En voksen og åtte barn er sammen, lerrete er nede og en iPad er tilkoblet prosjektoren. I tillegg er det to iPader og en iPhone på deling bland barna. De møtes i "Myrertoppen", vår egen verden i Minecraft.
"Skal vi bygge hus sammen?"
"Ja, et oppe i skyene. Jeg har lyst på hus av planker med grønt gulv, gress til gulv".
"Kult, sånn som på Linnekleppen. Der er huset høyt oppe, jeg gikk skikkelig høyt opp i stigen. Men huset var stengt, han var ikke hjemme" (Linnekleppen, Østfolds høyeste punkt. Utsiktstårn med egen brannvakt: http://www.linnekleppen.no).
"Øy, er det noen som vil bo i labyrinten min?"
Plutselig går en av barna bort til lerrete og peker. Barnet som sitter med iPaden som er koblet opp til prosjektor og lerrete ser på og følger instruksene. Rollene er skiftet, det er ikke barnet med iPaden som tar valgene. Det er barnet som peker på lerrete som nå gjør det, mens samarbeidspartneren følger instrukser. Dette blir plutselig en ny "greie", de fjernstyrer hverandre. Etterhvert går de tilbake til den mer vanlige tilnærmingen hvor et barn både tar valgene og utfører men med innspill fra sidelinja.
Barna setter på plass kloss for kloss, de bygger først et høyt tårn, deretter bygger de huset. Fra der de bygger ser vi utover Minecraft landskapet. Litt unna ser vi et annet byggverk tar form, det er to andre barn som også bygger hus. De lager både plass til dyr og mennesker. Noen andre barn sprenger ut grotte mens andre igjen bygger jernbane. Praten går, de planlegger, samarbeider og bygger. Etter en stund bytter de, noen har byttet litt underveis for å hjelpe hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar