Pedagogikk og fag

Lyttende pedagogikk

"Lyttende pedagogikk" er et begrep hentet fra Reggio Emilias pedagogiske filosofi utviklet tidlig på 60-tallet av den italienske pedagogen Loris Malaguzzi. Reggio Emilia har i større eller mindre grad inspirert barnehager over hele verden.

Lyttende pedagogikk handler først og fremst om å ta barnet på alvor. I bunn ligger et syn på barnet som kompetent og ressurssterkt, nysgjerrig og utforskende allerede fra fødsel av. Barn er små vesener i utvikling som er avhengige av å få være aktivt deltagende i sin egen hverdag.

Det handler om å ta seg tid, gi barna rom til lek og utvikling, se og lytte til muligheter hos barna selv, være mottagelige for barnas interesser, behov og innspill i aktiviteter og planlegging.

Lyttende pedagogikk handler om gjensidig omsorg og dialog, som er viktig og avgjørende for barnets sosiale utvikling. Den voksnes rolle blir i vår lyttende pedagogikk å veilede og bistå det enkelte barn i ders søken etter ny kunnskap og erfaringer.

Barnehagens viktigste oppgave blir å skape gode rammer; fysisk såvel som pedagogisk, samt gode vilkår for lek og læring.

Begrepet "å lytte" innebærer for oss åpenhet, sensitivetet og evne til å kommunisere. Det betyr observante og årvåkne voksne som er aktivt lyttende og reflekterende, og som samhandler med barna på deres nivå og initiativ.

Rammeplanens fagområder


Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna.

1. Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna
  • lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
  • videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
  • bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær
  • får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping
  • lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver
  • blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.
2. Kropp, bevegelse og helse
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna
  • får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
  • skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer
  • videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet
  • får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
  • utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen
  • utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige
  • får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.
3. Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitetskal barnehagen bidra til at barna
  • utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
  • styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk
  • tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
  • utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet
  • utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama
  • opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse.
4. Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna
  • opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
  • opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen
  • får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon
  • lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen
  • erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
5. Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna
  • erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger
  • tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier
  • utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
  • får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen
  • får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner
  • får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen
  • blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn.
6. Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag.
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna
  • utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet
  • erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap
  • blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet
  • opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter
  • blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn
  • utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett
  • blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.
7. Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna
  • opplever glede over å utforske og leke med tall og former
  • tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
  • erfarer, utforsker og leker med form og mønster
  • erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne
  • erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering.

Hentet fra Rammeplanen for barnehager

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails