Lys og farger med prosjektor

Hos 2-åringene: Vi kobler iPad opp mot takhengt prosjektor, starter appen FluidMotion. Små fingre berører skjermen, og farger starter å bevege seg rundt. 

De andre barna oppdager at det skjer noe på veggen. Fargene beveger seg og forsvinner. Barna peker, jubler, prøver å fange fargene. 

Når to barn peker på skjermen sammen, da blir det ekstra mye farger.

Det blir som en eksplosjon av farger på veggen. Et barn oppdager plutselig skyggen sin og stiller seg opp for å studere. Dyp konsentrasjon...

- Ser du deg selv?
- Nei!
- Ser du skyggen din?
Ikke noe svar, holder posisjonen sin.

Refleksjon:
I  begynnelsen av aktiviteten, instruerte jeg barna til å peke en av gangen på iPaden. De andre barna ville forsøke å fange fargene på lerretet. Dette aktiviserte barna, i motsetning til en film som passifiserer barna. Jubelen og hvinene tydet på at dette var en stor opplevelse for barna, de ble ikke hysjet på og de fikk utfolde seg. Det var helt avgjørende å ha lysbildet helt nede i barnehøyde. Jeg ser nå at prosjektoren kunne vært vendt ennå mer nedover.

I det to barn samarbeidet med å lage fargeeffekter, ble sanseopplevelsen for de andre barna helt annerledes. Nå var det skyggen som trådte frem i fargehavet som kom i fokus. Noen barn var gått lei, mens andre så på den ene gutten i fargehavet, og skyggen hans. Jeg forsøkte å få ham til å snakke om opplevelsen, men han var ikke så opptatt av å snakke da. Kanskje jeg rett og slett forstyrret ham med spørsmålene mine.

Veien videre:
Vi viste bilder av denne seansen for barna, og forsøkte å få igang en refleksjon om det som hadde skjedd sammen med barna. Det var ikke så lett, da toåringene ikke var spesielt interesserte i stillbildene og heller ikke så snakkesalige. Det blir kanskje mer spennende å forsøke å gjøre aktiviteten på nytt, og forsøke å få mer samtale rundt opplevelsen der og da. Da er det andre gang de gjør det, og kanskje de da har mer glede av å sette ord på opplevelsen. Mange av barna snakker ikke så mye ennå, så ved at vi snakker med dem underveis og setter ord på det som skjer, vil de kunne tilegne seg ord og begreper og lettere fortelle selv senere.

Vi har gjort om innredningen foran denne veggen, slik at det store takhengte lerretet nå rekker helt ned til gulvet, og det er lette møbler der som raskt kan flyttes vekk. Da trenger vi ikke hente frem noen ekstra lerret, slik som sist. Det blir større plass å bevege seg på, og vi får utnyttet bildet fra prosjektoren bedre. Oppbygningen av neste økt kan være på samme måte, forsiktig i starten, slik at det å prøve å fange fargene kan bli en lek igjen. Så kan vi øke fargefrekvensen og fylle skjermen. Vi kan oppmuntre ett og ett barn til å utforske skyggen sin i fargehavet og vi kan ta bilder av barnas skygger. Vi kan sette på musikk som er rolig og meditativ i bakgrunnen for å skape enda mer magisk øyeblikk.