Hvalen kommer

Vi har de siste årene viet Froskeklubben (førskolegrupper) i mai til diverse teknologiske oppgaver,dette har vi kalt Tekno-tirsdag/Tekno-torsdag. En av oppgavene har vært å lage animasjonsfilm med legofigurer. Tidligere har hver gruppe lagd hver sin lille film, men i år tenkte vi at vi skulle lage en litt lengre film sammen.
Da måtte vi først tromme sammen til et lite møte for litt brainstorming. Vi luftet idèer og tanker, hva filmen skulle handle om og hvem den skulle handle om. Til slutt hadde vi overflatisk plan om en film som skulle handle om barnehagen som skulle på tur til et vann hvor en stor fare lå på lur. I utgangspunktet var det en hai med i bildet, men haien vi har hatt før kunne vi ikke finne noe sted, da ble det en hval i stedet.
Så var det bare å kaste seg over oppgaven. Bakgrunner ble lagd, forgrunner ble bygget, figurer ble flyttet og bilder (ca 1250) ble tatt. Bakgrunnene var bilder som vi skrev ut på mange ark for så å lime de sammen til et stort bilde. Sanden på strandscenene var deltasand og vannet var silkepapir som var kjørt gjennom en makuleringsmaskin. Vi fant fort ut at det å flytte åtte legofigurer kom til å ta sin tid, så vi “jukset” litt ved at vi plasserte de seks “barna” på en liten legoplate i byscenene. Det sparte oss for mye tid!
 
Vi brukte fire tirsdager til filmen, hver av de tre faste gruppene våre hadde en animasjonsdag hver hver pluss at vi kjørte et lite oppsamlingsheat for de som hadde vært borte. På hver gruppe var det en person som var “filmsjef”, den hadde i oppgave å ta bildene og passe på at det ikke kom hender eller andre kroppsdeler med i bildene. To – tre andre hadde i oppgave å flytte figurene. De “overflødige” plundret litt for seg selv på gulvet. Vi rullerte på oppgavene, så alle som ville fikk være filmsjef.

 

 

Vi brukte mange forskjellige programmer til å lage filmen, vi brukte først iPad og appen iStopmotion til å ta bildene og til å lage videofiler med. Deretter la vi klippene inn på en PC og jobbet videre i Pinnacle Studio (videoredigeringsprogram). Vi brukte Audacity til å ta opp stemmene som vi la inn Pinnacle. De fleste lydeffektene lå inne i programmet.
   
Filmen er et produkt av samarbeid mellom barn og den voksne, barna hadde mange idéer og innspill og den voksne kom med noen forslag til handlingen for å krydre og forlenge filmen. Selve bildetaking og flytting stod barna nesten 100% for. Stemme- og lydeffekter var også et samarbed mellom barna og den voksne. Selve animeringen gikk veldig greit, men tålmodigheten sank litt på slutten av øktene, ikke så veldig rart etter halvannen time med å flytte figurer en centimeter om gangen.