Se del 1: Fantasiverdensrom
og del 2: Samarbeid om Solsystemet
og del 2: Samarbeid om Solsystemet
Da det fine solsystemet vårt hadde kommet opp på
veggen, ble vi gjort oppmerksomme på følgende fra ett av barna: «Hvordan kan
foreldrene vite hvilken planet som er hvilken? Det er jo ikke sikkert de kan
navnene på dem?» Vi brukte som vanlig bamsemøtet til idémyldring og
problemløsning i fellesskap, og kom fram til at vi måtte lage merkelapper
skulle henge under planetene.
Aktivitet: lage navneskilt til planetene
Mål:
øve samarbeid og kommunikasjon
Verktøy og materialer :
Lilla og hvite skilt
Forskjellige
skriveredskap
Utskrift av planetenes navn i to
utgaver: små bokstaver og store bokstaver
Arbeidsmetode:
To og to barn som samarbeidet gjennom kommunikasjon, dialog og lydhørhet
Instrukser:
Bli enige om farge på skiltet (lilla eller hvit)
Bli enige om skriveredskap –
to ulike farger
Bli enige om hvem som skriver
store og hvem som skriver små bokstaver
Bli enige om hvem som
begynner
Bli enige hvem som skriver
øverst og hvem som skrive nederst på skiltet
Barna hadde stort utbytte av denne aktiviteten. Det
var veldig stas og spennende i seg selv å skulle skrive «ordentlige» bokstaver
som ble «ordentlige» skilt. Vi har lenge hatt stående en liten bokstavstasjon
med magnetbokstaver, magnettavle og bokstavkort der hvert barn og personalet er
representert med egen forbokstav. Dette er et yndet sted både til rollelek,
utforskning og «innimellom-slagene-aktivitet». Vi har registrert at enkelte av
barna så vidt har begynt å tegne bokstaver og ord på tegninger og små lapper,
og mange har eldre søsken som de nok også er blitt inspirert av.
Hovedformålet
i denne aktiviteten var imidlertid ikke skrivingen i seg selv, men en øvelse i
tett samarbeid, dialog og lydhørhet. I dette ligger også verbal trening,
språkforståelse, argumentasjon, selvregulering, fokus og trening i å følge bestemte
instrukser. Egenskaper som langt på vei er hovedkomponenter og avgjørende i all
sosial omgang hele livet.
Barna jobbet i par, stort sett de samme to som hadde
laget respektive planet. Så nøyaktig som mulig ble de forklart hva de skulle
gjøre; foran seg hadde de en prototyp og utskrift av planetens navn skrevet med
både små og store bokstaver. De fikk tydelig beskjed om at oppgaven var å
samarbeide og snakke sammen. Dette er begreper og terminologi bamsebarna er kjent med i hverdagen, dermed var instruksene ganske klare for alle.
Det var interessant å observere de ulike parene mens
de jobbet. Noen trengte mye tid og ytterligere forklaring på hvilken form for samarbeid som krevdes for å begynne. Særlig var det vanskelig å starte dialogen på egen hånd. Andre kjørte på og
gikk i gang nesten før de hadde forstått hele oppgaven. Den siste varianten var tilsynelatende de som møtte størst utfordring i dialog og lydhørhet. I sin iver og begeistring ble lytte-delen nesten borte for dem, og de trengte flere påminnelser underveis om å høre etter, tenke seg om og avvente litt før de handlet.
Som pedagog var jeg aktivt tilstede hele tiden, men overlot
til barna selv å løse utfordringene med å finne ord og uttrykke seg. Det hendte
at jeg stoppet dem dersom jeg registrerte at partneren ble overkjørt; de fikk
da oppfordring om å henvende seg til den de samarbeidet med, som da også måtte forklare egne
tanker. Barna ble tvunget til å kommunisere ut hva de tenkte eller mente, og
det dukket opp noen utfordringer: hvordan
forholder man seg når partneren ikke er enig; hvordan uttrykker man uenighet
uten å bli sur/lei seg; hvordan reagere når man tilsynelatende ikke får noen respons …. De fleste barn i denne alderen er godt vant med å
«bli lest», så dette var ganske vanskelig for mange.
Samtidig er bamsebarna veldig godt kjent med hverandre, det er lite tilbakeholdenhet i det generelle samspillet de har med hverandre i hverdagen. Dermed får de godt utbytte av
øvelser og aktiviteter som dette, der de skal gå et skritt lenger enn å «leke
sammen og være venner». Her er det viktig å kunne føle seg trygg og komfortabel
for å kunne bidra til godt samarbeid. For det var kommunikasjonen og dialogen de to barna imellom som utgjorde selve aktiviteten.
Det var fascinerende å overvære den store graden av omsorg barna utviste i denne aktiviteten: De støttet, veiledet og anerkjente hverandre i arbeidet både underveis og da de var ferdige. Slike observasjoner bl.a, forteller meg at vennskapsorienteringen og den sosiale kompetansehevingen som vi startet med ifjor, har effekt og gir barna gode holdninger til hverandre (se Mindfulness med bamsegruppa og Vennskap på agendaen).
Da skiltene til slutt var ferdig laminerte, brukte vi et bamsemøte til å montere dem under respektive planet. Barna var veldig engasjerte og svært stolte over egen innsats. Denne delen av prosjektet fullførte solsystemet vårt perfekt!
Alle valg hvert enkelt barn ønsket å gjøre i denne aktiviteten, måtte de forsikre seg om at partneren var enig i. Dersom det oppsto uenighet, måtte de snakke seg frem til et annet valg eller et kompromiss. Dette er vanskelig for 4åringer; de er relativt godt vant til at omgivelsene tilrettelegger for så lite diskusjon som mulig. Såpass små mennesker er fremdeles spontane i tanke og handling, de har lite lytte-trening og de har så vidt begynt å ta ansvar for sine egne valg eller meninger. Etter hvert som de blir eldre vil det bli forventet at de mestrer de sosiale kodene. Det er derfor viktig at det på dette alders- og utviklingsnivået, tilrettelegges for barnas sosiale kompetanseheving med kommunikasjon, lydhøret og løsningsfokusering som nøkkelfaktorer.
Denne delen av planetprosjektet tilrettela for at barna virkelig fikk testet ut alle sine hittil erfarte kommunikative evner. De har øvd pinsettgrep og skrivemotorikk, øye-hånd-koordinasjon og de har fått verdifull visuell trening. Aktiviteten krevde også at de måtte bruke beregning og størrelse for å kunne gjøre plass til to skrevne planetnavn under hverandre på samme skiltet.
OBS:
Dette var som nevnt ingen øvelse i skrivetrening; så selve det skrivetekniske i form av
rettskriving, bokstaver riktig vei og på rett linje, er i denne sammenhengen
fullstendig uvesentlig. Skriving ble kun valgt for å tilføre noe nytt og fordi
det passet seg sånn rent praktisk. I barnehagen er vi til enhver tid opptatt av å styrke barnas
sosiale kompetanse, mens skolen til sin tid får ta seg av lese- og
skriveopplæringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar