torsdag 14. november 2019

Mobbing og godt sosialt barnehagemiljø

Dette var temaet på foreldremøtet hos 2- og  3-åringene i høst. Her er en oppsummering av hva vi snakket om:

Det er en høring nå om forslag til endringer i barnehageloven som omhandler det sosiale barnehagemiljøet. En av paragrafene er foreslått å se slik ut:

§ 20 Nulltoleranse og plikt til fremmende og forebyggende arbeid
·     Barnehagen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

·     Barnehagen skal arbeide systematisk for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle barna og for å forebygge tilfeller hvor barn ikke opplever at det er et trygt og godt miljø i barnehagen. 

Dette er vi ikke uenig i, og det er et viktig arbeid vi har å gjøre i denne sammenhengen. 

Mobbing med rødt kryss over

Om hvordan vi forstår begrepene mobbing, utestengning, diskriminering, trakassering og vold blant små barn:
Begrepet «mobbing» har ulike definisjoner i ulike sammenhenger. Utdanningsdirektoratet skriver: «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.

Men mobbing er  komplekst. Det kan være mange ulike årsaker til at det oppstår, for eksempel for å sikre egen gruppetilhørighet. Og er små barn i det hele tatt i stand til å mobbe når de ikke forstår konsekvensene av handlingene sine. Kan man kalle en ettåring eller toåring for en mobber? Hvorfor oppstår mobbing? Kan det være et utrygt miljø, usikkerhet eller redsel for selv å bli utestengt? 

I en film fra Læringsmiljøsenteret snakker man om begynnende mobbeadferd og uheldige sosiale samspillsmønstre i barnehagen. Dette er for oss en bedre måte å forstå små barns adferd og et godt utgangspunkt å jobbe ut i fra. 

Utestenging er et fenomen vi ofte kan se i en barnehage. Av og til kan det være at det ikke er plass til flere barn i en lek eller en aktivitet, og en vennlig avvisning er noe som kan være nødvendig og nyttig å lære å leve med. Problemet oppstår når det skjer systematisk, og det stadig går ut over enkeltbarn.


Trakassering og diskriminering er begreper som er sterke og vonde. Det er vanskelig å skulle bruke slike begreper om små barns handlinger. Vold er også et sterkt begrep å bruke om små barns handlinger. Men, ja, små barn er jo voldelige, men samtidig kan kan se på barns voldelige handlinger som deres naturlige språk. Små barn slår, dytter, lugger, biter, og av mange ulike grunner. Det kan være av nysgjerrighet, kontaktsøking, forsøk på kos, ønske om å ha en ting som ser spennende ut, eller for å fjerne et hinder for egne planer.  




Om at alle barn gjør så godt de kan:
Barna trenger mange erfaringer og moralsk støtte fra erfarne voksne. Dette er en del av danningen som skjer i barnehagealder, og konflikter er en stor kilde til læring om vi hjelper til på en god måte.

Vi i Myrertoppen tenker alltid at alle barn gjør så godt de kan. Å være tolerante og hjelpsomme i ulike sammenhenger handler mye om modning av impulskontroll, evne til å sette seg inn i andres situasjon, tankeprosesser, følelseshåndtering, evne til å lære av tidligere erfaringer, evne til  å se nyanser og  ikke tenke svart-hvitt mm. 


2-3-åringer er veldig prososiale når det passer dem. Når egne behov og ønsker er truet, blir det vanskeligere å gjøre de riktige tingene.Vi må  hjelpe barna å uttrykke seg på mer hensiktsmessige måter. - Hva ville du? Hvordan kan vi få til dette? Vi må øve på å spørre om å få i stedet for å ta, øve på å vente, og tåle å ikke få det man vil ha med en gang. Vi må hjelpe barna å sette ord på alle disse tingene. 

Vi må for all del sørge for at vi selv ikke utsetter barna for mobbing. Hvis vi straffer barn som har gjort noe feil, utviser dem fra fellesskapet eller stadig, høylydt annonserer at et barn har trådt feil, ville det vært en form for mobbing satt i system, utført av voksne trygghetspersoner. Dette er ikke greit. 



Om barnehagen som et fellesskap sett i lys av Reggio Emilia filosofien:
Barnet møter sitt første sosiale fellesskap her i barnehagen. Det er en sosial arena der barna tilegner seg mesteparten av sine første sosiale ferdigheter.

I Myrertoppen har vi valgt å følge Reggio Emilias filosofi med demokrati og en gjennomgående vi-tankegang. Det er en sterk tro på individets muligheter i et felleskap der ulikhet er en stor verdi. I møtet mellom ulikheter vokser ny utvikling og kunnskap fram. Man er jo svært lite alene, det er gjerne i møtet med andre blir vi kjent med oss selv og verden rundt oss.  

Lyttende pedagogikk er et sentralt begrep, med barnas medvirkning som en metode for å oppfylle behovet for å føle seg betydningsfull i sitt eget liv. Å lytte handler her om å kunne stille seg åpen for barnas ulike uttrykk og kunne ta dette i bruk i henhold til situasjon og sammenheng. Personalet i barnehagen lytter med all vår erfaring og fagkunnskap, for å kunne tilrettelegge både individuelt og på gruppenivå.

Ulike møteplasser i miljøet vårt både ute og inne er en viktig del av den pedagogiske tilretteleggingen, og inviterer til solidaritet og samarbeid mellom barna. Et mål er at alle skal føle seg inkludert i et meningsfylt fellesskap


Om betydningen av foreldrefellesskapet i barnehagen:
Som voksen kan man i utgangspunktet velge hvorvidt man vil delta eller stå utenfor et fellesskap. Men vi oppfordrer sterkt til at foreldre ikke melder seg ut av barnehagefellesskapet.  Barn speiler seg i, hermer og etterligner atferd  fra alle voksne omsorgspersoner rundt dem; egne foreldre, personalet i barnehagen og sine venners foreldre. 

Vi oppfordrer foreldrene til å være påkoblet og tilstede så lenge man befinner seg i barnehagen. Ha i bakhodet at du er en rollemodell og at din atferd blir betraktet av alle barna. Si hei i en vennlig tone til de du møter, både voksne og barn. Inviter foreldre og barn du ikke har møtt før, inn i det fellesskapet du selv er en del av. 

Vis interesse for barn som tar kontakt med deg, men respekter barn som trekker seg unna eller er opptatt. Delta på møter og arrangementer i barnehagen så ofte du kan, dette er gjerne noe barna får med seg og er opptatt av. Det er litt ekstra stas at mamma eller pappa har vært i barnehagen og snakket med de andre mammaene og pappaene.

Tenk på at dere skal bidra til å etablere en arena for vennskapsrelasjoner og positiv fellesskapsfølelse blant barna deres. Når foreldrene står sammen om fellesskapet, smitter dette over på barnas måter og være sammen på. Slik styrkes arbeidet med å motarbeide mobbing og et usunt miljø.

Om hvordan foreldre kan møte sitt eget barn når det forteller noe (negativt) som har skjedd i barnehagen:
«X vil ikke leke med meg», «X er slem, han slår meg og det vil ikke jeg», «X tar bilen fra meg hele tiden».

Skal barnet alltid få ubetinget medhold og støtte? «Ja, det er slemt at xx slår deg, da må du si at hn ikke skal gjøre det». «Så trist at xx ikke vil leke med deg, dere er jo venner alle sammen».

Vet du virkelig hva som skjedde i den situasjonen som barnet ditt referer til? Gjengir barnet ditt på 2-3 år, situasjonen belyst fra ulike vinkler og med den rette konteksten, slik at at du er tilstrekkelig informert til å kunne uforbeholdent støtte og bedømme?

Det er sjelden kun én sannhet, det er gjerne minst to (ulike) opplevelser av den samme situasjonen. Barna er små og har et unyansert og forenklet språk. De er relativt selvrettferdige i sitt verdenssyn, og vil med all sannsynlighet ha utfordringer med å kunne se sin egen rolle i en konfliktsituasjon.

Tenk på at du som voksen kan hjelpe og veilede ditt eget barn til en mer balansert opplevelse, der du gir barnet muligheten til å reflektere også over sin egen atferd i situasjonen. Hva ønsker dere foreldre at barna skal sitte igjen med etterpå?

La barnet fortelle og dele med deg, men uten at du tar stilling til rett eller galt, hvem som tok feil eller ikke. Snakk om episoden det fortelles om med en vinkling som fokuserer mer på felles løsning enn skyldfordeling. Dette er en god anledning til en samtale om andres atferd, hvordan det kan påvirke en selv, og omvendt. For det er gjerne sånn at når noen slår, så handler det om litt dårlig kommunikasjon som en respons eller advarsel. Det kan ha skjedd noe i forkant som er utslagsgivende.

Ha også i bakhodet at den andre parten, det andre barnet snakker med sine foreldre om den samme episoden som ditt barn snakker om. Men der er rollene byttet om; kanskje ditt barn har en større rolle i situasjonen?

Snakk med oss personalet dersom barnet forteller noe negativt hjemme som du synes er vanskelig å gripe. Vi kjenner alle barna godt, deres språk, atferdsmønster og evt utfordringer hver enkelt har. Vi kjenner også de mange og ulike situasjonene som kan oppstå. Vi kan belyse både involverte barn og situasjoner, og bidra til å balansere et noe unyansert bilde beskrevet av barnet. 


Om begrepene «slem» og «snill»:
I små barns unyanserte betraktning og språkforståelse, kan oppfatningen om at noen er slemme eller snille slå feil ut. Det kan lett føre til uheldig ekskludering, for det er jo ingen som har lyst til å leke med noen som er slemme! Dermed får disse begrepene både stemplende og stigmatiserende effekt.

Man bør også huske på den såkalte speilingsteorien, at man opplever seg selv gjennom andres reaksjoner på egne handlinger. Det gjør noe med barna som får stempelet slemme. De blir ikke inkludert og får lite sosial trening. De kjemper for å bli sett, men uten at de sosiale ferdighetene øker. Mens de såkalt snille barna gjennomgående blir inkludert, får mye sosial trening og høyere sosial kompetanse. 

Samtlige barn i barnehagen gjør sosiale feiltrinn, og alle mennesker kan utføre handlinger som oppfattes slemme eller snille. Men dette er nyanser i atferd som kan være vanskelig for små barn å forstå. I tillegg tåler man gjerne ulikt fra ulike personer.

Her i barnehagen velger vi heller å betegne den faktiske handlingen der og da, slik at fokuset blir så lite personlig som mulig:
«Du må ikke være slem mot X» vs «Ser du at X får vondt når du slår?»
Det er den utførte handlingen man ønsker å korrigere. Dette blir tydeligere når det er nettopp handlingen det blir snakket om, og ikke hvordan man er som person.

Men kan høre foreldre si: «Og så må du være snill i dag». Men hvordan kan et lite barn utføre i hovedsak snille handlinger, når dette barnet ennå ikke forstår sine egne handlinger i de situasjoner som gjerne krever en «snill» atferd?

Vi håper med dette at dere foreldre ser hvor viktige samarbeidspartnere dere er for oss her i barnehagen når det gjelder å motarbeide usunn kultur og fremelske et godt og meningsfylt fellesskap!

torsdag 31. oktober 2019

Larveprosjekt hos 2-åringene, del 2

Etter å funnet levende larver, lest om den Lille larven Aldrimett og gjenskapt bilder fra boka, ville vi  nå utforske litt videre. Larvene våre gikk i  dvale, så det skjer absolutt ingenting i terrariumet vårt. Men vi har sett på bilder og filmer av ekte larver, vi har lekt larver, krøpet som larver, sunget om, lært dikt og pratet mye om larver.


Vi hang opp bilder av våre larver og noen andre typer larver, og vi så at de var veldig ulike; grønne, brune, stripete, prikkete, med gult og rødt og hvitt, og hårete... Da barna skulle male i små grupper, var oppgaven: Hvordan kan en larve se ut?


Maling i primærfager i skåler og runde malesvamper ble satt frem. Barna fant ulike måter å bruke malesvampene, noen laget mange runde avtrykk, mens andre malte som med pensel, og noen gjorde begge deler.


Neste maleprosjekt var å lage sommerfugler. Maling på  halve arket, og trykk på andre siden. Senere tok vi bilde av barna hengende etter hendene, som ble til kroppen på sommerfuglen.


Det var stor begeistring både under maleprosessen, fotograferingen og det å få henge opp bildet av seg selv på sommerfuglvingene. Det er egentlig noen veldig blide fjes her, men de har blitt redigert pga personvern. Bildene ble sendt hjem etter FN-dagen, men vi hang opp kopier av dem, siden barna er så opptatt av dem. Vi snakker mye om bildene hver eneste dag.

onsdag 25. september 2019

Barns initiativ leder til felles aktivitet i sandkasse




Barna henter vann og blander vann og sand i og rundt sandkassa. Barna bærer ut skum fra vasken inne. Det blir mye skum på toppen av gryta. Barna snakker mens de rører.
Hvit skum. Voksen sitter ved siden av å hører det og spør om det finnes farget skum. Vi kan farge det. Hvordan? Et barn kommer med forslag om å blande konditorfarge. Voksen finner frem grønn konditorfarge, men det er for lite farge. Barna rører og ser og opplever, men det virker ikke. Voksen lurer på om det er mulig å få grønn farge på en annen måte. Barna tar gress oppi gryta og blander og rører. Hva kan vi gjøre? Barna henter enda mer gress. 2 åringene og 3 åringene er med å rører, løfter det våte gresse og blander enda mer gress.



Voksen spør om hvordan man kan få grønt ellers. Barna roper maling som vi har inne. Ønsker dere å finne ut av det spør voksen. Noen av 4 og 5-åringene løper inn for å finne grønn maling men kommer ut å sier at de finner ikke grønn farge. Voksen blir med inn. Andre voksen er fortsatt ute med barna som rører i gryta med skum oppi.
Voksen spør om det går an å lage grønn farge.  Vi tar lilla og rosa sier barna da. Vi går ut å blander sier voksen. Alle går ut med farger, noen glass og tre pensler. Barna ser helt oppslukt ut og flere kommer å ser.
Det blir ikke grønt. Kan vi blande sort og brunt spør barna. Barna blander. Her er barn i alle aldre.

Barna eier situasjonen og dette prosjektet. De er engasjerte og det smitter på andre. De prøver ut.

Det blir fortsatt ikke grønt. Voksen henter resten av malingen vi har inne og setter de et stykke unna. Barna velger farger og fortsetter å blande. Det er en farge dere ikke har prøvd sier voksen. Barna kommer med mange forslag, men alle de fargene har vi prøvd. Et barn i utkanten av gruppa roper Gult. Vi har blått og rosa å velge mellom nå, som vi skal blande med gult. Voksen spør om hvem velger blått og hvem velger rosa. Det var nå flertall om å ta den blå. Barna blander og grønnfargen kommer frem. Barna tok grønnfargen oppi skummet og det ble blålig.
Noen av de mindre barna overtar, de ønsker å male. Voksnen spør om hva kan vi male på. Barna finner frem planker og starter å male. Voksen finner også frem en papplate. Det er mange barn som blander farger, finner frem forskjellig utstyr som pinner, blader å male med, og maler sammen.


Vi er to voksne tilstede under hele utforskningen. Vi sier ikke mye, men er der og følger det barna gjør ved å lytte, støtte og stille noen spørsmål til barna så de kan finne løsninger sammen. Det er barna som utformer miljøet og viser vei i hele prosjektet. Det er barnas nysgjerrighet og interesser som er drivkraften her som vi voksne støtter opp under.
Hvordan foregår læring her?




mandag 23. september 2019

Tur med mestring

4 åringene går stadige nye steder lenger og lenger unna barnehagen.


Stier, skrenter, steiner, røtter og ulent terreng gjør turen spennende, utfordrende og legger til rette for mange nye inntrykk og nye arenaer for mestingsfølelse. Sist tur ble det mye klatring i både "fjell" og trær og mestingsfølelsen og smilene var store på barna som klatret seg oppover i høyden.


Vi synes det er viktig at barn får være fysiske og brukt kroppen sin både til klatring i fjell og trær. Naturen må sees, føles og erfares! Selvfølgelig er sikkerhet viktig og vi er alltid en voksen som står og passer på i tilfelle noen skulle ramle.





onsdag 18. september 2019

En ny øy hos fireåringene


En ny øy hos fireåringene

Her en dag ble det designet og satt i stand en øy hos fireårsgruppen. Øya er plassert i et mindre rom som også inneholder bord, krakker, formingsmateriell, spill, mønstermateriell etc. Altså et rom som innbyr til fokus og konsentrasjon, men også til kreativitet og utforskning.







Øya stod klar en tidlig morgen. Den var fylt med pinner, kongler, rognebær, steiner, skjeer, sprøyter, pipetter, kopper, skåler, flasker, en skålvekt og selvfølgelig vann.









Et av de første barna som kom til barnehagen denne morgenen tok plass ved øya og satte i gang. Dette barnet kan i andre settinger være litt tilbaketrukket, trekke seg ut av fellesskapet og trenge veldig god tid for å komme i aktivitet. Nå fikk hen stort spillerom, frihet innen klare rammer og kunne la nysgjerrigheten sin lede. Når andre barn etter hvert kom til, ble de invitert og inkludert av dette første barnet. Hen var engasjert, verbal, glad og imøtekommende. 
Hen tok stort ansvar og ledet de andre barna i bruken av materiellet og mulighetene.
  









Øya ble i mange timer et felles fokuspunkt der mange barn var samlet over lang tid. Barnas nysgjerrighet, initiativ, kreativitet, glede, samhandling og kommunikasjon fikk rom sammen med materiell som var inspirerende, spennende, innbydende og satt i en ny sammenheng.


Utforskning, problemløsning, kommunikasjon, mestring!


Denne øya ble et fint «best practis» eksempel på design og tilretteleggelse av rommet. Barna fikk erfare utforskningsbart og åpent materiell, styrket fellesskapet og bygget opp individets selvfølelse.
Dette er en konkret praktisk konsekvens av vår Reggio Emilia barnehage, der lyttende pedagogikk, rommet som 3. pedagog, fellesskap og møteplasser er begreper og verdier som vi prøver å etterleve i hverdagen.



tirsdag 17. september 2019

Larveprosjekt hos 2-åringene: Del 1, Den lille larven Aldrimett

Vi fant larver på sensommeren, rigget i stand et terrarium hos 2-åringene, og dermed var et nytt prosjekt i gang.

Barna syntes det var veldig spennende å se på larven da den krøp rundt i full fart.

Plutselig en dag la den seg til ro med litt jord og bark på kroppen. Av og til pulserer den litt.

Vi begynte å lese om den lille larven Aldrimett, vi så på film om larven Aldrimett, og vi gjenskapte bildene fra boka.

Vi satte i gang å male, hovedaklig med primærfargene, men når fargene blandet seg ble det nye farger i ulike nyanser.






Vi har sett på og snakket om illustrasjoner av metamorfosen.

Vi har studert blader på lysbord. Blader er jo larvemat, så vi har puttet blader i terrariumet.

 Vi kan synge om larver, krype som larver med kroppene våre, og vi lagde noen larver til å leke med.

- Larven er sulten. Spise appelsiner!

Vi fant et par larver til, av en annen type, kravlende og morsomme, ganske store. De flyttet også inn i terrariumet, men snart var de bortgjemt inni blader og jord... Vi må fortsatt vente i spenning...

Rammeplan for barnehagen sier:

Barnehagen skal fremme læring
I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.
Vår utfordring videre blir å holde prosjektet levende, observere og finne ut hva ved larvene barna er opptatt av, hjelpe barna å utforske larver, men samtidig la de levende larvene være i fred. Vi må finne flere måter å leke, uttrykke, lage og undre oss over larver. Hvordan kan vi i enda større grad la barnas egne uttrykk komme til syne? Prosjektet fortsetter, og vi tenker tverrfaglig i våre planer videre.

tirsdag 4. juni 2019

Våren hos ettåringene

Våren nytes hos ettåringene. Barna er ivrige på å komme seg ut, leke i sandkassa, leke med ball, studere blomster, vekster, frøene vi har sådd som vokser til blomster, insekter og kryp, se på flyene som kjører over oss, og fuglene som flyr og som synger for oss.

Vi er også glade i å synge. Akkompagnert av ukulelespill, synger vi Alle fugler, Lille måltrost, Fløy en liten blåfugl, Blomster små og Sommer kommer. Sanger, dikt og bilder av fugler, reder, egg og fugleunger er laminert og ligger tilgjengelig for barna. Her er det mye å snakke om.


Det aller mest spennende er to dikt som handler om trær og fugler og med litt spennende handling. Det ene diktet fant vi hos Fantasifantasten .  Diktet fortelles til hvert enkelt barn, mens hen holder en blå, blå, vakker fuglefjær i hånda.

Inspirert av våren og vår egen blogg, satte vi i gang å lage trær av omrisset til barnas hender.

Trærne ble til en skog inne i tittekassa vår (et gammelt akvarium), sammen med to pyntefugler og et lite "rede" (hvitløkskurv) med "egg".

Her er det andre diktet,  limt fast på baksiden av hånda.

En overordnet plan for vår-temaet hjelper personalet til å jobbe helhetlig og samkjørt. Planen kan utvides underveis, suppleres med flere tanker og ideer fra flere hoder, og den sikrer at alle fagområder dekkes.



LinkWithin

Related Posts with Thumbnails