torsdag 28. mai 2015

Fysisk lek og motoriske utfordringer


I våres var de miste barna på tur til Langsetløkka. Området vi var på var ulendt, noe som gav barna mye glede, men også en del utfordringer! 

Skygger på veggen


2-3 åringene har fått en overhead prosjektor og den fikk vi på stjerne lov å låne. Med inspirasjon fra hva vi hadde sett ekorna gjøre med skygger, satte vi opp overheaden og gikk i gang med å legge forskjellige gjenstander på overheaden. Barna samlet seg rundt og prøvde mange forskjellige gjenstander, stener, skumfigurer, blonder, perler osv. Det var moro å se hvordan noen av barna kastet på masse og var tydelig opptatt av mengde, mens andre plukket alt av. Andre la på en og en ting og så på veggen hvordan skyggen ble. De brukte mange forskjellige metoder og lærte nye av å se på hverandre.

Det var interessant og se hvor lang tid og hvor vanskelig det var for mange av 1-2 åringene å forstå og se at det som skjedde på overheaden også skjedde på veggen. Men etter en stund og med litt forklaringer, begynte de fleste og se at om de la på nye gjenstander eller flyttet på ting, endret det på veggen seg. Som ekorna måtte vi også se på skyggene våre. Barna stilte seg opp en etter en og vi fikk tatt skyggebilder. Etter å ha printeren ut alle bildene satte vi oss ned sammen med barna og så på bildene,og alle barna kjente igjen hverandre ut i fra skyggebildene.

tirsdag 19. mai 2015

Skyggebilder

Vi (2-3-åringene) fikk oss ny overhead i forrige uke, og nå har vi forsket litt videre med den. I dag så vi at vi fikk veldig skarpe skygger hvis vi sto foran lerretet. Dermed kom idéen med å lage skyggebilder, og resultatet ble slik:

Prosessen: hvert barn sto sidelengs rett foran lerretet, voksen tok bilde av skyggen. Bildene ble redigert med beskjæring og mer kontrast. 

Barna valgte seg en ramme og pyntet med paljetter, glitter og oppklipte cd-plater. Alt var veldig lystbetont, og vi fikk laget alle disse på én dag.

mandag 18. mai 2015

Moro med overhead

En ansatt var på loppemarked og kom over en god, gammel overhead prosjektor. Så fort den var på plass hos 2-3-åringene, var vi i gang å finne ut hva vi kunne gjøre med den:
Vi startet med noen småting.

 Noen skumfigurer var veldig populære
Etter hvert kunne vi begynne å fortelle små historier, og barna lekte med figurene.
 Hekleduk og perlebrett gjorde stort inntrykk
Denne overheaden skal vi ha mye moro med fremover :-)

onsdag 6. mai 2015

Vi lager trær

Våren vinker og kvitrer til oss fra alle kanter, og vi blir inspirerte. Vi tegner omriss av hånda, en voksen klipper ut, og barna dekorerer hånda, eller trestammen som det nå er blitt.

Dette passer fint med en regle vi har mye moro med nå:

I Hagen står et epletre  ( hånda som et tre)
Så hvitt av blomster kan du se (vifte litt med fingrene)
Der bygger fuglene sitt bo ( hendene som et rede)
Og sover trygt og godt i ro (kinnet mot hendene)
Men plutselig en stille natt (nesten hviske, hendene går lydløst i fanget)
Da smyger seg en sulten katt
Og JAGER FUGLEMOR OG FAR (slår hendene i lårene og roper høyt)
Så godt at fugler vinger har (hendene flyr som en fugl)

mandag 27. april 2015

Froskene på animasjonsverksted

20150422_12085220150422_120201

Sist uke var froskene på Filmens hus for å lage animasjon. Vi delte gruppen i to slik at det var ti barn samtidig, den ene gjengen gikk på onsdag mens den siste gjengen var der på torsdag.

På Filmens hus fikk vi tilgang på animasjonskasser som vi skulle bruke til å lage film med. Vi delte barna i tre grupper og de fikk i oppgave å lage hver sin lille film om følelser. Før lunsj måtte de lage hver sin figur som vi skulle animere med etter lunsj.

På hver kasse var det en som flyttet figuren men en annen måtte være filmsjef hvis oppgaver var å ta bildene, passe på at hender og slikt ikke kom med på bildet og at figurene ikke ble flyttet for mye. Da filmene var ferdig måtte vi lydsette de, både med egne stemmer, lydeffekter og musikk.

Vi brukte iPad til alt, vi brukte appen “iStopmotion” til selve animeringen og iMovie til lydsetting.

20150422_11411820150422_114104

Resultatet av all jobbingen ser du under:

fredag 24. april 2015

Vennskap på agendaen

I forbindelse med mindfulness-stundene våre har vi satt fokus på “vennskap” blant bamsebarna (3-4år), slik at de bl.a skal få den samme forståelsen av hva som menes når vi ber dem om å “være venner”. Selve begrepet og bruken av ordet kan bli litt diffust for små barn. Voksne er tidlig veldig opptatt av at barna finner en “bestevenn”, mens det i realiteten sjelden er på denne måten småbarna sosialiserer seg og bygger relasjoner til andre barn (se bl.a artikkel: “Slik knytter de minste barna vennskap i barnehagen”)

Vi er opptatt av at alle barna i gruppa vår skal ha noenlunde samme vennskapsfølelse for hverandre, da er det lettere for barna å inkludere hverandre i lek, omsorg og samtale. Vi har snakket om at venner er glade i hverandre og passer på hverandre, og at venner snakker og lytter til hverandre. Og ikke minst er vi veldig enige om at “vi er gode venner” her på bamsegruppa!

Vi passer på at man snakker pent til hverandre og lytter ordentlig til andre, vi bruker bl.a mindfulness-historiene som utgangspunkt. Barna lærer formuleringer for å invitere andre inn i leken (ikke bare måtte spørre om å få være med): “Vil du være med å leke?”, “Skal vi leke sammen?”. Vi øver både i situasjoner som oppstår og i samlingsstunder.

Vi leser et utvalg bøker som alle har vennskap som tema:
 

Barna har laget vennskapskort til hverandre, doble kort med forside og innside:
IMG_2466 IMG_2467
På forhånd hadde jeg laget klart til- og fra-bilder av barna, utstansede papirhjerter og et utvalg mindfulness-sitater. De trakk et tilfeldig til-bilde som skulle limes på forsiden sammen med et hjerte eller flere. På innsiden skulle det limes ett sitat, fra-bildet av dem selv og et hjerte eller flere. Etterpå dekorerte de kortene enda mer med vannmaling. Utfordringer i denne aktiviteten: Å motta instruksjon, å ikke få velge helt fritt hvem de skulle lage kort til, å lime bilde og tekst rett vei.
IMG_2451
Vi hang opp alle kortene til utstilling på veggen, og så skal vi ha overrekelse i en samlingsstund senere. Barna kommer nok til å lage flere slike kort framover, for dette syntes de var både gøy og hyggelig.
IMG_2463

Vi har også laget et større vennskapsbilde sammen, som har fått hedersplass i gullramma vår:
IMG_2462
Diktet i midten er det fine, kjente vennskapsdiktet:

En ring av gull, en riktig stor
Med plass til alle hender
Der ingen er størst
Der ingen er minst
Der ingen er først
Der ingen er sist
Vi holder fast så alle kjenner
At ringen er smidd av gode venner

Alle barna deltar på ulikt tidspunkt og med ulike elementer i disse samarbeidsbildene våre; så endel var med og malte bakgrunnen, noen limte på diktet, noen har vært med å lime gullpaljetter og glitter; og til slutt har hver enkelt limt på sitt eget håndavtrykk.
IMG_3238IMG_2425IMG_2456
Erfaringene etter noen uker med vennskapsfokus er sålangt gode, og barna virker å mestre den sosiale arenaen sin enda litt bedre. De er mer mottagelige for hverandres omsorg, og ser ut til å ha noe større oppmerksomhet for hverandre i hverdagen. Vi fortsetter dette temaet videre framover.






onsdag 22. april 2015

Mindfulness med Bamsegruppa, 3-4år

I hverdagen er barna travelt opptatt med å ta til seg læring og inntrykk, de eksponeres for både kognitive og fysiske utfordringer gjennom en hel dag. I tillegg er små barn generelt ganske selvrettferdige og svært opptatt av hva andre til enhver tid gjør feil eller annerledes. Det er en måte de lærer om sosiale regler på, en begynnende refleksjon over hva som er rett og galt.

clip_image002I alt dette kan barna bli slitne, ha problemer med å finne fokus og indre ro, de kan opptre lite inkluderende og enkelte er i forsvarsposisjon store deler av dagen. Vi voksne opplever dette bl.a. ved grupperinger av barn i faste vennerelasjoner som aldri blir utfordret, barn som stenger hverandre ute på ulike måter, barn som snakker nedsettende om hverandre og som har et veldig stort fokus på det negative ved andre (“XX slår meg”, “XX er slem”, “XX rydder ikke”).

clip_image004Hos oss gav det seg også utslag i enkelte barn som opptrådte utagerende, som var klønete i sosiale samspill og som speilte den negative omtalen de til stadighet ble møtt med. I en homogen kultur havner en lett i fallgruven “lite romslighet i forhold til ulike personligheter” og merkelappene deles raskt ut. Det kan være skremmende selvoppfyllende å tildele små barn merkelapper som “snill” eller “slem”! Man vil som regel oppleve at de barna man anser som “snille” har høy sosial kompetanse, mens de “slemme” utagerer en del og ofte ødelegger i leken.

Men det er nok heller slik at de negative sidene til de “snille” ikke er like fremtredende, fordi disse ikke trenger å gjøre noe drastisk for å kunne ha tilfredsstillende sosial omgang. De “snille” barna blir også hørt, sett og er etterspurt hos både barn og voksne, og får dermed meget god sosial og kommunikativ språktrening.

clip_image006De “slemme” barna derimot, må kjempe med nebb og klør i hverdagen. De blir gjentatte ganger og på ulike måter fortalt hvor håpløse de er og hvor lite de er ønsket i lek eller samvær. Dette gjør selvsagt noe med dem; de blir beskjemmet, ydmyket og misforstått, de tyr til drastiske skritt for å bli hørt og sett av de andre.

Vi mennesker vil helst unngå ubehag, og fordi utagerende mennesker oppleves ubehagelige, beskytter vi oss bl.a. ved å stenge ute, baksnakke og ikke gi oppmerksomhet. “Slemme” barn unngås, og får dermed mindre sosial trening og har oftere kommunikasjonsutfordringer.

Vi hadde et sterkt ønske om å bryte den påbegynte negative spiralen, å jobbe imot alt det negative. Men vi ville unngå å sette spesielt fokus på enkeltbarn eller skape ytterligere gnisninger blant barna. Tanken var økt positivitet og inkludering. Samtidig ønsket vi å motvirke stress og indre uro, for å gjøre det lettere for barna å tilegne seg sosial kompetanse.

En av pedagogene foreslo mindfulness for barn, som hun hadde erfaringer med privat. Hun ble i første omgang møtt med sunn clip_image008skepsis, for hva i all verden er mindfulness; hvordan tilpasses dette barn og er dette i tråd med den førende pedagogikken? Vi fant ut at det verste som kunne skje var at vi ikke likte det, og kjøpte lydfiler til nedlasting fra denne nettsiden: http://www.selvfoelelse-selvtillit.no/

Hva er mindfulness for barn:

I vårt bruk er det en form for mentaltrening der barna blir matet med gode budskap gjennom fantasihistorier der barnet (lytteren) gjøres til hovedperson. En behagelig, rolig damestemme forteller med stemningsfull og beroligende musikk i bakgrunnen. Stemmen snakker direkte til barnet og historiene er spekket med gode ord og skrytende setninger: “Du er så god å leke med!”, “Jeg liker deg kjempegodt!”, “Du er helt perfekt!”, “For et fantastisk barn du er!” o.l.

Hvordan bruker vi det:

Etter å ha forsøkt litt ulike måter å bruke det på, har jeg kommet fram til at barna får best utbytte dersom jeg tilrettelegger for samlingsstunder der vi sammen hører en mindfulness-historie. Alle barna setter seg i en ring, og vi blir i fellesskap enige om kjørereglene: være musestille, sitte eller ligge helt i ro, bare passe på oss selv (slik at sidemannen får være i fred) og prøve å høre ordentlig på fortellingen. Dette er blitt en rutine som fungerer som en startknapp og påminnelse for barna.

clip_image012Det blir en naturlig, avslappet stemning når historiene begynner, og dette setter barna pris på. De sitter eller ligger etter eget ønske, og innimellom er det noen som sovner. Det er en stor utfordring for barna å holde seg i ro og kun lytte i drøye 15minutter, så jeg må være aktivt tilstede og hjelpe dem med dette. Men det blir en veldig fin hvilestund for alle barna.

clip_image010Når historien er ferdig, snakker vi litt løst om hva det handlet om, og vi tar tak i de fine ordene og setningene som ble sagt. Barna instrueres i å henvende seg til hverandre etter tur, en og en; og si en av disse setningene. Her sufflerer jeg slik at de ikke mister tråden; “Hei XX, du er veldig god å leke med!”.  Det andre barnet skal svare og si “Hei XX, du er også veldig god å leke med!” Det er viktig at jeg sier setningene korrekt, for barna gjentar nøyaktig det jeg sier.Noen ganger snur de seg til sidemannen mens de sitter i ring, mens andre ganger ber jeg to og to om å stå i midten av ringen sammen.

clip_image014Dette er en veldig koselig seanse der alle barna blir inkludert, sett og satt pris på av vennene sine. De første gangene var det litt uvant, litt rart og mange var sjenerte. Vi er dessverre ikke vant til å si slike gode ting direkte til hverandre i hverdagen, dette er ikke noe vi lærer barn direkte. Men etter å ha gjort dette en del ganger er det bare smil hos hver og en, og de viser med hele seg hvor godt de synes dette er. Stemningen er varm og inkluderende.

Vi avslutter alltid med å stå i ring og holde hverandre i hendene, så ser vi på hverandre, smiler og sier “Vi er gode venner!” i kor, etterfulgt av en kollektiv, stor klem.

Hvorfor gjør vi dette:

Mindfulness-stundene hos oss er blitt fine små avbrekk i en hektisk barnehagehverdag der det utelukkende handler om å gi hverandre gode ord som ikke anklager eller setter noen i dårlig lys. Ved å fokusere på den enkeltes positive sider, gjøres de evt negative sidene litt mindre synlige. Barna får øve seg på å se hverandre i kun positivt lys, bli mer oppmerksomme og åpne mot hverandre. Med dette har vi tro på at barna på sikt vil kunne behandle hverandre på en mer inkluderende måte i hverdagen, fordi de ikke lenger vil være fullt så opphengt i hverandres feil og mangler til enhver tid.

Vi ser små tegn allerede; barna leker oftere sammen på tvers av opprinnelige, faste relasjoner, og mange virker å ha blitt kjent med hverandre på en ny måte. Samspillet barna imellom ser således ut til å ha blitt påvirket i positiv retning ved at den sosiale omgangen er noe utvidet og at samtaler barna imellom flyter lettere.

I forhold til Reggio Emilia-filosofien mener vi at mindfulness for barn er et godt supplement i hverdagen, det glir fint inn i den pedagogiske tankegangen som hyller det reflekterte, selvstendige mennesket og den enkeltes bidrag i et større fellesskap.

clip_image016

tirsdag 21. april 2015

Animasjon

20150421_10372620150421_110636

Froskene skal på animasjonskurs de neste dagene, så i froskeklubben i dag hadde vi en liten samling om temaet. Vi snakket om hva animasjon er, hvordan man kan lage egne animasjoner, om hva man kan bruke for å lage og ikke minst om hvor lang tid det tar for noen sekunders videoklipp. Vi så også noen eksempler på hva fjorårets frosker hadde animert.

Etter samling delte vi barna i grupper så de fikk prøve litt selv på iPad og appen iStopMotion. Gruppene løste det på forskjellig vis, og resultatene ligger nedenfor. En liten gjeng lagde sin egen film da froskeklubben var ferdig, helt uten voksenhjelp. I og med at dette kun var en liten test før kurset, ble filmene relativt korte.

Filmen under var de tre gutter som lagde helt på egenhånd

mandag 13. april 2015

Barns dramatisering med rekvisitter

Vi har i løpet av vinteren brukt rekvisitter i formidlingen av eventyr og sanger i samlingsstundene med 2-åringene. Vi har spesielt tatt for oss "Da bjørnen ble stubbrumpet", Prøysen-sangen "Kyllingen" og "Gullhår". Vi har holdt på i opptil flere uker med samme opplegg, med mange gjentakelser. Det er flere grunner til det - barna gir uttrykk for at de liker gjentakelser, vi vil gi dem muligheten til å lære seg det vi formidler, lære ord og begreper, ved at de ser dem i praksis foran seg, Vi får fordypet oss i eventyret og barna får felles referanser.

Rekvisittene vi har brukt har stått utstilt innenfor rekkevidde for barna. I den senere tiden har barna selv hentet frem gjenstandene og begynt å leke ut handlingen. Her er de i gang med Gullhår:

Til tross for en viss fare for at ting kan bli borte eller ødelagt, har vi valgt å la dem få holde på. I tråd med Reggio Emilia-filosofien, som ligger til grunn for arbeidet vårt, tenker vi at rommet skal fungere som den tredje pedagog, at vi skal vise barna tillit ved å ha materiale tilgjengelig og at de skal få uttrykke seg. 

Erfaringen har vist at barna har lært at de skal være ekstra forsiktige med disse gjenstandene, gjennom måten vi voksne har behandlet dem. Barna setter opp "kulissene" på samme måte som vi har gjort, og så hører vi bruddstykker av eventyrene i barnas lek. Vi vet jo ikke sikkert hva barn lærer i ulike sammenhenger, men vi kan si noe om hva de kan ha lært. Det er åpenbart at barna har fått felles referanser. Alle vet i det øyeblikket en av dem tar frem tingene, hva som skal skje. De vet hvem figurene er, hva de skal gjøre, hva de skal si og i hvilken rekkefølge. Vi kan høre at barna har lært ordene og begrepene ved at de bruker dem riktig og med innlevelse. Når de er ferdige, rydder de opp og legger alt tilbake slik det skal være.

I dag var barna blitt noe dristigere, og tok frem rekvisittene til både Gullhår, Bjørnen som ble stubbrumpet og Kyllingsangen på én gang. Barna improviserte mer og bjørnene gikk fra huset sitt og til isen og satte fast halen, og så gikk de tilbake til huset igjen. Da kyllingene kom frem, måtte det jo også fylles vann i skålen som den ene skal plumpe oppi. Kyllingene er skjøre og var allerede begynt å gå litt i stykker, så de fikk fortsette. Det endte jo med at alle kyllingen fikk seg et realt bad, og barna konstanterte: "Ååå! De er dø´e!". 
Det var jo også en erfaring å få med seg, og noe vi kunne undre oss over.  Men én liten kylling "overlevde" ved å gjemme seg i kalosjen :-)

fredag 27. mars 2015

Påske hos 2-åringene

Vi har laget litt påskepynt:



Vi har sunget kyllingsanger i samlingsstunden. Spesielt Alf Prøysens "Kyllingen", med rekvisitter (inkludert vann som kyllingen detter oppi) har gjort stort inntrykk. Barna har snakket mye om at "Mamma sa nei", og enda så gikk kyllingen av gårde. Et barn mente at "Pappan sa ja!".


Vi har også sett filmversjonen av sangen.
 Og selvfølgelig filmen om de skjønne kyllingene våre som vi hadde i barnehagen i fjor.
Etter en deilig påskelunsj er mange klare for påskeferie, mens noen sees til uka.

God påske!

torsdag 26. mars 2015

Baking av rundstykker til påskelunsj

I morgen er det påskelunsj i barnehagen og i den anledning ville barna på stjerne bake rundstykker til påskelunsjen. De voksne på avdelingen lagde istand deigen og barna fikk kna, klappe, elte og spise deigen til det tilslutt ble flotte rundstykker. Det var helt klart spising av deig som var det mest spennende ved bake seansen. Deigen var visstnok "veldig god" og "luktet godt" i følge barna.


Oppskrift:

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails