Mobbing og godt sosialt barnehagemiljø

Dette var temaet på foreldremøtet hos 2- og  3-åringene i høst. Her er en oppsummering av hva vi snakket om:

Det er en høring nå om forslag til endringer i barnehageloven som omhandler det sosiale barnehagemiljøet. En av paragrafene er foreslått å se slik ut:

§ 20 Nulltoleranse og plikt til fremmende og forebyggende arbeid

·     Barnehagen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

·     Barnehagen skal arbeide systematisk for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle barna og for å forebygge tilfeller hvor barn ikke opplever at det er et trygt og godt miljø i barnehagen. 

Dette er vi ikke uenig i, og det er et viktig arbeid vi har å gjøre i denne sammenhengen. 

Om hvordan vi forstår begrepene mobbing, utestengning, diskriminering, trakassering og vold blant små barn:
Begrepet «mobbing» har ulike definisjoner i ulike sammenhenger. Utdanningsdirektoratet skriver: «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.

Men mobbing er  komplekst. Det kan være mange ulike årsaker til at det oppstår, for eksempel for å sikre egen gruppetilhørighet. Og er små barn i det hele tatt i stand til å mobbe når de ikke forstår konsekvensene av handlingene sine. Kan man kalle en ettåring eller toåring for en mobber? Hvorfor oppstår mobbing? Kan det være et utrygt miljø, usikkerhet eller redsel for selv å bli utestengt? 

I en film fra Læringsmiljøsenteret snakker man om begynnende mobbeadferd og uheldige sosiale samspillsmønstre i barnehagen. Dette er for oss en bedre måte å forstå små barns adferd og et godt utgangspunkt å jobbe ut i fra. 

Utestenging er et fenomen vi ofte kan se i en barnehage. Av og til kan det være at det ikke er plass til flere barn i en lek eller en aktivitet, og en vennlig avvisning er noe som kan være nødvendig og nyttig å lære å leve med. Problemet oppstår når det skjer systematisk, og det stadig går ut over enkeltbarn.

Trakassering og diskriminering er begreper som er sterke og vonde. Det er vanskelig å skulle bruke slike begreper om små barns handlinger. Vold er også et sterkt begrep å bruke om små barns handlinger. Men, ja, små barn er jo voldelige, men samtidig kan kan se på barns voldelige handlinger som deres naturlige språk. Små barn slår, dytter, lugger, biter, og av mange ulike grunner. Det kan være av nysgjerrighet, kontaktsøking, forsøk på kos, ønske om å ha en ting som ser spennende ut, eller for å fjerne et hinder for egne planer.  

Om at alle barn gjør så godt de kan:
Barna trenger mange erfaringer og moralsk støtte fra erfarne voksne. Dette er en del av danningen som skjer i barnehagealder, og konflikter er en stor kilde til læring om vi hjelper til på en god måte.

Vi i Myrertoppen tenker alltid at alle barn gjør så godt de kan. Å være tolerante og hjelpsomme i ulike sammenhenger handler mye om modning av impulskontroll, evne til å sette seg inn i andres situasjon, tankeprosesser, følelseshåndtering, evne til å lære av tidligere erfaringer, evne til  å se nyanser og  ikke tenke svart-hvitt mm. 

2-3-åringer er veldig prososiale når det passer dem. Når egne behov og ønsker er truet, blir det vanskeligere å gjøre de riktige tingene.Vi må  hjelpe barna å uttrykke seg på mer hensiktsmessige måter. - Hva ville du? Hvordan kan vi få til dette? Vi må øve på å spørre om å få i stedet for å ta, øve på å vente, og tåle å ikke få det man vil ha med en gang. Vi må hjelpe barna å sette ord på alle disse tingene. 

Vi må for all del sørge for at vi selv ikke utsetter barna for mobbing. Hvis vi straffer barn som har gjort noe feil, utviser dem fra fellesskapet eller stadig, høylydt annonserer at et barn har trådt feil, ville det vært en form for mobbing satt i system, utført av voksne trygghetspersoner. Dette er ikke greit. 

Om barnehagen som et fellesskap sett i lys av Reggio Emilia filosofien:

Barnet møter sitt første sosiale fellesskap her i barnehagen. Det er en sosial arena der barna tilegner seg mesteparten av sine første sosiale ferdigheter.

I Myrertoppen har vi valgt å følge Reggio Emilias filosofi med demokrati og en gjennomgående vi-tankegang. Det er en sterk tro på individets muligheter i et felleskap der ulikhet er en stor verdi. I møtet mellom ulikheter vokser ny utvikling og kunnskap fram. Man er jo svært lite alene, det er gjerne i møtet med andre blir vi kjent med oss selv og verden rundt oss.  

Lyttende pedagogikk er et sentralt begrep, med barnas medvirkning som en metode for å oppfylle behovet for å føle seg betydningsfull i sitt eget liv. Å lytte handler her om å kunne stille seg åpen for barnas ulike uttrykk og kunne ta dette i bruk i henhold til situasjon og sammenheng. Personalet i barnehagen lytter med all vår erfaring og fagkunnskap, for å kunne tilrettelegge både individuelt og på gruppenivå.

Ulike møteplasser i miljøet vårt både ute og inne er en viktig del av den pedagogiske tilretteleggingen, og inviterer til solidaritet og samarbeid mellom barna. Et mål er at alle skal føle seg inkludert i et meningsfylt fellesskap

Om betydningen av foreldrefellesskapet i barnehagen:

Som voksen kan man i utgangspunktet velge hvorvidt man vil delta eller stå utenfor et fellesskap. Men vi oppfordrer sterkt til at foreldre ikke melder seg ut av barnehagefellesskapet.  Barn speiler seg i, hermer og etterligner atferd  fra alle voksne omsorgspersoner rundt dem; egne foreldre, personalet i barnehagen og sine venners foreldre. 

Vi oppfordrer foreldrene til å være påkoblet og tilstede så lenge man befinner seg i barnehagen. Ha i bakhodet at du er en rollemodell og at din atferd blir betraktet av alle barna. Si hei i en vennlig tone til de du møter, både voksne og barn. Inviter foreldre og barn du ikke har møtt før, inn i det fellesskapet du selv er en del av. 

Vis interesse for barn som tar kontakt med deg, men respekter barn som trekker seg unna eller er opptatt. Delta på møter og arrangementer i barnehagen så ofte du kan, dette er gjerne noe barna får med seg og er opptatt av. Det er litt ekstra stas at mamma eller pappa har vært i barnehagen og snakket med de andre mammaene og pappaene.

Tenk på at dere skal bidra til å etablere en arena for vennskapsrelasjoner og positiv fellesskapsfølelse blant barna deres. Når foreldrene står sammen om fellesskapet, smitter dette over på barnas måter og være sammen på. Slik styrkes arbeidet med å motarbeide mobbing og et usunt miljø.

Om hvordan foreldre kan møte sitt eget barn når det forteller noe (negativt) som har skjedd i barnehagen:

«X vil ikke leke med meg», «X er slem, han slår meg og det vil ikke jeg», «X tar bilen fra meg hele tiden».

Skal barnet alltid få ubetinget medhold og støtte? «Ja, det er slemt at xx slår deg, da må du si at hn ikke skal gjøre det». «Så trist at xx ikke vil leke med deg, dere er jo venner alle sammen».

Vet du virkelig hva som skjedde i den situasjonen som barnet ditt referer til? Gjengir barnet ditt på 2-3 år, situasjonen belyst fra ulike vinkler og med den rette konteksten, slik at at du er tilstrekkelig informert til å kunne uforbeholdent støtte og bedømme?

Det er sjelden kun én sannhet, det er gjerne minst to (ulike) opplevelser av den samme situasjonen. Barna er små og har et unyansert og forenklet språk. De er relativt selvrettferdige i sitt verdenssyn, og vil med all sannsynlighet ha utfordringer med å kunne se sin egen rolle i en konfliktsituasjon.

Tenk på at du som voksen kan hjelpe og veilede ditt eget barn til en mer balansert opplevelse, der du gir barnet muligheten til å reflektere også over sin egen atferd i situasjonen. Hva ønsker dere foreldre at barna skal sitte igjen med etterpå?

La barnet fortelle og dele med deg, men uten at du tar stilling til rett eller galt, hvem som tok feil eller ikke. Snakk om episoden det fortelles om med en vinkling som fokuserer mer på felles løsning enn skyldfordeling. Dette er en god anledning til en samtale om andres atferd, hvordan det kan påvirke en selv, og omvendt. For det er gjerne sånn at når noen slår, så handler det om litt dårlig kommunikasjon som en respons eller advarsel. Det kan ha skjedd noe i forkant som er utslagsgivende.

Ha også i bakhodet at den andre parten, det andre barnet snakker med sine foreldre om den samme episoden som ditt barn snakker om. Men der er rollene byttet om; kanskje ditt barn har en større rolle i situasjonen?

Snakk med oss personalet dersom barnet forteller noe negativt hjemme som du synes er vanskelig å gripe. Vi kjenner alle barna godt, deres språk, atferdsmønster og evt utfordringer hver enkelt har. Vi kjenner også de mange og ulike situasjonene som kan oppstå. Vi kan belyse både involverte barn og situasjoner, og bidra til å balansere et noe unyansert bilde beskrevet av barnet. 

Om begrepene «slem» og «snill»:

I små barns unyanserte betraktning og språkforståelse, kan oppfatningen om at noen er slemme eller snille slå feil ut. Det kan lett føre til uheldig ekskludering, for det er jo ingen som har lyst til å leke med noen som er slemme! Dermed får disse begrepene både stemplende og stigmatiserende effekt.

Man bør også huske på den såkalte speilingsteorien, at man opplever seg selv gjennom andres reaksjoner på egne handlinger. Det gjør noe med barna som får stempelet slemme. De blir ikke inkludert og får lite sosial trening. De kjemper for å bli sett, men uten at de sosiale ferdighetene øker. Mens de såkalt snille barna gjennomgående blir inkludert, får mye sosial trening og høyere sosial kompetanse. 

Samtlige barn i barnehagen gjør sosiale feiltrinn, og alle mennesker kan utføre handlinger som oppfattes slemme eller snille. Men dette er nyanser i atferd som kan være vanskelig for små barn å forstå. I tillegg tåler man gjerne ulikt fra ulike personer.

Her i barnehagen velger vi heller å betegne den faktiske handlingen der og da, slik at fokuset blir så lite personlig som mulig:

«Du må ikke være slem mot X» vs «Ser du at X får vondt når du slår?»

Det er den utførte handlingen man ønsker å korrigere. Dette blir tydeligere når det er nettopp handlingen det blir snakket om, og ikke hvordan man er som person.

Men kan høre foreldre si: «Og så må du være snill i dag». Men hvordan kan et lite barn utføre i hovedsak snille handlinger, når dette barnet ennå ikke forstår sine egne handlinger i de situasjoner som gjerne krever en «snill» atferd?

Vi håper med dette at dere foreldre ser hvor viktige samarbeidspartnere dere er for oss her i barnehagen når det gjelder å motarbeide usunn kultur og fremelske et godt og meningsfylt fellesskap!

Norlandia Quest 2019 - Go Green - Kildesortering på Myrertoppen

Til miljøprosjektet Go Green, satte vi fokus på avfall. Vi kildesorterer, og har som mål å redusere og gjenbruke mest mulig av avfallet vi produserer. Vi har satt opp en liten gjenbruksstasjon som vi inviterte alle barnehagens familier til å benytte. Barna tok med seg (rent) avfall hjemmefra. I samlingsstunder og smågrupper har alle avdelingene sett igjennom og sortert alt som er blitt tatt med. Vi har også laget grønn pynt ute og inne.

Hos 1-åringene, Ekornene:
Vi får gjenbruksmaterialer fra foreldrene, som skal lekes med, utforskes, gjenbrukes og kanskje til slutt sorteres som avfall. Vi satser også på grønn stemning, skapt i et samspill mellom små og store:

 

Hos 2-åringene, Trollene:
Vi fant vintergrønne planter ute, og frøs de ned i former som ble fine å leke med ute.
Vi samlet avfallet vi hadde fått inn i en stor haug på gulvet i Trollsamlingen, og så nøye igjennom alt. Noe var papp og papir, noe var metall, noe var glass, og ganske mye var plast. Det var litt vanskelig å kjenne forskjellen på plast- og metallboks, men noen fant ut at lyden var litt ulik når man dunket det i gulvet. Glasset var tungt mens papiret var mye lettere. Vi tok turen inn til gjenbruksstasjonen vår her i barnehagen, og sorterte alt oppi riktige bokser.

3-åringene, Humlene:

Vi blandet grønt vann i former og satte ut i kulda så de ble til grønne isformer. Disse ble satt sammen til en lekker lyslykt ute. Inne malte vi sylteglass som vi lyste opp med lyslenke som fin pynt i vinduet vårt. 

Vi fikk inn masse gjenbruksmateriell, som vi samlet i en stor kasse og undersøkte. Det var veldig stas å sortere alle tingene i vår egen gjenbruksstasjon, og barna fant veldig mye de ville beholde for å leke med. Vi har også sett endel på forskjellige episoder fra Planetpatruljen om å passe på miljøet vårt.

 

4-åringene, Safir:

Samlingsstund med sortering. Hvilke materiale er tingene laget av og i hvilken beholder skal vi sortere dem? Hvert av barna fikk ta en ting fra speilbrettet også fant vi ut sammen riktig sted å kaste det. Noen av tingene kunne vi også bruke på nytt i lek og læring.

5-åringene, Marmor:

Vi laget en stor og flott Go Green plakat som vi hang opp på gjenbruksstasjonen vår. Vi malte og pyntet sylteglass grønne og fine. Vi frøs ned vann med grønne ting i, blant annet de kunstige plantene våre. Det ble stilig pynt ute. 

Vi så på film fra en stor gjenbruksstasjon for å lære litt om hvordan søppel blir sortert, og utvalgte episoder fra Planetpatruljen. Den ene handlet om å kaste batterier, og hva som skjer når sånn type avfall kastes i vanlig restavfall. Og vi sorterte søppel vi samlet inn, barna fant mye de nå bruker til ulike aktiviteter og lek.

Plastreduksjon:

Vi ønsker å redusere plastforbruket vårt, et prosjekt som førskolebarna i fjor satte i gang. Nå har Norlandia fått produsert bomullsposer med kort hank til å sende hjem skittentøy i. Barna i Myrertoppen selger nettene til foreldrene for kr 10. Inntektene går til Impande, et prosjekt hvor Norlandia samarbeider om å bygge barnehager i Afrika.

Go Green prosjektet stopper ikke opp, det fortsetter her hos oss. Vi har lært litt om hvordan vi kan ta vare på miljøet vårt i hverdagen, og vi har fått gode rutiner for kildesortering av eget avfall. Dette er det verdifullt og morsomt å ha som en del av alt annet i barnehagehverdagen.

5-6-åringenes keramikkskulpturer

Ekornene har hatt onsdagsgrupper i hele år, hvor de har forsøkt seg på ulike aktiviteter. I løpet av våren laget gruppene animasjonsfilm, og parallelt med det, laget barna keramikkfigurer. Vi er så heldige å ha en keramiker på huset, og vi fikk låne henne til dette prosjektet.

Den første gruppen startet med å gjøre tørket leire til ny, smidig leire. Barna fikk oppleve hele prosessen: den harde leira, så fikk de knuse leira med hammere, før vann ble tilført og deigen ble knadd. De holdt på til leira ble fin å jobbe med, ikke klissete, men god og plastisk. De snakket om hvor leire kommer fra og hvor vi finner den.

Oppgaven var å lage et menneske som står. En forskjell på mennesker og dyr, er at menneskekroppen er vertikal, mens dyrenes kropp er horisontal. Hvordan er proporsjonene på mennesker? Lengde på armer og bein, størrelse på hode, lengde på kroppen.

Uttrykkene og karakterene kom nærmest av seg selv underveis. Barna ble støttet i å holde fokus og å gjøre så godt de kan.

Det ble mange ulike former og figurer. Skulpturene sto til tørk i vinduet før de ble brent på 1000 grader i keramikkovnen på Rønningen folkehøyskole.

Deretter skulle de males. Her fikk barna først i oppgave å blande en farge til huden. Hvilke farger trengs da? Er du fornøyd med fargen nå? Hvor skal det være hud? Deretter ble det blandet farger til klærne. Føttene, skal de ha sko? Hvilken farge skal skoene ha? De ulike klesplaggene fikk ulike farger.

Skulpturene ble ferdige, og klare til utstilling på sommeravslutningen.

Barna var ivrig med på å arrangere utstillingen. Utstillingen ble stadig endret mens historier ble diktet rundt figurene.

Animasjonsfilmer laget av 5-6-åringene

Hver uke i år har Ekornbarna hatt onsdagsgrupper, og nå på våren, har vi jobbet med blant annet animasjonsfilm. Gruppene heter Rød, Gul og Blå, 6 barn i hver gruppe. Hver gruppe fikk tre onsdager på rad jobbe med filmen sin. Ulike bakgrunner ble gjort klart på forhånd, og en boks med legofigurer og et sett med biler var tilgjengelig til bruk. Siden vi også har jobbet mye med miljøvern og søppelsortering, så fikk de tre gruppene en felles oppgave: Søppelbilen må være med i filmen. Ut over dette, kunne barna lage "manuset" i samarbeid, og innholdet kunne bli hva som helst. 

Barna fikk ikke se hverandres filmer før alle var helt ferdige. Da hadde vi en førpremiere. Barna klappet etter hver film, rakk opp hendene og sa fine ting om hverandres filmer.

På sommerfesten hadde vi den store filmpremieren, og foreldrene fikk se filmene sammen med barna til stor begeistring.

Og her er de:

Filmene er laget i appen iStopMotion. Redigering og lyd er gjort i iMovie.

Akvariehold forklart av femåringer

• Fiskene bæsjer rett oppi havet, eller i akvariet.
• A tar det i en bøtte med et rør og suger det opp og heller det i do, og bytter nytt vann.

Vannbytte og rensing av glasset

• Fiskene vil ha mat selv om de er mett.
• Den svarte er litt ensom fordi den andre døde på mandag.
• Vi har fått masse fiskebabyer.

Guppybarna

• Vannet er litt hardt og litt mykt, og den ene fisken måtte flytte fordi den likte det mykt.
• Vi lager hardt vann med sånn pulver. Vi leser på en liste og ser hvem som liker det.
• Vi har sånne dråper for å teste hvor hardt og hvor mykt.
• Den store sugefisken, gibbiceps, måtte vi gi bort fordi den blir for stor.

Ancistrus og Gibbiceps spiser agurk

• De små sugefiskene,  ancistrusene vil gjemme seg under skattekista.

• Vi hadde en kampfisk, men den døde.
• Vi har kjempemange reker

Besøk på MUV - Mulighetenes Verksted

Femåringene har hatt mye fokus på miljøvern de siste månedene. Etter å ha sett utstillingen Finn Plasten på Zoologisk museum og gått til Engebråten gjenbruksstasjon for å kaste juletreet, passet det fint å besøke MUV - kreativt gjenbrukssenter på Majorstua.

I Reggio Emilia-filosofiens ånd fikk barna her muligheten til å utforske og skape med udefinerte materialer. Gruppa vår på 18 barn fikk utfolde seg i tre små puljer, og det var fascinerende å se hvor ulikt hver gruppe brukte de materialene som var tilgjengelig. Her er noen smakebiter:

Etter hver økt snakket vi sammen om hva som var gøy, og det var tydelig at nøkler, kaffekapsler og glassperler var veldig populært.