforske sammen er morsommere enn å utforske alene. 

Så handler det om å gi barna muligheter til å gjøre ting sammen - hva slags leker og materialer gir vi dem? Hvordan kan vi skape møteplasser i hverdagen?


Og så er det ikke noen vei utenom. Barna må krangle også. Så fort et barn løfter opp en leke, så er den aktivert. Da blir den interessant i andre barns øyne. Toddlerloven sier at "Alt jeg har lyst på er mitt". Barna kan være utrolig omsorgsfulle med hverandre, men ikke hvis det er interessekonflikt. Det kan dyttes, bites, skrikes, slås osv. 

Men vi øver på å løse dette. Når vi er barnas høyttalere og setter ord på hva de vil, så hjelper det mye. Feks: " Ikke ta leken fra ham, du kan heller si - Kan jeg få?". Ofte appellerer dette til den andres empati, og barnet får leken. Eller så er ikke det andre barnet ferdig ennå, og den som spurte må vente til leken blir ledig. "Kan jeg få etterpå?" er gjerne en god avslutningsreplikk som ender med et ja. Hva vi tilbyr av leker og hvordan vi organiserer gruppen, kan også påvirke mengden konflikter. 

Uansett om det går en kule varmt mellom barna til tider, så ser vi mye omsorg, empati og gode handlinger barna imellom, som trøst, hjelp og smil. Det er godt å være sammen.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails