fredag 2. februar 2018

Mugg, uttørking og fordervelse...

I forbindelse med Norlandias Science Quest og at vi skulle veie matavfallet vårt, tenkte vi å satse på et prosjekt med miljøvern, kildesortering og et lite forskningsprosjekt som skal gå over tid. Hva skjer egentlig med mat når det blir liggende? Er det forskjell på mat i tett glass og i åpent glass? Vi startet med eple og banan... (Vi forsøkte oss på et par druer også, men de forsvant etter et par dager. Smakte visst godt :-))


... og så et glass med blomkålsuppe og brød.

I dag, 11 dager senere, studerte en gruppe barn litt ekstra nøye hva som har skjedd:
Banan uten lokk har blitt sort.

Eple uten lokk har blitt slik:

Eple med lokk har blitt slik:
  • Eple med lokk blir mer rusten ...... jeg mener råtten!!
  • Den uten lokk blir fortest råtten.
  • Hva er det grønne der?
  • Det er mugg ..... og det stikker sånn inni der (peker på halsen)
  • Hvordan har den kommet?
  • For det eplet får ikke luft


Vi undersøkte videre. Eplebiten som hadde ligget uten lokk, kunne vi ta opp og holde. Den var lett og tørr.
  • Men eplet som lå uten lokk har blitt mindre...
  • Ja kanskje det har fått krympern!!!
  • Ja sånn som fru Dust fikk krympern da herr Dust lagde stokken hennes lenger og lenger. Ha ha!!
  • Det er fordi det har fått luft.
Men glasset med blomkålsuppe har ikke forandret seg så veldig. Men vi vet at det stinker oppi der, fordi det testet vi for noen dager siden. 
  • Skal vi åpne det glasset så må vi gå ut
  • Ja, vi går ut.... UÆÆÆ DET LUKTER BÆSJ!!!
Vi går inn igjen og lukter på bananen som har ligget i lukket glass
  • Mmmm. Det lukter godt!


Når 2 skal dele 5 jordbær

Tre barn har forsynt seg med havregrynsgrøt og varme jordbær til frokost. Så kommer den uventede problemstillingen opp, da det sitter to barn til ved bordet og det kun er fem jordbær igjen:

  • Vi må dele resten
  • Men det blir 3 og 2!
  • Det skulle vært 6 jordbær, så vi fikk like mange!
  • Hva skal vi gjøre da?
  • Det går ikke an å dele dem.
  • Er det forskjellig størrelse på dem?
  • Hm... bare litt
  • Kanskje A (pedagogen) kan få én?
  • Ja! Da blir det to til hver!
  • Jaa!

Eksperimentering med is, snø og vann

 På Safir, 3-års gruppe, har vi eksperimentert med is, vann og snø. Vi har blant annet funnet ut av at snø og is er kaldt og at når det kommer inn i varmen i barnehagen så skjer det noe......det smelter og blir til vann. Når vi kjente på snøen sa barna at den var kald, myk og god!

Vi har brukt konditorfarge og laget "muffins" i forskjellige farger. Det var spennende å se hvordan fargen blandet seg og løste seg opp i vannet. Muffinsen ble satt ut over natten og de frøs til is.
Vi kunne også se hvordan den hvite og rene snøen smeltet og ble til vann fullt av forskjellige partikler, småstein og smuss.
 Vi laget en film med Timelaps (i iStopMotion) der vi kunne se smelteprosessen da istapper ble til vann. Detter er starten på et år fullt av Science!



mandag 29. januar 2018

Forskning i barnehagen - barns væremåte


"Dette lurer jeg på!"
"Hvorfor er det slik?"
Barnets strategier
Tester ut og gjentar
Deler med andre

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy, del en

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy del to (mange filmer)








onsdag 24. januar 2018

Tung og lett, glatt og ru. Vi kaster ball



Vi leker sammen med baller. En er veldig pung, de andre er lette. Noen er glatte, rue, piggete, i stoff. Vi sender fra person til person og kjenner litt etter, snakker sammen og undrer oss litt før ballene kastes fra barn til barn. Så ny ball, nye runder med felles undring før ballen kastes videre. Oj, den var jo helt anneledes og kaste også...




Vi lager byggeklosser av snø



Da vi gikk ut tok vi med oss noen frosne «klosser» vi skulle utforske og leke med. Det synes barna var gøy i ca tre minutter... Snøen er magisk kram nå. Helt fantastisk å bygge med. Så vi startet med å lage «klosser» av snø sammen med toåringene, dette ble starten på en borg. Det skapte stor interesse hos de eldre barna. Så nå er det et samarbeidsprosjekt på gang. Vi gleder oss til å se hvordan det utvikler seg.










fredag 19. januar 2018

Verksted hos toåringene


Verksted, vi driver med saks, lim, maling og limbart småtteri-noen fortsetter med dorullgarasjen
Mer om dorullgarasje: 






Barna finner frem de materialene de ønsker å lage med 










torsdag 18. januar 2018

Smøre selv


På formiddagen har vi varmlunsj og etter barna har hvilt og summet seg litt er det tid for måltid kl 14:00. Det er så fint å lage sin egen mat.


torsdag 21. desember 2017

Verksted, vi lager dorullgarasje



Vi lager garasje av doruller. Disse blir pyntet og fikset på, vi har tilgjengelig forskjellige småsaker i forskjellige farger, noen glitrer, det er ulike teksturer, størrelser, former osv. Dette er interessante materialer på flere måter. Barna elsker å samle, putte oppi, tømme ut, plukke opp igjen, bære rundt på, lime fast, plukke av, lime igjen... osv..

onsdag 15. november 2017

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy, del to


Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon.
Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan "gå inn i" og oppleve.


Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.


Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.











 





Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige (Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter) i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser.


Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Se filmer nederst i innlegget

Projektor som skaper estetiske dimensjoner 

Jeg har observert barna i en del situasjonene når vi har omskapt rommet med bruk av projektor og iPad/PC. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.


Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller Kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.


Til sist kommer begeistring, også begeistringen spiller seg ut hos det enkelte barnet i dets opplevelser men veldig ofte oppstår det samspill også her.


Lek hos toddlere

Toddlerenes lek handler ofte om gjentakelsen og en enkel struktur, gjentakelse begeistrer og skaper glede og enkel struktur gjør det lettere å delta. Da blir det enklere å «tone» seg inn på hverandres følelser som igjen gjør handlingsmåtene og meningen med leken klar for dem. Det er i disse situasjonene vi mener vi kan identifisere topp stemning, les innlegget "Medvirkning hos ettåringene".




Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur. Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.




Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet.

Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.


Eksempel:


Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.


Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.






LinkWithin

Related Posts with Thumbnails